Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Sammendrag

Fylkesmannen i Vest-Agder har høsten 2014 utført et kartleggingstilsyn i alle fylkets kommuner med oppfølgingen av plikter etter folkehelseloven. Det er lagt særlig vekt på det såkalte oversiktsarbeidet; det å ha løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og de positive og negative faktorene som kan påvirke denne. Tilsynet er utført i form av egenvurdering gjennom utfylling av et standardisert spørreskjema. Målsettingen har vært å få en oversikt over situasjonen i fylket og stimulere til oppfylling av kommunenes forpliktelser etter folkehelseloven.

Bakgrunnen er bl.a. at alle fylkesmenn i høst i utvalgte kommuner har gjennomført tilsyn etter systemrevisjonsmetodikk med ivaretaking av det løpende oversiktsarbeidet. I Vest-Agder er slikt tilsyn utført i tre kommuner. Målsettingen var å bidra til at kommuner som ikke hadde satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kom i gang med dette; samt å stimulere til videreutvikling av arbeidet.

I Vest-Agder har derved tre kommuner hatt tilsyn etter systemrevisjonsmetoden, og alle kommuner har hatt kartleggingstilsyn.

I det følgende gjengis mer om bakgrunnen for tilsynet, samt Fylkesmannens vurdering av situasjonen i kommunen etter gjennomgang av den informasjonen kommunen selv har gitt.

Fredrik Dahl (e.f.)
Seniorrådgiver (jurist)

Marie Christine F. Calisch
seniorrådgiver folkehelse

 

1. Innledning

Kartleggingstilsyn.et i form av egenvurdering har vært knyttet til det første landsomfattende tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid, som fylkesmennene har gjennomført høsten 2014 etter oppdrag fra Statens helsetilsyn.

Tema for det landsomfattende tilsynet var kommunens arbeid med løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og de positive og negative faktorene som kan påvirke denne, jf. §5 i folkehelseloven.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av §§ 4--9 og §§ 27-30 i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven).

Fylkesmannens tilsynsansvar og myndighet følger av folkehelseloven § 31, jf. kommuneloven § 10A.

Kartleggingstilsyn.et i form av kommunens egenvurdering har hatt følgende målsetting:

  • Se om kommunen har startet opp det systematiske, løpende oversiktsarbeidet, om dette er tilstrekkelig forankret, og om samfunnsmedisinsk kompetanse er involvert i arbeidet.
  • Stimulere til at igangsatt løpende oversiktsarbeid videreutvikles; samt bidra til at de kommuner som ikke har startet opp oversiktsarbeid, kommer i gang med dette.
  • Gi en mer generell vurdering av kommunens arbeid med oppfylling av sine forpliktelser etter folkehelseloven (med unntak av miljørettet helsevern).

Fylkesmannen i Vest-Agder har utarbeidet et egenvurderingsskjema, hvor kommunen selv har vurdert sitt oversiktsarbeid og andre forpliktelser etter folkehelseloven.

Kommunen får en tilbakemelding på sitt egenvurderingsskjema med en vurdering av hvorvidt den oppfyller lovlighetskravene. Det gis også en generell vurdering av kommunens folkehelsearbeid.

Bakgrunn for valget av fokus på løpende oversiktsarbeid som tilsynstema

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er en nødvendig forutsetning for at kommunene skal ha et kunnskapsbasert grunnlag for planlegging og tiltak på

folkehelseområdet. Kravet til kommunen om å ha slik oversikt var derfor et naturlig temavalg for det første landsomfattende tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid.

Kommunene skal både ha løpende oversikt og skal hvert fjerde år (neste gang innen høsten 2016) ha utarbeidet et samlet oversiktsdokument som del av grunnlaget for sin planstrategi. Tilsyn med kommunens folkehelsearbeid skal være tilpasset kommunenes fireårige plansyklus. Siden det landsomfattende tilsynet skulle foregå høsten 2014, ble det rettet mot kommunenes løpende oversiktsarbeid.

Oppsummert skal kommunens (og fylkeskommunens) oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer tjene to hoved formål:

1. Oversikten skal være grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves «fra dag til dag»; som i forbindelse med utforming av tiltak og tilsyn etter miljørettet helsevern eller revisjon av planer utenom det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt.

2. Oversikten skal utgjøre grunnlaget for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging av folkehelsearbeidet, knyttet opp mot prosessene i plan- og bygningsloven.

Lovlighetsvurdering ved kartleggingstilsynet (egenvurdering)

Tilsynet hadde som målsetting å påse at kommuner som ikke hadde satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kom i gang med dette. Å ha kommet i gang innebærer at kommunen gjennom sin internkontroll har lagt til rette for at det løpende oversiktsarbeidet kan gjennomføres slik folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen legger opp til, og at det er aktivitet på området.

Vurdering av kommunens folkehelsearbeid og av det løpende oversiktsarbeidet på bakgrunn av egenvurdering

I tillegg til selve lovlighetskontrollen hadde det landsomfattende tilsynet som målsetting å bidra til at kommuner som allerede hadde startet opp et løpende oversiktsarbeid, videreutviklet dette.

Fylkesmannen i Vest-Agder har gjort en totalvurdering av kommunenes folkehelsearbeid, herunder organisatorisk forankring, planarbeid samt selve det løpende oversiktsarbeidet.

Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen overlater i stor utstrekning til kommunen selv å vurdere, ut fra lokale forhold og prioriteringer, hva som er nødvendig innhold og omfang av opplysninger og vurderinger i kommunens løpende oversikt.

2. Funn

Tema 1:Kommunen sikrer seg gjennom tilstrekkelig styring og ledelse (internkontroll) ivaretakelse av folkehelsearbeidet (Forankring av folkehelsearbeidet)

Hjemlet i folkehelseloven § 30, jf §§ 1, 6, 7, og 27

Helsedirektoratets veileder IS -2110 «God oversikt - en forutsetning for god folkehelse» blir dette utdypet i kapittel 2.2 som følger:

Oversiktsoppgaven inngår som en del av kommunens helhetlige folkehelseansvar etter folkehelseloven og omfattes dermed av de generelle kravene til kommunens styringssystem for oppfølging avfolkehelseloven, se bl.a. § 30 om internkontroll. Dette innebærer at kommunens/fylkeskommunens ledelse er ansvarlig/or å legge til rettefor at oppgaven blir ivaretatt, herunder at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som ska,/ utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene, samt at det er betryggende rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt.

Lyngdal kommune har i følge egenvurderingen en folkehelsekoordinator i 20 % stilling organisert i enhet for barn og unge. Kommunen har ikke opprettet en tverrsektoriell folkehelsegruppe/utvalg.

Det fremkommer av det gjeldende delegasjonsreglementet at rådmannen i kommunen har ansvar for folkehelseloven. Det fremkommer ikke om dette ansvaret er videre delegert til andre i kommunen. Det fremkommer ikke av egenvurderingen om hvem som følger opp folkehelselovens lovpålagte oppgaver herunder oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker den, miljørettet helsevern med mer. Fylkesmannen vil bemerke at det jf. folkehelselovens § 30 er viktig at oppgaven blir godt forankret og at kommunens ledelse legger til rette for at oppgaven blir ivaretatt.

Lyngdal kommune har kommuneoverlege i 40 % stilling med samfunnsmedisinsk kompetanse.

Lyngdal har nylig utarbeidet ny kommuneplan hvor folkehelse er behandlet i eget kapittel. Fylkesmannen har tidligere hatt planprogrammet til høring hvor det blant annet ble anbefalt at kommunen innhenter lokalforankret datamateriale i forhold til folkehelse slik at utfordringene kommer tydeligere frem. Dette er nødvendig for å kunne jobbe systematisk med folkehelsearbeid i kommunen. I følge kommuneplanen er det gjort en vurdering av

Folkehelseprofilen» til Folkehelseinstituttet iforbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen, men dette er ikke godt nok for å se totalbildet på kommunenes helsetilstand.

Det vises i egenvurderingen til at kommunen samarbeider med frivillige lag og foreninger. Fylkesmannen ser positivt på dette. Videre fremkommer det av planprogrammet at medvirkning skal ivaretas i den kommunale planleggingen og at barnas kommunestyre er deltakende. Fylkesmannen mener dette er bra, men det er også viktig å involvere utsatte grupper i dette arbeidet. Medvirkning i kommunale planprosesser er en viktig del av folkehelselovens krav til kommunen jf.§ 4 i folkehelseloven.

Fylkesmannen minner om at oversikten over helsetilstand og faktorer som påvirker den bør ligge til grunn før ny planstrategi skal utarbeides jf. folkehelselovens §§ 5 og 6.

Kobling mellom folkehelseloven §§ 5 og 6 og kommunal planlegging.

Tema 2: Kommunen sikrer å ha løpende oversikt over helsetilstanden og de positive og negative faktorer som virker inn på den.

Hjemlet i folkehelselovens § 5, jf §§ 27 og 30, jf. forskrift om oversikt over folkehelsen § 3 og 4.

I Helsedirektoratets veileder IS -2110 «God oversikt -en forutsetning for god folkehelse» blir dette utdypet i kapittel 2.3 som følger:

Med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer menes oversikt over helse på befolkningsnivå og de positive og negativefaktorer som kan virke inn på helsen til befolkningen og grupper i området. Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike indikatorer, for eksempel risikofaktorer, /orrebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l.

Lov og forskrift gir noen rammer for oversiktens innhold på overordnet nivå. Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i § 3 at kommunens oversikt skal omfatte opplysninger om og vurderinger av:

a) Befolkningssammensetning

b) Oppvekst- og levekårsforhold

c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

d) Skader og ulykker

e) Helserelatert atferd

f) Helsetilstand

I forskriftens § 4 blir det stilt krav til at det løpende oversiktsarbeidet «dokumentere på en hensiktsmessig måte ....» I praksis vil et dokumentasjonskrav bety en skriftliggjøring av informasjonen og at den kan gjenfinnes ved behov.

Videre står det i veilederen fra Helsedirektoratet at det løpende oversiktsarbeid innebærer å jevnlig følge med på ulike informasjonskilder, foreta vurderinger av dem og bruke dette som grunnlag for beslutninger tilknyttet ulike planer og tiltak i kommunen. Det løpende oversiktsarbeidet bør utøves som en del av kommunens ordinære virksomhet og relateres til kommunens styringssystem.

I egenvurderingen fremkommer det at en del av forskriftens krav til innhold i oversiktsarbeidet ligger i gjeldende årsbudsjett og økonomiplan 2015-2018. Fylkesmannen har gjort en vurdering av det og mener at dette ikke tilfredsstiller kravet til forskriften og oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker den. Det er en god del av disse dataene som kan brukes i en slik oversikt. Vi anbefaler Lyngdal kommune å ta i bruk flere datakilder og systematisere arbeidet bedre. Det vil være nyttig for kommunen å ta i bruk

Helsedirektoratets veileder: God oversikt - en forutsetning for god folkehelse, i dette arbeidet. Videre vil vi anbefale i den grad det er mulig å fremskaffe tall, vil det være flott å ta dette med for å kunne fremstille tidstrender. Det vil også være en god måte å følge med på om kommunens prioriterte folkehelsetiltak har effekt og om det er nødvendig å gjøre justeringer.

Det fremkommer ikke av egenvurderingen hvordan det løpende oversiktsarbeidet skal ivaretas og hvem som har ansvar for dette.

3. Avsluttende kommentar

Lyngdal kommune har i følge egenvurderingen ikke startet opp det lovpålagte arbeidet med oversikten over helsetilstanden i kommunen jf. folkehelselovens § 5 og forskriften om oversikt over folkehelsen. Fylkesmannen ber om en redegjørelse for hvordan kommunen vil ta hånd om dette, gjeme med en fremdriftsplan med ansvarsfordeling og hvordan kommunen ønsker å gjøre oversikten tilgjengelig jf. forskrift om folkehelse § 4.

Kravet til internkontroll fremkommer noe svakt ut i fra egenvurderingen og gjeldende delegasjonsreglement. Fylkesmannen ønsker en tilbakemelding på hvordan kommunen vil sikre internkontroll jf. folkehelselovens § 30, slik at det løpende oversiktsarbeidet blir sikret på en god måte og at rapportering på folkehelsearbeidet blir godt ivaretatt.

Vi ser frem til å se kommunen videreutvikle oversiktsdokumentet og håper at dette kommer til god nytte for å utvikle folkehelsearbeidet i Lyngdal til å bli systematisk og målrettet.

4. Regelverk

  • Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
  • Forskrift 28. juni 2012 nr. 692 om oversikt over folkehelsen

5. Dokumentunderlag

Dokumentasjon relevant for kartleggingsstilsyn med folkehelse tilsendt og hentet fra kommunens nettside:

  • Egenvurderingsskjema -kommunens folkehelsearbeid
  • Planstartegi 2012
  • Planprogram 2014-2025
  • Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025
  • Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

 


Alle tilsynsrapportene fra det landsomfattende tilsynet

2014 Kommuners folkehelsearbeid

Søk