Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Vågan kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten og Nav fra 03.09.2019 til 04.09.2019. Vi undersøkte om Vågan kommune sørger for at ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Utkast til rapport ble sendt ut den 13.12.2019. Den 29.01.2020 mottok vi tilbakemelding fra barnevernleder i Vågan om at tjenesten ikke har noen bemerkninger til rapporten. Det er derfor utarbeidet endelig rapport uten vesentlige endringer.

Fylkesmannens konklusjon: Barnevern

Det ble ikke avdekket lovbrudd på barnevernområdet.

Nav

  • Nav Svolvær sikrer ikke at kartlegging av unge brukere er forsvarlig, da de ikke har rutiner for hvordan kartleggingen skal gjennomføres. Opplysninger som kommer fram i samhandlingen med den unge nedtegnes heller ikke i saksbehandlingssystemet.

Dette er brudd på: sosialtjenesteloven §§ 4 og 41 samt forvaltningsloven §§ 11 d og 17

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I Nav-kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at ungdommene mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

  • innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
  • koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Ungdommenes meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg ungdommer har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b og sosiale tjenester i nav etter lov om sosialtjenesteloven §§ 9 og 10.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barnevernloven og sosialtjenesteloven regulerer kravene til kommunens arbeid med ungdommene i dette tilsynet. I tillegg gjelder forvaltningsloven.

Fylkesmannens tilsynsansvar følger av barnevernloven § 2-3 b og sosialtjenesteloven § 10.

Rett til tiltak og tjenester Barnevernloven

Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgang til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil barnet har fylt 23 år. Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf. § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er nedfelt i § 4-1; det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og medvirke, jf. § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a. om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven

Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av § 17 og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav-kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Forsvarlighetskravet

Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering

Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlige tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a. og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om en ungdom som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav-kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsene som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å

fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven § § 43 og 44, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet

Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Barneverntjenesten og Nav- kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak

Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.

I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut fra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2-1 andre ledd, med forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, med forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barneverntiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Vågan kommune ligger i Lofoten og har ca. 9 600 innbyggere, derav ca. 2 700 under 25 år. Barneverntjenesten og Nav har kontorer i Svolvær, der også den øvrige kommune-administrasjonen holder til.

Barneverntjenesten er en del av Familieenheten som igjen er organisert under avdelingen for oppvekst og inkludering. Vågan kommune har 10,5 fagstillinger i barnevernet og tjenesten er organisert i egne team for arbeid med hhv. undersøkelse, tiltak og omsorg. Tjenesten har en leder og en av rådgiverne har funksjon som stedfortreder for leder. Det er ikke egen leder for hvert team, alle teamene ledes av barnevernleder. De ansatte er alle utdannet barnevernspedagog eller sosionom, og mange har dessuten videreutdanning innenfor relevante områder.

Nav er organisert under avdelingen for Helse og omsorg. Kontoret har 17 ansatte, derav en leder og dennes stedfortreder. Nav Svolvær er organisatorisk delt inn i tre fagområder:

· Oppfølging - standard og situasjonsbestemt, Marked

· Oppfølging – spesielt og varig, Sykemeldte

· Økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning

Det er 4 ansatte som har sosiale tjenester som sin hovedoppgave. En av de ansatte i markedsgruppa arbeider med unge mellom 18 og 29 år i forhold til arbeidsrettet aktivitet og derigjennom møter de som er målgruppe for tilsynet. Også øvrige ansatte vil kunne ivareta oppgaver som inngår i temaet for dette tilsynet, f.eks. ivaretas mottak av alle ansatte.

Barnevern

Det er utarbeidet organisasjonskart for kommunen og familieenheten som barneverntjenesten er en del av. Videre er det utarbeidet rutinebeskrivelse som heter Ansvarsfordeling og administrasjon.

Ansvarsområder for de ulike stillingene er beskrevet i stillingsbeskrivelser. Familieenheten har

utarbeidet handlingsplan for 2019 der mål og utfordringer er beskrevet. Kompetansebehov omtales også i denne planen, i tillegg har kommunen en kommuneovergripende kompetanseplan der også barnevernets kompetansebehov og -plan inngår.

Vågan barneverntjeneste har utarbeidet overordnet rutinebeskrivelse for saksbehandling i barneverntjenesten. Denne har inkludert beskrivelse av håndtering av avvik, samt hvordan klager skal behandles.

Vågan barneverntjeneste har utarbeidet egen rutinebeskrivelse for arbeidet med ettervern. Denne beskriver lovgrunnlaget og formålet med tiltak for unge over 18 år og vilkår for å tiltak til denne gruppen. Rutinen beskriver hvordan det skal jobbes med planlegging og oppfølging av ettervernstiltak. Samarbeid med Nav er også omtalt. Regler for saksbehandling i disse sakene er også beskrevet.

Det foreligger også beskrivelse av hvordan det jobbes med oppfølging av barn i fosterhjem. I denne beskrivelsen framgår det at arbeidet med å forberede og planlegge ettervern skal inngå i oppfølgingen når barnet har fylt 16 år.

Som en del av tilsynet har vi gjennomgått 10 saksmapper for unge over 18 år som har hatt tiltak fra barneverntjenesten fram til de ble 18 år – altså unge som har ettervern eller har rett til ettervern. Av disse var 4 under omsorg før de fylte 18 år. Det foreligger ikke Plan for framtidige tiltak i disse sakene. Tjenesten opplyser at de ikke bruker slik plan, men at det i samarbeid med den unge, fosterforeldrene og eventuelt andre har dette som tema i oppfølgingen fram mot 18-årsdagen. Den unge kan underveis være usikker på om han/hun ønsker ettervern, men de fleste ønsker det når de nærmer seg 18 år. Den unge får informasjon om at etterverntiltak kan vare fram til vedkommende er 23 år dersom det er behov for det og den unge ønsker det. Det utarbeides tiltaksplan når det er laget mål for ettervern. Selv om denne er tidsavgrenset er det basert på oppfølging så lenge det er behov for det, dog ikke utover 23 årsalder.

For unge som har hatt hjelpetiltak fram mot 18 årsalder framkommer planlegging av ettervern som en del av oppfølgingen av eksisterende hjelpetiltak. Det varierer hvor lang tid før 18 årsalderen ettervern er tema.

I alle gjennomgåtte saker der det ble iverksatt ettervern foreligger det tiltaksplaner for hele eller deler av perioden den unge har hatt ettervern. I 3 av de gjennomgåtte sakene manglet det imidlertid tiltaksplan i vesentlig perioder av oppfølgingen. For 1 av disse framkommer det at barneverntjenesten har jobbet med motivering for tiltak og/eller samarbeid med andre i den perioden det manglet tiltaksplan, og det antas at dette er grunnen til at slik plan ikke forelå den aktuelle perioden.

Det er dokumentert regelmessig evaluering av de tiltaksplaner som foreligger. Dokumentasjonen fra evalueringene viser at barneverntjenesten, i samarbeid med blant annet den unge, har vurdert den aktuelle situasjon til den unge og justert målsettinger og tiltak dersom det har vært grunn for det.

Barneverntjenesten fatter vedtak ved avslutning av etterverntiltak. Vedtak om opphør av tiltak inneholder også opplysning om adgang til å ombestemme seg og ta ny kontakt. Denne informasjon gis også muntlig. I intervju har det også kommet fram at ansatte har praksis med å sende brev der det takkes for samarbeidet, og der adgangen til å ombestemme seg framkommer. Tjenesten har fram til tilsynet hatt en rutine som beskriver at den rådgiveren som har fulgt opp saken skal ta kontakt med den unge ett år etter avsluttet tiltak for å høre hvordan det går og om den unge likevel ønsker tiltak. Tjenesten har vurdert at dette ikke i tilstrekkelig grad sikrer at dette blir fulgt opp.

Derfor er det nå laget en oversikt som ligger fremst i boken som benyttes til referat fra ukentlige møter. Denne oversikten gjennomgås i forbindelse med møtet og skal dermed sikre påminning om å ta slik kontakt.

