Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Målselv kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 24. – 25. april 2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at tjenester til ungdom, som har eller har hatt tiltak fra barnevernet, blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester. I vår undersøkelse hadde vi fokus på kommunens ivaretakelse av brukermedvirkning, samarbeid og koordinering av tjenestene.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Utkast til rapport ble sendt kommunen den 23.5.2019. Fylkesmannen ba om tilbakemelding innen 14.6.2019 på eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget. Kommunen har ikke gitt kommentarer eller innsigelser til utkast til rapport. Rapporten er således ikke endret i tekst eller innhold fra utkast til rapport til denne rapporten, utover første side.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

I dette tilsynet har Fylkesmannen undersøkt og konkludert om Målselv kommune sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra NAV, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering. Tilsynet har vært rettet mot ungdom som har eller har hatt tjenester fra barnevernet og som vil kunne ha krav på ettervern, og som har eller kan ha behov for sosiale tjenester fra NAV. Tilsynet har vært avgrenset til å gjelde unge til og med 24 år.

Overgangen fra ung til voksen er en viktig periode og svikt i hjelpetilbudet kan få store konsekvenser for den det gjelder. I barnevernet handler det om sluttfasen i barneverntjenestens kontakt med ungdommen, mens i NAV handler det om startfasen. I barneverntjenesten har vi ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I NAV-kontoret har vi undersøkt om unge som har eller har hatt barnevernstiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og behov for tjenester. Vi har undersøkt om kommunen legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner. Videre har vi undersøkt om kommunen koordinerer tjenestene ungdommene mottar fra kommunale enheter og om kommunen tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet. Ved alle nevnte temaene har vi også undersøkt om kommunen tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b og sosiale tjenester i NAV etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Det er lov om barneverntjenester (bvl.) og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl.), som regulerer kravene til kommunens arbeid med tiltak som ettervern og sosiale tjenester i NAV, som er aktuelle for unge som har eller har hatt barneverntiltak.

Forsvarlige tjenester:

Både bvl. og sotjl. slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for forsvarlige tjenester. Det følger av regelverket at:

  • Kommunen skal sørge for at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven er forsvarlige bvl. § 1-4.
  • Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som ytes etter sosialtjenesteloven er forsvarlige, jf. sotjl. § 4.

Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard hvor innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis, fagkunnskap, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven. Normene er et utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går.

Rett til tiltak og tjenester etter barnevernloven
Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn som er under 18 år, etter bvl. § 1-3 første ledd. Det er bvl. § 1-3 andre ledd som regulerer barneverntjenestens adgang til å videreføre tiltak etter barnevernloven også etter at barnet har fylt 18 år. Ifølge bestemmelsen kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak etter barnevernloven inntil barnet har fylt 23 år. Det er dette som betegnes som ettervern eller ettervernstiltak. Barnevernloven § 1-5 slår fast at barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Tiltak etter fylte 18 år skal gis etter en skjønnsmessig, individuell og konkret vurdering av ungdommens behov og situasjon. Ved vurderingen skal det legges avgjørende vekt på hva som er barnets beste jf. bvl. § 4-1, Grunnloven § 104 andre ledd og barnekonvensjonen art. 3 jf. menneskerettighetsloven § 3. Barnets beste har betydning både for spørsmålet om det skal settes inn tiltak og hvilket tiltak som skal velges. Videre følger det av bvl. § 4-1 at det i vurderingen av barnets beste skal legges vekt på å gi stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Hva som er barnets beste må også sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og dennes mening, jf. bvl. § 1-6.

