Vedtak om tilbakekall av autorisasjon som vernepleier
Vernepleier funnet uegnet til å utøve virksomhet på grunn av grove pliktbrudd, og ved å begå bedrageri og forsøk på bedrageri mot brukere.
Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.
Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.
Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1
Statens helsetilsyn har vedtatt å tilbakekalle din autorisasjon som vernepleier i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi har kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av grove pliktbrudd, og at du ved å begå bedrageri og forsøk på bedrageri mot brukere av XXXX i XXXX kommune har utvist en atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelse som vernepleier.
Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.
Saksbehandlingsprosessen
Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som vernepleier. Tilsynssaken gjelder bedrageri og forsøk på bedrageri mot XXXX (heretter XXXX) og XXXX (heretter XXXX). Forholdet er politianmeldt. Statens helsetilsyn er ikke kjent med utfallet av straffesaken.
Vi orienterte deg ved brev av XXXX om at vi ville vurdere å tilbakekalle din autorisasjon som vernepleier. Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg.
Saksforholdet
Du er utdannet ved Høgskolen i XXXX, og fikk autorisasjon som vernepleier den XXXX. Ditt helsepersonellnummer er XXXX. Du arbeidet på det tidspunktet hendelsene fant sted som vernepleier ved XXXX i XXXX kommune. Du ble avskjediget fra stillingen den XXXX. Ifølge opplysninger i Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret arbeider du for tiden som vernepleier i XXXX i XXXX XXXX.
Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.
Både XXXX og XXXX har ifølge det opplyste XXXX XXXX, og har oppnevnt felles hjelpeverge. XXXX bor i eget hjem, men mottar hjelp til diverse gjøremål gjennom XXXX ved XXXX. Du har vært deres hovedkontakt, og dine oppgaver har blant annet vært økonomisk veiledning og hjelp til å betale regninger. I denne forbindelse har du hatt tilgang til blant annet XXXX kredittkort og XXXX personlige kode og kodebrikke til nettbanken som ble oppbevart ved XXXX.
Hjelpevergen ble XXXX XXXX oppmerksom på at XXXX kredittkort hos XXXX gjennom det siste året var blitt brukt til en rekke varekjøp og kontantuttak på til sammen kr. 49 250,-. XXXX kjente ikke til transaksjonene, og hjelpevergen tok den XXXX saken opp med XXXX avdeling XXXX. Banken sammenholdt dato og klokkeslett for ett av kontantuttakene med bilder fra et overvåkningskamera montert ved den aktuelle minibankautomaten. En ansatt i banken identifiserte deg som den avbildede personen som tok ut penger med kredittkortet. Hjelpevergen anmeldte forholdet til politiet den XXXX.
Den XXXX oppdaget dessuten XXXX at saldoen på bankkontoen XXXX var langt høyere enn XXXX trodde. Banken undersøkte forholdet, og bekreftet at XXXX var innvilget et forbrukslån på kr. 53 000,-. Lånesøknaden var sendt inn via internett i XXXX navn og ved hjelp av XXXX personlige pin-kode. XXXX opplyste imidlertid at XXXX aldri hadde fylt ut noen slik søknad. Søknaden var heller ikke godkjent av hjelpevergen, og han kontaktet banken og fikk lånet annullert da han ble klar over forholdet. XXXX bredbånd XXXX bekreftet den XXXX ovenfor politiet at lånesøknaden var sendt fra din datamaskin.
I politiavhør den XXXX erkjente du at du tok XXXX kredittkort og pin-kode fra XXXX XXXX XXXX. Du forklarte at du hadde store økonomiske problemer, og at du etter hvert begynte å bruke kredittkortet til å dekke dine løpende utgifter. Hver gang XXXX fikk regninger for kredittkortbruken, betalte du disse regningene med penger fra XXXX felles brukskonto. Du erkjente straffeskyld for bedrageri for forholdet, men forklarte at du kun hadde til hensikt å låne pengene. Du har senere lagt frem kvittering for politiet som bekrefter at hele beløpet på kr. 49 250,- er tilbakebetalt.
I avhøret bekreftet du også at du sendte inn lånesøknaden på kr. 53 000,- i XXXX navn via internett. Du forklarte imidlertid at XXXX deretter selv signerte og sendte inn lånekontrakten. Du mente at XXXX trengte et slikt lån for å dekke utgifter i forbindelse med XXXX XXXX XXXX XXXX. Du ser i ettertid at lånet ikke ville vært nødvendig dersom du ikke hadde tappet XXXX XXXX brukskonto for å betale ned kredittkortgjelden. Du erkjente også at en tilleggsbegrunnelse for å ta opp lånet var å betale ned ytterligere kredittkortgjeld som det ikke var tilstrekkelig dekning for på XXXX XXXX brukskonto. Du erkjente straffeskyld for forsøk på bedrageri for dette forholdet.
I avhøret forklarte du i tillegg at du har overført penger fra brukskontoen til deg selv som betaling for arbeid du har utført i forbindelse med XXXX XXXX XXXX XXXX. I henhold til skriftlig avtale signert av deg, XXXX og hjelpevergen, skulle du få kr. 2500,- for arbeidet. Det fremgår imidlertid at du til sammen overførte kr. 35 375,- til deg selv uten at dette var avklart verken med XXXX eller XXXX. Du forklarte at du mente å ha en ”moralsk rett” til om lag kr. 10 000,- av dette beløpet som følge av merarbeid i tilknytning til XXXX, men du erkjente straffeskyld for bedrageri for det overskytende beløpet. I nytt avhør den XXXX bekreftet du at du ville betale tilbake kr. 25 000,- av det totale beløpet. Statens helsetilsyn er ikke kjent med om beløpet nå er tilbakebetalt.
Av sakens dokumenter fremgår det for øvrig at du har opplyst til politiet at du har hatt psykiske problemer i flere år, og at du blir medisinert for dette. Aktuelle diagnoser skal ifølge det opplyste være depresjon og angst.
Rettslig grunnlag for vurderingen
Det følger av helsepersonelloven § 57 at Statens helsetilsyn kan tilbakekalle helsepersonells autorisasjon.
Helsepersonelloven § 57 første ledd lyder:
Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
Statens helsetilsyns vurdering
Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i saken vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon. De sentrale vurderingstemaene er om du er uegnet til å utøve yrket som vernepleier forsvarlig på grunn av grove pliktbrudd, og/eller om du ved å begå bedrageri og forsøk på bedrageri mot brukere av XXXX i XXXX kommune har utvist en atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
I saker om tilbakekall av autorisasjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall foreligger før autorisasjonen kan tilbakekalles. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig.
Som nevnt er Statens helsetilsyn ikke kjent med utfallet av straffesaken. Dette er imidlertid heller ikke avgjørende for vår vurdering, da straff og administrative reaksjoner er to uavhengige systemer med ulikt formål, skyldkrav og bevisregler. Det er forutsatt at Statens helsetilsyn skal foreta en selvstendig bevisvurdering, som i lys av at beviskravet er lavere i en tilsynssak kan resultere i en annen konklusjon enn i straffesaken.
Grove pliktbrudd – brudd på kravet til omsorgsfull hjelp
Statens helsetilsyn har først vurdert om du ved å begå bedrageri og forsøk på bedrageri mot brukere har brutt kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.
Helsepersonelloven § 4 første ledd lyder:
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Som vernepleier møter du brukere med store behov for hjelp og bistand. Brukerne er i varierende grad i stand til å ivareta egne interesser og egne behov, og det er avgjørende at du som vernepleier utfører tjenesten/hjelpen på en slik måte at brukernes interesser og behov ivaretas på best mulig måte. Kravet til omsorgsfull hjelp innebærer krav om respekt for brukerne, og oppmerksomhet og forståelse for deres behov og interesser.
På grunn av brukerens behov for hjelp og bistand var du gitt tilgang til blant annet XXXX kredittkort og XXXX personlige kode og kodebrikke til nettbanken, og du hadde ansvar for å bistå med å betale regninger. Ved å misbruke tilgangen som var gitt deg viste du manglende respekt for brukerne, og du sviktet ansvaret du hadde som helsepersonell. Handlemåten din avviker sterkt fra hva som forventes av vernepleiere og annet helsepersonell, og vurderes som et grovt brudd på kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4. Etter Statens helsetilsyns vurdering innebærer dette at du må anses uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av grove pliktbrudd, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.
