Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Dato: 31.05.2011
Vår ref.: 2011/359 I BJA

Se Invitasjon til møte vedrørende pasientadministrative systemer og elektroniske pasientjournaler. (pdf) Satt inn her 30.8.

Se også: Svikt i sykehusenes pasientadministrative systemer Brev av 29. januar 2013

Elektroniske pasientjournaler og pasientadministrative systemer anses som kritiske systemer for å sikre forsvarlig pasientbehandling. Statens helsetilsyn er gjennom konkrete tilsynssaker og oppslag i media gjort kjent med flere alvorlige forhold knyttet til svikt i helseforetakenes pasientadministrative systemer og elektroniske pasientjournaler.

I situasjoner der det oppdages svikt i helseforetak vil Statens helsetilsyn som hovedregel henvende seg til ledelsen ved det enkelte helseforetak, noen ganger også det regionale helseforetaket. Her er det funnet svikt ved flere helseforetak fordelt på alle de fire helseregionene. Vi har derfor funnet det riktig å henvende oss til Helse- og omsorgsdepartementet som eier og overordnet myndighet.

Vi vil i det følgende kort redegjøre for de forhold som ligger til grunn for vår henvendelse til departementet. Dersom det skulle være behov for ytterligere opplysninger vil vi kunne bidra med dette.

Saksforholdet

Tilsynssak mot Sykehuset Asker og Bærum/Vestre Viken HF (vårt saksnr 10/128)

Statens helsetilsyn avsluttet tilsynssaken mot Vestre Viken HF ved brev av 17. januar 2011. Her påpekte vi svikt på flere områder knyttet virksomhetens internkontroll, herunder styring og bruk av sykehusets pasientadministrative system DIPS:

  • Helseforetaket hadde ikke gjennomført risikovurderinger eller på annen måte identifisert kritiske prosesser knyttet til håndtering av pasienter som ble henvist til undersøkelse, behandling og oppfølging,
  • Helseforetaket hadde ikke tilstrekkelig overordnet oppfølging, rapportering og kontroll med ventelistepasienter og oppfølging av behandlingsfrister,
  • Ansatte som håndterte ventelistepasienter manglet opplæring i aktuelt regelverk og bruken av DIPS.
  • Som ledd i tilsynssaken ble det også avdekket at en seksjonsoverlege ved kirurgisk avdeling hadde flere hundre ubehandlede dokumenter i DIPS. Dette inkluderte blant annet et stort antall laboratoriesvar, røntgensvar, kreftmeldinger og epikriser.

Etter at tilsynssaken mot Vestre Viken HF ble avsluttet har Statens helsetilsyn ved brev av 18. februar 2011 mottatt bekymringsmelding fra 4 overleger ved Vestre Viken HF som påpeker fortsatt risiko for svikt ved bruk av DIPS.

Informasjon fra Helse Sør-Øst (vårt saksnr 2010/1422)

Statens helsetilsyn mottok ved brev av 24. januar 2011 fra Helse Sør-Øst informasjon om svikt i pasientadministrative systemer ved flere helseforetak. Svikten ble oppdaget i forbindelse med planlagt overføring av pasientjournaler fra OUS til Ahus. Svikten er knyttet til at det er identifisert et stort antall ikke ferdigstilte dokumenter av ulike kategorier (journalnotat, poliklinisk notat, sykepleierdokument, henvisning, epikrise, operasjonsnotat med mer). Ikke ferdigstilte dokumenter vil kunne ha konsekvenser for pasientbehandlingen bl.a. ved at man ikke vet om prøvesvar er vurdert og/eller om epikriser er sendt til pasientenes fastlege for oppfølging.

Helse Sør-Øst opplyser i brevet at de har iverksatt flere tiltak for å sikre faglig forsvarlig ferdigstillelse av dokumenter og pasientjournaler. Fra de ulike sykehusene i Helse Sør-Øst er det ved årsskiftet 2010/2011 rapportert om følgende:

  • OUS: totalt 23.180 ikke ferdige/ikke godkjente dokumenter. Av disse er det 3527 epikriser og polikliniske notater.
  • Ahus: totalt 39.436 ikke ferdige/ikke godkjente dokumenter. Av disse er det 7352 epikriser og polikliniske notater. Det er presisert at prøvesvar ligger i egen modul i DIPS og derfor ikke er medregnet i de oppgitte tallene.
  • Sykehuset Telemark: Det foreligger ingen tall fra dette helseforetaket.
  • Sørlandet sykehus: Sykehuset har identifisert brukerfeil, feil i systemoppsett knyttet til dokumenter i EPJ og svakheter i kvalitetssikrings-rapporten fra leverandøren. Totalt har man identifisert og ettersendt ”et hundretalls dokumenter”
  • Sykehuset Innlandet: Sykehuset har tatt ut rapport på dokumenter som er opprettet i 2010, denne viser at det er totalt ca 2000 dokumenter uten godkjenning. De fleste er opprettet i oktober og desember. Rapporten gir ikke mulighet til å skille på ulike dokumenttyper.
  • Sunnaas sykehus: Sykehuset har ca 3500 ikke-godkjente dokumenter i DIPS.
  • Sykehuset i Vestfold: Det foreligger ingen tall fra dette helseforetaket, men det opplyses at man er i gang med kartleggingen og har utarbeidet en foreløpig oversikt over mengden "ikke ferdigstilte dokumenter".
  • Sykehuset Østfold: Fra redegjørelsen hitsettes: ”Rapporten er tatt ut for perioden 01.01.10 31.10.10 og viser 17600 dokumenter fordelt på alt personell som skriver eller dikterer i DIPS. Det er lagt vekt på dokumenter opprettet av lege og psykolog som viser 4026 dokumenter,”
    Statens helsetilsyn tolker det slik at det oppgitte antallet dokumenter er dokumenter som ikke er godkjent/ferdigstilt.
  • Vestre Viken: Det foreligger ingen tall fra dette helseforetaket. Det opplyses at avdelingene er kommet ulikt langt med implementering av faste rutiner for kontroll av utskrifter og ferdigstilling av dokumenter.

Samlerapport etter tilsyn med kommunikasjon i helseforetak, datert 22. desember 2010 – Helse Midt-Norge

(Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF, og Helse Sunnmøre HF).

Av Helsetilsynet i Sør-Trøndelags rapport fra tilsynene fremgår bla. følgende:

Helsetilsynet har ved flere tidligere tilsyn innen det regionale helseforetaket påpekt problemer ved kvalitetssystemet EQS, system for elektronisk svar etter røntgen- og laboratorieprøver og svikt i journalsystemene.

Tilsynet avdekket at systemet for talegjenkjenning ved diktering av journal er sårbart. Dette innebærer at feil kunne oppstå og gi en risiko for feil i pasientjournalen. Dermed kan pasientopplysninger som skal sikre en forsvarlig videre behandling og oppfølging bli uriktig og medføre fare for pasientsikkerheten.

Helseforetakene har etablert elektronisk svartjeneste fra laboratorier og røntgen, inkludert svar på histologi (vevsprøver for å avdekke kreft). Tilsynet viste at det er usikkerhet knyttet til praksis for signering og oppfølging av svar, samt dokumentasjon av dette. Det er ulike rutiner ved de enkelte helseforetak, men også mellom avdelinger innen samme helseforetak. Det er også vist til mangelfull oppfølging av prøvesvar i forbindelse ved fravær av rekvirerende lege.

Systemet for å melde avvik er kjent, men intervju viser at systemet er lite brukt og at terskelen for å melde avvik er høy. Tilsynet viser at avdelingen i liten grad benytter kunnskap om den løpende drift i avdelingen til systematisk forbedringsarbeid og/eller til å gjennomføre risiko- og sårbarhetsvurderinger.

