Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4 ved din oppfølgning av en navngitt pasient ved legevaktkontakt.

Statens helsetilsyn har også kommet til at din journalføring er i strid med kravene til journalens innhold i helsepersonelloven § 40.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din oppfølgning av en navngitt pasient ved legevaktkontakt den XXXX.

Vi orienterte deg ved brev av XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til saken ved brev av XXXXXX, men vi har ikke mottatt noen uttalelse fra deg etter vi sendte vårt brev av XXXX.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXX, HPR nr. XXXX. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen var du legevaktlege ved XXXX legevakt.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tilsynssaken er initiert på bakgrunn av klage fra pårørende på den helsehjelpen pasient XXXX, født XXXX (heretter kalt pasienten), fikk i forkant av sin død XXXX.

Pasienten ble den XXXX innlagt ved sykehuset XXXX med hjerneslag. Fra tidligere hadde hun diabetes mellitus, høyt blodtrykk, kardiomyopati og angina pectoris.

Den XXXX ble pasienten overflyttet til XXXX XXXX for rehabilitering etter hjerneslaget. Den XXXX kontaktet sykepleier ved XXXX legevakten, da pasienten hadde en temperatur på XXXX, var blek, klam og varm i huden, og hadde et blodsukker på 30. Videre ble det målt en CRP på 227 og urinstix som slo ut positivt på nitritt og glukose. Fra sykepleiejournalen er det anført de aktuelle dagene, den XXXX og den XXXX:

XXXX

Vedlagt følger også dine journalnotater fra hendelsen:

”Dia 2, metformin og metoprolol. Blodsukker 30,5 - har
Ikke hurtigvirkende. (kl.15.21)

temp 38,3, CRP 227, ustix: 250mg/ dl glucose, nitritt pos. 30,5” (kl.15:59)

Utdrag fra dine uttalelser til saken

I uttalelse av XXXX til Fylkesmannen opplyser du at du ble informert den XXXX (XXXX) kl. 15:21 om pasienten. Det ble opplyst at henvendelsen omhandlet en pasient med diabetes mellitus type 2 og at hun var regulert med Metformin. Det skal ha bli lagt vekt på at pasienten ikke hadde hurtigvirkende insulin til disposisjon fra tidligere ordinasjoner.

Videre uttaler du at pasienten ble beskrevet som våken og litt varm. Det manglet informasjon rundt hennes vitale parametre. På bakgrunn av dette ba du helsepersonell ved XXXX om å sjekke disse først. Du ble så informert kl. 15:57 om at pasienten hadde en rektaltemperatur på 38,3 grader, CRP på 227 og at urinen viste glucosuri (sukker i urinen), mengde 250 mg/dl (13,9 mmolar) samt nitritt positiv, ikke nevnt ketonuri (ketoner i urinen). Pasienten hadde videre normalt blodtrykk, og respirasjonen ble beskrevet som grei.

Du skriver at du ikke fikk mer informasjon angående pasientens diabetes, da det ikke fantes flere målinger tilgjengelig. Du uttaler at du vurderte pasienten som ikke septisk og at hennes blodsukkerøkning var en følge av en urinveisinfeksjon. Siden hun var våken og ikke hadde svelgevansker, valgte du å starte med den beskrevne Ciproxin-dosen og oppfordret personalet om å sjekke blodsukkeret regelmessig og tett samt følge med om hennes tilstand skulle endre seg både med hensyn til sepsis og diabetes. I tillegg ba du dem om å tilkalle tilsynslegen dagen etter.

Du ble ikke kontaktet senere samme dag for en revurdering av pasienten og/eller dine behandlingsråd. Du erkjenner at ditt journalnotat er sparsomt og mangelfullt og at du kan bli flinkere på å journalføre telefonkonsultasjoner.

Avslutningsvis uttaler du at du er usikker på om du ville ha reagert annerledes i dag. Du presiserer i denne sammenheng at pasienten hadde kontinuerlig tilsyn av kvalifisert personell, der man må forutsette at de har kunnskap til å vurdere om situasjonen er stabil eller ikke.

