Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Vi viser til høringsbrev av 30. november 2011 med høringsfrist 28. februar 2012.

Statens helsetilsyn har ingen merknader til at listen over meldings- og varslingspliktige sykdomsgrupper flyttes fra den aktuelle forskriftens merknader til et vedlegg til forskriften. Vi er enig i at det legges til en bestemmelse i forskriften som ved "alvorlig hendelse av betydning for folkehelsen" gir departementet hjemmel til å bestemme hvilke sykdommer som tilhører gruppe A, B eller C uten forutgående høring. Forslagene til tilføyelser og endringer på listen over sykdommer i gruppe A og C synes velbegrunnede. Vi er også enig i forslaget om å innføre varslingsplikt for influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial jf. argumentasjonen om at et slikt virus kan oppstå også i vårt land og behovet for raskt å kunne gjøre dette kjent for verdenssamfunnet. De øvrige forslagene endringer knyttet til laboratoriers meldeplikt (§ 2-3), referanselaboratorier (§ 2-4) og mottakers ansvar for kvalitetskontroll (§ 2-6) har vi ingen merknader til.

Vi har forståelse for viktigheten av å få fram en nasjonal oversikt over forekomsten av dobbeltinfeksjon med hiv og tuberkulose. I høringsnotatet vises det her til anbefalningene fra ECDC og WHO Europa til norske helsemyndigheter om registrering av hiv-infeksjon hos nye tuberkulosepasienter og forpliktelser for medlemsland i FN om å rapportere måloppnåelse hva gjelder reduksjon av tuberkulosedødsfall blant pasienter med hiv-infeksjon. Til det konkrete forslaget om å justere merknaden til § 1-7 i forskriften for å få registrert personer dobbeltinfeksjon med hiv og tuberkulose hiv-status hos de aktuelle pasientene har v1 følgende kommentarer:

I følge høringsnotatet vil "en registrering av hiv-infeksjon som disponerende faktor hos tuberkulosesmittede i realiteten ikke medføre registrering av nye opplysninger ettersom de samme pasientene skal være registrert med aids" (vår kursivering). Vi er enig i dette resonnementet når det gjelder pasienter som diagnostiseres med lungetuberkulose og/eller ekstrapulmonal tuberkulose og som oppfyller øvrige kriterier for aids. Vi kan imidlertid ikke se at det stemmer for pasienter som skal registreres i Tuberkuloseregisteret fordi de "får forebyggende behandling mot tuberkulose", jf. MSIS og Tuberkuloseregisterforskriften § 1-2 og merknaden til denne. Hiv-positive i denne pasientgruppen anses ikke som å ha aids. Det er derfor uklart om forslaget om å registrere hiv-status også gjelder personer med latent infeksjon som skal registreres i Tuberkuloseregisteret fordi de får forebyggende behandling.

Etter vår vurdering vil det være i tråd med god klinisk praksis å tilby hiv-test til pasienter med nydiagnostisert tuberkulose som det er grunn til å anta også kan ha hiv-infeksjon. Dersom helsetjenesten i møte med denne pasientgruppen unnlater å tilby hiv-testing, unndras aktuelle hiv-positive pasienter i denne gruppen også tilbud om nødvendig helsehjelp i form av behandling for hiv-infeksjon. Å innføre registrering av hiv-status hos pasienter med tuberkulose er etter vårt syn ikke et relevant virkemiddel for å legge føringer for god klinisk praksis på dette området. Det bør kunne benyttes andre virkemidler overfor aktuelt helsepersonell for å sikre at pasienter med risiko for denne type dobbeltinfeksjon tilbys hiv-testing. Klarlegging av hiv-status hos personer som det er grunn til å anta at er smittet, er også viktig i et smittevernperspektiv. Det må kunne forventes at helseforetak som starter opp behandling av tuberkulose/latent infeksjon hos pasienter som tilhører kjente risikogrupper for hiv-infeksjon, har ordninger som gjør at pasientenes rett til smittevernhjelp også blir ivaretatt hva gjelder en evt. hiv-infeksjon.

Dersom forslaget innebærer å registrere hiv-status hos personer som inngår i Tuberkuloseregisteret fordi de får forebyggende behandling mot tuberkulose (latent infeksjon), innebærer dette en utvidelse av bestemmelsen og en endring av klassifisering av hiv-infeksjon som gruppe B-sykdom for denne gruppen. Konsekvensene av å endre anonymitetsvemet for en gruppe av hiv-positive personer bør i så fall gjennomgås. Vanligvis bør man også være tilbakeholdende med å legge inn i merknad fortolkninger som innebærer en utvidelse av innholdet i en bestemmelse. Dersom endringer i registreringen av hiv-infeksjon er nødvendig av hensyn til den nasjonale overvåkingen av dobbeltinfeksjon med hivtuberkulose, bør dette et etter vårt syn gjøres på en mer åpen og tydelig måte enn å legge inn en setning i en merknad.

Geir Sverre Braut etter fullmakt
ass. direktør

Merete Steen
seniorrådgiver

 

 

Saksbehandler: Merete Steen, tlf. 21 52 99 70