Sosiale tjenester i Nav

På grunn av at det var få saker som kom inn under temaet for tilsynet har vi ved gjennomføringen hatt fokus på ungdom generelt, uavhengig av om de har eller har hatt ettervern eller ikke.

Informasjon og kartlegging

Ved Nav Svolvær har en av de ansatte som oppgave å være i mottaket mens dette har åpent, i tillegg rulleres det blant flere på å være person nr. 2 i mottaket. Som hovedregel blir alle nye unge brukere innkalt til samtale ved levering av søknad om økonomisk stønad.

For kartleggingen av den unge er det ikke utarbeidet noe felles kartleggingsskjema eller tilsvarende. Av intervjuene fremgår det at det er opp til den enkelte veileder hvilke spørsmål som stilles under kartleggingssamtalen. Hva som har blitt spurt om og sagt under kartleggingssamtalen fremgår ikke, da kartleggingen, og hva som eventuelt har blitt avtalt, ikke dokumenteres gjennom journalnotat. I 6 av 10 saksmapper var det ikke spor av dokumentert kartlegging. Det spørres ikke om den unge har eller har hatt kontakt med barnevernet.

Opplysning, råd og veiledning

Av intervjuene med de ansatte fremgår det at det gis opplysning, råd og veiledning til den unge på bakgrunn av individuelle vurderinger av behovet. Det vises til at det har blitt gitt opplysning, råd og veiledning innen flere forskjellige temaer, men først og fremst knyttet til økonomi. Det er imidlertid lite spor i vedtakene og saksmappene av at det har blitt gitt opplysning, råd og veiledning. Av intervjuene fremgår det at det i liten grad dokumenteres hva slags opplysning, råd og veiledning som har blitt gitt.

Økonomisk stønad med vilkår

Unge som søker om økonomisk stønad ved Nav Svolvær får søknaden sin behandlet skriftlig. I tilfeller hvor det er mangler ved søknaden forsøker Nav Svolvær å kontakte den unge via telefon, SMS eller/og e-post, før søknaden realitetsbehandles. Manglende dokumentasjon kan føre til avslag.

Statlige veiledende satser for sosialhjelp brukes som et utgangspunkt, men tilsynet har i flere saker sett eksempler på at det innvilges ekstra stønad på bakgrunn av en konkret og individuell vurdering av den unges situasjon. Eksempelvis til transport, medisiner og legebesøk.

Av intervjuene fremgår det at det er fokus på at de unge skal forstå innholdet i vedtakene. Det vises til fokus på å skrive enkelt og at alle får tilbud om å ta kontakt dersom det er noe som er uklart.

Dersom det fremgår at den unge har lese- eller skrivevansker forklares vedtaket.

Den unge får medvirke vedrørende utbetalingshyppighet slik at de som ønsker får utbetaling oftere enn en gang pr. måned.

Det stilles vilkår om aktivitet med mindre det foreligger tungtveiende grunner for ikke å gjøre det. Det vurderes individuelt hva slags type aktivitet den unge skal delta på. Aktiviteter det stilles vilkår om å delta på/utføre er eksempelvis å registrere seg som arbeidssøker, møte til oppfølgingssamtaler, delta på tiltak ved Lofoten industri eller praksisplass. Det har tidligere vært gjennomført organisert aktivitet, «Temahjulet», ved oppmøte på Nav-kontoret, som hadde varighet over et lengre tidsrom, men for tiden er det ikke nok deltakere. Slik vi forstår vurderes det å starte opp dette igjen etter hvert. Andre kommunale enheter stiller arbeidspraksisplasser til rådighet ved behov.