Rett til tiltak og tjenester etter sosialtjenesteloven
Sosialtjenesteloven kapittel 4 regulerer de individuelle tjenestene etter loven. Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av § 17. Etter denne bestemmelsen plikter kommunen å gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Tjenesten opplysning, råd og veiledning skal tilpasses den enkeltes behov for veiledning og baseres på aktiv involvering og deltakelse, jf. rundskrivet til loven punkt 4.17.1. Hjelp til selvhjelp er et grunnleggende prinsipp for tjenesten. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, utdanning, arbeid, bolig, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Retten til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Det er de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, som har krav på økonomisk stønad etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen slår videre fast at stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen og at departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving hvor det skal tas hensyn til den unges helhetlige situasjon og personlige forhold, konkrete inntekter og inntektsmuligheter og utgifter som er nødvendige for den enkelte. Såkalte ungdomssatser eller andre satser for livsopphold kan ikke gis sjablongmessig til alle unge utfra alder. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Selv om kravene i § 18 ikke er oppfylt, kan kommunen i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon, jf. § 19. Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.

For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav-kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger, jf. rundskrivet til loven punkt 4.20a.2.1.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Krav til skriftlighet og kravet til enkeltvedtak
Barneverntjenesten og NAV-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenesten har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll. Forvaltningsloven (fvl.) har regler om at muntlige opplysninger av betydning for saken skal nedtegnes, jf. fvl. § 11 d. Videre forutsetter fvl. §§ 17 og 18 indirekte et krav om skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og dokumenter.

Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. bvl. § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endring og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sotjl. § 41 andre ledd. I barnevernloven § 1-3 er det videre presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut i fra hensynet til barnets beste.

Kommunens plikt til å samarbeide
Barneverntjenesten og sosiale tjenester i NAV er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer, jf. bvl. § 3-2, samt sotjl. §§ 13 og 17. Plikten til å samarbeide gjelder både på individnivå og på systemnivå. Imidlertid er det ikke hjemmel for Fylkesmannen til å føre tilsyn etter sotjl. § 13, dvs. at sosialtjenesten i NAV sin plikt til samarbeid på systemnivå, ikke er undersøkt i dette tilsynet.

Styring og ledelse
Kravet til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunen skal styre og lede (ha internkontroll) for å sikre at den utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Dette følger av bvl. § 2-1 andre ledd, jf. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester og sotjl. § 5, jf. forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i NAV § 4. Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge, planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktiviteten. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Kommunebeskrivelse
Målselv kommune hadde 6 805 innbyggere pr. 1. januar 2019. I kommunen er det en privat barneverninstitusjon som kan gi tilbud til inntil 21 barn og ungdom.

Målselv kommune er organisert i en 3-nivåmodell, med rådmann som øverste administrative leder. Kommunen har 3 kommunalsjefer som er direkte underlagt rådmannen. Hver kommunalsjef har ansvar for en rekke virksomheter. Kommunalsjef for Helse og omsorg har 4 enheter underlagt seg, blant annet Familieenheten og NAV-kontorets kommunale del.

Familieenheten har egen enhetsleder som har flere ulike fagavdelinger i sin enhet. Barneverntjenesten med 9,55 årsverk er en av enhetene. Barnevernleder er avdelingsleder for denne enheten. Barnevernleder har faste møter med enhetsleder hver 14. dag. Barneverntjenesten er lokalisert på Rustahøgda. På tilsynstidspunktet forelå det ikke rutiner og retningslinjer internt i tjenesten for arbeidet med ettervern. Det pågikk imidlertid et arbeid med evaluering av rutiner og prosedyrer for barneverntjenesten. Barnevernleder har ukentlige møter med de ansatte hvor det tas opp enkeltsaker og tjenestens generelle saksbehandling. Veiledning gis ved behov og barnevernleder har i utgangspunktet fast veiledning med den enkelte en gang i måneden. Det kan være variasjoner i henhold til hyppighet ved for eksempel sykemelding eller annet fravær. Veiledningen blir gitt systematisk, basert på saksbehandlers egen gjennomgang av sine saker.

Enhetsleder for NAV-kontoret er NAV-leder. NAV-kontoret har totalt 12 stillinger hvorav 6 er kommunale stillinger. Flere av de ansatte jobber med både kommunale og statlige ytelser. I tillegg til lov om sosiale tjenester i NAV inngår også lov om introduksjonsordningen og norskopplæring for nyankomne flyktninger (Flyktningetjenesten), som en del av kontorets tjenesteområde. NAV- kontoret er lokalisert på Andselv.

