Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Luftambulansetjenesten ANS
Dato: 14.11.2008
Vår ref.: 2008/1404 I BJA
Deres ref.: 2008/26

Det vises til høringsbrev av 23. september 2008.

Statens helsetilsyn har følgende merknader til forslaget til nye retningslinjer for bruk av luftambulanse:

Generelle merknader:

Statens helsetilsyn legger til grunn at luftambulansetjenesten er et viktig virkemiddel for å sikre befolkningen et mest mulig likeverdig akuttmedisinsk behandlingstilbud. Det vises i den sammenheng til St meld nr 50 (1993-94) Samarbeid og styring, hvor luftambulansetjenesten er omtalt i kapittel 7.8.2. Her heter det bl.a. følgende om dette:

”Luftambulansetjenesten bidrar til å oppfylle noen av de sentrale målene i norsk helsepolitikk som lik tilgjengelighet til tjenester uavhengig av bosted.” 

I tråd med hva Luftambulanseutvalget (NOU 1998:8) uttalte, legger Statens helsetilsyn til grunn at bruk og prioritering av luftambulanseressurser må skje etter de samme kriterier som øvrige spesialisthelsetjenester jf. prioriteringsforskriften § 2. Av dette følger at bruk og prioritering av luftambulanseressurser må skje med utgangspunkt i en vurdering av skade- eller sykdomstilstandens alvorlighet, forventet helsegevinst og kostnadseffektivitet. 

Ovennevnte forhold må etter vårt syn operasjonaliseres i de nye retningslinjene. Konkret vil dette bl.a. kunne medføre at:

  • Pasienter med lang transportavstand til sykehus skal prioriteres fremfor andre dersom øvrige prioriteringskriterier antas like.
  • Tjenesten må fortløpende vurdere helsegevinsten ved innføring av nye behandlingsmetoder og vurdere hvordan dette påvirker deres prioritering av luftambulanseressurser. 
  • Ved vurdering av om luftambulanse skal benyttes, må det foretas en vurdering av om alternativ ambulansetransport med bil eller båt og ledsager, for eksempel legevaktslege, i vesentlig grad svekker lokalsamfunnets akuttberedskap over tid. 

For å sikre at bruken av luftambulansetjenester er i tråd med nevnte prioriterings-kriterier må luftambulansetjenesten drive en kontinuerlig virksomhetsregistrering. 
Krav om dette hører ikke naturlig hjemme i de nye retningslinjene for bruk av luftambulanse, men anses av Statens helsetilsyn som en forutsetning for å ivareta virksomhetens internkontrollplikt jf. internkontrollforskriften § 4.
 
I høringsbrevet er det på side 2 presisert at psykiske lidelser inngår i begrepet akuttmedisin på lik linje med akutte somatiske lidelser. Vi anser dette som en viktig presisering av luftambulansetjenestens ansvarsområde, og foreslår derfor at denne inntas i de nye retningslinjene.

Konkrete merknader:

Under pkt. 1 – Innledning, er det inntatt deler av forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I siste avsnitt er det gitt en beskrivelse av medisinsk og rednings-teknisk bemanning av hhv. ambulansehelikopter, redningshelikopter og ambulansefly.

Det bør her vurderes å erstatte denne beskrivelsen med de myndighetskrav som gjelder for medisinskfaglig kompetanse i luftambulansetjenesten jf. forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus § 17 siste ledd med tilhørende merknader. Her fremgår det at ambulansehelikoptre og redningshelikoptre skal være bemannet med ”anestesilege med minimum 2 års erfaring fra tjeneste ved anestesiavdeling, eller lege med annen akuttmedisinsk kompetanse.”

Under pkt. 3 - Når luftambulanse kan brukes, følger det av underpunkt I, at ”Luftambulanse kan brukes når det foreligger sykdom eller skade som krever rask og/eller kvalifisert akuttmedisinsk behandling og transport.”

Siste del foreslås endret til ” rask og/eller kvalifisert overvåkning, akuttmedisinsk behandling og transport.”

Under samme punkt, underpunkt III, heter det at: ”Beredskapshensyn skal prioriteres foran tilbakeføringsoppdrag, og primært bør retur til egen base utnyttes til slike oppdrag.”

Det fremstår som uklart hva som her menes med ”beredskapshensyn”, og dette foreslås derfor erstattet med ”primær- og sekundæroppdrag”.  

De nye retningslinjene bør angi hvordan primæroppdrag skal prioriteres i forhold til sekundæroppdrag. 

Under pkt. 4 Varsling og iverksettingsmyndighet, underpunkt Ambulansefly, foreslås siste setning i første avsnitt erstattet med:
”Vakthavende lege ved de respektive medisinsk koordinerende punkt har endelig avgjørelsesmyndighet for bruk og prioritering av hastegrad, etter vurdering av medisinske forhold. Dette gjelder også prioritering ved samtidighetskonflikter. Dersom varsleren er lege, skal saken som hovedregel drøftes med denne før oppdraget eventuelt avvises. Fartøysjef har avgjørelsesmyndighet i forhold til flyoperative vurderinger.”

I siste avsnitt samme underpunkt, heter det at flykoordineringssentralen i Tromsø ”….har en overordnet myndighet til å disponere flyene på nasjonalt nivå etter særlig retningslinjer”. 

Denne myndigheten må beskrives nærmere. Det må bl.a. klargjøres hvorvidt, og i tilfelle i hvilke situasjoner, flykoordineringssentralen har anledning til å overprøve vakthavende lege ved de respektive medisinsk koordinerende punkt.

Med hilsen


Lars E. Hanssen Bjørn Jamtli
seniorrådgiver

 

 

Kopi:
Helse- og omsorgsdepartementet
Helsedirektoratet
Helsetilsynet i fylkene


Saksbehandler: Bjørn Jamtli, tlf. 21 52 99 39