Styring og kompetanse

Tjenesten er organisert med en fagansvarlig for sosiale tjenester som skal bidra til å sikre at arbeidet med tjenestene etter sosialtjenesteloven er forsvarlig. Denne har blant annet ansvar knyttet til opplæring av nyansatte, kvalitetssikring av vedtak og ansvar for at lovendringer på sosialtjenestelovområdet blir fulgt i saksbehandlingen. Når fagansvarlig ikke er til stede er det Nav- leder som leser og godkjenner alle vedtak. Nav-leder deltar også på relevante kompetansehevingstiltak. Kommunen har valgt å organisere kontoret med egen ansvarlig for gruppen 18-29 år for å bidra til at ungdomsgruppen blir prioritert og for at disse unge skal i størst mulig grad skal slippe å forholde seg til flere ansatte.

Nav Svolvær har daglige postmøter og ukentlige kontormøter. Dersom ansatte har vært på kurs eller andre kompetansehevende tiltak deles ny kunnskap fra disse på møtene. Klagesaker avgjort av Fylkesmannen er også tema på disse møtene.

Det legges til rette for at de ansatte får delta på relevante kompetansehevingstiltak. Nav Svolvær er med i sosialfaglig nettverk for Lofoten hvor Nav-kontorene i området tar opp sosialfaglige problemstillinger.

Nav- kontoret er organisert under helse- og omsorg i kommunen. Nav-leder er del av rådmannens ledergruppe. Det vises til at det er, og har vært, fokus på barn og ungdom på ledernivå i kommunen.

Samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav

Barneverntjenesten i Vågan og Nav Svolvær undertegnet i juni 2019 samarbeidsavtale, jf. anbefaling i Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav, utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) og Arbeids og velferdsdirektoratet (AVDIR) i 2016. Videre er det utarbeidet felles kartleggingsskjema som skal benyttes av barnevern og Nav når det etableres samarbeid om ungdom som mottar ettervern. Dette skjemaet er nylig utarbeidet og var ikke tatt i bruk på det tidspunktet tilsynet ble gjennomført.

Det er på tilsynstidspunktet få ettervernsaker der det er samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav. Flere ansatte nevner imidlertid eksempel på en større sak med godt samarbeid. De ansatte mener at det er uproblematisk å ta kontakt med hverandre ved behov. I intervjuer kommer det fram at barneverntjenestens mål for arbeidet med ettervern er å hjelpe den unge i overgangen til en selvstendig tilværelse. Ansatte i barnevernet kjenner til at Nav har tjenester som også kan være nyttig i den sammenhengen og bidrar derfor til å etablere kontakt med Nav der det er aktuelt.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barnevern

Barneverntjenesten i Vågan har rutiner og innarbeidet praksis som sikrer at unge som har tiltak fra barneverntjenesten får informasjon om mulighet til å forlenge tiltakene etter 18 år. For unge som er under omsorg gis denne informasjonen fortløpende i forbindelse med oppfølging i fosterhjem, og dette er tema i god tid, gjerne ved start i videregående skole. I samme periode jobbes det med å vurdere behovene til den unge. Selv om tjenesten ikke utarbeider særskilt Plan for framtidige tiltak, vurderes det at hensynet bak slik plan, å sikre forutsigbarhet for den unge, ivaretas i det arbeidet som gjøres for å planlegge ettervern og å utarbeide tiltaksplan.

For barn med hjelpetiltak gis informasjonen om rett til ettervern når det er naturlig i forløpet i saken og som en del av tiltaksplanoppfølgingen. Når det vedtas å iverksette hjelpetiltak for et barn skal det også utarbeides en tidsavgrenset tiltaksplan og ved evaluering skal det vurderes om det er behov for nye tiltak. Som en del av oppfølgingen gis det informasjon om muligheten til å ha tiltak etter 18 år, og behovet vurderes som ved annen tiltaksoppfølging.

For å sikre forsvarlig oppfølging av ungdom med ettervern må barneverntjenesten følge nøye med hvordan det går med den unge og vurdere om hjelpen er tjenlig eller om det er nødvendig med nye tiltak. Vågan barneverntjeneste sørger for at det dokumenteres regelmessig evaluering i saker om ettervern, og det framgår hvilke vurderinger som er gjort. et foretas også justeringer av målsettinger og tiltak der det er nødvendig ut fra den unges situasjon.

Det vurderes at barneverntjenesten i Vågan foretar forsvarlig vurdering av den unges beste ved avslutning av ettervern. Denne vurderingen framkommer i vedtakene. Tjenesten har et godt system for å sikre at den unge som takker nei til etterverntiltak har kjennskap til at vedkommende kan angre. Tjenesten har også gjort endringer i egne rutiner for å sikre at det tas kontakt med den unge ett år etter at ettervern er avsluttet.

Fylkesmannen vurderer at Vågan kommune har forsvarlig styring av oppgavene på dette området i barnevernet. Ansatte i tjenesten har tilstrekkelig kompetanse om regelverk og om særlige behov hos unge i overgangsfasen. Oppgaver og ansvar i tjenesten er tydelig fordelt, og tjenesten har nedtegnet nødvendige rutiner på området. Tjenesten har også fanget opp mulige svakheter i rutinene og foretatt endringer for å bedre ivareta kommunens ansvar. Ansatte og ledelse har også beskrevet hvordan avgjørelser i klagesaker er benyttet i tjenestens forbedringsarbeid. Barnevernleder har god oversikt over saksomfanget, og tjenesten har system for regelmessig gjennomgang av saksporteføljen. Det rapporteres regelmessig innad i kommunen på barnevernområdet.

Sosiale tjenester i Nav

At det ikke brukes kartleggingsskjema og i liten grad føres journalnotater fra kartleggingen av den unge gjør at kartleggingen ikke er forsvarlig. Det er fare for at ikke all relevant informasjon kommer frem i samtalene med den unge, og at viktig informasjon om den unge ikke registreres i saksbehandlingssystemet. At det ikke spørres om den unge har eller har hatt ettervern fra barnevernet utgjør også en risiko for at den unge ikke får den hjelpen vedkommende kan ha behov for.

Unge som oppsøker Nav Svolvær får opplysning, råd og veiledning som kan løse eller forebygge sosiale problemer etter en konkret og individuell vurdering av den enkeltes behov. Selv om det i liten grad registreres i journalnotater hva som er gitt av opplysning, råd og veiledning fremgår det klart av intervjuene at tjenesten gis.

Søknad om økonomisk stønad til unge som oppsøker Nav Svolvær vurderes individuelt og konkret i hvert tilfelle. Når det innvilges økonomisk stønad har det blitt vurdert konkret og individuelt om den unge skal få vilkår om aktivitet knyttet til innvilgelsen av stønad.

Styringen av Nav Svolvær er etter Fylkesmannens vurdering forsvarlig. Ordningen med fagansvarlig for sosiale tjenester og en egen ansvarlig for unge mellom 18 og 29 år bidrar til å sikre dette. Det er fokus på kompetanse i tjenesten, og både leder og de ansatte deltar på kompetansehevingstiltak som er relevante. Nav-leder er tett på og har oversikt over sosialtjenesteområdet på kontoret.

Daglige postmøter og ukentlige kontormøter bidrar til at informasjon deles og at faglige problemstillinger blir løftet frem og diskutert. Det rapporteres jevnlig til kommuneledelsen, og denne etterspør også informasjon om de sosiale tjenestene.

Samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav

Avtale om samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav er nylig inngått og tjenestene har dermed lite erfaring med samarbeid etter denne avtalen. Felles skjema for kartlegging var heller ikke prøvd ut på tilsynstidspunktet. Avtalen innebærer imidlertid at tjenestene nå har fått på plass rammer for samarbeid på overordnet nivå.

Fra de ansatte beskrives det godt samarbeid i enkeltsaker, selv om de ikke har mye erfaring med samarbeid internt i Vågan overfor denne gruppen. Barneverntjenesten følger opp unge med ettervern også andre steder i landet og har derfor også erfaring fra samarbeid med Nav i andre kommuner. Ledelsen og øvrige ansattes kunnskap om og forståelse for hverandres fagfelt, kompetanse og tjenester innebærer at det er lagt til rette for kontakt og samarbeid i saker der det er aktuelt.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Fylkesmannens konklusjon:

Barnevern:

Det ble ikke avdekket lovbrudd på barnevernområdet

Nav

– Nav Svolvær sikrer ikke at kartlegging av unge brukere er forsvarlig, da de ikke har rutiner for hvordan kartleggingen skal gjennomføres. Opplysninger som kommer fram i samhandlingen med den unge nedtegnes heller ikke i saksbehandlingssystemet.

Dette er brudd på: sosialtjenesteloven §§ 4 og 41 samt forvaltningsloven §§ 11 d og 17

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Fylkesmannen ber Vågan kommune endre sin praksis ved kartlegging av unge brukere og dokumentasjon av opplysninger som kommer fram i samhandling med den unge.

Påpekte lovbrudd er ikke fanget opp gjennom kommunens ordinære styringstiltak. Vågan kommune må derfor vurdere behov for å sette inn tiltak for å kontrollere at kartlegging og dokumentasjon i Nav gjøres på en forsvarlig måte og i samsvar med kravene i sosialtjenesteloven og forvaltningsloven.

Innen 1 måned ber vi kommunen oversende en beskrivelse av hvordan ledelsen, både i Nav- kontoret og på overordnet nivå i kommunen, følger opp at kartleggingen for denne brukergruppen er forsvarlig og i samsvar med reglene, og at nødvendig dokumentasjon av opplysninger foretas.

Videre ber vi om at dere også innen 1 måned utarbeider og oversender en plan for

  • Hvilke tiltak som er eller vil bli gjennomført for å sikre dette i det videre. Det må framkomme ansvarsplassering og tidsfrister for iverksetting
  • Hvordan ledelsen vil følge med på, og følge opp at planlagte tiltak iverksettes og fungerer slik at praksis blir varig endret.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Randi Gundersen (e.f.)
Fung. avdelingsdirektør

Lise Tymi
seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

NAV Svolvær Postboks 34 8301 SVOLVÆR

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 28.05.2019.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Barneverntjenesten i Vågan og Nav Svolvær, og innledet med et kort informasjonsmøte 03.09.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 20.09.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Oversikt over ansatte i barneverntjenesten
  • Oversikt over barnevernets møtestruktur
  • Stillingsbeskrivelser barneverntjenesten
  • Organisasjonskart for Vågan kommune
  • Organisasjonskart for Familieenheten i Vågan kommune
  • Familieenhetens Handlingsplan for 2019
  • Kompetanseplan for Vågan kommune for 2019
  • Årsmelding 2018 for Programområde Oppvekst og inkludering
  • Samarbeidsavtale mellom Nav Svolvær og barneverntjenesten i Vågan, datert 17.06.2019
  • Barnevernets rutinebeskrivelse for arbeid med ettervern
  • Beskrivelse av ansvarsfordeling og administrasjon i barneverntjenesten
  • Overordnet rutine for saksbehandling i barneverntjenesten
  • Rutinebeskrivelse for oppfølgingsbesøk i fosterhjem
  • Felles kartleggingsskjema ettervern Nav - barnverntjenesten
  • Organisasjonsplan for Nav Svolvær
  • Oversikt over ansatte i Nav som har sosiale tjenester i Nav som sin hovedoppgave
  • Stillingsbeskrivelse for veiledere i Nav
  • Kompetanseplan for NAV i Nordland 2019

Det ble valgt 12 mapper etter følgende kriterier:

  • Unge som mottok etterverntiltak pr. 01.06.2019
  • Avsluttede saker i 2018 med unge som har hatt ettervern eller har hatt rett til ettervern

Det ble valgt 10 mapper fra Nav etter følgende kriterier:

  • Unge under 25 år som mottar sosiale tjenester fra Nav

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

3 tjenestemottakere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten: Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Espen Erichsen Øverland, Fylkesmannen i Nordland, revisor
  • seniorrådgiver, Hildegunn Estensen, Fylkesmannen i Nordland, revisor
  • seniorrådgiver, Gunhild Westergaard, Fylkesmannen i Nordland, revisor
  • seniorrådgiver, Lise Tymi, Fylkesmannen i Nordland, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk