2. Sentrale krav for å ivareta barnets beste

I denne delen av veiledningen beskriver vi sentrale krav som regelverket stiller til Nav-kontoret når familier søker sosialhjelp.

Veiledningen tar utgangspunkt i kravet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger fra offentlige virksomheter som angår barn. Det betyr at Nav-kontoret må vurdere hva som er best for barnet i saken, og ha gode grunner dersom andre hensyn likevel skal veie tyngre. Hensynet gjelder både i beslutninger og handlinger som direkte gjelder barn, og beslutninger og handlinger som er rettet mot voksne, men som likevel får konsekvenser for barn.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet veilederen «Barnets beste – En veileder for deg som jobber i NAV» (2024). Veilederen bygger på Barneombudets beskrivelse av Barnets beste-vurderinger steg for steg.

Illustrasjonen under viser hva det innebærer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som angår barn. Modellen viser en strukturert prosess med de fire trinnene Vite – Vurdere - Vekte – Vise:

Hentet fra barneombudet.no

Kravene vi beskriver i denne veilederen bygger på stegene i modellen, og modellen er et hjelpemiddel når dere skal gå gjennom brukersakene. Hovedformålet er å sikre at vurderingen av barnets beste blir systematisk, kunnskapsbasert og etterprøvbar i Nav-kontoret.

Når familier søker sosialhjelp, skal Nav-kontoret være spesielt oppmerksomme på forhold som er viktige for oppvekstsvilkårene til barn og unge. Nav-kontoret må sørge for å få kunnskap om barnets situasjon, og hvordan barnets interesser og rettigheter blir påvirket av saken.

Økonomiske vansker vil ofte henge sammen med andre utfordringer i familiens situasjon. En helhetlig kartlegging av familiens situasjon vil vise om den har behov for andre tjenester enn sosialhjelp, for eksempel opplysning, råd og veiledning.

Hvis Nav-kontoret ikke har gjort en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når kontoret skal ta stilling til om familien skal få sosialhjelp, og i en eventuell stønadsutmåling.

Kartleggingssamtaler for å hente informasjon og skape en tillitsfull relasjon

Familier som søker sosialhjelp, er ofte i en vanskelig livssituasjon. Samtaler er et godt virkemiddel for å skape en god relasjon. En relasjon basert på tillit bidrar til at foreldrene opplever at det er trygt å legge fram sin situasjon for Nav-kontoret.

Fysiske møter vil i de fleste tilfeller være best egnet for kartleggingssamtaler. Det er opp til Nav-kontoret og foreldrene å avtale om kartleggingssamtalene skal foregå på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer. Dersom foreldrene ønsker det, kan det også være aktuelt å gjennomføre kartleggingssamtaler på telefon eller på digital plattform som ivaretar personvernet.

Det er viktig å bruke tolk i kartleggingssamtalene når det er behov for det. Barna i familien skal ikke brukes som tolk når Nav-kontoret har samtaler med foreldrene.  

I noen tilfeller kan det være faglige grunner til at Nav-kontoret ikke kan gjennomføre kartleggingssamtaler, for eksempel på grunn av sykdom eller andre forhold i familien. Dette bør Nav-kontoret skrive ned i et journalnotat.

Barnets situasjon og behov skal inngå som tema i kartleggingssamtalene

Det er viktig at barnets situasjon og behov er tema i kartleggingssamtalene. Samtaler som for eksempel bare handler om foreldrenes inntekter, utgifter, gjeld og forhold til arbeidsmarkedet, er ikke tilstrekkelig.

Nav-kontoret har en plikt til å vurdere barnets beste, for å sikre at barnets interesser og behov tas med i beslutninger og handlinger. Nav-kontoret bør ha dialog med foreldrene om hensikten med å snakke om barnet, og plikten de har til å vurdere barnets beste i utformingen av tjenestene. Tydelig og tilpasset informasjon i kartleggingssamtalen vil bidra til økt tillit. 

Kartleggingssamtaler gir mer komplett bilde utover det som står i søknaden

En skriftlig søknad gir ofte ikke nok informasjon til å avdekke familiens samlede behov. Kartleggingssamtaler kan derfor supplere opplysningene i søknaden. Noen foreldre vet ikke hva de kan søke om, spesielt når de er nye på Nav-kontoret. Behovet for kartleggingssamtale gjelder derfor særlig foreldre som søker sosialhjelp for første gang. Foreldre med språkutfordringer kan ha problemer med å beskrive behovene sine tydelig i søknaden. Kartleggingssamtaler, eventuelt med tolk, vil også i disse tilfellene være et nyttig verktøy for å få fram mer informasjon enn det som kommer fram i søknaden.

I kartleggingssamtalen bør Nav-kontoret informere om hvilke utgifter det kan være mulig å få hjelp til, og gi konkrete eksempler. Kontoret må legge til rette for at alle relevante behov kommer fram og blir tatt med i søknaden. For eksempel kan en familie som søker om å få dekket boutgifter for første gang, også ha behov for støtte til barnets fritidsaktiviteter, selv om dette ikke står i søknaden.

Funnene fra tilsynet i 2022-2023 viste at Nav-kontorene ofte ikke kartla familiens helhetlige situasjon og behov, men kun tok utgangspunkt i det som sto i søknaden.  

Kartleggingen foregår ofte over tid 

Det kan ta tid før familier som er nye på Nav-kontoret opplever det som trygt å snakke om barnets situasjon og behov. Dersom det ikke er mulig å kartlegge alt som er relevant i en førstegangssamtale, må Nav-kontoret arbeide for å skape en trygg relasjon. En trygg relasjon vil legge til rette for en mer grundig kartlegging etter hvert.

Kartlegging i saker som haster

Noen ganger har familier behov for hjelp som haster, for eksempel hvis en ny familie søker livsopphold, husleie og strøm, og samtidig opplyser at de ikke har penger til mat. I slike tilfeller må Nav-kontoret behandle søknaden raskt, og basert på få opplysninger. Samtidig er det viktig at opplysningene som Nav innhenter i en hastesituasjon sier noe om hva barna trenger. Nav-kontoret må tilby kartleggingssamtale senere.  

Oppdatert kartlegging for familier som trenger hjelp over tid 

Hvis familien får sosialhjelp over en lengre tidsperiode, er det viktig at Nav-kontoret tilbyr jevnlige samtaler. Nav-kontoret får da oppdaterte opplysninger og kan avdekke eventuelle nye behov. Kartleggingen vil ofte være mindre omfattende enn ved en førstegangssøknad. Hvor ofte det er behov for samtaler avgjøres ut fra en helhetsvurdering.           

Innhenting av barnets synspunkter

Barnekonvensjonen artikkel 12 slår fast at barn har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som angår dem, og at barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med deres alder og modenhet. Barnet skal gis anledning til å bli hørt enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ. Barn har ingen plikt til å uttale seg.

For å kunne vurdere hva som er til barnets beste, må Nav-kontoret innhente barnets synspunkter. Dette er aktuelt i alle beslutninger og handlinger som angår barn. Det gjelder både når saken angår barn direkte, og når den gjelder andre, men likevel får konsekvenser for barnet.

Samtidig skal ikke Nav-kontoret innhente barnets synspunkter i større omfang enn nødvendig. Det er ikke nødvendig å innhente barnets synspunkter hvis saken ikke har vurderinger hvor barnets syn kan påvirke resultatet. Et eksempel er når søknaden kun gjelder dekning av en konkret regning, og det ikke er noe som tilsier at barnets syn har betydning for vurderingen av denne. Ved gjentatte søknader om samme type utgift kan det også være mindre behov for å spørre barnet hver gang, dersom det er klart at barnets situasjon og syn er uendret.

I tilsynet fra 2022-2023 fant statsforvalterne at det var svært få Nav-kontor som innhentet barnets synspunkter, verken gjennom foreldre, samarbeidspartnere eller andre som kjente barnet, eller direkte fra barnet selv.

Barnets synspunkter kan innhentes gjennom foreldre eller foresatte. Nav-kontoret bør formidle til foreldrene på en tydelig måte at hensikten med å innhente barnets synspunkter er at Nav-kontoret skal ta så gode beslutninger som mulig. Det er viktig å være oppmerksom på at foreldrene kan ha sterke meninger om hva som best for sine barn, og at det i noen tilfeller kan påvirke hvordan barnets synspunkter blir formidlet.

Barnet kan også uttrykke sine synspunkter gjennom samarbeidspartnere eller andre som kjenner barnet, for eksempel helsesykepleier, lærer eller ansatt i barnevernstjenesten. I situasjoner hvor det er nødvendig å samarbeide med andre velferdstjenester for å sikre et helhetlig tjenestetilbud for barna eller familien, kan det være riktig å høre barn gjennom de velferdstjenestene som har direkte kontakt med og kjenner barna.

Det er opp til Nav-kontoret å vurdere om barnets synspunkter må innhentes ved å snakke direkte med barnet. Barnet og foreldrene kan selv ha et ønske om at barnet skal få uttrykke seg direkte. Dette må Nav-kontoret legge til rette for. Det må også tas hensyn til at barn kan ha et ønske om ikke å snakke med Nav-kontoret.  

Se mer om dette i «Barns beste – en veileder for deg som jobber i NAV».

Kartlegging av hvert enkelt barns behov

Barnets beste skal tillegges vekt som et grunnleggende hensyn, og informasjon om alle barna i familien sine behov er derfor en sentral del av kartleggingen. Nav-kontoret må innhente tilstrekkelig informasjon til å gjøre en konkret vurdering av situasjonen og behovene for hvert enkelt barn. Rettighetene i barnekonvensjonen utgjør en helhet ved at de dekker barns livssituasjon. Hva som er tilstrekkelige opplysninger i det enkelte tilfellet, må Nav-kontoret basere på en konkret og individuell vurdering av hvert enkelt barn og familiens situasjon.

Listen nedenfor er ment som et hjelpemiddel for å vurdere hva som kan være relevante opplysninger i den enkelte brukersak, men den må ikke oppfattes som en obligatorisk kartleggingsmal. Oversikten er ikke uttømmende.

Behov det kan være relevant å kartlegge for hvert enkelt barn, ut fra en konkret og individuell vurdering:

• barnets behov for klær og annet utstyr
• utgifter til barnehage, SFO/AKS, annen barnepass
• utgifter knyttet til barnets skole- eller barnehagesituasjon 
• behov knyttet til digitalt utstyr, som PC og mobiltelefon / abonnement
• om barnet deltar i fritidsaktiviteter eller om de ønsker å delta i fritidsaktiviteter
• barnets mulighet til å delta på sosiale arenaer, som for eksempel bursdager og høytider
• barnets mulighet til ferie og ferieaktiviteter
• om boligen ivaretar familiens behov
• konsekvensene for barnet hvis Nav-kontoret setter vilkår om foreldrenes deltakelse i tiltak, redusering av boutgifter, flytting m.m.
• om foreldre/foresatte med samvær har det de trenger for å dekke barnets behov under samværet
• om barnet har en særlig sårbarhet som Nav-kontoret må være oppmerksom på 
• om noen av barna på grunn av helse- og/eller sosial situasjon har særskilte behov som får betydning for hjelpen fra Nav-kontoret
• om familien mottar tjenester fra andre, eller har behov for å motta tjenester fra andre
• andre særskilte behov familien har, for eksempel bil

Informasjonen fra kartleggingen om barnets situasjon og behov er et viktig grunnlag når Nav-kontoret skal vurdere hva som må til for at barna skal få oppfylt sine grunnleggende rettigheter.

Individuelle vurderinger av hvert enkelt barns behov

Nav-kontoret skal utøve skjønn og gjøre individuelle vurderinger av hvert enkelt barns behov. Alle barnas behov, uavhengig av antall barn i familien, skal vurderes. Det er viktig å få fram om ett eller flere av barna har særskilte behov.

Funn fra tilsynet i 2022-2023 viste at flere Nav-kontor hadde et tak på antall barn som ble tatt hensyn til i utmålingen av sosialhjelpen. Hvis Nav-kontoret ikke gjør en konkret og individuell vurdering av hvert enkelt barns behov, vil vurderingen ikke være tilstrekkelig for å ivareta familiens samlede behov.

I enkelte familier med flere barn kan det være såkalte «stordriftsfordeler» ved at barn for eksempel kan arve klær og utstyr fra hverandre. Nav-kontoret må foreta en individuell vurdering hvor det tydelig tas konkret stilling til hvordan en eventuell stordriftsfordel vil slå ut. Det er ikke nødvendigvis slik at søsken alltid kan arve klær og utstyr av hverandre, for eksempel på grunn av slitasje, kjønn og/eller størrelse (se Rundskriv 35 punkt 4.18.2.36).

Individuelle vurderinger med statlige veiledende satser som utgangspunkt

Nav-kontorene skal bruke skjønn i vurderingen av behovet for sosialhjelp. Statlige satser er veiledende utgangspunkt, men kan ikke erstatte en konkret og individuell skjønnsvurdering. Nav-kontoret kan derfor ikke avslå en søknad eller fastsette stønadsbeløpet, kun ved å vise til satsene.

Nødvendige utgifter som varierer mye, som boutgifter, må vurderes i tillegg til satsene. Det samme gjelder særskilte utgifter til barn som for eksempel dekking av utgifter til transport, organiserte fritidsaktiviteter og internett.

Se mer om livsopphold og veiledende satser i Rundskriv A-1/2025 og Rundskriv 35.

Nav-kontoret skal vurdere andre hensyn opp mot barnets beste og konkludere i saken. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det skal derfor være gode grunner til at andre hensyn skal gå foran. I så fall må Nav-kontoret forklare hvorfor.

Når Nav-kontoret har bestemt hvilken løsning som er til barnets beste, må Nav-kontoret veie dette opp mot andre hensyn i saken. Andre relevante hensyn kan for eksempel være hensynet til andre barn, andre personers rettigheter eller hva som er praktisk mulig.

Vurder konkret hvilke hensyn som trekker i motsatt retning av barnets beste, og hvor tungtveiende de er. Ett eksempel er saker hvor det kan være aktuelt å stille vilkår om at familien skal flytte til en annen kant av landet for å øke mulighetene for arbeid. Arbeid vil på sikt være et gode for familien, men det kan hende av barnet har fått tilrettelagt undervisning på skolen, og at hensynet til behovet for å fortsette i samme opplæringsmiljø bør gå foran.

Nav-kontoret må legge ekstra vekt på barnets beste i saker som har stor betydning for barnet. Det samme gjelder der barnet selv har sterke meninger i spørsmålet som skal avgjøres.

Egenkontrollene i denne aktiviteten er basert på en gjennomgang av dokumentene i brukersakene. Dokumentasjon av barnets beste-vurderinger er viktig både for å sikre faglig forsvarlige beslutninger i den enkelte sak, og i et ledelses- og styringsperspektiv.

Dette gjør det mulig for Nav-kontoret å vurdere og kontrollere arbeidet som er gjort i ettertid, og å lære av tidligere praksis.  

Hvilke opplysninger Nav-kontoret må dokumentere

Nav-kontoret skal dokumentere både muntlige og skriftlige opplysninger om barnets behov i saker om sosialhjelp, når de har betydning for saken. Hvilke konkrete opplysninger som skal nedtegnes, må vurderes i den enkelte sak.

Dokumenterte opplysninger gjør det mulig for Nav-kontoret å vise til hvilke opplysninger vurderingen av barnets beste bygger på, og dermed ivareta hensynet til barnets beste.

Opplysninger som kommer fram om barnets egne synspunkter skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal vise hvilke opplysninger som er innhentet om barnet og hva barnets synspunkter er. Den skal også vise hvordan barnets synspunkter er innhentet og hvem opplysningene kommer fra.

Journalføring og personvern

Nav-kontoret skal journalføre opplysningene i riktig fagsystem. Opplysninger om barnet og barnets synspunkter skal lagres og behandles i foreldrenes sak.

Barnet har rett til samme personvern som voksne, men har ikke alltid de samme forutsetningene for å ivareta personvernet sitt selv. Nav-kontoret må derfor vurdere hvor omfattende dokumentasjonen om barnet skal være. Det som nedtegnes om barnet, bør begrenses til opplysninger som er nødvendige for å dokumentere at Nav-kontoret har vurdert barnets beste.

Se mer om hensynet til barnets personvern i «Barns beste. En veileder for deg som jobber i NAV», punkt 6.

Krav til begrunnelse i vedtaket

Et vedtak om sosialhjelp er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og skal begrunnes. Begrunnelsen skal vise:

• hvilke rettsregler som er brukt
• hvilke opplysninger vurderingen bygger på
• hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende

I saker om sosialhjelp som angår barn, er det særlig viktig at vurderingen av hva som er til barnets beste kommer tydelig fram. Dersom det ikke er mulig å lese av vedtaket hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, kan det tyde på at vedtaket ikke er godt nok begrunnet.