5. Juridiske utgangspunkter for Nav-kontorets ivaretakelse av barnets behov

I dette kapitelet gir vi en oversikt over de sentrale juridiske utgangspunktene som ligger til grunn for Nav-kontorets plikt til å vurdere barnets beste i saker om sosialhjelp.

Barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2 nr. 4. Det betyr at konvensjonens bestemmelser gjelder som norsk lov.

Flere artikler i barnekonvensjonen er viktige når Nav-kontoret skal vurdere barnets beste. Dette gjelder blant annet:

Artikkel 3: Barnets beste

Artikkelen slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Det betyr blant annet at det må gode grunner til for at andre hensyn går foran det som er barnets beste. Prinsippet om hensynet til barnets beste fremgår også av Grunnloven § 104.

Den juridiske plikten til å la barnets beste være et grunnleggende hensyn gjelder for alle beslutninger og handlinger Nav-kontoret foretar som angår barn. Den omfatter både beslutninger og handlinger som direkte angår barn, og beslutninger og handlinger som ikke er rettet mot barn, men som likevel får konsekvenser for barn. Vedtak som gjelder sosialhjelp vil ofte angå barn, enten direkte eller indirekte.  

Artikkel 12: Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening

For å ta hensyn til barnets beste ved avgjørelser om sosiale tjenester som angår dem, må derfor Nav-kontoret sørge for å høre barnet. Barnet skal gis anledning til å bli hørt enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ.

FNs barnekomité utgir generelle kommentarer om tolking av enkelte artikler i barnekonvensjonen. Den har blant annet gitt en generell kommentar til artikkel 3 (Generell kommentar nr. 14) og artikkel 12 (Generell kommentar nr. 12).

Sosialtjenesteloven

Sosialtjenesteloven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge skal ha en levestandard og livsvilkår som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige og sosiale utvikling. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og Nav-kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret.

Prinsippet om barnets beste er ikke uttrykkelig omtalt i sosialtjenesteloven, og loven gir derfor lite selvstendig veiledning om dette. Reglene i sosialtjenesteloven må derfor tolkes i lys av Grunnloven, barnekonvensjonen og øvrige rettskilder som sier noe om ivaretakelse av barnets behov.

Sosialtjenesteloven § 4 slår fast at alle tjenester Nav-kontoret gir etter sosialtjenesteloven skal være forsvarlige. Dette forutsetter at tjenestens innhold og omfang holder et kvalitativt nivå som er i samsvar med samfunnsutviklingen og gjeldende normer for godt sosialfaglig arbeid. Hva som regnes som forsvarlig tjenestenivå kan ikke fastslås på generelt grunnlag, men må vurderes konkret og individuelt utfra den enkeltes behov i hvert enkelt tilfelle. Forsvarlighetskravet innebærer at Nav-kontoret alltid skal sikre at barnets behov blir tilstrekkelig ivaretatt i behandling av saker om sosiale tjenester som angår dem.

Dokumentasjon av barnets behov                                 

I forvaltningsloven § 11 d er det forvaltningsrettslige utgangspunktet at muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig skal nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter forvaltningsloven §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Nav-kontoret må derfor nedtegne sentrale opplysninger av betydning for saken, uavhengig av hvilken kanal opplysningene er mottatt i.

Hvilke opplysninger som skal nedtegnes i saker om sosiale tjenester, beror i utgangspunktet på en konkret vurdering i den enkelte sak. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19, sammenholdt med § 1, danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om sosialhjelp. Både muntlige og skriftlige opplysninger om barnets behov skal dokumenteres dersom de har betydning for saken.

Dokumentasjon av barnets behov er viktig både for å kunne ta riktige faglige beslutninger i den enkelte sak, og i et ledelses- og styringsperspektiv. For å kunne gjøre en forsvarlig vurdering av barnets behov og vise hvordan denne vurderingen er gjort i vedtaket, må blant annet innholdet i kartleggingssamtalen og opplysninger om barnets synspunkter dokumenteres. Gjennom dokumentasjon er det mulig i ettertid å kontrollere og etterprøve vurderingene Nav-kontoret har gjort av barnets behov. Dette er også viktig for å kunne trekke lærdom av tidligere praksis.

Kommuneloven - styring og ledelse

Kommuneloven § 25-1 stiller krav til hvordan kommunen skal styre de sosiale tjenestene i Nav-kontoret gjennom internkontroll. Internkontroll er et nødvendig verktøy for å sikre at barnets rettigheter faktisk blir fulgt opp i praksis ved Nav-kontoret. Internkontrollen skal være en integrert del av det daglige arbeidet i Nav-kontoret. Den skal også være systematisk og tilpasset virksomhetens størrelse og oppgaver. Kommunedirektøren har ansvar for at dette gjøres etter lovens krav.

Rundskriv

Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (R35-00)

Barn er omtalt en rekke steder i rundskrivet til sosialtjenesteloven, se blant annet punkt 4.18.1.1 (forsvarlig livsopphold), 4.18.2.6 (barnefamilier), 4.18.2.36 (klær og sko) og 4.18.2.39 (fritidsaktiviteter).

Rundskrivet slår fast at hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlig hensyn til deres behov i alle vurderinger som foretas. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. Dette innebærer at utgifter til barn og unge kan være del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter for voksne ikke er det, se punkt 4.18.1.1.

Rundskriv A-1/2025 Statlege rettleiande retningslinjer for økonomisk stønad for 2026

Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir retningslinjer om nivået på stønad til livsopphold. Retningslinjene slår fast at Nav-kontoret både har rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal innvilges stønad, og ved utmåling av stønaden. Videre slås det fast at barns særlige rettigheter må ivaretas. Retningslinjene må regnes som et veiledende utgangspunkt for det skjønnet som skal utøves. De kan ikke erstatte individuelle vurderinger.

Satsene i retningslinjene dekker typisk løpende daglige utgifter som mat, klær, medier og kommunikasjon, samt hushold og hygiene, og tar også høyde for fritid og sosiale behov. Flere nødvendige utgifter må likevel vurderes særskilt fordi de varierer mye. Rundskrivet presiserer at dette blant annet gjelder utgifter til organiserte fritidsaktiviteter for barn.

Veiledere

Barnets beste. En veileder for deg som jobber i NAV

Veilederen forklarer hvilke rettskilder som er viktige når vi vurderer barnets rettigheter. Den er tilgjengelig på nav.no. Veilederen gir blant annet i punkt 3 eksempler på ulike måter det kan være aktuelt å høre barnet. Nav-kontoret kan for eksempel spørre de foresatte om barnets livssituasjon og behov, og hva barnet selv mener at de trenger. I noen tilfeller kan det også være behov for å høre barnet direkte.

Veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven

Arbeids- og velferdsdirektoratets veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven som kom i desember 2022 gjelder i hovedsak økonomisk stønad og opplysning, råd og veiledning. Veilederen viser blant annet til at Nav-kontoret skal være spesielt oppmerksomme på forhold som er av betydning for oppvekstsvilkårene for barn og unge, se punkt 2.2.