NAV-kontoret har Fagmøter kommunale tjenester hver mandag. Her blir saker gjennomgått for å sikre lik forvaltningspraksis og lik forståelse av regelverket. Deltakere i dette møtet er alle som behandler søknader om kommunale tjenester. Oppfølgingsmøte gjennomføres også hver mandag. Dette er en arena for å drøfte utfordrende saker og for i samråd vurdere videre hensiktsmessig oppfølging. Her deltar alle veiledere i kontoret som jobber med oppfølging av brukere. Kontormøte er et møte hvor administrative saker blir tatt opp, herunder deling av nye rutiner knyttet til oppgaver som skal løses i kontoret. NAV-leder kaller inn til dette møte ved behov. Alle som er ansatt hos NAV Målselv deltar i disse møtene.

Informasjon fra ungdommer
Fylkesmannen hadde i forkant av tilsynsbesøket samtale med 5 ungdommer, som på samtaletidspunktet hadde eller hadde hatt tiltak fra barneverntjenesten. Hensikten med samtalene var å få innsikt i noen av disse unges opplevelse og erfaringer med barnevernets arbeid med ettervern. Dette ga oss et bedre grunnlag for å sikre at vi ved intervju av ansatte stilte relevante spørsmål, samt sikre at vi undersøkte nødvendig dokumentasjon.

Styring og ledelse
Kommunen har et internkontrollsystem, Compilo. Dette systemet benyttes i varierende grad, og knyttes oftest til HMS avvik. Det arbeides med å implementer dette internkontrollsystemet i hele kommunen. Dersom praksis ikke er i tråd med regelverk og/eller rutiner knyttet til det enkelte fagområdet meldes dette til nærmeste overordnede. På NAV-kontoret meldes det fra veileder til NAV-leder. I barneverntjenesten meldes det fra saksbehandler til barnevernleder.

Avvik søkes løst på laveste nivå, men meldes tjenestevei oppover i systemet dersom det er nødvendig. Saksbehandler i barneverntjenesten rapporterer månedlig på status i sine saker, herunder om regelverk følges, til barnevernleder. Det er faste møtepunkter mellom de ulike tjenestenivåene i kommunen.

Gjennom tilsetting og kompetansetiltak har kommunen sikret at de som skal utøve tjenesteytingen har nødvendig kompetanse for å kunne gi forsvarlige tjenester.

Samarbeid og koordinering av tjenester
På tilsynstidspunktet forelå det ingen samarbeids-/ samhandlingsavtale mellom NAV Målselv og barneverntjenesten i Målselv kommune. Det fremgår av intervju og saksinnsyn at barneverntjenesten og NAV-kontoret samarbeider i enkeltsaker på individnivå. Det er få saker på området. Ingen enkeltsaker har vært nødvendig å løfte til overordnet nivå. Gjennom intervju fikk vi opplyst at barneverntjenesten kan oppleve at NAV-kontoret er rigid i forhold til sitt regelverk. NAV- kontoret kan oppleve at barneverntjenesten holder tilbake opplysninger som kan være av betydning for NAV-kontorets vurdering av saken. Begge tjenestene opplyste at de er kjent med at ungdom kan ha rettigheter etter både sosialtjenesteloven og barnevernloven, og informerer ungdom om det. Det fremgår av opplysninger gitt i intervju at de ulike forvaltningsnivåene i kommunen er bevisste på at det ikke eksisterer et samarbeid på generelt grunnlag mellom NAV-kontoret og barneverntjenesten.

Samtykke og brukermedvirkning
Det fremgår av intervju at både barneverntjenesten og NAV-kontoret innhenter samtykke fra ungdommen før det tas kontakt med andre tjenester. Skriftlig samtykkeskjema benyttes i mindre grad, men gjennom dokumentinnsyn finner vi dokumentasjon på at samtykke er innhentet. I felles samarbeidsmøter deltar ungdommen selv.

Det fremgår av intervju og dokumentinnsyn at ungdommens ønske om tjenester vektlegges ved vurderingen av tildeling av tjenester både fra barneverntjenesten og fra NAV-kontoret.

Barnevernet

Informasjon og forberedelse av ettervern
Ungdommene informeres i god tid om muligheten for ettervern. Barneverntjenesten er ofte de som initierer en slik prosess. Når dette arbeidet påbegynnes er avhengig av den enkelte ungdom sin situasjon. Ungdom gis generell informasjon om retten til ettervern, angrefrist og klagerett.

Utredning og vurdering av behov for ettervern
Det er opplyst i intervju og fremgår av dokumentasjon at ungdommer som kan ha behov for ettervern utredes og vurderes for dette. Samt at barneverntjenesten motiverer ungdommen til å ta imot hjelp i form av ettervern.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak
Det er opplyst i intervju at evaluering og avslutning av etterverntiltak gjøres i samarbeid med ungdommen. Siden 1.1.2019, treffer barneverntjenesten vedtak om avslutning av ettervernstilbudet til ungdommen i alle saker.

Oppfølging av unge som takker nei til ettervern
Det fremgår av intervju at barneverntjenesten tar kontakt med ungdommen innen et halvt år etter at ungdommen har takket nei til ettervern. Saken blir ikke avsluttet før barneverntjenesten har vært i kontakt med ungdommen og gitt tilbud om mappegjennomgang. Det ble opplyst i intervju at ungdommen fikk informasjon om at de selv kan kunne ta kontakt med barneverntjenesten på hvilket som helst tidspunkt.

Brukermedvirkning
Det fremgår av opplysninger gitt i intervju og dokumentinnsyn at ungdommens ønsker og meninger blir hensyntatt i de vurderinger som legges til grunn for tildeling av tjenester.

Dokumentasjon
Det er dokumentert i enkeltvedtak, ved journalnotat og møtereferat, hva som er kartlagt, drøftet og vurdert, samt hvilken hjelp som gis. Det er opplyst i intervju at man alltid kan bli bedre til å dokumentere det arbeidet som utøves.

NAV-kontoret - sosiale tjenester

Informasjon og kartlegging
Det fremgår av intervju og dokumentinnsyn at NAV-kontoret informerer om sosiale tjenester til sine brukere når behovet for hjelp oppstår. Den som henvender seg til NAV-kontoret tilbys alltid samtale ved første kontakt. NAV-kontoret har en egen sjekkliste for kartlegging av brukeres behov for tjenester. Det er opplyst at NAV-kontoret benytter «Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret» i sitt arbeid.

Opplysning, råd og veiledning
Det fremgår av intervju at NAV-kontoret informerer om sosialtjenesteloven § 17. Behovet for tjenesten er en del av kartleggingen. NAV-kontoret treffer vedtak om tjenesten opplysning, råd og veiledning etter § 17, når det søkes om dette. (journalnotater viser tett oppfølging i enkeltsaker uten at det er truffet vedtak om tjenesten i § 17).

Økonomisk stønad med vilkår og utmåling av stønad
Det fremgår av opplysninger gitt i intervju og ved saksgjennomgang at søknader om økonomisk stønad behandles og det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i den enkelte sak. Herunder vurderinger knyttet til om ungdommen har bakgrunn fra barneverntjenesten. Vedtaket om tildeling av tjenester begrunnes. NAV-kontoret har egen mal for utforming av vedtak. Det opplyses alltid om klageadgang.

Vilkår om aktivitet
Det fremgår av intervju og saksinnsyn at vilkår om aktivitet vurderes individuelt i den enkelte sak. Det vurderes konkret om det er tungtveiende grunner til ikke å stille vilkår om aktivitet.

Brukermedvirkning
Det fremgår av intervju og dokumentinnsyn at ungdommens ønsker og meninger blir hensyntatt i de vurderinger som legges til grunn for tildeling av tjenester. Ungdommen medvirker aktivt og ved utforming av tjenestetilbudet. Ungdommen skal alltid medvirke i de beslutninger som tas, og NAV- kontoret har en intern regel knyttet til brukermedvirkning, det er «Ingenting om meg uten meg».

Dokumentasjon
Tjenesten dokumenterer i enkeltvedtak, ved journalnotat og møtereferat, hva som er kartlagt, drøftet og vurdert, samt hvilken hjelp som gis. Det er opplyst i intervju at man alltid kan bli bedre til å dokumentere det arbeidet som utøves.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barnevernloven og sosialtjenesteloven med internkontrollforskrifter setter krav til ledelse og systematisk styring for å sikre forsvarlige tjenester. Nødvendige tiltak skal planlegges, iverksettes, evalueres og korrigeres. Forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige tjenester fra NAV til unge som har eller har hatt tiltak fra barnevernet og som trenger det, setter store krav til organisering, struktur og kontinuitet i utførelsen av tjenestene.

Fylkesmannen vurderer at kommunen har et internkontrollsystem knyttet til tjenesteområdene ved at praksis som ikke er i tråd med regelverket og/ eller rutiner knyttet til det enkelte fagområdet, meldes til nærmeste overordnede. Vedkommende vil igjen melde videre til sin leder, dersom avviket ikke kan løses på laveste nivå. Fylkesmannen legger til grunn at kommunen arbeider med å implementere sitt kvalitetssikringssystem Compilo i alle enheter, både på fagområdene og HMS området.

Fylkesmannen vurderer at kommunen har sikret gjennom tilsetting og kompetansetiltak, at de som skal ivareta tjenesteytingen har nødvendig kompetanse for å kunne gi forsvarlige tjenester på de undersøkte områdene.

Samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet
Problemstillingen er om Målselv kommune sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra NAV, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

Fylkesmannen ser at det er få saker på området. Vi legger videre til grunn at barneverntjenesten og NAV-kontoret samarbeider i enkeltsaker der det er behov for det, og at ingen enkeltsaker er løftet til overordnet nivå for avgjørelse hva gjelder samarbeid. Ut fra innhentet informasjon i intervju kan det for Fylkesmannen fremstå som om barneverntjenesten og NAV-kontoret ikke vet nok om hverandres tjenestetilbud, til å ha helt klart for seg hvilke begrensninger og muligheter som følger av de ulike lovverkene.

Fylkesmannen vurderer at kommunen, ved å ha et formalisert samarbeid på generelt grunnlag mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret, vil bli ytterligere styrket i å ivareta ungdommer i overgangsfasen til voksenlivet.

Barnevernet
Problemstillingen er om Målselv kommune sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra NAV, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten har en felles forståelse for at planlegging av ettervern, i samarbeid med ungdommen, påbegynnes i god tid før fylte 18 år. Fylkesmannen vurderer at ungdommen får medvirke i egen sak slik at ettervernet tilpasses ungdommens behov og ønsker. Vi legger videre til grunn at alle ungdommer som har fått ettervern, har fått utarbeidet tiltaksplan og det treffes vedtak om tjenesten. Vi legger også til grunn at barneverntjenesten, etter 1.1.2019, treffer vedtak om avslutning av ettervernstilbudet til ungdommen i alle saker.

Fylkesmannen vurderer at Målselv kommune sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten, og at ungdommens rett til medvirkning blir ivaretatt.

NAV-kontoret
Problemstillingen er om Målselv kommune sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra NAV, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

Fylkesmannen vurderer at NAV-kontoret informerer om sine tjenester og kartlegger unges rett til tjenester etter sosialtjenesteloven i NAV. Fylkesmannen vurderer at ungdommen får medvirke i egen sak, at ungdommens ønsker tas inn i vurderingen av hvilke tjenester som skal ytes. Fylkesmannen legger til grunn at NAV-kontoret treffer vedtak etter en konkret og individuell vurdering av ungdommens behov for tjenester etter sosialtjenesteloven. Vi legger videre til grunn at NAV- kontoret vurderer konkret i den enkelte sak om det er tungtveiende grunner til ikke å stille vilkår om aktivitetsplikt.

Fylkesmannen vurderer at Målselv kommune sikrer at unge som har eller har hatt ettervern fra barneverntjenesten, og som trenger det, får forsvarlig kommunale tjenester fra NAV. Vi vurderer at ungdommens rett til medvirkning blir ivaretatt.

Dokumentasjon
Barneverntjenesten og NAV-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort.

Fylkesmannen vurderer at kommunen har dokumentert sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen på de undersøkte områder. Fylkesmannen merker seg imidlertid at kommunen har gitt uttrykk for at dokumentasjon av eget arbeid alltid har et forbedrings potensiale.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Med hilsen

Snorre Manskow Sollid (e.f.)
assisterende helse- og sosialdirektør
fungerende fylkeslege

Eivind Bratsberg
fung. oppvekst- og barneverndirektør

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

NAV Målselv v/ leder Postboks 1163 9326 BARDUFOSS

Barnevernstjenesten Ole Reistads vei 37, 9325 BARDUFOSS

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 19.02.2019.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 25.03.2019.

I forkant av tilsynsbesøket inviterte Fylkesmannen 9 ungdommer, som hadde eller hadde hatt tiltak fra barneverntjenesten, til samtale. 5 av de 9 inviterte ungdommene takket ja til samtale med Fylkesmannen. Det ble snakket med ungdommene enkeltvis.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i Målselv kommune ved enhetene barneverntjenesten og NAV- kontoret, og innledet med et kort informasjonsmøte 24.04.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 30.04.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Organisasjonskart Målselv kommune
  • Delegasjonsreglement for Målselv kommune
  • Mål og disponeringsbrev 2019 til NAV fylke
  • Nasjonale mål og hovedprioriteringer for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2019
  • Årsmelding NAV Målselv 2017
  • Samarbeidsavtale mellom Målselv kommune og NAV Troms
  • Organisasjonskart NAV Målselv
  • Målselv kommunes hjemmeside (utskrift fra aktuelle sider for NAV)
  • Målselv kommunes rutinehåndbok/kvalitetslosen (utvalgte deler for NAV)
  • Liste over ansatte i NAV-kontoret, herunder kompetanseoversikt
  • Oversikt over oppgavefordeling internt i NAV-kontoret
  • Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret
  • Sjekkliste for kartlegging av økonomisk sosialhjelp
  • Organisasjonskart over Familieenheten
  • Årsmelding/-rapport for 2018
  • Halvårsrapport forelagt kommunestyret 2018
  • Deler av barneverntjenestens internkontroll som beskriver organisering og fordeling av oppgaver, herunder generelle stillingsbeskrivelser
  • Risikovurderinger og –analyser: mål for forbedringsarbeid/tjenesteutvikling 2018
  • Årshjul 2019
  • Delegasjonsbestemmelser, herunder delegasjon ved barnevernleders/stedfortreders fravær
  • Oversikt over møtestruktur i barneverntjenesten
  • Oversikt over ansatte i barneverntjenesten og deres kompetanse
  • Utdrag fra kompetanseplan for helse og omsorg (ikke ferdigstilt)

Det ble valgt 10 mapper fra barneverntjenesten etter følgende kriterier:

  • Unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten. All dokumentasjon, inkludert fullstendig dokumentliste i sakene fra 6 måneder før ungdommen fylte 18 år, og frem til 1.3.2019.

Det ble valgt 10 mapper fra NAV-kontoret etter følgende kriterier:

  • Unge som mottar sosiale tjenester og som kontoret kjenner til har eller har hatt barneverntiltak. Vedtak på tjenester til ungdom som mottar sosiale tjenester, og eventuell annen dokumentasjon som beskriver informasjon som gis om tjenestene, og kartlegging og tildeling av tjenestene. For perioden 1.2.2018 til 1.3.2019.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Janne Pedersen, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, revisor
  • seniorrådgiver, Tori Greni, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, revisor
  • seniorrådgiver, Eva Angell, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, revisjonsleder
  • seksjonsleder, Merete Jenssen, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, revisor

 


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk