Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helsedirektoratet
Dato: 27.06.2008
Vår ref.: 2008/1021 I PNJ

Helsedirektoratet har sendt en omfattende praksisveileder på høring. Høringsfristen som er satt er svært kort for et så sentralt og omfattende dokument. Statens helsetilsyn har ikke hatt mulighet for å gå inn i og vurdere innholdet i praksisveilederen slik vi skulle ha ønsket. Dette beklager vi. Statens helsetilsyn ser at veilederen kan få betydning for vårt tilsynsarbeid, og vi vil gjerne ha en dialog med Helsedirektoratet om innholdet i veilederen. Etter vår vurdering vil det være hensiktsmessig om vi kan møtes og diskutere dette. 

Etter en rask gjennomgang vil vi begrense oss til å peke på følgende forhold:

  • Slik dokumentet er i dag bærer det preg av å være sammensatt av flere ulike arbeidsgrupper som har hatt ulike målsetninger med sitt bidrag og det framstår som omfattende og vanskelig tilgjengelig. 
  • I veilederen side 9 står det: ”Når det står ”skal” i veilederen betyr det at noe er lov- eller regelfestet, eller er så klart faglig forankret at det ikke er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. Forøvrig er anbefalingene i veilederen ikke juridisk bindende. Men dersom man velger å ikke følge dem, bør dette begrunnes.” I den løpende teksten kommer det ikke tydelig fram om det er et juridisk ”skal” eller et faglig ”skal” man viser til. Av og til er det også glidende overganger mellom ”bør” og ”skal”. Statens helsetilsyn er  svært usikker på hvordan forsvarlighetsnormen er ment operasjonalisert i en behandlingssituasjon. Det kan virke som man mener at det er mulig å utlede et juridisk ”skal” fra faglige påstander på regel/generelt nivå med å vise til forsvarlighetsprinsippet. Vi viser til at forsvarlighet eller mangel på forsvarlighet blir avgjort i forhold til konkrete enkeltstående hendelser der alle relevante forhold blir vurdert og vektet.
  • Vi vil også påpeke at praksisveilederen er preget av en medisinsk evidensbasert profil og tro på planstyring av behandling. Dette er kontroversielle fagideologiske synspunkter.
  • Vi viser til Helsedirektoratets tidligere høring på  ”Prioriteringsveiledere for spesialisthelsetjenesten” som omfatter psykisk helsevern for barn og unge . I praksisveilederen omtales barn i barnevernet spesifikt på s. 52 og 53. I utkast til veiledertabell for rettighetstildeling og frist for start helsehjelp innenfor spesialiteten psykisk helsevern for barn og unge omtales ikke barnevernet spesielt. Flere av diagnosene som omtales vil imidlertid kunne være aktuelle for barn med tiltak fra barnevernet. Veiledertabellen for psykisk helsevern for barn og unge kan leses slik at problemer som barnevernbarn har kan medføre at de nedprioriteres som rettighetspasienter som følge forhold som reduserer den forventede nytten av behandlingen. Vi viser her til forhold som familiestøtte, familiære forhold, kontekstuelle miljø, psykososialsituasjon osv., som anses å være individuelle forhold rundt barn/unge som reduserer nytten. Helsetilsynet finner dette bekymringsfullt. Slik vi leser de to veilederutkastene synes de å være inkonsistente i de råd som gis på dette området. Statens helsetilsyn vil påpeke behovet for å samordne de faglige råd og veiledninger innen psykisk helsevern for barn og unge.

Med hilsen


Geir Sverre Braut (etter fullmakt)
assisterende direktør
Peer Nicolay Jørgensen
seniorrådgiver

 

 

Saksbehandler: Peer Nicolay Jørgensen, tlf. 21 52 99 44