Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Landets kommuner
Dato: 07.03.2008
Vår ref.: 2008/69 II ANT

Statens helsetilsyn oversender med dette oppsummeringsrapporter fra to landsomfattende tilsyn i 2007. Tilsynene avdekket svikt i tjenestetilbudene på en rekke områder. Funnene gir etter vår vurdering nyttig informasjon om sentrale utfordringer i kommunenes tjenestetilbud på disse områdene. Statens helsetilsyn forutsetter at alle kommuner, med utgangspunkt i rapportene, gjennomgår aktuelle tjenester med sikte på å avdekke sårbare områder og fare for svikt i kommunenes egne tjenester.

Vi ber om at rapportene og funnene formidles til aktuelle tjenestesteder/personer i kommunen. Nedenfor følger en kort gjennomgang av de to tilsynene. Ytterligere eksemplarer av rapportene kan lastes ned fra Statens helsetilsyns hjemmeside.

Oppsummering etter tilsyn med avlastnings- og støttekontakttjenester etter sosialtjenesteloven

Tilsynet omfattet 66 kommuner (og bydeler) i hele landet, og undersøkte om kommunene sikrer forsvarlig tildeling av avlastningstiltak for personer og familier med et særlig tyngende omsorgsarbeid og støttekontakt for personer og familier med behov for dette på grunn av funksjonshemning, alder eller sosiale problemer. Tilsynet omfattet også om kommunene sikret at avlastere og støttekontakter har nødvendig kunnskap og tilstrekkelige ferdigheter til å utføre oppgavene forsvarlig. I 61 av de 66 undersøkte kommunene konstaterte fylkesmennene svikt på ett eller flere av områdene de vurderte.

Rapporten beskriver hvilke krav som stilles til tjenestene på områdene som er undersøkt, og funnene som er gjort. Oppsummeringen viser hvor det ofte svikter, og hva som er sentrale utfordringer i kommunenes arbeid med å gi forsvarlige avlastnings- og støttekontakttjenester.


Hovedkonklusjoner etter tilsynet er at mange kommuner ikke oppfyller lovens krav når det gjelder informasjon, tildeling og iverksetting av avlastnings- og støttekontakttjenester. Funn fra tilsynet gir grunnlag for å konstatere at kommunene ikke sikrer tjenestemottakere slike tjenester uavhengig av diagnose og alder, slik loven krever. Særlig gjelder dette eldre som derved fratas muligheten til å få tjenester de har rett på. Samtidig krever flere kommuner urettmessig betaling for avlastning fordi de ikke skiller mellom avlastningstiltak etter sosialtjenesteloven som er gratis, og kortidsopphold etter kommunehelsetjenesteloven hvor det kan kreves egenandel.


Mange av de undersøkte kommunene sørger heller ikke godt nok for opplæring og oppfølging av avlastere og støttekontakter. Statens helsetilsyn mener at dette er uakseptabelt.

Vi har oppsummert de mest sårbare områdene hvor det særlig er behov for tiltak i kapittel 6 i rapporten.

Oppsummering etter tilsyn med kommunale helse- og sosialtjenester til voksne med psykiske lidelser

Det er grunn til å spørre om kommuneledelsen har god nok kunnskap om hva som er behovene, og om hva som skal til for å dekke dem.

Vi stiller også spørsmål om tjenestene er organisert på en slik måte at de ulike delene av tjenesten samhandler og trekker i samme retning. Ett funn var at det mange steder sviktet i oppfølging og iverksettelse av vedtatte tilbud. Mange tjenestemottakere får for eksempel tildelt støttekontakttjeneste, samtidig som det er et problem for mange kommuner å rekruttere egnede støttekontakter. Vi stiller spørsmål ved om støttekontaktordningen er et eksempel på at man bruker det man har, fremfor å utvikle og utforme tilbud som i større grad imøtekommer behovene. Vi etterlyser en evaluering av ordningen med tanke på hvilke grupper det egner seg for, og under hvilke betingelser.
 
En grunn til at ikke alle med psykiske lidelser får tilstrekkelige og forsvarlige tjenester, kan være at regelverket på området gir for lite konkrete anvisninger, og at det derfor blir vanskelig for kommunene å forvalte. I vårt oversendelsesbrev til Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet etterlyser vi mer konkret veiledning til kommunene om hvilke tjenester de skal yte til denne gruppen, og hva innholdet i tjenestene skal være.

Erfaringsoverføring og læring i alle kommuner


Statens helsetilsyn legger til grunn at ansvarlige instanser på statlig og kommunalt nivå merker seg tilsynsmyndighetens vurderinger og følger opp innen sitt eget ansvarsområde. Som nevnt innledningsvis forventer vi at kommunene gjennomgår aktuelle tjenester med sikte på å avdekke eventuelle sårbare områder og fare for svikt i egne tjenester.

Systematisk styring (internkontroll) og kontinuerlig arbeid med å evaluere og bedre tjenestene må få vesentlig større oppmerksomhet. Det er et lederansvar å følge med på at tjenestene som blir gitt er forsvarlige. Funn ved disse tilsynene, og tidligere tilsyn med kommunale helse- og sosiale tjenester tilsier at dette ansvar fortsatt ikke er godt nok ivaretatt.

Med hilsen


Lars E. Hanssen Anine Terland
 seniorrådgiver

 

 

Kopi:
HOD
AID
Sosial- og helsedirektoratet
KS
Landets fylkesmenn
Helsetilsynet i fylkene

Saksbehandlere: Anine Terland, tlf. 21 52 99 73
Marianne Noodt, tlf 21 52 99 78