Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Sosial- og helsedirektoratet
Dato: 29.05.2007
Vår ref.: 2007/257 I JKT

Det vises til Sosial- og helsedirektoratets høringsbrev av 28. februar 2007 om nytt helsekort for gravide. Høringsfristen ble utsatt til 30. mai 2007.

I høringsbrevet antyder Sosial- og helsedirektoratet at et fullverdig elektronisk sektor- og profesjonsovergripende helsekort, som et optimalt samhandlingsverktøy over det Nasjonale helsenettet, er på trappene. Resultatet av arbeidet skal på egen høring i løpet av våren 2007. Statens helsetilsyn mener at implementeringen av det nye helsekortet i svangerskapsomsorgen bør skje når den elektroniske versjonen er ferdigstilt. 

Funksjonalitet

Foreliggende utkast til helsekort i papirversjon er tosidig. I en elektronisk utgave vil dette ikke ha særlig betydning, men som et papirbasert dokument (med kopideler) vil en tosidig versjon være vesentlig vanskeligere å håndtere enn et ensidig kort. Det er også fare for at betydningen av innhenting og oppfølging av den informasjonen som er tenkt å fremkomme på kortets andre side blir oversett.

Kortdelen for Søknad om fødeplass og ultralydscreening er ikke utformet selvkopierende for basisopplysningene, slik som dagens kort. De aktuelle opplysningene kan lett genereres i en elektronisk versjon. På papirbasert utgave må imidlertid alle opplysningene overføres fra helsekortets første side. Dette er tidkrevende og erfaringsmessig kan omskrivning generere overføringsfeil. 

Veileder for utfylling av helsekort for gravide 2007

I bakgrunnsinformasjonen om helsekortet og veileder for utfylling av kortet, understreker Direktoratet at helsekortet for gravide eies (brukes) av den gravide selv, at kvinnen selv tar hånd om helsekortet samt svar på blodprøver og tester, at kortet ikke er likestilt en lovpålagt journal, og at det er frivillig for kvinnen å gi opplysninger som etterspørres. Gjennomgående er formuleringene i veilederen, og særlig i innledende avsnittet ikke entydig i hvorvidt veilederen henvender seg til den gravide eller til helsepersonellet.

Generelt finner vi det uavklart hvilken formell status helsekortet er tiltenkt i forhold til pasientjournalen. I andre avsnittet gis en tydelig beskrivelse av lege/jordmors journalføringsplikt i pasientjournalen for opplysninger, som må være tilgjengelige i en undersøkelses- oppfølgings- eller handlingssituasjon av pasienten. Mange opplysninger i helsekortet er å anse som slike opplysninger og kan dermed genereres fra helsekortet til den formelle pasientjournalen, eller omvendt. Disse forhold bør tydeliggjøres, og forklares nærmere innledningsvis i veilederen. 
 

Omfang

Statens helsetilsyn mener at veilederen kan bli et godt funksjonelt verktøy. Imidlertid bør struktur, språkmessig presisjon og konsistens tilpasses helsekortets oppbygging.    Etter Helsetilsynets oppfatning varierer utkastet på flere punkter mellom å være en veileder for utfylling og en forkortet versjon av kortversjonen av Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Vi vil gi noen eksempler nedenfor. Veilederen vil tjene på en gjennomgang med sikte på en mer entydig utforming.
 
Veilederen er på drøye fire sider, og kan med fordel kortes ned. På flere punkter er det etter Helsetilsynets vurdering for mye detaljert informasjon for utfylling av de selvforklarende og entydige rubrikkene, samtidig som den bakgrunnsinformasjonen  som gis, ikke er fullstendig. Det bør derfor vurderes om det kan være hensiktsmessig at helsekortets rubrikker kritisk gjennomgås for seleksjon av bakgrunnsinformasjon, og begrenses kun til de rubrikkene på helsekortet hvor det er absolutt nødvendig, og at det ellers konsekvent henvises til kapitler, eventuelt sider i Retningslinjene for svangerskapsomsorgen.  
 
Helsetilsynet merket seg Veilederens bruk av ordene – ”bør” – ”må” ”kan” og ”skal” uten at det gis en forklaring på hvordan de er å forstå. Det anbefales at dokumentet gjennomgås slik at det blir samsvar mellom helsekortet som ”egenjournal” og den formelle pasientjournalen når disse formuleringene brukes.

Detaljkommentarer til veilederen

Første avsnitt. Vi foreslår at første setningen strykes, slik at det ikke vektlegges hva helsekortet ikke er. Setningen om at helsekortet har en god tradisjon i Norge kan med fordel utelates. Formuleringen ”kvinnen tar selv hånd om svar på blodprøver og tester” trenger en nærmere presisering på hvordan dette kan  gjennomføres i praksis. 
Tredje avsnitt ”Helsekortet må…….” står i kontrast til 1. og 2. avsnitt, og foreslås tatt ut.
Fjerde avsnitt: ”Alle fagpersoner som er involvert…”  foreslås endret til: alle fagpersoner som gjøres opptegninger…. osv.
Sjette avsnitt vurderes flyttet til innledende avsnitt.

Personalia

Statens helsetilsyn ser at betegnelsen ”mor” er endret til ”kvinnen” i utkastet. Imidlertid har ”barnefar” dukket opp under overskrift ”personalia” og likestilles med skråstrek i rubrikken partner/pårørende. Vi foreslår å utelate ”barnefar” i denne sammenheng. Som ”mor” er ”barnefar” under et svangerskap en ulogisk kvalifiserende betegnelse som dessuten uansett er feilplassert under overskriften personalia.

Sivilstand og arbeid

Avsnittet om arbeidssted og opplistingen med faktorer og stoffer som kan påføre belastinger og skadelige påvirkninger for kvinnen og fosteret er et eksempel på detaljert, men likevel ikke fullstendig informasjon, jf. kommentarer ovenfor. Det kan også her med fordel henvises til aktuell kapittel i Retningslinjer for svangerskapsomsorgen.
Som tidligere nevnt bør betegnelser ”er nødvendig”, ”skal”, og ”kan” i avsnittet gjennomgås.

For å få nødvendig oppmerksomhet bør det vurderes om ”Behov for tolk” i rubrikken Sivilstand og arbeid flyttes til et mer iøynefallende sted øverst på helsekortet. 

Levevaner

Avsnittet om Tobakk, snus, alkohol og andre rusmidler etc. fortjener en henvisning til Retningslinjene for svangerskapsomsorgen.

Andre tester på indikasjon

Hepatitt C. ”Vi anbefaler ikke …….osv” og ”vi mangler dokumentasjon……osv”. Det bør unngås å bruke ”vi”. 


Påkjenninger under svangerskapet

Teksten under denne overskriften er nok et eksempel på at henvisning til retningslinjene vil være mer hensiktsmessig enn den korte og ufullstendige forklarende teksten. Det bør vurderes å bruke en mer hensiktsmessig måte på å tiltrekke det svangerskapsomsorgsgivende helsepersonellets oppmerksomhet.

Ønsket fødested

Forslag til endret første setning: Kvinnen bør informeres om seleksjonskriteriene for de ulike fødestedene og hjemmefødsel slik at hun kan gjøre et kvalifisert valg av  fødested. Siste setning kan dermed strykes. Siste setning på side 4 flyttes opp til denne rubrikken.
 

Kvinnens egne notater

Første setning foreslås endret slik: Intensjonen med Retningslinjene for svangerskapsomsorgen er å flytte oppmerksomheten fra kontroll til helhetlig svangerskapsomsorg som inkluderer informasjon, råd og veiledning.
Setningen ”kvinnen bør ha mulighet til å ta ansvar for egen helse” virker diskriminerende og foreslås tatt ut.
Nest siste setning i avsnittet foreslås slik: det er nødvendig å få innsikt i kvinnens behov og ønsker, slik at hun kan få den hjelpen hun har behov for.Siste setning i avsnittet er en selvfølgelighet og kan med fordel utgå.


Informasjon og opplysninger som er viktige for meg i svangerskapet, fødselen og barseltiden

I dette avnittet er det tydelig at bare den gravide selv er adressat. Ordet ”beretning” foreslås endret til ”opptegninger”. Det blir foreslått eventuelt bruk av kontinuasjonsark, men det finns ingen steder avklart at helsekortet inkluderer kontinuasjonsark, og om, og hvordan de opplysninger som nedtegnes på et kontinuasjonsark kan og bør bli tilgjengelig for helsepersonellet.

Med hilsen

 

Lars E. Hanssen Kristina Totlandsdal
seniorrådgiver

 

 

Saksbehandler: Kristina Totlandsdal, tlf. 21 52 99 21

Saksbehandler: Kristina Totlandsdal, tlf. 21 52 99 21