Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Avslutning av tilsynssak – ikke brudd på helselovgivningen

Rapport etter alvorlig hendelse

Statens helsetilsyn har vurdert din helsehjelp i forbindelse med at du henviste en pasient til belastnings-EKG. Vi har kommet til at du ikke har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Tilsynssaken anses med dette for avsluttet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn viser til varsel om alvorlig hendelse mottatt XXXX fra XXXX HF (XXXX), og til forutgående brev av XXXX fra deg til XXXX v/avdelingsoverlege XXXX. Forholdet gjelder din tidligere pasient XXXX, født XXXX - død XXXX (heretter pasienten).

Vi orienterte deg ved brev av XXXX, at vi ville følge opp saken tilsynsmessig. Vi har både vurdert din helsehjelp til pasienten og XXXXs håndtering av henvisningen (se vedlegg).

Du har uttalt deg til saken i brev av XXXX. Statens helsetilsyn har i tillegg innhentet pasientjournalen.

Saksforholdet

Du er utdannet ved XXXX og fikk autorisasjon som lege den XXXX, HPR nr. XXXX. Du er spesialist i allmennmedisin. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen var du fastlege ved XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Konsultasjonen

Pasienten konsulterte deg XXXX den XXXX (uke 2) på grunn av generelt ubehag og slapphet i løpet av julen, anstrengelsesutløste smerter i begge overarmer og opp i kjeve/munn. Han hadde også hatt smerter over brystet uten anstrengelse, samt hodepine. EKG tatt samme dag hos deg viste forandringer med Q-utvikling i nedre vegg, noe som også ble påvist i XXXX. Det var også året før påvist betydelig forhøyet blodtrykk, som pasienten fikk behandling for.

Ved undersøkelsen var pasienten noe overvektig med blodtrykk på 150/96 mmHg og regelmessig puls på 84 slag/min. Cor/pulm var u.a. Kolesterolverdier hadde vært fine ved bedriftsundersøkelse XXXX. Du la til Selo-Zok 25 mg x 1. EKG viste Q-utvikling i nedre vegg, som du så han også hadde hatt i XXXX. Det var også noe dårlig R- progresjon i V1-V3 og tegn til hypertrofi. Pasienten fortalte om smertene han hadde hatt i ca. fire timer, fire-fem år tidligere.

Tidligere oppfølging av pasienten

Det foreligger pasientjournal fra XXXX. I XXXX og XXXX ble pasienten behandlet for depresjon og fikk også diagnosen PTSD (posttraumatisk stresslidelse). XXXX fortalte han om brystsmerter med utstråling. Det ble startet behandling med Atacand 8 mg mot høyt blodtrykk. Blodtrykket ble målt til 190/120 mm Hg den XXXX. AEKG ble planlagt når blodtrykket var normalisert. Hvile-EKG var på dette tidspunktet normalt.

XXXX ble legekontoret kontaktet av helsestasjonen, som hadde målt et blodtrykk på 190/90 mmHg hos pasienten. Det ble igjen startet opp med medikamentell blodtrykksbehandling (som var seponert uten at årsaken til det fremkom klart), og pasienten var til tre kontroller med utredning hos deg. Blodtrykket ble etter dette fulgt opp og blodtrykksmedisineringen trappet opp.

Samtale med LIS på XXXX 

I forbindelse med pasientkonsultasjonen den XXXX tok du telefonisk kontakt med lege i spesialisering (LIS) på XXXX, og ba om at pasienten fikk arbeids-EKG (AEKG) innen XXXX, da pasienten skulle på XXXX arbeid. Dere ble da enige om at sykehuset etter henvisning skulle innkalle pasienten rett over helgen uken etter (uke 3) for en indremedisinsk vurdering med AEKG, og eventuelt henvisning til angiografi.

Henvisningen

Henvisningen ble sendt elektronisk samme dag, den XXXX. Du ba der om AEKG innen XXXX, og viste til din samtale med LIS på XXXX der dere var blitt enige om at sykehuset innkalte pasienten uken etter.

I henvisningen redegjør du for status og funn hos pasienten på konsultasjonstidspunktet. Du bemerket blant annet at EKG viser forandringer med Q-utvikling i nedre vegg, og at han også hadde dette i XXXX, forenlig med hjerteinfarkt (nedreveggsinfarkt). Videre skrev du at det var noe dårlig R-progresjon i V1-V3 og tegn til hypertrofi, og at pasienten fortalte om smertene han hadde hatt i ca. fire timer, fire-fem år tidligere.

Fordeling av henvisningen på XXXX 

Henvisningen ble liggende i XXXX til XXXX, før den ble fordelt videre av overlege til erfaren LIS. Vedkommende LIS så ikke henvisningen, da han på dette tidspunktet hadde fri etter tjenesteplan.

Videre forløp

Pasienten døde den XXXX, etter å ha falt om XXXX. Han hadde på dette tidspunktet ikke blitt innkalt til AEKG. På bakgrunn av denne hendelsen skrev du i brev av XXXX en avviksmelding adressert til avdelingsoverlege ved medisinsk klinikk XXXX. Hendelsen ble deretter varslet av XXXX til Statens helsetilsyn.

Din uttalelse til Statens Helsetilsyn

Du uttaler at anamnesen, samt EKG tatt torsdag XXXX og tidligere EKG i XXXX, begge med forandringer forenlig med gjennomgått nedreveggsinfarkt, gjorde at du mistenkte angina pectoris. Du oppfattet ikke tilstanden som øyeblikkelig hjelp, men som nytilkommet, slik at pasienten burde utredes snarest mulig. Din vurdering var at det var viktig at han ikke måtte dra på XXXX arbeid før dette var gjennomført.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Helsepersonelloven § 4 første ledd:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse. Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om din oppfølging av pasienten har vært forsvarlig.

Norsk Elektonisk Legehåndbok (NEL) angir at angina pectoris er en klinisk diagnose. Dette er ansett som allmenn kunnskap blant allmennleger. Retrosternale smerter i relasjon til anstrengelse og rask smertelindring ved hvile, er typiske tegn på angina pectoris. EKG kan vise ST-depresjoner ved smerteanfall. Samtidige risikofaktorer øker sannsynligheten for koronarsykdom. Pasienter med mistenkt angina pectoris skal henvises til AEKG. Behandling av hypertensjon, diabetes og hyperlipidemi er anbefalt, samt oppstart av salisylater.

I følge NEL så skal ustabil angina mistenkes ved nyoppstått angina som vedvarer, på tross av hvile eller inntak av nitroglycerin. Videre kan det være anginaanfall med lang varighet, som utløses ved stadig lavere belastning, med stadig økende intensitet. Kliniske funn er ofte sparsomme. Hjerte- og lungeauskultasjon gir oftest ingen spesifikke funn. Det anbefales også å auskultere arteria carotis, palpere puls i arteria dorsalis pedis og arteria tibialis posterior.

Ved mistanke om ustabil angina pectoris skal pasienten innlegges til øyeblikkelig hjelp i sykehus.

Statens helsetilsyn legger til grunn at du har skrevet et utfyllende journalnotat og en utfyllende henvisning. Du har ringt og konferert med sykehuset for at pasienten skulle kalles inn snarlig til AEKG. Du vurderte at pasienten hadde tydelige anginasmerter, og at han hadde risikofaktorer med overvekt og hypertensjon.

Sykehistorien ga grunn til å mistenke at diagnosen var ustabil angina pectoris. Da pasienten ikke hadde hatt brystsmerter på minst en uke, vil vi ikke klassifisere dette som ustabil angina pectoris, men nyoppstått angina pectoris. Pasienten hadde ikke hvilesmerter. EKG tydet på at han hadde hatt et hjerteinfarkt (nedreveggsinfarkt) tidligere, noe du beskrev i henvisningen. For å sikre rask utredning, ringte du og konfererte med bakvakt på XXXX.

Selv om pasienten var ung og hadde hatt meget tydelig koronare smerter, behandlet du ham etter vår vurdering i tråd med god praksis. På bakgrunn av de funn som ble gjort ved konsultasjonen den XXXX, var det etter vår vurdering ikke praksis for å henvise slike pasienter som øyeblikkelig hjelp. Du fikk dessuten støtte i din konsultasjon med bakvakten på sykehuset, om at pasienten skulle utredes etter noen dager. Statens helsetilsyn har kommet til at du i den konkrete situasjonen handlet forsvarlig. 

Konklusjon

Statens helsetilsyn har kommet til at du ikke har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Tilsynssaken anses med dette for avsluttet.

Da vi ikke har opplysninger om avdødes nærmeste pårørende ber vi om at vedlagte kopier av dette brevet, samt brev til XXXX av dags dato, sendes vedkommende til orientering.

Med hilsen

XXXX
XXXX

XXXX
XXXX

 

Kopi:
Fylkesmannen i XXXX
Pårørende

Vedlegg:
Kopi av brev av dags dato til XXXX HF
Kopi av brev som sendes til pårørende (to brev)

Juridisk saksbehandler: XXXXX

Helsefaglige saksbehandlere:
XXXX
XXXX

Andre brev i saken

Brev til Helseforetak i saken brudd på spesialisthelsetjenesteloven § 2-2


Lenker om varsel om alvorlige hendelser 

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Varsel om alvorlig hendelse i helse- og omsorgstjenesten

Hovedmeny for varselordningen