Ved brev av XXXX mottok Statens helsetilsyn uttalelse fra deg. Du ønsker å utdype fremstillingen i Fylkesmannens oversendelse til Statens helsetilsyn, som ifølge deg oppfattes som ukorrekt. Da du ble oppringt av sykepleieren fikk du kun informasjon om at pasienten hadde forhøyet blodsukker samt at hun var noe varm. Du påpeker at det ikke fantes flere opplysninger. Da sykepleieren senere ringte deg tilbake med utfyllende opplysninger, var pasienten våken, i sin habituelle tilstand og satt i stolen sin. I denne sammenheng presiserer du at alle slike samtaler som du fører med helsepersonell eller pasienter, avslutter du bestandig med: ”Ta kontakt ved forverring, usikkerhet eller ønske om revurdering. Ikke vær redd å komme tilbake/ ta kontakt på nytt.”

Om du hadde visst at pasienten var somnolent eller dårlig kontaktbar, ville du aldri latt pasienten ligge på sykehjemmet. I denne sammenheng uttaler du at verken du (som hadde vakt til og med kl. 23:00) eller din kollega som hadde nattevakt, ble oppringt fra sykehjemmet igjen. Du gjør oppmerksom på at dere har et stort vaktdistrikt med XXXX i forskjellige kommuner. I tillegg må dere forholde dere til like mange hjemmesykepleiestasjoner. Dere håndterer mange pasienter via telefon for å spare pasienten den lange reisen. Urinveisinfeksjoner, temperatur og diabetes er ofte representert i disse samtalene/rådføringene.

Avslutningsvis beklager du overfor pasientens etterlatte at du bestemte deg for å vente. Retrospektivt, når du leser at pasienten bare sov, ville du ha innkalt pasienten med en akutt ambulanse med mistanke om ketoacidose grunnet hyperglykemi.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Pasienthåndteringen

Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.

Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Journalføringen

Videre vil vi vurdere om din journalføring er i tråd med helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften § 8 om journalføring.

Helsepersonelloven § 40 første ledd lyder:

Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

Innholdet i helsepersonelloven § 40 er ytterligere presisert i journalforskriften § 8.

Statens helsetilsyns vurdering 

Det sentrale vurderingstemaet er om din oppfølgning av pasienten ved telefonkontakt den XXXX var faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse. Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt. Ved den konkrete vurderingen av om din handlemåte var forsvarlig, tar Statens helsetilsyn utgangspunkt i hva som regnes som god praksis. Det legges blant annet vekt på gjeldende retningslinjer innenfor fagfeltet, jf. Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) og Legevaktshåndboken. Ikke ethvert avvik fra ”god praksis” vurderes som uforsvarlig. Det må foreligge et relativt klart avvik fra god praksis før handlingen er uforsvarlig.

Ved forsvarlighetsvurderingen tas det videre hensyn til om helsepersonell innretter seg etter sin faglige kompetanse og innhenter bistand når det er nødvendig.

God praksis ved vurdering av pasienter på legevakt

Legevaktarbeid stiller særlige krav til behandlingsansvarlig lege. Legen må ha tilstrekkelig medisinsk kompetanse, være i stand til å mestre varierende og til tider høyt arbeidspress, gjøre prioriteringer og kommunisere med medarbeidere og samarbeidende helsepersonell på en effektiv og adekvat måte.

Legen må ha god evne til å skille det alvorlige fra det mindre alvorlige. Legevaktarbeid tilhører det allmennmedisinske fagfeltet, og det er viktig å holde seg oppdatert på gjeldende faglige retningslinjer. For legevaktsleger består mange avgjørelser i å redusere sannsynligheten for at det ligger en alvorlig tilstand til grunn for pasientenes plager eller redusere sannsynligheten for at alvorlig hendelse skal inntreffe. Dette er særlig sentralt i behandling av akutt sykdom. Det avgjørende ved vurderingen av om det er handlet forsvarlig, vil oftest være følgende: Hvor stor er sannsynligheten, gitt pasientens symptomer, for at det foreligger en alvorlig sykdom/tilstand eller at det vil kunne utvikle seg til noe alvorlig? Hva er risikoen for pasienten ved å overse dette, eventuelt ikke iverksette «nødvendige» tiltak? Hva har legen gjort for å redusere risikoen?

Så langt det er mulig skal legevaktlegen gjøre undersøkelser og ta opp anamnese som er tilstrekkelig for å kunne vurdere oppfølging og behandlingsbehov på kort sikt, for eksempel om pasienten bør innlegges som øyeblikkelig hjelp på sykehus. Legevaktlegen skal deretter organisere helsehjelpen eller kommunisere til andre som kan sørge for organiseringen, for eksempel AMK-sentral. Ved legevakt må det altså tas stilling til alvorlighetsgrad.

Ved vurderinger av saker som gjelder leger i legevakt må man stille spørsmål ved om legevaktlegen vurderte situasjonen på en tilstrekkelig grundig måte, om legen besørget at pasienten ble observert ved behov, eller sørget for informasjon til pasient hva angår rekontakt ved forverring. Det må vurderes om legen hadde tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at situasjonen var rimelig ”avklart”, og om initiert behandling var tilstrekkelig ut fra kliniske funn og antatt diagnose.

God praksis ved vurdering og behandling av hyperglykemi hos pasienter med diabetes

Høyt blodsukker hos pasienter med diabetes type 2 kan gi typiske symptomer som tørste, økt vannlating, nattlig vannlating, økt matlyst, vekttap (ved betydelig og langvarig hyperglykemi), tåkete syn, parestesier, hudinfeksjoner (bakterier eller sopp), og urinveisinfeksjoner. Unntaksvis kan blodsukkeret bli så høyt at pasienten blir omtåket eller utvikler koma.

Diabetisk ketoacidose er en alvorlig, livstruende komplikasjon til diabetes og er karakterisert ved hyperglykemi, ketose og acidose. Diabetisk ketoacidose rammer først og fremst pasienter med diabetes type 1, men kan forekomme også ved diabetes type 2, og kan utløses av infeksjoner. Hyperosmolar hyperglykemi er en aktuell differensialdiagnose til diabetisk ketoacidose og er en livstruende endokrin akuttsituasjon som forekommer i alle aldersgrupper, men hyppigst hos eldre pasienter med diabetes type 2. Kjennetegnene på en hyperosmolar hyperglykemisk tilstand er uttalt dehydrering, betydelig hyperglykemi med mild eller ingen ketose og ofte noen grad av nevrologisk forstyrrelse. En slik tilstand kan blant annet utløses av infeksjoner. Begge disse tilstandene er alvorlige og potensielt dødelige, og krever akutt behandling og innleggelse på sykehus.

Ved blodglukose >13,9 mmol/liter og ketostiks over eller lik 3+ har pasienten truende ketoacidose. Ved stupor/koma, blodglukose >34 og negativ eller svakt positiv ketostiks har pasienten non-ketotisk hyperosmolær koma. Ved mistanke om disse alvorlige tilstandene skal pasienten innlegges med raskest mulig transport til medisinsk avdeling for behandling og overvåking.

God praksis ved behandling av en øvre urinveisinfeksjon

Nyrebekkenbetennelse hos voksne gir ofte akutte symptomer med frostrier og feber, men i tidlig fase kan feber være fraværende. Andre symptomer kan være kvalme og brekninger og smerter i flanke og mage. Man kan også finne bankeømhet i nyrelosjer. Nedre urinveissymptomer kan være tilstede hos ca. 1/3 av pasientene som tegn på samtidig involvering av blæren. Smerter i lumbalregionen forekommer. CRP er som regel forhøyet. På urinstix kan man finne leukocytter, proteiner og positiv nitritt. De fleste milde til moderate tilfeller kan behandles hjemme med antibiotika. Om feberen ikke gir seg innen 72 timer etter behandlingsstart, eller om kvalme/brekninger tiltar, bør pasienten vurderes innlagt på mistanke om urosepsis. Behandlingen hos voksne er enten Trimetoprim-sulfametoksazol tabletter 160/800 mg (2 tabletter) x 2 i 7-10 dager, eller eventuelt Ciprofloxacin 500 mg x 2 i 7-10 dager.

Vurdering av din oppfølging av pasienten

Statens helsetilsyn legger til grunn at du som vakthavende lege på legevakten ble kontaktet av sykepleier ved XXXX XXXX per telefon på ettermiddagen XXXX. Du fikk informasjon om at pasienten hadde diabetes type 2 og at hun hadde et blodsukker på 30,5. Du ga beskjed til sykepleieren om å måle CRP, temperatur og ta urinstix. Sykepleieren ringte tilbake og ga beskjed om at CRP var 227, rektal temperatur 38,3 og urinstix ga utslag på sukker og nitritt. Disse opplysningene fremkommer både i dine og sykepleierens journalnotater.

Ditt telefonnotat er svært kortfattet og sier ingenting om pasientens allmenntilstand eller bevissthetstilstand, eller om denne informasjonen ble etterspurt. Notatet sier heller ingenting om hva slags råd som er gitt med tanke på observasjon og oppfølging av pasienten. Sykepleierens journalnotat beskriver at pasienten var blek, klam og varm. Hun sov i rullestolen. Ifølge sykepleieren ble du forespurt om det var nødvendig med behandling for det høye blodsukkeret, noe du mente det ikke var. Du forordnet antibiotikabehandling for mistenkt urinveisinfeksjon uten å ha undersøkt pasienten selv. Du vurderte ikke om det var behov for sykehusinnleggelse eller annen behandling.

Når blodsukker er målt til over 30 hos en diabetespasient, må man som lege vurdere om det kan foreligge truende ketoacidose. Ved manglende utslag på ketoner i urinen, må andre diagnoser vurderes. Hyperosmolar hyperglykemi er en aktuell differensialdiagnose som man må tenke på hos eldre, selv om den er sjelden. I dette tilfellet ble det påvist en høy CRP og utslag på urinstiks som tydet på at en urinveisinfeksjon hadde forårsaket det høye blodsukkeret. Dette utelukker imidlertid ikke at en mer alvorlig komplikasjon kunne utvikle seg, da disse kan utløses av infeksjoner.

Du startet behandling med Ciproxin for urinveisinfeksjon, noe som er i tråd med retningslinjene. Gitt at den kliniske situasjonen var stabil og pasienten ikke var septisk, kunne dette være forsvarlig dersom hun var sikret tett oppfølging av kompetent helsepersonell og blodsukker ble målt hyppig og regelmessig. Det fremkommer ikke at sykepleier på XXXX XXXX har fått klar og tydelig informasjon fra deg om hva slags oppfølging som krevdes. Det fremkommer heller ikke om du etterspurte den informasjonen som trengtes for å vurdere pasientens tilstand godt nok.

Statens helsetilsyn mener at et blodsukker på over 30 med samtidig tegn til en alvorlig urinveisinfeksjon tilsier at du burde tatt opp en mer grundig anamnese og undersøkt pasienten selv, for å forsikre deg om at pasienten var i en tilstand som tilsa at hun kunne behandles og observeres på sykehjemmet, eller om hun burde innlegges på sykehus. På bakgrunn av saksforholdet fremstår det som uklart om urinen ble sjekket for ketoner eller om du har etterspurt dette. Videre burde du ved et blodsukker på over 30 vurdere behandling med hurtigvirkende insulin, uavhengig av om urinveisinfeksjonen ble behandlet riktig. Dersom du så hadde funnet at pasienten kunne behandles på sykehjemmet, burde du sikret tett oppfølging og hyppige målinger av blodsukker utover ettermiddagen/kvelden på sykehjemmet, og laget klare avtaler med ansvarlig sykepleier rundt når du burde kontaktes igjen.

Selv om du i din uttalelse skriver at du i alle samtaler med helsepersonell avslutter med: ”Ta kontakt ved forverring, usikkerhet eller ønske om revurdering. Ikke vær redd å komme tilbake/ta kontakt på nytt”, finner vi det ikke godtgjort i dokumentasjonen at slike klare beskjeder eller avtaler er gitt i kommunikasjonen med sykehjemmet.

Din oppfølgning av pasienten ved telefonkontakt den XXXX var faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Journalføring

Vurderingstemaet er videre om din journalføring er i tråd med kravene til journalers innhold, jf. helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften § 8.

Statens helsetilsyn bemerker at en pasientjournal har flere ulike funksjoner. Den skal fungere som et arbeidsverktøy, og skal i tillegg gi pasienter og blant annet tilsynsmyndigheten anledning til å få innsyn i den behandling som er utført. Den er også sentral der pasienten bytter behandler, slik at ny behandler skal kunne få oversikt over helsehjelpen som tidligere har blitt gitt. Journalen skal inneholde opplysninger om kontaktårsak, undersøkelse, funn, kliniske vurderinger og diagnostiske overveielser, foruten plan for videre behandling. 

Journalnotatet ditt innholder ingen sykehistorie, beskrivelse av pasientens tilstand, dine vurderinger og behandlingsråd eller råd gitt vedrørende oppfølging av pasienten til personale ved XXXX XXXX. Statens helsetilsyn ser at det kan være at du har en bredere kunnskap om pasientens helsetilstand enn det som fremkommer av den aktuelle journalen. Vi vurderer likevel at dine ytterst sparsomme opplysninger i telefonloggen/journalnotatet ikke inneholder tilstrekkelig dokumentasjon av helsehjelpen som er gitt, og den vil heller ikke være lett å forstå for annet samarbeidende helsepersonell.

Etter Statens helsetilsyns vurdering er journalnotatet av XXXX så mangelfullt at det ikke oppfyller de kravene som regelverket stiller. Statens helsetilsyn finner at du har brutt journalføringsplikten i helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften § 8.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven §§ 4 og 40.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første og tredje ledd som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen, noe vi mener at du hadde. Statens helsetilsyn finner at du kunne tatt opp en grundigere anamnese av pasienten og journalført disse opplysningene/funnene. Du kunne tilsett pasienten og undersøkt henne selv, enten ved å reise ut eller rekvirert ambulansetransport til deg. Du kunne sjekket om det forelå ketoner i urinen.

Videre kunne du eventuelt ha forordnet hurtigvirkende insulin for å få ned det høye blodsukkeret. Du kunne ha formidlet klare beskjeder om tett oppfølging av pasienten til personalet ved XXXXXX XXXXXX og klare beskjeder om at du skulle kontaktes dersom pasientens tilstand ikke bedret seg eller ble forverret. Du kunne alternativt henvist pasienten som øyeblikkelig hjelp til sykehus. Vi finner også at du kunne ha ført journal i henhold til lovkravet.

Statens helsetilsyn finner på dette grunnlaget at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingene er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en

betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Statens helsetilsyn har vurdert om dine uaktsomme handlinger er egnet til å påføre pasienter en betydelig belasting. Etter vår vurdering er manglende/utilstrekkelig anamnese/klinisk undersøkelse og unnlatelse av å sikre tett oppfølging av pasienter eller henvise pasienter til øyeblikkelig hjelp-innleggelse på sykehus, egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning ved at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget og/eller behandlet i tide.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel, som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Den aktuelle saken gjelder behandling av en pasient i en avgrenset periode. Statens helsetilsyn ser imidlertid alvorlig på din mangelfulle oppfølging av pasienten. Vi forventer at allmennleger har god kunnskap om utredning og behandling av hyperglykemi hos diabetespasienter, ettersom det er vanlig i allmennpraksis og kan utvikle seg til en alvorlig, livstruende situasjon for pasienter. Vi anser at den aktuelle hendelsen medførte en betydelig helserisiko for pasienten. Statens helsetilsyn finner etter en samlet vurdering at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du skal gis en advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens §§ 4 og 40.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Sundhedsstyrelsen i Danmark, se vedlagte kopi.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Sundhedsstyrelsen

Kopi:
Fylkesmannen i XXXXXX
XXXXXX

Juridisk saksbehandler: XXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX


Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker