Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Barne- og likestillingsdepartementet
Dato: 04.06.2017
Vår ref.: 2017/1176 1 AUD

Statens helsetilsyn viser til høringsbrev av 17. mars 2017 med forslag til endringer i rettighetsforskriften § 24 med høringsfrist 9. juni 2017.

I rettighetsforskriften er det sentralt at tvang bare skal brukes der det er nødvendig, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved utøvelse av alle handlinger som berører barnet/ungdommen. For barn og ungdom som er plassert etter §§ 4-24 og 4-26 er det en utvidet adgang til å anvende tvang i forskriftens kapittel 4.

I retningslinjene til forskriften, jf. rundskriv Q-2012 er det presisert at institusjonen må kunne beskytte det enkelte barn og ungdom mot rus og kriminalitet. Det er derfor gitt adgang i forskriftens § 24 til å fatte vedtak på inntil 14 dager om å nekte barn og ungdom bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler som mobiltelefon og data/internett når dette er nødvendig av hensyn til behandlingsopplegget eller formålet med plasseringen. Det kan fattes et ubegrenset antall vedtak på 14 dagers varighet.

Departementet har fått henvendelser om at det er nødvendig å endre forskriften slik at det i større grad blir mulig å hjelpe ungdom med å sette grenser for kontakt med rusnettverket utenfor institusjon. Det påpekes blant annet at forskriften gir for store rettigheter til ungdom som har rusproblemer, og at det noen ganger er nødvendig å begrense bruken av elektroniske kommunikasjonsmidler for å beskytte barn på institusjon. Det blir foreslått at institusjonen bør kunne fatte vedtak om at elektroniske kommunikasjonsmidler kan inndras med inntil åtte ukers varighet fra inntak i institusjon.

Statens helsetilsyn støtter ikke forslaget.

Barn og unge som bor på institusjon skal så langt som mulig ha et liv tilsvarende andre barn og unge. Bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler er en stor del av, og ofte en nødvendig del av, barn og unges hverdag. Dagens muligheter til å begrense dette er tilfredsstillende og gir etter vår vurdering de nødvendige muligheter for å beskytte ungdommen når det er nødvendig.

Vi har ikke tall for totalt antall protokolleringer på vedtak etter rettighetsforskriften § 24, men i 2016 var det registrert 98 av totalt 604 klager som gjaldt bestemmelsen. Det ble gitt medhold i 10% av klagene. 1

Dette er den bestemmelsen det klages mest på etter klager på rettighetsforskriften § 14. Tilbakemeldinger fra barn og unge er at de opplever det belastende å bli utsatt for tvang og at de ofte ikke forstår begrunnelsen for det. 2

Institusjonene trenger å være i en kontinuerlig samtale med ungdommen om hvorvidt deres forhold til rusmidler og kriminelle miljøer er under kontroll eller ikke. Det at institusjonen, ved behov, må fatte nye vedtak hver 14 dag kan nettopp være en god mulighet for at barn og ungdom får medvirke i sitt behandlingsopplegg på en motiverende måte. Forsker Monika Alvestad Reine har formulert det slik:

«Hvilke egenskaper hos barna kommer ikke frem dersom det er deres rusmisbruk som først og fremst fanger oppmerksomheten? Hvilken betydning får dette for vurderinger av barnas behov og ansattes forståelse og håndtering av tvang og barnas rettigheter? For å øke kvaliteten i behandlingstilbudet og sikre barns rettsikkerhet under opphold i barnevernsinstitusjon vil det være nødvendig å reflektere over sammenhengen mellom meningskonstruksjon og praksis. Det bør stimuleres til åpen refleksjon både internt og på tvers av institusjonen, men også med tilsynsmyndigheter og politisk nivå.» 3

Dagens regelverk bidrar etter vår vurdering til rettsikkerhet og forhindrer at barn og unge blir utsatt for uforholdsmessig begrensning i mobil og databruk. Det krever at institusjonen gjør en individuell vurdering når nytt vedtak skal fattes og bidrar til at kravet om forebygging i rettighetsforskriften § 12 overholdes. Våre tilsynserfaring i dag er at mange institusjoner unnlater å fortløpende vurdere om et vedtak om begrensning bør oppheves før det har gått 14 dager. Vi vurderer det som lite sannsynlig at dette vil endre seg dersom det gis mulighet for å fatte vedtak om inndragelse av elektroniske kommunikasjonsmidler i inntil åtte uker.

For barn og unge kan det oppleves som svært dramatisk å bli plassert på en barnevernsinstitusjon etter §§ 4-24 og 4-26. At barn og unge ved inntak må forholde seg til at det fattes et vedtak som innebærer at de blir fratatt mobiltelefon og data i hele åtte uker kan fremstå som unødvendig provoserende og trolig heller bidra til flere rømninger.

Slik Statens helsetilsyn vurderer det er det et mål å redusere den omfattende bruk av tvang som foregår i barneverninstiusjoner. Som oppfølging av Fylkesmennene i Hordaland, Rogaland og Troms’ tilsynsrapport «Dei forsto meg ikkje» skal Statens helsetilsyn utarbeide retningslinjer/veiledningsmateriell for fylkesmennenes arbeid med tvangsvedtak og tvangsprotokoller. 4

Forslaget om at institusjoner skal kunne begrense bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler med inntil åtte uker gir etter vår vurdering feil signaler. Det kan oppfattes å gi støtte til en tanke om at bruk av tvang og begrensninger er en måte å behandle ungdommer på, fremfor et fokus rettet mot individuell tilnærming i samarbeid med den ungdom det gjelder.

Med hilsen

Jo Kittelsen etter fullmakt
assisterende direktør 

Aud Ørnes
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Aud Ørnes, tlf. 21 52 99 57

1 Tall fra tilsynsmeldingen 2016
2 Tvang i barnevernsinstitusjoner, Gro Ulset og Torill Tjelflaat, Rapport 20/2012 NTNU Samfunnsforskning AS
3 Mellom uansvarlig og kompetent, Monika Alvestad Reime i Norges barnevern nr1-2017 side 36
4 Håndtering av tvang i barneverninstitusjoner, Gro Ulset og Synnøve Melheim, Rapport 25/13 NTNU Samfunnsforskning AS