Tilsynssak mot Diakonhjemmet sykehus (vårt saksnr 2011/82)

Av sakens dokumenter fremgår det at kontortjenesten ved kirurgisk avdeling Diakon-hjemmet sykehus våren 2010 ved en tilfeldighet oppdaget at pasienter som var satt opp til kontrollkolonoskopi (undersøkelse av tykktarm) hadde falt ut av det pasient-administrative systemet. Nærmere undersøkelser viste at dette omfattet i alt 116 pasienter. Det ble iverksatt en nærmere kartlegging av sykehusets rutiner for håndtering av henvisninger om undersøkelse og behandling ved sykehuset i 2010. Kartlegging avdekket bl.a. følgende:

  • Mangelfull forståelse og kunnskap omkring myndighetsrav
  • Uklare ansvarsforhold og noe tilfeldig kontroll og oppfølging av pasienter på venteliste
  • Stikkprøver har avdekt noe varierende bruk av dato ved skanning, svak sporbarhet av godkjenninger (dato/signatur) og oppfølging av prøvesvar.
  • Alle avdelinger bruker hjelpeark som legene benytter for å registrere administrative opplysninger. Helsesekretærene registrerer opplysningene i PAS/DIPS. Dette genererer forsinkelser i vurderingstid, reduserer sporbarhet og øker faren for feilregistreringer.

Tilsyn med urologisk avdeling UNN – 2010

Den 14. juli 2010 hadde Dagsrevyen et nyhetsoppslag hvor det fremgikk at UNN HF etter en intern omorganisering oppdaget at 450 pasienter ikke hadde blitt innkalt til undersøkelse. Flere av disse skulle utredes for kreft. På denne bakgrunn opprettet Helsetilsynet i Troms tilsynssak mot UNN HF og gjennomførte systemrevisjon ved Urologisk avdeling UNN Tromsø i oktober 2010. I tilsynsrapporten heter det bla følgende:

Avvik (knyttet til håndtering av henvisninger) meldes i liten grad og avvikssystemet benyttes ikke systematisk slik at ledelsen får oversikt over områder med fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav

Det gis ikke systematisk opplæring i bruk av kvalitetssystemet DocMap, og system for melding av avvik er lite kjent og i liten grad i bruk.

Statens helsetilsyn har også innhentet en nærmere redegjørelse fra Helsetilsynet i Troms datert av 9. mai 2011. Herfra hitsettes:

Kontroll og oppfølging av ikke-ferdige dokumenter i elektronisk journal

Det har i perioder vært uforsvarlig lang ventetid på ferdigstillelse av polikliniske notater (opptil 8 uker). Dette har medført forsinkelse for pasienter i forhold til videre utredning og behandling. Epikriser prioriteres da disse er ”nasjonal kvalitetsindikator” som sykehusene måles opp imot. Polikliniske notater skyves på og nedprioriteres i skrivetjenesten ved f.eks. kapasitetsreduksjon (sykemeldinger mv). Dette er tatt opp med Helse Nord RHF i dialogmøte 14. april 2011.

Tilgangskontroll til elektronisk journal

Rusdata som system er ikke sikkert nok når det gjelder ”snoking” i journal. Vi har hatt en konkret klagesak på dette, og tatt dette opp med UNN. Saken er ikke avsluttet ennå. Datatilsynet gjennomførte på bakgrunn av samme sak tilsyn ved UNN den 9. september 2010, vi var observatør ved tilsynet, men det er dessverre ikke kommet rapport fra datatilsynet på dette.

Bup – Data er et annet svært sårbart system når det gjelder ”snoking”. 

I dialogmøte med Helse Nord 14.4. 2011 ble også disse to sårbare systemene tatt opp med RHF-et. Helse Nord har inngått avtale med DIPS om dataleveranse (EPJ) i hele regionen. Vi ba RHF komme i gang med kravspesifikasjon til DIPS som leverandør av EPJ nå også til BUP–ene i regionen og i Rusavdelingen ved UNN HF.

Per dato er tilsynssaken mot UNN HF fortsatt ikke avsluttet.

Svikt ved pasientadministrativt system ved Haukeland sykehus – juli 2010

Statens helsetilsyn ble den 7. juli 2010 gjort kjent med at Haukeland universitetssykehus i forbindelse med overgangen fra gammelt system (DocuLive) til nytt system (DIPS) oppdaget at 1876 brev til pasienter etter vurdering av rett til nødvendig helsehjelp ikke hadde blitt sendt ut. Årsaken ble vurdert å være svikt i det pasientadministrative systemet.

Svikt i pasientadministrative systemer ved Stavanger universitetssykehus

Statens helsetilsyn har fra Helsetilsynet i Rogaland mottatt kopi av redegjørelse fra administrerende direktør Ingar Pettersen, Stavanger universitetssykehus, datert 16. juli 2010. Av redegjørelsen fremgår bla følgende:

Helse Stavanger mottok torsdag den 8. juli 2010 bekymringsmelding fra Helse Vest IKT basert på at en i Helse Bergen hadde avdekket at ikke alle brev som skulle sendes ut til pasientene ble sendt. Dette skyldtes delvis oppsett av ny EPJ ved Haukeland Universitetssykehus.

For 2010 ble det ved kontrollkjøringer avdekket 239 brev til pasienter hvor man ikke med sikkerhet kunne fastslå at disse var skrevet ut.

I alt ble det avdekket 92 brev som ikke var sendt pasienter. Ofte gjaldt dette prøvesvar med anbefaling om kontrollopplegg hos egen lege.

Gjennomgang av polikliniske notater og epikriser.

På basis av den bekymring som var reist vedrørende utsendelse av brev og notater fra DIPS, ble det ved gjennomgang avdekket vel 16 000 slike notater/epikriser hvor det var usikkerhet om disse var sendt ut eller ikke. Av disse var 9 600 polikliniske notater.

Svikt i system for mottak av elektroniske henvisninger ved Oslo universitetssykehus

Oppslag i NRK Østlandssendingen 11. mai 2011.

Av reportasjen fremgår bla følgende:

Fastleger i bydel Søndre Nordstrand i Oslo har siden nyttår 2011 kunnet sende henvisninger elektronisk i stedet for på papir. Legene oppdaget etter hvert selv at pasientene likevel ikke fikk time ved poliklinikken ved Oslo universitetssykehus. Etter henvendelse fra fastlegene ble henvisningene funnet i sykehusets datasystem.

Sykehuset har forklart at man har en server som kan ta imot henvisningene, men ikke noe system som fordeler dem videre i sykehuset.

OUS arbeider nå med en gjennomgang av alle mottatte elektroniske henvisninger. Ifølge sykehuset skal man gjennomgå i alt 2700 henvisninger som er mottatt på sykehusets server for å forsikre seg om at det ikke finnes e-henvisninger som ikke er fulgt opp.

Tilsynssak mot Helgelandssykehuset (vårt saksnr 2009/135)

En pasient fikk i september 2007 påvist sannsynlig kreft med spredning til lungene. Røntgensvaret ble sendt til henvisende lege i sykehusets elektroniske pasientjournalsystem DIPS. Henvisende lege hadde imidlertid sluttet ved sykehuset, og røntgensvaret ble derfor automatisk sendt til mottakeren ”udefinert arbeidsgruppe” i DIPS. Post til udefinert arbeidsgruppe skulle håndteres av avdelingsoverlegen som i oktober samme år kunne signere for prøvesvaret uten å lese det. Røntgensvaret ble først oppdaget, erkjent og tatt til følge i forbindelse med at pasienten ble innlagt i juni 2008. Hennes kreftsykdom var da ikke tilgjengelig for helbredende behandling.

At det var mulig å signere et prøvesvar uten å ha sett det, var en kjent funksjonalitet og mulig kilde til svikt ved bruk av DIPS. Likevel hadde ikke helseforetaket iverksatt tiltak for å hindre denne typen svikt. Statens helsetilsyn er heller ikke kjent med at andre helseforetak som er brukere av DIPS har iverksatt tiltak for å hindre denne typen svikt.

Pågående tilsynssak mot Vestre Viken HF og involvert helsepersonell etter dødsfall (vårt saksnr. 2011/442)

Behandlingsansvarlig lege fikk ikke tilgang til tidligere journal da en pasient med akutte cerebrale symptomer ble innlagt som øyeblikkelig hjelp. Legen opplyser i sin forklaring at det på det aktuelle tidspunktet var vanskelig å få lesetilgang til tidligere pasientjournal på grunn av ustabilt datasystem, og den pågående omlegging fra IMX til DIPS. Problemer med pålogging, og hyppige utkasting fra programmet bekreftes i politiavhør av alle involverte helsepersonell.

Tilsynssak mot Helse Førde HF (vårt saksnr 2011/3-71)

I forbindelse med svangerskapskontroll ble en kvinnelig pasient gjort kjent med at gynekologen hadde full tilgang til hennes tidligere pasientjournal fra individualterapi hos psykolog ved samme helseforetak. Videre undersøkelser avdekket at det ikke var etablert noen form for tilgangsstyring når det gjelder pasientjournalopplysninger fra psykisk helsevern.

Tilsynssak mot Bragernes behandlingssenter (vårt saksnr 2008/1555)

Statens helsetilsyn har behandlet en tilsynssak mot Bragernes behandlingssenter som er en privatdrevet institusjon innenfor spesialisthelsetjenesten for rus- og avhengighetsproblematikk og har avtale med Helse Sør-Øst.

Av tilsynssaken fremgår det at en treningsinstruktør ved klinikken hadde fulle lese- og skriverettigheter til senterets pasientjournalsystem. Virksomhetsledelsen opplyste til Statens helsetilsyn at dette var som en konsekvens av at journalsystemet av tekniske grunner gjorde det vanskelig å gradere tilgangen til journalopplysningene.

Statens helsetilsyns vurdering

Ovennevnte saker har avdekket svikt på flere områder:

  • Mangelfulle risiko- og konsekvensanalyser knyttet til kritiske prosesser ved innføring og bruk av elektroniske pasientadministrative systemer og elektronisk pasientjournal.
  • Mangelfull kontroll og oppfølging av ikke ferdigstilte dokumenter, særlig oppfølging av laboratorie- og røntgensvar, og dokumentasjon av dette.
  • Mangelfull opplæring av helsepersonell både når det gjelder bruk av pasientadministrative systemer og interne rutiner.
  • Mangelfulle kunnskaper om myndighetskrav.
  • Mangelfull tilgangskontroll til elektronisk pasientjournal.
  • Mangelfull bruk av kunnskap om den løpende drift og avviksmeldinger til systematisk forbedringsarbeid på nevnte områder.

Statens helsetilsyn ser svært alvorlig på dette. At svikten hovedsakelig oppdages tilfeldig og ikke som ledd i noen form for egeninitiert intern gjennomgang eller kvalitetssikring av virksomheten, styrker vår oppfatning av mangelfull styring og ledelse på disse områdene. Omfanget, både i tid og geografisk spredning, indikerer også at dette kan være et gjennomgående problem. Vi mener derfor at det er nødvendig å iverksette tiltak på et nasjonalt nivå og ber Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å avdekke og forebygge denne typen svikt.

Med hilsen

Lars E. Hanssen

Bjørn Jamtli
seniorrådgiver

 

 

Kopi:

De regionale helseforetakene
Helsedirektoratet
Datatilsynet
Helsetilsynet i fylkene

Saksbehandler: Bjørn Jamtli, tlf. 21 52 99 39