Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helsedirektoratet
Dato: 01.09.2011
Vår ref.: 2011/886 UNR

Punkt 4 Politiets bistandsplikt

I første avsnitt:
”Det er helsetjenesten som har hovedansvaret for personer under tvungent psykisk helsevern. Dette innebærer at det er helsetjenesten som skal følge pasienter til undersøkelse eller behandling, der det måtte være behov for følge. Helsepersonell skal så langt som mulig søke å oppnå et samarbeid med pasienten og søke å unngå at situasjonen oppleves uverdig og krenkende for han eller henne”.

Kommentar:
Vi kan ikke se at siste del av siste setning er relevant for et rundskriv om samarbeid mellom politi og helsepersonell. Det er en selvfølge at helsepersonell skal opptre adekvat overfor pasienten og fremme, så langt det lar seg gjøre, et frivillig samarbeid.

Avsnitt tre:
”I visse situasjoner har politiet imidlertid en plikt til å yte bistand.
Det følger av politil. § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse, når dette følger av lov eller sedvane. Slik plikt følger av phvl. § 3-6 annet ledd, jfr. §§ 3-1 og 3-5, som omfatter følgende situasjoner:

  • Tvangsmessig avhenting til tvungen legeundersøkelse
  • Bringe en person til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern
  • Tilbakehenting til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i institusjon
  • Tvangsmessig avhenting til undersøkelse eller behandling ved tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold”

Kommentar:
Vi finner at begrepet ”tvangsmessig” avhenting er uklart. Vi antar at det siktes til politiets adgang til fysisk maktutøvelse utenfor institusjon. I situasjoner der man finner det nødvendig å be om politiets bistand, vil politiets tilstedeværelse kunne være nok til at det ikke er nødvendig å bruke tvang/makt. Ved å avgrense til ”tvangsmessig” avhenting kan det se ut som at det forusettes at slik tvang/makt må utøves. I loven heter det at offentlig myndighet kan anvende tvang om nødvendig, og utkastet til nytt rundskriv kan således oppfattes som en innsnevring av lovens ordlyd.   

I avsnittet ”Kun nødvendig bistand”, siste linje: om rutinemessig savnet - melding til politiet. Statens helsetilsyn mener det er mer pedagogisk å skrive noe om når man forventer at det skal sendes slik melding, f. eks når helsepersonell vurderer at det foreligger en faresituasjon.

Vi vil for øvrig gi vår støtte til det reviderte rundskrivet, og er særlig fornøyde med god informasjon om taushetsplikt og opplysningsrett/plikt.


Med hilsen


Unni Rønneberg
seniorrådgiver