Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Dato: 27.11.2015
Vår ref.: 2015/1972 1 KRL

Statens helsetilsyn har, i dagens uoversiktlige situasjon, med et økende antall asylsøkere hvorav mange er mindreårige, forståelse for at det er behov for gjøre unntak fra dagens regelverk for å kunne gi mennesker på flukt den bistand de har behov for ved ankomst til Norge. Statens helsetilsyn støtter derfor arbeidet med å tilrettelegge regelverket slik at asylsøkere kan gis et nødvendig grunnleggende tilbud uten at lover og forskrifter brytes. Vi er enige i at det er ønskelig å klargjøre rettstilstanden for denne ekstraordinære situasjonen. 

Samtidig vil vi advare mot at dispensasjonsmulighetene i denne situasjonen gjøres for vide og upresise. Vi anbefaler at dispensasjonsmulighetene som nå foreslås forskriftsfestet begrenses til å håndtere dagens utfordringer knyttet til den ekstraordinære flyktningsituasjonen. Vi vil i det følgende utdype våre synspunkter. 

Hva som utgjør en ekstraordinær situasjon

Dispensasjonsbestemmelsen og behovet for endring i forskriften er foreslått begrunnet i den ekstraordinære situasjonen med en rask økning i antall enslige mindreårige som kommer til landet. Departementet foreslår imidlertid en forskriftsendring som skal gi hjemmel for dispensasjon også i barneverninstitusjoner og begrunner det med at det også der kan oppstå ekstraordinære situasjoner. 

Etter vår vurdering er det ikke behov for en endring for ekstraordinære situasjoner som kan oppstå i barneverninstitusjoner. De eksemplene departementet gir, som flom, brann, alvorlig smittefare eller store søskenflokker er, etter vår vurdering, hensiktsmessig regulert i gjeldende forskrift og, for så vidt gjelder smittefare, i annet regelverk. Dagens regelverk gir mulighet for å håndtere utfordringer som følger av slike relativt begrensede hendelser eller forhold, uten at dette kan vurderes som brudd på forsvarlighetskravet.  Det å legge til rette for at det kan gis dispensasjon i slike situasjoner kan åpne for et fokus på dispensasjonssøknader og saksbehandling av disse.  Etter brann, flom eller tilsvarende hendelser eller i situasjoner med stor smittefare eller store søskenflokker o l. bør fokuset snarere være på å legge til rette for gode og kortvarige nødløsninger og arbeide med normalisering.  Vi har ikke tilsynserfaringer som tilsier at det er behov for en dispensasjonsordning i slike tilfeller. 

Vi anbefaler derfor at forskriften kun skal åpne for dispensasjon fra krav til omsorgssentre for enslige mindreårige. Den svært store økningen i antall enslige mindreårige asylsøkere er en ekstraordinær situasjon av en helt annen karakter enn de øvrige departementet beskriver. 

Dispensasjon fra kravene i kvalitetsforskriften

Departementet forutsetter at fylkesmannen skal føre tilsyn på «vanlig måte» etter reglene i tilsynsforskriften, og at dette skal skje i lys av den dispensasjon som er gitt. Utgangspunktet for fylkesmannens tilsyn er at regelverket skal følges. Helsetilsynet er enig i dette, men vil understreke at det er en forutsetning for godt tilsyn at det er tydelig for tjenestene, og derved også for fylkesmannen, hvilke krav som stilles til dem. 

Dispensasjon fra kravene i kvalitetsforskriften vil i utgangspunktet innebære at tjenestetilbudet svekkes for beboerne. Det er derfor viktig at departementet setter rammer for hvor vidtrekkende unntak fra de enkelte bestemmelser det er mulig å gi før tjenestetilbudet anses som uforsvarlig. Departementet bør for eksempel angi en yttergrensen for hvor mange barn det er forsvarlig å plassere på samme rom over tid, og hvilke forhold som skal vurderes når det tas stilling til hvem som eventuelt skal dele rom. Det bør også konkretiseres hvordan forholdet mellom antall barn og antall voksne bør være for at det kan tilbys en forsvarlig omsorg. Tilsvarende konkretisering bør også gjøres med kravene til kompetanse. 

Vi er enige med departementet i at det ikke skal kunne gis dispensasjon fra kravet til politiattest, jf. barnevernloven § 6-10. Etter vår oppfatning bør det heller ikke kunne dispenseres fra kravet til tilfredsstillende hygienisk standard i omsorgssentrene, jf. kvalitetsforskriften § 3 bokstav f. Videre mener vi at det heller ikke kan dispenseres fra retten til medisinsk tilsyn og behandling, jf. kvalitetsforskriften § 7. En slik dispensasjon vil etter vår oppfatning være uforsvarlig. Departementet bør vurdere å presisere dette i ny § 14. 

Prosessen

Statens helsetilsyn mener at Bufetat i forbindelse med dispensasjonssøknad skal beskrive hvilke kompenserende aktiviteter som igangsettes for å redusere eventuell negative effekter for barn i omsorgssentre med dispensasjon. Det bør også legges frem en plan som angir når omsorgssentret vil være i stand til å innfri kravene i kvalitetsforskriften på vanlig måte. Bufetat må ha et klart ansvar for å følge med på at omsorgssentre ikke drives med dispensasjon lenger enn absolutt nødvendig. 

I dispensasjonen må det klart fremgå hvilke bestemmelser i forskriften det er gitt unntak fra og hvor langt disse rekker. Det bør ikke gjøres flere eller mer vidtrekkende unntak enn det som er nødvendig i det konkrete tilfellet. 

Avslutningsvis vil vi peke på at vi forutsetter at det ikke gis dispensasjon fra kravet til internkontroll i kvalitetsforskriftens kapittel 2.  Forskriftskravet er bygget opp slik at det nettopp skal tilpasses den aktuelle situasjonen og ikke er formkrav til skriftlige planer og prosedyrer. Det å opprettholde kravet til styring og ledelse kan bidra til å sikre at omsorgssentrene har fokus på hva som kan svikte og hvordan svikt skal forebygges i omsorgen for en gruppe sårbare og utsatte barn.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Kristin Løseth
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Kristin Løseth, tlf. 21529961