Rapport med pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav-kontoret i Våler kommune - økonomisk rådgivning 2025

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Våler kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket: 05.05 til 08.05.25, med oppsummerende møte 15.05.25.

Vi har konkludert med at Nav-kontoret gjennom nødvendige internkontrolltiltak ikke sikrer at tjenesten §17 gjøres tilgjengelig, at beslutning og oppstart er i tråd med bestemmelsene og at oppfølgingen som gis etter fattet vedtak, er forsvarlig.  

Rapporten inneholder beskrivelser av faktiske forhold, vurderinger, konklusjoner, og pålegg om å rette lovbrudd med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Kommunen skal rette lovbruddet innen 31.12.25.

Kommunen er i foreløpig rapport dato 18.06.2025 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser innen 02.07.2025. 

I sitt tilsvar av 02.07.25 tas innholdet i rapporten til etterretning, inkludert gitt pålegg med tidsfrist. Nav-ledelsen opplever ordlyden i lovbruddet som misvisende, og vil fremheve at de over tid har jobbet svært aktivt med at alle på Nav-kontoret skal ha grunnleggende kompetanse til å fange opp og tilby tjenesten §17 til sine brukere og til kommunens innbyggere. Nav Våler mener det er mer presist å omtale lovbruddet som at de gjennom nødvendige internkontrolltiltak ikke sikrer at tjenesten gjøres tilgjengelig og at kravene i sosialtjenesteloven §17 og i kommuneloven §25-1 oppfylles. Statsforvalteren henstiller til å lese hele rapporten under ett, og at de funn som presenteres sees i sammenheng. Vi sier oss enige i at det først og fremst er manglende internkontrolltiltak som er grunnlaget for det påpekte lovbruddet og viser til underbyggende redegjørelse i kapittel 5. For å sikre at lovbruddet fremstår tydelig for leseren, er forklaringen fra kapittel 5 også gjengitt i rapportens innledning.

Statsforvalteren har vurdert innsigelsen, og lar ordlyden i lovbruddet stå. Imidlertid understrekes mangler i internkontrollen forut for selve lovbruddet, for å markere at det tillegges avgjørende vekt.

Vi har derfor vedtatt pålegg om å rette lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i vedtaket om pålegg og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

Nav Våler er i gang med å rette lovbruddet. Kommunen og Statsforvalteren har avtalt dialogmøte om arbeidet den 08.08.25.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig. 

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se
Sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning., Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd                                                                               

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet. For mer utfyllende informasjon, se Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon | Helsetilsynet

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Våler kommune har i overkant av 6000 innbyggere. Nav Våler ligger under tjenesteområdet Helse og velferd i kommunen. Nav-leder rapporterer til kommunalsjefen for tjenesteområdet og de har ukentlige møter.

Nav-kontoret har 16 ansatte. Kontoret er organisert med tre team, ledet av hver sin team- og fagleder. Teamene heter Helse- og arbeidsinkludering, Arbeid, økonomi og inkludering og Flyktning, aktivisering og integrering. Nav-leder har personalansvar for alle ansatte. Nav-leder og team- og fagleder på team Arbeid, økonomi og inkludering godkjenner vedtak på sosiale tjenester, herunder §17 Opplysning, råd og veiledning. Nav Våler har ukentlige kontormøter, og fag- og refleksjonsmøter etter behov. Nav-kontoret ha inngått avtale med Nav Moss for å styrke fag- og beslutterressursene på kontoret med 20%.

Stillingen som økonomisk rådgiver ligger under Team Arbeid, økonomi og inkludering, og var ubesatt på tidspunktet for tilsynet. Stillingen var utlyst, men foreløpig uten kvalifiserte søkere. 1. april 2025 inngikk Nav-kontoret en avtale om at innbyggere med behov for hjelp i kompliserte saker med mye gjeld og flere kreditorer, skal få bistand fra «Kompetansesenteret for gjeldrådgivning», i Steinkjer. En rutinebeskrivelse for hvordan henvise dit, og samarbeide om felles bruker var under utarbeidelse. Veiledere fra Nav-kontoret skal være med bruker i alle samtaler med kompetansesenteret. En analyse for risiko og svikt knyttet til den ovennevnte avtalen, er ikke gjennomført på tilsynstidspunktet. 

Alle ansatte ved Nav-kontoret har ansvar for å identifisere, tilby og følge opp brukere i tråd med sosialtjenesteloven §17, uavhengig av hvilken rolle eller oppgave de har. Vedtak etter §17 fattes av veiledere som jobber med sosiale tjenester, i fagsystemet Socio. Det forventes at alle ansatte dokumenterer sin kontakt med brukere knyttet til §17 i Socio. Samtlige ansatte har deltatt på kurs i økonomisk rådgivning arrangert av Statsforvalteren.

Kontoret har en opplæringsplan for nyansatte, der §17 inngår som et sentralt tema.  Det er ikke etablert en tydelig praksis for hvordan klagesaker fra Statsforvalteren brukes systematisk til læring, evaluering og forbedring.

Våler kommune og Nav-kontoret bruker Compilo som system for å melde og følge opp faglige avvik.

Rutiner som gjelder Nav-kontoret, inkludert økonomisk rådgivning, er også tilgjengelige i Compilo. For oversikt over hvilke rutiner Nav-Våler har dokumentert, se vedlegg.

Nav-kontoret er åpent for innlevering av søknader, telefonhenvendelser og møter alle hverdager fra kl. 09.00 til 15.00. Vakttelefonnummeret til Nav er oppgitt på nettsidene til kommunen.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

Nav-kontoret har fremlagt en skriftlig rutine for økonomisk rådgivning. Ansatte opplyser i intervju at de kjenner til hvordan de finner rutinene og også hvordan de melder avvik. Ansatte sier at de har lav terskel for å ta opp utfordringer, eventuelle feil og for å drøfte saker direkte med nærmeste leder. Nav-kontoret sender en samlet rapport over meldte avvik til kommunalsjefen mot slutten av hvert år. Det er ikke meldt noen avvik knyttet til tjenesten etter §17 det siste året.

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste 

4.1.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse) 

Innbyggerne i Våler kommune kan finne informasjon om tjenesten på Nav.no, kommunens hjemmesider og ved direktekontakt med Nav Våler ved oppmøte og telefon. Kontoret arbeider med å gjøre tjenesten kjent for samarbeidspartnere. Rutinen «Råd og veiledning §17 i lov om sosiale tjenester» sier at alle veilederne kan råde brukerne til å søke og bistå i tjenesten.

Ansatte definerer økonomisk rådgivning likt, og forståelsen samsvarer med det vi finner i brukermappene. Ansatte og ledere eksemplifiserer dette ved å si at det kan handle om hjelp til å sette opp budsjett, redusere utleggstrekk, endre forsikringer, følge opp bosituasjon og familier eller kontakte kreditorer.

Nav Våler bruker et eget skjema for å kartlegge brukernes økonomi. De ansatte kjenner godt til skjemaet, og det brukes i nesten alle sakene Statsforvalteren har gjennomgått.

De ansatte forteller at de snakker mye med brukerne om økonomi. De har mange avtaler, gir tett oppfølging og informerer om tjenesten. Ved behov tilbys tolk i samtalene. Journalnotatene viser at det er ofte kontakt mellom Nav og brukerne.

Ansatte sier at brukere ikke blir henvist til andre aktører eller Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav.

I gjennomgang av saker fant Statsforvalteren at brukerne brukere i noen tilfeller blir bedt om å søke skriftlig. Dette bekreftes i intervju.

Enkelte vedtak viser at det er informert om og tilbudt tjenesten §17. I flere av de gjennomgåtte vedtakene om økonomisk stønad med hjemmel §§18 og 19, står det at brukeren kan søke om §17, uten at det kommer frem om informasjon og tilbud om tjenesten er gitt på forhånd. Det er derfor uklart om brukerne vet hva tjenesten går ut på. Samtlige ansatte svarer at alle brukere som ønsker økonomisk rådgivning får tjenesten. Frem til nå har Nav Våler bedt brukere som ønsker tjenesten, enten om å fylle ut et fysisk eller digitalt søknadsskjema. Underveis i tilsynet har ansatte oppgitt at dersom de fremover definerer og får søknader muntlig, så opprettes det sak i Socio, uten at det bes om en skriftlig søknad.

Gjennomgangen av saker viste at det i enkelte saker forelå opplysninger om bruker sin økonomiske situasjon som skulle tilsi at bruker skulle fått informasjon om tjenesten og tilbud om denne, uten at det var journalført at dette var gjort. I enkelte saker der tjenesten var avsluttet fremgikk det ikke informasjon om at tjenesten kunne fås på nytt. Tilsynet avdekket noen saker der gjeldsordning er innvilget og at tjenesten derfor stanses.

Ansatte og ledere opplyser i intervju at de ofte informerer hverandre om sakene de jobber med og at de kjenner sakene. Kontoret har imidlertid ikke tiltak som fanger opp saker de ikke jobber aktivt med.

På tilsynstidspunktet utførte ikke ledelsen styringstiltak for å følge med på og for å ha oversikt over den totale brukerporteføljen og for å evaluere om tjenesten gjøres tilgjengelig for de som kan ha rett og behov på denne.

4.1.2  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Gjennomgang av brukermappene, samtaler med brukerne og de ansatte viser at personer med mulige behov for økonomisk rådgivning i stor grad identifiseres og får tjenesten. Imidlertid vurderer vi at det foreligger risiko for svikt, når kontoret med styringstiltak ikke følger med på om tjenesten gjøres tilgjengelig for brukerne ved Nav Våler. I tilsynet er det ikke dokumentert at ledelsen gjennom styring og ledelse har iverksatt tiltak for å ha oversikt over de brukerne som kan ha behov for tjenesten, men ikke fremmer behov. Eksempelvis kan det her være snakk om brukere som får redusert inntekt, økte utgifter, endret familiesituasjon og så videre. Det gir risiko for at brukere som kan være i målgruppen for tjenesten ikke blir identifisert.

Nav Våler gir selv rådgivningen, og henviser ikke til økonomi- og gjeldsrådgivingstelefonen i Nav som erstatning for egen tjeneste.

I noen tilfeller blir brukerne bedt om å søke skriftlig der en kunne vurdert en muntlig søknad. Enkelte brukere får informasjon om å søke i vedtak om økonomisk stønad. Når vi vet at mange brukere ikke leser hele vedtaket, kan det føre til at informasjon om tjenesten ikke når frem. Konsekvensen kan bli at tjenesten gjøres mindre tilgjengelig. I enkelte saker hvor brukere er rådet til å søke om tjenesten, vurderer vi at Nav kunne tatt imot og registrert en muntlig søknad.  Vi har imidlertid ikke funnet grunnlag for å kunne si at brukere hos Nav Våler har latt være å søke på grunn av dette. 

Journalføringen i Socio har lik struktur, og det gjør det oversiktlig for alle ansatte, besluttere og ledere som skal inn i saken. Ledelsen ved Nav Våler deltar både i samtaler om saker og i møter med brukere. Likevel vurderer vi at ledelsen ikke gjennomfører regelmessig internkontrolltiltak, som for eksempel stikkprøvekontroll, regelmessig porteføljegjennomgang. En slik systematisk gjennomgang kan gi oversikt over alle brukere som kan ha rett på økonomisk rådgivning. Selv om både ansatte og ledelsen er tett involvert i pågående saker, er det en risiko for at noen brukere ikke får tilbud om tjenesten. Denne risikoen vurderes som for høy. En systematisk kontroll er nødvendig for å sikre at ingen brukere blir oversett.

4.1.3 Delkonklusjon

Statsforvalteren vurderer at risikoen for at brukere med økonomiske vansker ikke identifiseres og tilbys tjenesten er for stor.

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

4.2.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Gjennomgangen av brukermappene og intervjuene med de ansatte viser at kontoret i de fleste sakene fatter vedtak og igangsetter tjenesten uten ugrunnet opphold. I vedtakene vi har gått igjennom fremgår det riktig tidspunkt for søknadsdato, vedtaksdato og at frist for oppstart av tjenesten er i takt med brukerens ønsker og behov. Det kommer frem i mappegjennomgangen og i intervjuene med de ansatte at de har samtale med brukerne før vedtaket fattes. Likeså fremgår det at tjenesten starter ut fra behov hos brukeren og vurdering av om saken haster.

Det fremgår av intervjuer at de ansatte er samstemte i sin redegjørelse når det gjelder hvem som har ansvar for hva i kontoret, herunder hvem som skal fatte vedtak og hvem som skal følge opp brukerne som har fått vedtak på tjenesten.

Kontoret har to ansatte som godkjenner vedtakene, en fagressurs på økonomi, og i tillegg har de avtale om innleid beslutter-ressurs i 20% stilling fra Nav Moss.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

I mappegjennomgang ser vi at det i de fleste sakene går kort tid fra behovet for tjenesten er kartlagt, til vedtaket er fattet. Det betyr at brukerne får samtaler, blir identifisert, får vedtak og gis tjenesten etter oppsatt frist. Beslutterne gir tilbakemeldinger til veilederne i Teams når vedtakene skal godkjennes. Der kan både leder, besluttere og veiledere lese og skrive meldinger. Dette gir en viss oversikt over eventuelle feil og mangler, og med hva som må forbedres i enkeltsakene. Kontoret har ikke fremlagt hvordan informasjon fra beslutterne systematisk brukes til utvikling og forbedring, for eksempel kunne en kontroll ha avdekket at enkelte brukere har vedtak uten oppfølging.

Lederne er involvert i sakene og de oppgir å kjenne brukerne. Statsforvalteren vurderer at lederne får kunnskap gjennom involveringen, men det mangler en regelmessig kontroll. En kontroll gir oversikt over eventuell svikt, feil og mangler. En kontroll kan avdekke om kravene til å fatte vedtak om tjenesten er ivaretatt, at det settes frist for oppstart, i tillegg til at det kan gi oversikt over om noe haster, og om brukermedvirkningen er ivaretatt. Vi vurderer at det gjøres mye godt arbeid i kartleggingen, i brukersamtaler og i oppfølgingen som gis etter til §17, men risikoen for at noe svikter når en ikke regelmessig fører kontroll blir for stor.

4.2.3 Delkonklusjon

Kontoret har ikke tilstrekkelig internkontrolltiltak som sikrer forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten.

4.3 Forsvarlig oppfølging 

4.3.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Av brukermappene og intervjuer med brukere og ansatte går det frem at brukere som mottar tjenesten gis tilbud om samtaler. Ansatte forteller i intervju at de snakker mye med brukerne. Det bekreftes i saksgjennomgangen. Brukerne blir oppringt, får SMS og hjembesøk ved behov. Kontoret bruker skjema for kartlegging, der økonomi kartlegges i samtaler med de det gjelder.

Tilsynsmyndigheten observerer utstrakt og systematisk journalføring etter kontakt med brukerne. Til dette om brukerne tilbys hjelp tilpasset ulike typer økonomiske problemer, har vi sett at det gis oppfølging på nivå 1 (betalingsvansker) og nivå 3 (varig betalingsudyktig), men mappegjennomgangen viser få spor av oppfølging på nivå 2 (midlertidig betalingsudyktig). Brukermappene viser enkelte brukere med vedtak forut for tilsynet (1 år tilbake i tid). Noen av dem har tjenesten fortsatt og noen ikke, selv om vedtakene fortsatt er løpende.

To av brukerne vi har snakket med forteller at oppfølgingen stopper ved fravær i Nav-kontoret. I mappegjennomgangen så vi også noen saker uten videre oppfølging, uten opplysninger om årsak. Videre viser mappegjennomgangen at tjenesten i enkelte saker er avsluttet der gjeldsordning er innvilget, uten at det kommer frem om brukeren har fortsatt ønske og behov for oppfølging.

I noen få saker får bruker hjelp og samtaler om økonomi, uten at det fattes vedtak om tjenesten.

Veiledere fortalte i intervju at de bisto brukere med budsjett. Budsjettene ble i slike tilfeller lagret lokalt på veilederens PC, uten at andre veiledere, besluttere eller ledere hadde tilgang til dokumentene.

Tilsynet har sett i sakene og fått opplyst i intervjuene at kontoret er opptatt av og kartlegger barnas behov. Nav Våler har et kartleggingsskjema som brukes systematisk hvor barns behov er ett av punktene som gjennomgås og barna kartlegges der foreldrene får oppfølging. Kontoret har samarbeid på tvers både internt og eksternt.

Vi får opplyst at Nav-ledelsen ikke har etablert et system for hvordan det skal følges med på oppfølgingen som gis i tjenesten. Ei heller den oppfølgingen som skal gis på nivå 3 fra «Kompetansesenteret for gjeldsrådgivning» og som er lokalisert i Trøndelag.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Påpekte mangler i punkt 4.3.1 gir risiko for at enkelte brukerne ikke får oppfølging og nødvendig bistand på alle tre nivåene og i enkelte saker ved fravær av ansatt. Når budsjettinformasjon ligger lagret uten at ansatte, besluttere og ledere har tilgang til denne, gir det en svakhet i oppfølgingen og i ledelsens muligheter til å kontrollere informasjon om brukeren. Statsforvalteren vurderer at journalføringen ellers er god, og det foreligger opplysninger om brukerne slik at de kan kontrolleres og etterprøves.

Lederne har imidlertid ikke igangsatt kontrolltiltak for å følge med på at oppfølgingen som gis er forsvarlig. Alle overganger fra en tjeneste og ytelse til en annen er sårbare for brukerne, og behovet for oppfølging kan fortsatt foreligge. Når tjenesten i enkelte saker avsluttes i det gjeldsordning er innvilget, kan det frata brukerens rett til fortsatt oppfølging. Skal tjenesten avsluttes må avslutning skje etter en konkret vurdering i hver enkelt sak, og fremgå av saken. I de sakene vi har gjennomgått er dette ikke gjort ved Nav Våler. Når ledelsen ikke fører regelmessig kontroll, øker risikoen for at det ikke oppdages at tjenesten stanses, og om mulig tidligere enn den bør. Konsekvensen blir at brukeren innvilges gjeldsordning uten en vurdering av om oppfølging fortsatt er nødvendig.

Verken ledelsen i Nav eller i kommunen har foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse ved inngåelsen av samarbeidet med kompetansesenteret. Tilsynet har imidlertid avdekket at Nav Våler skal fatte vedtakene, veilederne skal være med i samtalene/oppfølgingen og journalføringen skal gjøres på Nav Våler i Socio. På tilsynstidspunktet hadde ingen innbyggere fra Våler fått bistand fra kompetansesenteret. Nav-leder er ansvarlig for tjenesten selv om den gis fra kompetansesenteret, og må gjennom styring og ledelse etablere en måte å følge med på at brukerne får det de har behov for og rett på. Arbeidet er påbegynt, og det er planlagt et informasjonsmøte med Nav og kompetansesenteret. Nav Våler har ansvaret for gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse også når rådgivingen gis av kompetansesenteret. Kommunen må ha løpende internkontrolltiltak som sikrer brukerne forsvarlige tjenester fra kompetansesenteret.

4.3.3 Delkonklusjon

Nav-kontoret har ikke tilstrekkelig internkontrolltiltak som sikrer forsvarlig oppfølging av brukere som mottar §17.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Våler kommune, ved Nav Våler, har ikke etablert regelmessige styrings- og kontrolltiltak for å følge med på at tjenesten §17 gjøres tilgjengelig, at vedtak med frist for oppstart fattes og om nødvendig oppfølging gis. Manglende oversikt over hvem som kan ha behov for og rett på tjenesten, om tjenesten er innvilget uten oppstart etter satt frist og oppfølging gis, fører til at feil i tjenesteutøvelsen kan pågå uten at det er kjent for ledelsen. Hvis tjenesten er ukjent for bruker, rådgivningen starter for sent eller oppfølgingen avsluttes før behovet er dekket, vil brukere og deres familier kunne komme i en forverret økonomisk situasjon.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har konkludert med at Nav-kontoret gjennom nødvendige internkontrolltiltak ikke sikrer at tjenesten §17 gjøres tilgjengelig, at beslutning og oppstart er i tråd med bestemmelsene og at oppfølgingen som gis etter fattet vedtak, er forsvarlig.

Dette er brudd på sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43, forvaltningsloven §§ 17, 11 d og kommuneloven § 25-1.

6. Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger kommunen å rette lovbruddet i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4

Forholdene kommunen må rette 

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

Tjenesten økonomisk rådgivning er ikke forsvarlig. Dette er brudd på sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43, forvaltningsloven § 17, 11d og kommuneloven § 25-1.

Frist for retting

Lovbruddet skal være rettet innen 31.12.25.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss.

Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddet må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddet er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det vil være klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen vil være tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Statens helsetilsyn er klageinstans. 

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Statsforvalteren og kommunen har avtalt dialogmøte den 08.08.2025. Temaet i møte vil være status for arbeidet med å rette lovbruddet og behovet for oppfølging og dialog fram til lovbruddet skal være rettet.

Med hilsen

Atle Grønstøl
fung. avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Elin Landsverk
revisjonsleder

 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk