Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Utenriksdepartementet
Dato: 16.09.2013
Vår ref.: 2013/788 Il KRL

Statens helsetilsyn viser til høringsnotat av 3.6.2013 fra Utenriksdepartementet, om fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs barnekonvensjons tilleggsprotokoll  om individuell klagerett.

Statens helsetilsyn har et overordnet ansvar for tilsyn med barnevern, sosiale tjenester i NAV og helsetjenester. Vårt tilsyn og klagebehandling skal bidra til at virksomhetene yter forsvarlige tjenester og at enkeltpersoner  er beskyttet mot overgrep og  vilkårlighet fra myndighetenes side.

Statens helsetilsyns oppfatning er at barns rettigheter i Norge i dag er sikre  på et høyt nivå. Barns rettssikkerhet er gjennom flere tiår blitt stadig styrket og nasjonal lovgivning er på flere områder endret for å tilpasses barnekonvensjonens bestemmelser, da denne ble inkorporert i norsk rett i 2003. Erfaringer fra fylkesmennenes tilsyn viser imidlertid at det innenfor barnevernet likevel eområder hvor barn og unges rettigheter er særlig utsatt. Ett eksempel, som  også nevnes i utredningen, er mangler i kommunens oppfølging av barn og unge plassert  i fosterhjem. Det er en av de rettigheter i konvensjonen som det særlig kan forventes klagesaker om ved en eventuell tilslutning. 

Norge er allerede i dag underlagt kontroll gjennom avgivelse av landrapporter om vår praktisering av konvensjonen  til FNs komite for barns rettigheter (Barnekomiteen). Komiteen gir på denne bakgrunn sine bekymringer og anbefalinger om hvordan konvensjonen kan gjennomføres  i den enkelte stat. I tillegg avgir Barnekomiteen generelle kommentarer (General Comments) om tolkning av enkelte artikler eller særlige viktige spørsmål.
Disse gir viktige retningslinjer  for tolkning av konvensjonen.

En eventuell tilslutning til en individuell klageordning vil kunne få den konsekvens at lokale og regionale myndigheters  handlingsrom begrenses og føre til ytterligere kontroll, slik det påpekes i utredningen. Statens helsetilsyn mener imidlertid at de fordeler som taler for en tilslutning og som kan bidra til å styrke barns rettigheter etter konvensjonen, må være avgjørende. Vi legger særlig vekt på de hovedargumenter som er gjengitt i rapportens kapitel 13.

En individuell klageordning vil kunne bidra til å tydeliggjøre statenes plikter, der konvensjonens artikler er generelle og lite presise. Dersom det åpnes for en individuell klageordning vil dette kunne sette søkelys på og styrke interne klageordninger. Der det ikke finnes effektive nasjonale klageordninger kan klager sendes direkte til Barnekomiteen.  Vi vil også understreke betydningen av at Norge bidrar med å sikre ikrafttredelse av protokollen.

Vi deler imidlertid bekymringen for at en klageordning kan virke uheldig for barn, der hvor voksnes interesser i å klage er i strid med barn og unges ønsker og behov. Det blir derfor særlig viktig at staten og Barnekomiteen har virkemidler som ivaretar det grunnleggende hensynet til barnets beste i konkrete saker.

Med hilsen

Richard H. Knoff etter fullmakt
avdelingsdirektør

Kristin Løseth
seniorrådgiver

 

Saksbehandler: Kristin Løseth, tlf. 21 52 99 61