Atferd uforenlig med yrkesutøvelsen
Statens helsetilsyn har videre vurdert om du ved din handlemåte har utvist atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
Arbeid som vernepleier krever generelt stor grad av tillit. Dette gjelder i særlig grad i dette tilfellet, hvor du var gitt tilgang til blant annet XXXX kredittkort og XXXX personlige kode og kodebrikke til nettbanken. Med atferd uforenlig med yrkesutøvelsen menes at helsepersonell etter en konkret helhetsvurdering kan anses uegnet til å utøve sitt yrke på grunn av handlinger, i eller utenfor yrkesutøvelsen, som medfører at allmennheten ikke lenger kan ha den nødvendige tillit til dem.
Statens helsetilsyn ser svært alvorlig på at helsepersonell begår bedrageri mot brukere av tjenesten. Helsepersonell skal ikke under noen omstendigheter utnytte sin stilling til egen fordel eller egen vinning, verken økonomisk eller på andre måter. Forståelsen for og ansvaret for å utøve sin praksis i tråd med dette er grunnleggende for alt helsepersonell.
Ved å benytte brukernes penger til eget forbruk har du brutt tilliten som er gitt deg, og du har utvist sviktende dømmekraft. Dine handlinger har svekket tilliten til deg som vernepleier, og er også egnet til å svekke tilliten til yrkesgruppen og til helse- og omsorgstjenesten generelt. Vi finner derfor at du er uegnet til å utøve yrket som vernepleier på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.
Vurdering av om din autorisasjon som vernepleier skal tilbakekalles
Statens helsetilsyn finner at du er uegnet til å utøve virksomhet som vernepleier forsvarlig på grunn av grove pliktbrudd, og at du ved å begå bedrageri og forsøk på bedrageri mot brukere av XXXX i XXXX kommune har utvist en atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelse som vernepleier. Vi finner derfor at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som vernepleier er til stede, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.
Om helsepersonellets autorisasjon skal tilbakekalles beror på en totalvurdering. En grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helse- og omsorgstjenesten er at allmennheten har den nødvendige tillit til helsepersonellet og til helse- og omsorgstjenesten som sådan. Formålet med å tilbakekalle en autorisasjon er å bidra til og sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Tilbakekall skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter/brukere mot helsepersonell dersom deres yrkesutøvelse utgjør en risiko.
Statens helsetilsyn har vurdert om det er en forholdsmessig reaksjon å tilbakekalle din autorisasjon. Etter vår vurdering er saken av en alvorlig karakter. Du har erkjent straffeskyld for bedrageri av til sammen kr. 74 250,- og for forsøk på bedrageri av ytterligere kr. 53 000,- fra XXXX og XXXX. Du mener videre ifølge det opplyste fortsatt at du har en ”moralsk rett” til om lag kr. 10 000,- som du har overført fra XXXX bankkonto til deg selv uten at dette var avklart verken med XXXX eller hjelpevergen.
Etter vår vurdering er bedrageri av et så betydelig beløp fra brukere et så grunnleggende avvik fra hva som forventes av deg som vernepleier at vi finner at din autorisasjon må tilbakekalles. Dette betyr at du ikke lenger kan arbeide eller titulere deg som vernepleier. Tilbakebetalingen du har foretatt etter at forholdene ble avdekket endrer ikke denne vurderingen.
Vedtak
Statens helsetilsyn tilbakekaller din autorisasjon som vernepleier i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd på grunn av grove pliktbrudd og på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
Vi sender melding om vedtaket til berørte instanser, se vedlagte kopi.
Du har rett til å klage på vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.
En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.
Med hilsen
XXXX
XXXX
Vedlegg:
Kopi av melding til berørte instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Rundskriv IK-1/2009
Kopi til:
Fylkesmannen i XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX
Juridisk saksbehandler: XXXX
Lenker om tilsynssaker
Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside
Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)