Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Alta kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 05.11.2019 til 06.11.2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i NAV blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester. Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Utkast til rapport ble sendt Alta kommune 27.11.2019, med svarfrist 10.12.2019 for å komme med eventuelle kommentarer eller innsigelser til faktadelen. Fylkesmannen har vært i kontakt med Alta kommune og fått opplyst av hverken barneverntjenesten eller NAV Alta har kommentarer eller innsigelser til det som framkommer i rapporten.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

I dette tilsynet har Fylkesmannen undersøkt og vurdert om Alta kommune sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige tjenester fra NAV, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering. Tilsynet har vært rettet mot ungdom som har eller har hatt tjenester fra barneverntjenesten og som har eller kan ha behov for sosiale tjenester fra NAV. Tilsynet har vært avgrenset til å gjelde unge til og med fylte 24 år.

Overgangen fra ung til voksen er en viktig periode og svikt i hjelpetilbudet kan få store konsekvenser for den det gjelder. I barneverntjenesten handler det om sluttfasen i kontakten, mens det i NAV handler om startfasen. I barneverntjenesten har vi ført tilsyn med tilbud om ettervern fra fylte 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. Ved NAV-kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasene med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og behov for tjenester. Vi har undersøkt om kommunen legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner. Videre er det undersøkt om kommunen koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter og om kommunen tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet. Ved alle nevnte temaene har vi undersøkt om kommunen tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt.

Ungdommens meninger og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten. Dette gjelder både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Fylkesmannen fikk en oversikt over aktuelle ungdommer, og har snakket med dem som etter vår henvendelse takket ja til samtale med tilsynsmyndigheten.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b og sosiale tjenester i NAV etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Det er lov om barneverntjenester (bvl.) og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl.), som regulerer kravene til kommunens arbeid med tiltaks som ettervern og sosiale tjenester i NAV, som er aktuelle for unge som har eller har hatt barneverntiltak.

Forsvarlige tjenester:
Både bvl. og sostjl. slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for forsvarlige tjenester. Det følger av regelverket at:

  • Kommunen skal sørge for at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven er forsvarlige, bvl. § 1-4.
  • Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som ytes etter sosialtjenesteloven er forsvarlige, jf. sotjl. § 4

Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard hvor innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis, fagkunnskap, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven. Normene er et utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går.

Rett til tiltak og tjenester etter barnevernloven
Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn som er under 18 år, etter bvl. § 1-3 første ledd. Det er bvl. § 1-3 andre ledd som regulerer barneverntjenestens adgang til å videreføre tiltak etter barnevernloven også etter at barnet har fylt 18 år. Ifølge bestemmelsen kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak etter barnevernloven inntil barnet har fylt 23 år. Det er dette som betegnes som ettervern eller ettervernstiltak. Barnevernloven § 1-5 slår fast at barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Tiltak etter fylte 18 år skal gis etter en skjønnsmessig, individuell og konkret vurdering av ungdommens behov og situasjon. Ved vurderingen skal det legges avgjørende vekt på hva som er barnets beste jf. bvl. § 4-1, Grunnloven § 104 andre ledd og barnekonvensjonen art. 3 jf. menneskerettighetsloven § 3. Barnets beste har betydning både for spørsmålet om det skal settes inn tiltak og hvilket tiltak som skal velges. Videre følger det av bvl. § 4-1 at det i vurderingen av barnets beste skal legges vekt på å gi stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Hva som er barnets beste må også sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og dennes mening, jf. bvl. § 1-6.

Når det vedtas hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4, skal det utarbeides en avgrenset tiltaksplan etter samme lovs § 4-5. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig.

Rett til tiltak og tjenester etter sosialtjenesteloven
Sosialtjenesteloven kapittel 4 regulerer de individuelle tjenestene etter loven. Opplysning, råd og veiledning følger av § 17, og er en kjerneoppgavene i NAV-kontoret og har nær sammenheng med lovens formål, jf. sotjl. § 1. Etter § 17 plikter kommunen å gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Tjenesten opplysning, råd og veiledning skal tilpasses den enkeltes behov for veiledning og baseres på aktiv involvering og deltakelse, jf. rundskrivet til loven punkt 4.17.1. Hjelp til selvhjelp er et grunnleggende prinsipp for tjenesten. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, utdanning, arbeid, bolig, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Retten til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Det er de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, som har krav på økonomisk stønad etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen slår videre fast at stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen og at departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving hvor det skal tas hensyn til den unges helhetlige situasjon og personlige forhold, konkrete inntekter og inntektsmuligheter og utgifter som er nødvendige for den enkelte. Såkalte ungdomssatser eller andre satser for livsopphold kan ikke gis sjablongmessig til alle unge utfra alder. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Selv om kravene i § 18 ikke er oppfylt, kan kommunen i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon, jf. § 19. Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20 a. NAV- kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger, jf. rundskrivet til loven punkt 4.20a.2.1.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Krav til skriftlighet og kravet til enkeltvedtak
Barneverntjenesten og NAV-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenesten har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll. Forvaltningsloven (fvl.) har regler om at muntlige opplysninger av betydning for saken skal nedtegnes, jf. fvl. § 11 d. Videre forutsetter fvl. §§ 17 og 18 indirekte et krav om skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og dokumenter.

Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. bvl. § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endring og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sotjl. § 41 andre ledd. I barnevernloven § 1-3 er det videre presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut fra hensynet til barnets beste.

Kommunens plikt til å samarbeide
Barneverntjenesten og sosiale tjenester i NAV er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer, jf. bvl. § 3-2, samt sotjl. §§ 13 og 17. Plikten til å samarbeide gjelder både på individnivå og på systemnivå. Imidlertid er det ikke hjemmel for Fylkesmannen til å føre tilsyn etter sotjl. § 13, dvs. at sosialtjenesten i NAV sin plikt til å samarbeid på systemnivå, ikke er undersøkt i dette tilsynet.

Styring og ledelse
Kravet til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunen skal styre og lede (ha internkontroll) for å sikre at den utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Dette følger av bvl. § 2-1 andre ledd, jf. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester og sotjl. § 5, jf. forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i NAV § 4. Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge, planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktiviteten. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Styring og ledelse

Organisering
Alta kommune hadde 20759 innbyggere per 2. kvartal 2019.

Kommunen er organisert med rådmann som øverste administrative leder. Rådmannens ledergruppe består av 4 kommunalledere, assisterende rådmann, samt stab og støttefunksjoner. Det er fire ledernivåer i kommunen: rådmannen, kommunalledere, virksomhetsledere og avdelingsledere.

Alta kommune har igjennom hele 2018 jobbet kontinuerlig med omstillingsprosjektet «Alta kommune – Endret for livskraftig drift». Det har vært arbeidsgrupper innen bistand, omsorg, barnehage/grunnskole, sosial/NAV, helse og barnevern. Gruppene har til sammen utarbeidet 77 tiltak som gjennomføres i perioden 2019 – 2021.

Den kommunale delen av NAV er en enhet i virksomhet helse og sosialtjenesten og ledes av NAV- leder. NAV-leder rapporterer til kommunalleder for helse og sosialtjenesten. NAV Alta har ledelse på to nivåer: NAV-leder og avdelingsledere. Det er to avdelinger ved NAV-kontoret: avdeling for service og marked, og oppfølgingsavdelingen. På oppfølgingsavdelingen er det etablert et ungdomsteam som ivaretar de kommunale oppgavene etter sosialtjenesteloven for de under 30 år. I denne avdelingen har to veiledere tilleggsoppgaver som teamkoordinator ungdom og fagkoordinator.

Vedtak som fattes etter sosialtjenesteloven godkjennes av avdelingsleder for avdeling for service og marked. Dette er en funksjon som avdelingsleder hadde før hun ble avdelingsleder på nåværende avdeling. Det framkom i intervju at dette er en midlertidig løsning, og denne funksjonen er tenkt inn i en koordinatorfunksjon på oppfølgingsteamet.

Tjenesten har følgende faste møter:
Kontormøter mandager i partallsuker kl. 0900-1000, koordinatormøter mandager, ledermøter tirsdager, voksenteamet fagmøter mandager, ungdomsteamet statusmøter tirsdager, sosialfaglige møter torsdager, Syfo og AAP verksted lyd/bilde på torsdager.

Det gjennomføres på overordnet nivå virksomhetsledermøter hver uke, 2 partnerskapsmøter mellom Alta kommune og NAV Troms og Finnmark pr. år, NAV leder deltar også på utvidede ledermøter i Alta kommune 4 ganger pr år.

Barneverntjenesten er en enhet under barn og unge tjenesten, som ligger i virksomhet kultur og oppvekst. Barneverntjenesten ledes av barnevernleder, som rapporterer til virksomhetsleder for barn og ungetjenesten. Virksomhetsleder rapporterer til kommunalleder for kultur og oppvekst. Kommunalleder rapporter til hovedutvalget månedlig på nøkkeltall.

Barneverntjenesten har ledelse på to nivåer, med enhetsleder barnevern, og tre teamledere. Det er to undersøkelse- og tiltaksteam og ett omsorgs- og etterverns team. I tillegg finnes institusjonen Storbakken med leder organisert under barnevernleder. Teamleder følger opp saksbehandlerne sine gjennom faste saksgjennomganger hver 4. uke. Det benyttes en sjekkliste for å kvalitetssikre saksgjennomgangen.

Arbeidet med ettervern er lagt til en ettervernskonsulent som hører inn under omsorgs- og ettervernsteamet. Det er denne ene personen i tjenesten som har ansvar for oppgaver knyttet til ettervern. Ungdommene overføres gradvis til ettervernskonsulenten, og ved 18 år overtar denne saken. Teamleder går inn som saksbehandler 2 i disse sakene. Barnverntjenesten har begynt å jobbe etter DUE: der ungdommen er. Målet er å kunne gi bedre og mer praktisk hjelp til ungdommene som har behov for det. Ettervernskonsulent er koordinator for 4 miljøarbeidere som arbeider på Storbakken, og som skal ivareta den praktiske oppfølgingen av ungdommer på ettervern.

Barneverntjenesten i Alta har vært en av tre kommuner i et statlig forsøk knyttet til ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernsområdet.

Det har vært gjennomført en evaluering av barn og ungetjenesten hvor hensikten var å se på hvorvidt formålet med tjenestens oppbygging er oppnådd. Evalueringen er gjort av Agenda Kaupang og konkluderer med at organiseringen av tjenesten er hensiktsmessig i forhold til å oppnå målene som er satt, men at det er noen forbedringspunkter. De kommer med fire anbefalinger som handler om ledergruppen, felles kompetanseplan, systemer for brukermedvirkning på individ- og systemnivå og vurdere hensiktsmessighet i å etablere et helhetlig kvalitetssystem eller internkontroll.

Etterverntiltak blir drøftet, og det er teamleder som godkjenner og avgjør vedtak.

Tjenesten har en kompetanseplan og har jobbet med opplæring av nytilsatte. Nyansatte får en fadder når de begynner i tjenesten. Det er utarbeidet en opplæringsplan som følges ved opplæring av nytilsatte.

Teamleder har ansvar for saksgjennomgang med saksbehandlerne på sitt team. Dette skal gjennomføres hver 4. uke.

Tjenesten har følgende faste møter:
Mandager og onsdager meldingsgjennomgang. Tirsdager fagmøte og drøfting av saker i team fram til kl. 12. Barneverntjenestens ledermøte er onsdager og tjenesten skal ha fagdager 2 ganger i året. Barnevernleder deltar i styringsgruppe oppvekst 2 ganger i året.

Avvikssystem og risikovurdering
Kommunen har fram til nå brukt skjema i papirform for å melde avvik på HMS. For å melde om praksis som ikke er i tråd med regelverk og/eller rutiner knyttet til det enkelte fagområde har det vært meldt inn direkte til leder. Det fremkom i intervju at kommunen samme uke som tilsynet finner sted, har innført et heldigitalt avvikssystem (QM+). Det er i første omgang tatt i bruk i forhold til uønskede hendelser. Det skal fortløpende legges inn rutiner og regelverk for de forskjellige tjenestene, slik at også praksis som avviker fra regelverk og rutiner skal meldes inn i QM+. Avvikene skal løses på lavest mulig nivå, men går oppover i styringslinjen dersom de ikke løses.

I forhold til avvikssystemet er det bestemt at NAV i første omgang ikke skal bruke QM+. De har et statlig avvikssystem der det meldes inn i forhold til HMS og hvor der avvik som omhandler kommunal del tar NAV leder utskrift og formidler dette til kommunalleder. Både i NAV og i barneverntjenesten meldes det i dag avvik direkte til ledere.

Samarbeid, samtykke og brukervirkning

Samarbeid
Det forelå ikke en samarbeidsavtale på overordnet nivå i Alta kommune på tilsynstidspunktet, men det framkom i intervju at det er identifisert et behov for at en avtale kommer på plass, og arbeidet med det er påbegynt.

Selv om det ikke er en overordnet samarbeidsavtale i kommunen, har det siden oktober 2018 vært gjennomført samarbeidsmøter mellom etterverns konsulent i barneverntjenesten og teamleder på ungdomsteamet NAV. Møtene har vært avviklet månedlig fram til våren 2019, og deretter ved behov. Tema i møtene har vært drøfting av enkeltsaker enten med bakgrunn i samtykke, eller anonymt dersom ikke samtykke foreligger. Samarbeidet har ikke omhandlet generelle problemstillinger. Det føres ikke referat fra møtene, og prinsipielle problemstillinger som drøftes i enkeltsaker, blir ikke systematisk formidlet til resten av barneverntjenesten. Ikke alle ansatte i barneverntjenesten visste om samarbeidet, og at det er en kontaktperson i NAV. Ansatte i NAV er kjent med samarbeidet og vet hvem som er kontaktperson både hos NAV og barneverntjenesten.

Det fremkom i både intervju og dokumentasjonen, at det samarbeides i enkeltsaker ved behov. Hva som framkommer av samarbeidet i enkeltsaker blir ikke alltid dokumentert. Det framkom av den samlede dokumentasjonen i tilsynet, at det i noen saker må ha vært kontakt mellom tjenestene, men vi fant ikke at denne var journalført eller referert i den enkelte saken. Ansatte i begge tjenestene sa i intervju at de ønsket større kunnskap om hverandres tjenester enn de hadde i dag.

Samtykke
NAV innhenter muntlig samtykke fra ungdommen når det er aktuelt å kontakte barneverntjenesten. Samtykket dokumenteres i journalnotat.

Barneverntjenesten har utarbeidet et skjema for samtykke til ettervern og samarbeid med aktuelle instanser. Skjemaet er nylig tatt i bruk. Barneverntjenesten har hovedsakelig innhentet samtykker fra ungdommen muntlig og dokumentert det i journalnotat.

Både barneverntjenesten og NAV informerer ungdommene om bakgrunnen for samtykket og konsekvenser det kan ha for tilbud om tjenester dersom ungdommen ikke ønske å samtykke. Barneverntjenesten har utarbeidet et skjema som heter «samtykke til ettervern gjennom barneverntjenesten» i skjemaet krysses det også av for hvilke andre hjelpeinstanser ungdommens samtykker til samarbeid med.

Brukermedvirkning – barnevern
Det framkom i intervju og i dokumentasjonen at det gjennomføres flere samtaler med ungdommene som en del av planleggingen rettet mot ettervern. Ungdommene får imellom samtalene i oppgave å tenke igjennom hva de tror de trenger som en del av ettervernet.

Det er utarbeidet rutiner for ettervern, og i den forbindelse skjemaer og kartleggingsverktøy som nylig er tatt i bruk. Disse evalueres kontinuerlig etter tilbakemeldinger fra saksbehandlere og ungdommer. Det framkom i intervju at det er vesentlig at ungdommen selv deltar i arbeidet med å utforme sitt eget ettervern.

Brukermedvirkning – NAV-kontoret sosiale tjenester
Det fremkom i intervju og av dokumentasjonen at ungdommene gis mulighet for medvirkning i samtaler med veileder og ved utfylling av søknader om økonomisk stønad.

Det fremgår av intervju og dokumentasjon at ungdom får informasjon og at deres synspunkter er en del av vurderingene som gjøres i saken.

Barneverntjenesten

Informasjon og forberedelse ettervern
Det fremkom i dokumentasjon og intervju at ungdommer gis informasjon om ettervern både skriftlig og muntlig. Det er utarbeidet et skriv på 11 sider som gis ut når etterverns konsulent begynner å jobbe i saken. Fosterhjem eller institusjonen får i oppgave å gå igjennom skrivet med ungdommen. Arbeidet med ettervern har vært påbegynt når ungdommen har vært i alderen 16 – 17,5 år, men det framkom i intervju at tjenesten har vurdert at de skal begynne når ungdommen er 15 - 16 år.

Utredning og behov for ettervern
Barneverntjenesten har høsten 2019 innført to sjekklister til ungdommene som de selv fyller ut. Målet er å kartlegge ungdommens evner og behov. Videre innhenter barneverntjenesten informasjon om ungdommens behov ved oppfølging i fosterhjem og på institusjon.

Det framkom i intervju at barneverntjenesten snakker med ungdommen, fosterforeldre og eventuelt andre som kjenner ungdommen, for å få kartlagt behov for ettervern.

Det framkom i intervju at når ungdommer søker økonomisk støtte til f.eks. førerkort, klær osv. mens de er under ettervern, blir ikke alltid dette sett på som en søknad og svart ut med vedtak som informerer om klageadgang. I dokumentasjonen er det kun en sak hvor det er søkt om støtte til ekstra ytelser som nevnt. I den saken er søknaden avslått med vedtak der klageadgangen framkommer.

Evaluering av ettervernstiltak
Det fremgår av dokumentasjonen at alle ungdommene som har ettervern også har tiltaksplan. Det fremkom i intervju at tiltaksplanene evalueres jevnlig, og at hyppigheten varierer noe ut fra ungdommenes behov. Vi ser i dokumentasjonen at noen perioder har ungdommen kontakt med saksbehandler ukentlig og man vurderer hvordan det går med ungdommen. Evalueringen skjer gjennom møter og telefonsamtaler med ungdommene.

Avslutning av ettervernstiltak
Det framkom i dokumentasjon og intervju at ettervernstiltak avsluttes med vedtak, hvor det opplyses om klageadgang. Det gjøres en vurdering av barnets beste når ettervernstiltak avsluttes.

Det framkom i intervju og dokumentasjon at barneverntjenesten utfra en vurdering av barnets beste forsøker å motivere ungdommene til videre ettervern når de anser at det vil være til barnets beste. Dette gjøres gjennom kontakt med ungdommen der man tilbyr videre oppfølging og forsikrer seg om at det er det ungdommen ønsker, dersom ungdommen selv har valgt å avslutte ettervernet.

Oppfølgingen av ungdommer som takker nei til ettervern
Det framkom i intervju at saksbehandlere i barneverntjenesten er kjent med at ungdommer har angrefrist dersom de takker nei til ettervern. Ungdommen kontaktes også etter ett år når de har takket nei til ettervern. Dette ivaretas ved at det legges inn huskelapp i Familia der teamleder legges inn som saksbehandler to. Dette gjøres for å sikre seg dersom saksbehandler har fravær. Saken avsluttes i Familia, selv om huskelappen blir liggende og kommer opp etter ett år.

NAV-kontoret – sosiale tjenester

Informasjon og kartlegging
På Alta kommunes hjemmesider er det informasjon om tjenester etter sosialtjenesteloven. Søknadsskjema for tjenestene fås på NAV-kontoret. Det ble opplyst i intervju at ungdom som henvender seg tilbys samtale med veileder. Dersom første henvendelse er pr. telefon eller i elektronisk system, vil det avtales tid for en kartleggingssamtale. Det fremkom i intervju at informasjonen tilpasses ungdommens behov for hjelp. Det fremkom også i intervju at ungdommen får informasjon om hensikten med innhenting av opplysninger og kartlegging av den enkeltes situasjon.

Det ble opplyst i intervju at ungdom som har eller har hatt tiltak fra barnevernet er en sårbar gruppe og at veileder har dette med seg ved vurderingen av hjelpebehov og tjenester. Det ble videre opplyst at kartlegging foregår gjennom samtale med veileder, og ved utfylling av søknadsskjema. I utredning knyttet til arbeid kan kartlegging som gjøres i forbindelse med arbeidsrettet oppfølging og arbeidsevnevurderinger, også få betydning for kartlegging av behov for sosiale tjenester. Det fremkom av intervju at ungdom tilbys kontakt med veileder. Dette skjer ved fysisk møte eller ved telefonkontakt. Det fremkom i intervju at ungdommene ikke rutinemessig blir spurt om de har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten. I den samlede tilsynsdokumentasjonen fremgår det at to ungdommer har hatt kontakt med barneverntjenesten uten at det er dokumentert på saken hos NAV.

Opplysning, råd og veiledning
Det fremkom i intervju at NAV-kontoret gir opplysning, råd og veiledning til alle ungdommer som henvender seg. Det fremkom av dokumentasjonen at ungdommene alltid gis informasjon om tjenesten opplysning, råd og veiledning, og at de kan søke om denne tjenesten.

Det fremkom i intervju at ungdommer kan bli spurt om de har eller har hatt ettervern, og at det informeres om retten til å ombestemme seg dersom ungdommen har takket nei til ettervern.

Økonomisk stønad med vilkår
Det ble opplyst i intervju at NAV-kontoret vurderer bruk av sats for hjemmeboende ungdom, der ungdommen fortsatt bor hjemme hos foreldre. Det fremkom i intervju og av dokumentasjonen at NAV-kontoret treffer enkeltvedtak når det søkes om økonomisk stønad.

Det fremkom i intervju at det kan gis avslag dersom skriftlig dokumentasjonskrav ikke besvares. Det ble videre opplyst at veileder alltid tar kontakt med ungdom dersom dokumentasjonskrav ikke er besvart, før det treffes vedtak i saken. Dette for å avklare om dokumentasjonskravet er mottatt og forstått.

Det fremkom i intervju at søknader om økonomisk stønad behandles etter en konkret og individuell vurdering. Videre ble det opplyst at vilkår om aktivitet blir stilt etter at det har vært gjennomført samtale med ungdommene hvor deres ønsker og mestringsevner innhentes, og vektlegges i vurderingen.

Det fremkom i saker som gjelder ungdom, som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten, at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger ved tildeling av økonomisk stønad. Vilkår om aktivitet ble behandlet på samme måte.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Styring og ledelse

Det er Fylkesmannens vurdering at styringslinjene i både NAV og barneverntjenesten er klar for de ansatte. Begge tjenestene har rutiner for hvordan saker skal drøftes og hvordan det skal fattes avgjørelser i den enkelte sak. Fylkesmannen vurderer at det er kjent for de ansatte i NAV og i barneverntjenesten at praksis som ikke er i tråd med regelverket knyttet til det enkelte fagområdet skal meldes i de ulike avvikssystemene eller direkte til leder. Vi anbefaler at avvikssystemet benyttes når det avdekkes avvik, herunder at ledelsen sikrer at det gis opplæring i systemet og at systemet er kjent for alle ansatte.

Samarbeid, samtykke og brukermedvirkning

Samarbeid
Fylkesmannen vurderer kommunens påbegynte arbeid med samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og NAV som positivt. Vi anbefaler at dette arbeidet fullføres slik at man får en samarbeidsavtale på overordnet nivå. Ansatte på både NAV og i barneverntjenesten sa i intervju at de ønsket mer kunnskap om hverandre. Det er vår vurdering at en samarbeidsavtale på overordnet nivå vil kunne bidra til at ansatte begge steder vil få økt kunnskap om hverandres tjenester og at dette vil gi økt bevissthet om samarbeid for å gi denne gruppen ungdommer best mulige tjenester.

Til tross for manglende avtale er det gjennomført samarbeid i enkeltsaker på enhetsnivå mellom teamkoordinator ungdom i NAV og ettervernskonsulent i barneverntjenesten, gjennom fastsatte møter. Vi anbefaler at prinsipielle problemstillinger som er drøftet på møtene i større grad formidles ut til resten av barneverntjenesten.

Samtykke
Når en tjeneste skal innhente samtykke til å dele taushetsbelagt informasjon med andre deler av forvaltningen, har den et ansvar for å sikre at et slikt samtykke er tilstrekkelig informert. Det betyr at samtykket skal være frivillig, spesifikt, utvetydig, dokumenterbart og det skal være mulig å trekke tilbake. Samtykket gis skriftlig eller muntlig. Muntlig samtykke skal nedtegnes.

Fylkesmannen vurderer at krav til å innhente samtykke fra ungdommene ved samarbeid/informasjonsutveksling, blir tilstrekkelig ivaretatt av både NAV og barneverntjenesten.

Brukermedvirkning – barnevern
Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten innhenter ungdommens synspunkter og at dette dokumenteres i sakene. Vi vurderer at ungdommens rett til brukermedvirkning ivaretas.

Brukermedvirkning – NAV
Fylkesmannen vurderer at NAV-kontoret sikrer at ungdommens ønsker og meninger blir hensyntatt og vektlagt i den løpende saksbehandlingen.

Barneverntjenesten

Informasjon og forberedelse av ettervern
Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten har gode rutiner for å gi informasjon til ungdom om ettervern. Informasjonen gis i god tid og den gis både skriftlig og muntlig. Informasjonsskrivet er nylig utarbeidet og er på 11 sider. Siden skrivet er langt er det positivt at det gås igjennom med ungdommen også muntlig. Videre er det positivt at det forløpende tas imot innspill fra ungdommer og saksbehandlere i forhold til å evaluere og justere informasjonsskrivet. Fylkesmannen anbefaler at barneverntjenesten evaluerer lengde og omfang på informasjonsskrivet.

Utredning og behov for ettervern
Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten sørger for at ungdommens behov for ettervern blir kartlagt og vurdert forsvarlig. Fylkesmannen vurderer likevel at barneverntjenesten har et forbedringspunkt i forhold til å sikre at alle saksbehandlere har en felles forståelse av hva som skal regnes som søknad og da realitetsbehandles. Dette gjelder eksempelvis når ungdommer søker om ekstra ting mens de er under ettervern. Dersom søknader ikke realitetsbehandles og avslås med vedtak, blir ikke ungdommene informert om sin rett til å klage på avslaget. Vi anbefaler at barnevernledelsen setter dette på dagsorden i tjenesten.

Evaluering og avslutning av ettervern
Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten evaluerer, tilpasser tiltaksplaner og avslutter ettervern på en forsvarlig måte.

Oppfølging av ungdom som takker nei til ettervern

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten har et godt system som gjennom rutiner og praksis, sikrer at ungdommer som takker nei til ettervern, har mulighet til å ombestemme seg. Tjenesten legger inn huskelapp i Familia for å sikre at ungdommene blir kontaktet etter ett år. Dette vurderer Fylkesmannen som veldig positivt for de ungdommene det gjelder.

NAV

Informasjon og kartlegging
Fylkesmannen legger til grunn at generell informasjon om NAV sine tjenester er tilgjengelig for innbyggerne på kommunens hjemmesider. NAV-kontoret har egne skjema for søknader om tjenester etter sosialtjenesteloven. Fylkesmannen vurderer at ungdom som henvender seg til NAV- kontoret, enten ved oppmøte, pr. telefon eller digitalt, tilbys samtale med veileder og får tilpasset informasjon.

NAV-kontoret benytter seg av NAV sine kartleggingsverktøy ved kartlegging av unges behov for sosiale tjenester. Fylkesmannen vurderer at NAV er bevisst på at kartlegging som gjøres på statlig side, også får betydning for ungdoms utfordringer og behov for sosiale tjenester.

Fylkesmannen vurderer likevel at NAV-kontoret har et forbedringspotensial når det gjelder å sørge for å få frem opplysninger om ungdom som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten. Dette er viktig å få avdekket, fordi det har betydning for den videre kartleggingen av behov for tjenester. Som nevnt har Fylkesmannen i den samlede tilsynsdokumentasjonen sett at noen ungdommer har hatt kontakt med barneverntjenesten uten at dette fremgår i ungdommens sak på NAV. Et forbedringstiltak kan være å legge dette inn i en rutine/sjekkliste som alle veiledere skal følge.

Opplysning, råd og veiledning
Fylkesmannen vurderer at NAV-kontoret gir opplysning, råd og veiledning til unge som henvender seg til kontoret, og innvilger tjenesten opplysning råd og veiledning, jf. sosialtjenesteloven § 17, etter søknad.

Fylkesmannen vurderer videre at NAV-kontoret, i de saker der det er avdekket at ungdommen har takket nei til ettervern, informerer om retten til å ombestemme seg.

Økonomisk stønad med vilkår
Fylkesmannen vurderer at NAV-kontoret treffer vedtak etter en konkret og individuell vurdering av ungdommens behov for tjenester etter sosialtjenesteloven.

Når det gjelder avslag på søknader om økonomisk stønad i de tilfeller skriftlig dokumentasjonskrav ikke besvares, vurderer Fylkesmannen at NAV-kontoret sikrer at ungdommen har fått og forstått dokumentasjonskravet ved å ta kontakt med vedkommende før det treffes vedtak i saken.

Vi finner videre at NAV-kontoret, etter en konkret og individuell vurdering, tar stilling til om det skal settes vilkår om aktivitet i den enkelte sak.

5. Fylkesmannens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. 

Vadsø, den 17. desember 2019.

Hilde Bremnes
Oppvekst- og barneverndirektør

Anne Grethe Olsen
Helse- og sosialdirektør

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 10.07.2019.

Det ble ikke gjennomført forberedende møte med virksomheten. Nødvendige avklaringer ble gjort med avdelingsleder for NAV Alta, samt barnevernleder som var kontaktperson for tilsynet.

I forkant av tilsynet hadde Fylkesmannen 8 ungdommer, som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten til samtale. Vi gjennomførte samtale med 4 av disse.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Alta kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 05.11.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 13.11.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Fra overordnet nivå:

  • Årsmelding 2018
  • Organisasjonskart Alta kommune
  • Kommunedelplan oppvekst 2018-2030
  • Alta vil – kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027
  • Tiltaksvifte – oppvekst og kultur

Fra barneverntjenesten:

  • Evaluering av barn og ungetjenesten
  • Års hjul 2019/2020
  • Tidlig innsats – rutinehåndbok for barn og ungetjenesten
  • Stillingsbeskrivelser for barn og ungetjenesten
  • DUE – der ungdommen er
  • Økonomisk håndbok
  • Rutine for tiltak for ungdom over 18 år
  • Sjekkliste for tiltak med ungdom over 18 år
  • Oversikt over møter med politi og konfliktråd
  • Oversikt over faste møter eksternt og internt
  • Kompetanseplan
  • Medarbeidersamtalehjul m. Handlingsplan
  • Opplæringsplan nyansatte
  • Oversikt: tilbud i frivillig sektor og andre
  • Skjema: tilbakemelding fra ungdom på ettervern
  • Kartlegging før ettervern – egenevaluering- del 1 og 2
  • Sjekkliste forberedelse til ettervern
  • Skjema: samtykke til ettervern gjennom barneverntjenesten
  • Ettervern – til deg som ønsker ettervern fra barneverntjenesten
  • Oversikt over ansatte med fagbakgrunn
  • Intern delegasjon for oppvekst og kultur 2019
  • Organisasjonskart barneverntjenesten
  • Liste over ungdommer

Fra NAV:

  • Søknadsskjema for kommunal gjennomgangsbolig
  • Søknadsskjema om økonomisk stønad
  • Forenklet søknadsskjema om økonomisk stønad
  • Søknadskjema om gjeldsrådgiving/ økonomisk råd og veiledning
  • Vedtaksmal for tildeling av økonomisk stønad
  • Veileder til utforming av vedtak
  • Oversikt over ansatte med fagbakgrunn
  • Liste over ungdommer
  • Delegasjonsreglement
  • Kompetanseoversikt ungdomsteamet
  • Beskrivelse av samarbeid mellom NAV og barneverntjenesten
  • Samarbeidsmøte i regi av rus- og psykiatritjenesten Alta kommune
  • Samarbeidsavtale mellom NAV Alta, DPS Vest Finnmark og Alta kommune
  • Samarbeid med videregående skole
  • Samhandling med flyktningetjenesten og introduksjonsprogrammet
  • Rutiner – kasteballsaker
  • Møtestruktur økonomisk sosialhjelp ved NAV Alta
  • Intern delegasjon Helse og sosial – perioden 2013-2015
  • Opplæringsplan

Det ble valgt 12 mapper fra NAV etter følgende kriterier:

  • Ungdommer under 25 år som mottar/ eller har mottatt sosiale tjenester fra NAV 01.07.2018 – 01.07.2019

Det ble valgt 11 mapper fra barneverntjenesten etter følgende kriterier:

  • Ungdommer født i 2002 eller tidligere som hadde hjelpetiltak eller omsorgstiltak fra barneverntjenesten fra 07.2018 fram til oktober 2019.
  • Alle ungdommer som mottok ettervern pr oktober 2019

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • rådgiver, Solfrid Andersen, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, reviso
  • seniorrådgiver, Eva Angell, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, revisor
  • seksjonsleder, Merete Jenssen, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, revisor
  • seniorrådgiver, Tori Greni, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk