Vedtak om begrenset autorisasjon som lege

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a. Vi har kommet til at du gjentatte ganger har brutt forsvarlighetskravet i lovens § 4.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Helsetilsynet i XXXX (nå Fylkesmannen i XXXX) oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder ulike forhold knyttet til din virksomhet som lege i XXXX kommune, hvor du har vært ansatt som kommunelege fra XXXX. Du har nå sagt opp din stilling som kommunelege.

Helsetilsynet i XXXX opprettet tilsynssak mot deg på bakgrunn av bekymringsmelding av XXXX fra kommuneoverlege XXXX i XXXX kommune. Bekymringsmeldingen ble oversendt deg for uttalelse. Du uttalte deg til saken i brev av XXXX.

Etter en gjennomgang av sakens dokumenter, fant Statens helsetilsyn grunnlag for å foreta et tilsynsbesøk i din tidligere praksis. Formålet med tilsynsbesøket var å få utført en praksisvurdering knyttet til din virksomhet som lege med oppnevnt sakkyndig allmennlege. Besøket fant sted den XXXX, og ble foretatt av spesialist i allmennmedisin XXXX. Statens helsetilsyn mottok XXXX rapport fra praksisbesøket den XXXX.

Du ble ved brev av XXXX orientert om at vi ville vurdere å tilbakekalle eller begrense din autorisasjon som lege. Vedlagt brevet fulgte sakens dokumenter, herunder XXXX rapport fra praksisbesøket. Du fikk også tilbud om møte med Statens helsetilsyn.

I telefonsamtale den XXXX ga vi etter anmodning fra deg utsatt svarfrist til orienteringsbrevet, og du takket samtidig ja til møte med Statens helsetilsyn.

Den XXXX var du i møte i Statens helsetilsyn. Møtereferat ble sendt deg ved brev av XXXX.

Vi kan ikke se å ha mottatt kommentarer eller tilføyelser til orienteringsbrevet eller møtereferatet, og har derfor vurdert saken på grunnlag av de foreliggende opplysningene.

Vi beklager den lange saksbehandlingstiden.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX og fikk norsk autorisasjon som lege den XXXX, HPR nr XXXX. Du var på det tidspunktet hendelsene fant sted fastlege i XXXX kommune i XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert denne saken med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

I brev av XXXX og XXXX fra kommuneoverlege XXXX er det beskrevet følgende hendelser.

Pasient XXXX f. XXXX:

Pasienten oppsøkte legevakten den XXXX på grunn av hodepine. Pasienten fikk to doser Imigran 20 mg i hvert nesebor samt en morfininjeksjon. I brev av XXXX XXXX til XXXX erkjente du å ha gitt pasienten to doser Imigran 20 mg i hvert nesebor. Likeledes innrømmet du å ikke ha journalført at pasienten i tillegg fikk en morfininjeksjon.

I brev av XXXX kommenterer du hendelsen til XXXX slik: ”Pas. har fått to ganger Sumatriptin med to timer interval. Da fikk hun morfin s.c. Det er riktig at jeg ikke har skrevet på journalen om morfin 2,5 mg s.c. Beklager!!!”

Det fremgår av vedlagte dokumenter (Oppsummering etter rettleiingssamtale XXXX) at: ”Han vedgjekk at han var usikker på om den første dosen Imigran nasespray hadde vorte utløyst. Derfor gav han ein andre dose.”

Pasient XXXX f. XXXX:

Pasienten fikk smerter/irritasjon i det ene øyet på XXXX. Den XXXX vurderte kommuneoverlegen det som keratitt og startet behandling med Zovirax (øyesalve). Av journalopplysninger og informasjon fra sykepleier fremgår det at du var på sykebesøk hos pasienten den XXXX, og på grunn av smerter hos pasienten ordinerte du OxyContin tabletter 5 mg x 4 med beskjed til sykepleieren om at dosen kunne dobles ved behov. Opplysningen om at dosen kunne dobles mangler i pasientens journal.

Pasient XXXX f. XXXX:

Pasienten har tidligere hatt hjerteinfarkt og har kronisk nyresykdom. Av journalopplysningene fremgår det at hun den XXXX kom til avtalt konsultasjon hos deg på grunn av svimmelhet. Pasienten bruker blodtrykkmedisiner som metoprolol 100 mg x 1, Cozaar Comp 1 tablett x 1 og Norvasc 10 mg x 1. Ifølge journalnotatet fra denne konsultasjonen ble blodtrykket målt til 150/80. Du seponerte alle blodtrykkmedisiner og ga pasienten beskjed om å komme til kontroll en uke senere.

Pasient XXXX f. XXXX:

Pasienten var hos deg den XXXX på grunn av hodepine. Pasienten hadde fra tidligere koronar hjertesykdom og kronisk hodepine. Av pasientens journal fremgår det at du ga ham behandling med Imigran.

I brev av XXXX uttrykker kommuneoverlegen også bekymring i forhold til din forskrivning til følgende pasienter:

XXXX (ryggsmerter)

XXXX (smerter i brystvegg)

XXXX (ryggsmerter)

XXXX (smerter i arm)

XXXX (ryggsmerter)

XXXX (ryggsmerter)

XXXX (smerter i halebein)

XXXX (ryggsmerter)

Videre opplyser XXXX at det helt fra du startet som lege i kommunen i XXXX regelmessig har kommet klager på din legevirksomhet fra pasienter og samarbeidspartnere. De fleste klagene har kommet fra sykehjemmet, men det dreier seg også om klager fra hjemmesykepleien, helsestasjonen, NAV, ambulanse- og legevaktspersonell.

Siden XXXX tok over stillingen som kommuneoverlege i XXXX har han hatt ansvaret for rettledning av deg, og dere har hatt flere samtaler blant annet i forbindelse med klager og avvik. Ved flere tilfeller har det ikke skjedd forbedringer til tross for rettledning. Dette gjelder særlig evnen til å drøfte og resonnere rundt temaet behandlingsintensitet av eldre på sykehjem. Sykehjemspersonalet opplever dessuten at du ikke klarer å forholde deg konstruktivt til den etiske siden ved sykehjems-medisinen, dette til tross for at dette har vært tema i rettledningssamtaler. De opplever også at du er usikker i faglige vurderinger. Som nevnt ovenfor, er det også knyttet bekymring til din liberale bruk av parenterale opioider og benzodiazepiner på legevakt (for eksempel ved ryggsmerter).

Av XXXX rapport fra praksisbesøket i din tidligere praksis fremgår det blant annet at din praksis har vært preget av stort vaktvolum, og relativt liten aktivitet i vanlig kurativ allmennmedisinsk praksis. Du har for eksempel ikke foretatt svangerskapskontroller da dette hovedsakelig gjøres av jordmor i XXXX kommune. Videre har du i liten grad foretatt diabeteskontroller og hypertensjonskontroller, som begge er eksempler på vanlig allmennmedisinsk aktivitet. Rapporten har på denne bakgrunn begrenset betydning for vår vurdering i det følgende.

Det fremgår av brev av XXXX fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell at du fikk underkjent din turnustjeneste ved XXXX i XXXX grunnet manglende ferdigheter til å håndtere akutte tilfeller, i særdeleshet hjerteproblematikk. Du innrettet deg dessuten i liten grad etter veiledning, retningslinjer og prosedyrer. Du fikk senere godkjent din turnustjeneste ved XXXX .

Møte med Statens helsetilsyn

I møtet med Statens helsetilsyn den XXXX fortalte du at du som hovedregel forholder deg til Harrison’s Principles of Internal Medicine som referanseverk i din praksis, men at du også benytter NEL. Etter din oppfatning fremstår NEL som en forkortelse og forenkling av Harrisons lærebok.

På spørsmål om dine tanker rundt det forhold at det er de samme ankepunktene som går igjen i klagene både i forbindelse med underkjent turnustjeneste i XXXX og i praksisen i XXXX, svarte du at dette i all hovedsak skyldes språklige utfordringer samt et dårlig samarbeid med kommuneoverlege XXXX.

Hva angår språklige utfordringer fortalte du at dialekten i XXXX er særlig utfordrende. Videre var det vanskelig å kommunisere med kolleger i XXXX da mange av disse snakket svensk og dansk.

På spørsmål vedrørende din journalføring fortalte du at du foretrekker å skrive kortfattede journalnotater, da du oppfatter det som viktig å være rask.

Du kan ikke se at du har gjort noen faglige feil når de gjelder de tilfellene som er redegjort for ovenfor. Hvis du har gjort faglige feil i din praksis, så innebærer dette at Harrisons lærebok gir uriktige føringer. Du fortalte videre at det å tenke på fransk eller engelsk er en utfordring. Dette problemet skal ha blitt mindre etter hvert som du behersker norsk språk bedre. I enkelte tilfeller har du fått hjelp fra sykepleier til å forstå pasientene.

Tidligere tilsynssak

Helsetilsynet i XXXX har tidligere (XXXX) avsluttet en tilsynssak mot deg hvor det ble konkludert med brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Bakgrunnen for tilsynssaken var at du besluttet seponering av 150 mg Selo-Zok (blodtrykksmedisin) som var forordnet av pasientens fastlege.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn finner på bakgrunn av sakens dokumenter ikke grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 57.

Vi har imidlertid vurdert om det er grunnlag for å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a, som lyder:

Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses.
Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt.

I saker om begrensning av autorisasjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig.

Formålet med administrative reaksjoner er å bidra til sikkerhet for pasienter, kvalitet i helsetjenesten og tillit til helsepersonell og helsetjeneste.

Det fremgår av forarbeidene til helsepersonelloven § 59 a, Ot.prp. nr. 25 (2007-2008) side 56, at når helsepersonellet har vist sviktende faglige kunnskaper eller ferdigheter uten at vedkommende har vist grov mangel på faglig innsikt eller har drevet slik uforsvarlig virksomhet at vilkårene for tilbakekall av autorisasjon etter helsepersonelloven § 57 er oppfylt, kan det være aktuelt å begrense autorisasjonen.

For at helsepersonelloven § 59 a skal komme til anvendelse må det foreligge grunnlag for å gi advarsel etter lovens § 56 første ledd, som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

Det første vurderingstemaet er om du har utøvd virksomhet i strid med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, og videre om vilkårene for å gi deg en advarsel etter lovens § 56 er oppfylt.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

Statens helsetilsyn har vurdert om du har brutt kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4. Vi har funnet det hensiktsmessig å dele vurderingen inn under to temaer:

• Behandling med smertestillende legemidler i gruppe A og B
• Medikamentell behandling av pasienter med hjertesykdom

Behandling med smertestillende legemidler i gruppe A og B

Statens helsetilsyn vil innledningsvis bemerke at opioider sjelden er indisert ved vanlige allmennmedisinske, akutte smertetilstander. Ved forordning av morfin eller opioider skal det foreligge en klar indikasjon, og andre analgetika skal være vurdert først. Opioider kan maskere underliggende sykdom om årsaken til smerten ikke er klarlagt. Ved oppstart med slike analgetika skal effekten vurderes fortløpende, og begrunnelsen for tilpasning av dose tilpasses de kliniske observasjonene, herunder forekomst av bivirkninger. Det knytter seg spesielle utfordringer til behandling med opioider hos eldre med tanke på fare for utvikling av nyresvikt og sedering som kan medføre nedsatt respirasjon.

I tilfellet pasient XXXX behandlet du et akutt migreneanfall med s.c. morfininjeksjon i tillegg til dobbel dose sumatriptan. I følge NEL har morfin ingen plass i behandlingen av akutt migrenanfall. Om man avviker fra retningslinjene skal dette begrunnes, og pasienten skal overvåkes med tanke på bivirkninger. Vi vurderer på den bakgrunn din behandling i dette tilfellet som uforsvarlig.

I tilfellet pasient XXXX forordnet du Oxycontin 5 mg fire ganger daglig for behandling av øyesmerter i forbindelse med en keratitt, uten at du vurderte behandling med andre legemidler først. Du ga beskjed til pleiepersonalet om at dosen kunne dobles, uten at du ga retningslinjer for hvordan effekt og bivirkninger skulle monitoreres. Hos en pasient på XXXX år er det knyttet økt risiko til behandling med opioder med tanke på utvikling av nyresvikt. Behandlingen du ga er ikke i tråd med anbefalt dosering eller med retningslinjer for bruk av legemidler hos eldre. Vi vurderer på denne bakgrunn din behandling av denne pasienten som uforsvarlig.

Statens helsetilsyn har som nevnt ovenfor fått oversendt journaler på ytterligere åtte pasienter der kommuneoverlegen har stilt spørsmål ved din bruk av analgetika i gruppe A og B. Journalnotatene det refereres til er skrevet i perioden XXXX til XXXX. I det følgende vil vi redegjøre kort for din forskrivning til disse pasientene. Vi har funnet det hensiktsmessig å gjøre en samlet vurdering av forskrivningen.

XXXX f. XXXX ble behandlet av deg på legevakt for ryggsmerter med utstråling til bena, men uten alarmsymptomer. Hun fikk Petidin injeksjon i kombinasjon med Oxycontin tabletter og Petidin injeksjon i kombinasjon med Aporex tabletter med en ukes mellomrom.

XXXX har leddgikt og oppsøkte deg fordi hun hadde smerter over venstre ribbe. Hun hadde tidligere fått lidokainbehandling for å lindre smertene. Du ga henne Petidin injeksjon og hun fikk Oxycontin som behovsmedisin.

XXXX f. XXXX oppsøkte deg etter et fall i en trapp med smerter i toraks. Du konkluderte med mulig ribbefractur, ga Ketorax injeksjon og Paralgin Forte ved behov.

XXXX f. XXXX fikk smerter i overarmen etter en kollisjon med en annen person i et selskap. Du fant ikke grunn til å mistenke brudd eller dislokasjon, og ga Ketorax injeksjon og Paralgin Forte tabletter til bruk ved behov.

XXXX f. XXXX ble behandlet for ryggsmerter uten utstråling. Han var tidligere operert for skiveprolaps. Han hadde fra før fått ordinert Oxynorm tabletter 10 mg til bruk ved behov inntil to ganger daglig. Du ga han injeksjon med Ketorax og råd om å bruke Oxycontin 20 mg hver 6. time.

XXXX f. XXXX ble behandlet med morfin injeksjon og Dolcontine tabletter for utstrålende ryggsmerter.

XXXX f. XXXX fikk halebensmerter etter en snøscootertur, og du behandlet henne med Ketoraxinjeksjon i kombinasjon med smertestillende tabletter av ukjent type.

XXXX f. XXXX ble behandlet med Ketorax injeksjon for ryggsmerter uten utstråling eller alarmsymptomer.

De smertetilstandene som opptrer hyppigst i allmennpraksis, knytter seg til muskel-/skjelettapparatet. Som en hovedregel er det i slike tilfeller sjelden indikasjon for bruk av opioider om det ikke dreier seg om brudd eller luksasjoner. Om legen velger å avvike fra dette, skal valget begrunnes faglig og begrunnelsen journalføres. I de åtte pasienteksemplene som er gjengitt her, velger du konsekvent sterke analgetika uten å overveie svakere alternativer først. Dette vurderer vi å være i strid med god praksis og omfanget gir grunnlag for å si at din praksis på dette området er uforsvarlig.

Medikamentell behandling av pasienter med hjerte-/karsykdom og høyt blodtrykk

Pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt skal i tråd med vanlige retningslinjer tilbys sekundærforebyggende behandling mot høyt blodtrykk der dette er indisert. Slik behandling er essensiell for å beskytte hjertet mot nye hjerteinfarkt og mot utvikling av hjertesvikt.

Om det foreligger mistanke om bivirkninger av blodtrykksmedisin, slik som svimmelhet, skal dosen justeres gradvis og effekten av doseendringen monitoreres nøye. Legen skal også utrede andre årsaker til symptomene.

I tilfellet pasient XXXX seponerte du tre ulike antihypertensiva på en gang, og ba pasienten komme tilbake etter en uke. Blodtrykket var normalt (150/90), og i alle fall ikke lavt under konsultasjonen. Du overveide ikke andre forklaringer til svimmelheten.

Dette er en praksis som er i strid med gjeldende retningslinjer, og vi vurderer behandlingen som uforsvarlig.

Statens helsetilsyn finner dessuten å bemerke at tilfellet har klare likhetstrekk med behandlingen som ble vurdert av fylkeslegen i forbindelse med klagesak i XXXX. Den gang bråseponerte du 150 mg Selo-Zok hos en pasient som hadde fått legemiddelet forskrevet av sin fastlege uten at du ga en faglig begrunnelse for tiltaket. Betablokkere må seponeres gradvis over 1-3 uker. Hvis det seponeres raskere, er det fare for rebound-effekter som angst, arytmier, forverret angina, alvorlig forhøyet blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneblødning.

I tilfellet pasient XXXX ga du pasienten, som hadde koronar hjertesykdom og kronisk hodepine, behandling med Imigran. Dette er en praksis som er i strid med gjeldende retningslinjer, og vi vurderer behandlingen som uforsvarlig. Det vises til NEL og Felleskatalogen.

Samlet vurdering

Under henvisning til redegjørelsen ovenfor finner Statens helsetilsyn at du gjentatte ganger har brutt kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4.

Vurdering av administrativ reaksjon

Statens helsetilsyn har funnet at du i flere konsultasjoner har brutt kravet om forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4.

For å gi advarsel er det et krav om at handlemåten må ha vært uaktsom eller forsettlig, det vil si at helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om du i de aktuelle situasjonene hadde handlingsalternativer. Etter vår vurdering handlet du uaktsomt.

For å kunne reagere med en advarsel er det dessuten vilkår om at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning.

Det er ikke avgjørende om pasient(er) i den konkrete saken er påført betydelig belastning eller om det oppsto fare for sikkerheten i helsetjenesten. Statens helsetilsyn har vurdert din uaktsomme handling opp mot den potensielle fare for sikkerheten eller belastning på pasient.

Under henvisning til redegjørelsen ovenfor finner Statens helsetilsyn at din behandling av de ovenfor nevnte pasientene var egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, og til å påføre pasientene en betydelig belastning.

Vilkårene for å gi deg en advarsel er oppfylt. På bakgrunn av sakens dokumenter finner Statens helsetilsyn at en advarsel ikke er tilstrekkelig for å ivareta formålet med loven, det vil si å bidra til sikkerhet for pasienter, kvalitet i helsetjenesten samt hensynet til allmennhetens tillit til deg som helsepersonell. I det følgende vil vi derfor vurdere hvorvidt vilkårene for å begrense din autorisasjon som lege etter helsepersonelloven § 59 a er til stede.

I vurderingen av om din autorisasjon skal begrenses vil Statens helsetilsyn også vurdere din virksomhet som lege i lys av følgende temaer:

• Ferdigheter i klinisk kommunikasjon
• Innretning av praksis i tråd med veiledning og nasjonale faglige retningslinjer

Ferdigheter i klinisk kommunikasjon

Gode kommunikasjonsferdigheter er essensielt for det diagnostiske og terapeutiske arbeidet i allmennmedisinsk virksomhet. Gode språkkunnskaper, kunnskap om samtaleteknikk og kulturforståelse er nødvendige forutsetninger for klinisk kommunikasjon.

På bakgrunn av den foreliggende dokumentasjon vurderer vi at du ikke har tilstrekkelig innsikt i viktigheten av kommunikative ferdigheter i legens pasientrettede arbeid. Vi siterer fra referatet fra vårt møte XXXX:

”På spørsmål fra XXXX om XXXX tanker rundt det forhold at det er de samme ankepunktene som går igjen i klagene både i forbindelse med underkjent turnustjeneste i XXXX og i praksisen i XXXX, svarte han at dette i all hovedsak skyldes språklige utfordringer samt et dårlig samarbeid med kommuneoverlege XXXX. Hva angår språklige utfordringer fortalte XXXX at dialekten i XXXX er særlig utfordrende. Videre var det vanskelig å kommunisere med kolleger i XXXX da mange av disse snakket svensk og dansk.”

Verken i møtet i XXXX eller i dine skriftlige uttalelser, har du vurdert den erkjente språkbarrieren mellom deg og pasientene som en risikofaktor. Dette vitner om manglende innsikt i betydningen av språk og kommunikasjon, og representerer således en fare for sikkerheten i din virksomhet som lege. Vår vurdering støttes av bekymringsmeldingen fra kommuneoverlegen og de mange avviksmeldingene knyttet til din tjeneste i XXXX kommune.

Innretning av praksis i tråd med veiledning og nasjonale, faglige retningslinjer

Norsk allmennmedisin baserer seg på nasjonale standarder utarbeidet av fagfolk, i tråd med allmennmedisinske prinsipper og allmennmedisinsk epidemiologi. Spesialist-utdanningen har som et hovedmål å sørge for at landets allmennleger tilbyr befolkningen tjenester i tråd med slike retningslinjer. Det er også slike standarder som utgjør tilsynsmyndighetens referanse, når vi skal vurdere forsvarligheten i allmennlegers virksomhet.

I XXXX ble turnustjenesten din ved XXXX sykehus underkjent. Begrunnelsen var at du var faglig svak. Det avgjørende forholdet var at du ikke innrettet deg etter den veiledning som ble gitt i tilslutning til avviksmeldinger vedrørende din legevirksomhet. Akuttbehandling av hjertesykdom var det mest aktuelle fagfeltet for avvikene og veiledningen. I veiledningen som ble gitt ved XXXX sykehus, ble du spesielt oppfordret til å sette deg inn i nasjonale medisinskfaglige retningslinjer.

Flere av de avvikene som er grunnlaget for den klagesaken Statens helsetilsyn nå har til behandling baserer seg på din manglende etterlevelse av nasjonale retningslinjer. I dine skriftlige uttalelser og i møtet i Statens helsetilsyn i XXXX, avviste du nasjonale kunnskapskilder og beslutningsstøtte (som for eksempel NEL) som retningsgivende for ditt kliniske arbeid sammenliknet med det du vurderer som beste referanseverk for medisinsk virksomhet, nemlig Harrisons lærebok.

I møtet fremkom det at du oppfatter NEL som en forkortelse av Harrisons lærebok. Du uttalte videre at i den grad du har begått faglige feil beror det på feilaktige føringer i dette læreverket.

Endelig finner vi å gjenta at tilfellet pasient XXXX, som er redegjort for ovenfor, har klare likhetstrekk med avsluttet tilsynssak mot deg i XXXX. Det vises i denne sammenheng til lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 25 (2007-2008), hvor det fremgår at det i vurderingen av om en autorisasjon bør begrenses vil være relevant ”å se hen til… om det foreligger lignende tilsynssaker mot helsepersonellet fra tidligere…”.

På denne bakgrunn er vår konklusjon at du viser liten innsikt i fagfeltet allmennmedisin sin egenart og de konsekvenser det får for pasientbehandlingen i førstelinjetjenesten. Du viser heller ingen vilje til å rette deg etter veiledning, og dette er et forhold som er uendret fra turnustjenesten i XXXX.

Samlet vurdering

Under henvisning til redegjørelsen ovenfor finner Statens helsetilsyns at en advarsel ikke er tilstrekkelig for å ivareta formålet med administrative reaksjoner i denne saken. Vi finner at dine sviktende faglige og kommunikative kunnskaper og ferdigheter ved utøvelse av legeyrket, som blant annet har kommet til uttrykk ved de ovenfor beskrevne bruddene på lovens forsvarlighetskrav, er av en slik karakter at det er grunn til å tro at du kan bli uegnet til å utøve ditt yrke som lege forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 57, dersom autorisasjonen ikke begrenses.

Vi har kommet til at vilkårene for å begrense din autorisasjon som lege er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 59 a og har funnet grunn til å begrense din autorisasjon som lege på følgende vilkår:

• Du kan ikke arbeide selvstendig i allmennpraksis eller delta i legevaktordning.
• Du må arbeide under veiledning i underordnet stilling.
• Du må informere Statens helsetilsyn om hvem som er din arbeidsgiver.
• Din arbeidsgiver må være kjent med årsaken til disse begrensningene, og må forplikte seg til å rapportere til Statens helsetilsyn om eventuelle uregelmessigheter knyttet til din virksomhet som lege.

Vedtak

Statens helsetilsyn begrenser din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a i tråd med ovennevnte vilkår.

Vi gjør oppmerksom på at det vil være grunnlag for å vurdere tilbakekall av autorisasjonen, jf. helsepersonelloven § 57, hvis du ikke innretter deg i samsvar med begrensningene i autorisasjonen.

Melding om vedtaket vil bli sendt til berørte instanser. Det vises til vår melding av i dag som følger vedlagt i kopi.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Etter søknad kan Statens helsetilsyn oppheve begrensningen i din autorisasjon, dersom du godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for en slik begrensning, jf. helsepersonelloven § 59 a annet ledd.

Med hilsen

XXXX XXXX

XXXX XXXX

 

Vedlegg:
Kopi av melding til berørte instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
IK-1/2009

Kopi:
Fylkesmannen i XXXX
XXXX kommune ved kommuneoverlegen

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

---

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker