Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXXXX fra Helsetilsynet i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder hovedsakelig din håndtering av øyeblikkelig hjelp situasjon i forbindelse med en trafikkulykke XXXXXX og en konsultasjon med en pasient på legekontoret XXXXXX.

Du ble ved brev XXXXXX orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vi ba deg også sende oss kopi av journalnotat for XXXXXX XXXXXX.

Vi har ikke mottatt svar fra deg på denne henvendelsen.

Saksforholdet

Du er utdannet som lege i XXXXXX og fikk lisens i Norge som lege den XXXXXX. Du er fastlege i XXXXXX kommune og har legevakter.

Statens helsetilsyn har vurdert denne saken med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen. Staten helsetilsyn har nedenfor gjort rede for pasientklagene. 

Klage fra XXXXXX (Helsetilsynet i XXXXXX sak nummer XXXXXX)

Dette gjelder henvendelse fra en XXXXXX født kvinne, XXXXXX, som har klaget på din oppførsel i forbindelse med en konsultasjon XXXXXX. Det er uklart hva pasienten kom for (muligens smerter i en fot). Pasienten opplevde at du ikke ville høre på henne og at du avbrøt henne. Da pasienten sa at hun kunne forstå at du var trett og ikke hadde en god dag, og at det var årsaken til at du ikke ville høre på henne, hadde du reist deg og ropt til henne: ”Er du gal? Jeg har det veldig bra og jeg vil ikke ha flere russiske pasienter”.

Helsetilsynet i fylket varslet deg om denne tilsynssaken den XXXXXX og ba deg sende inn kopi av pasientens journal og din uttalelse. Du besvarte henvendelsen
XXXXXX. I følge deg var pasientens uttalelser usanne, og pasienten kalte deg for rasist. Journal ble ikke vedlagt.

Legevakt XXXXXX - klage fra XXXXXX
(Helsetilsynet i XXXXXX sak nummer XXXXXX)

Det er vedlagt lydfiler fra AMK sentralen og du har kommentert hendelsen i brev av XXXXXX. Saken gjelder din oppførsel under legevakt i XXXXXX kommune XXXXXX.

Ca. klokka 03.00 natt til søndag XXXXXX skjedde det en trafikkulykke, hvor en kvinnelig passasjer, XXXXXX (heretter kalt pasienten) født i XXXXXX, kom til skade.

Klager i tilsynssaken brakte, etter samråd med politiet, den skadde kvinnen til legevakten. I følge klageren kontaktet hun XXXXXX (Securitasvakt på stedet) og sammen ankom de legevakten med pasienten.

I følge klager ventet de en stund utenfor legevakten før du kom ut og spurte hva de gjorde der. Klageren fortalte hva som hadde skjedd og du skal ha svart krasst at hun måtte ringe AMK sentralen, at politiet ikke hadde noe med dette å gjøre og at hun skulle sette seg i bilen å vente. Det fremgår ikke om du så pasienten.

XXXXXX kontaktet AMK (Lydfil 1 klokken 03.12). XXXXXX er på lydfilen oppskjørtet når han rapporterer ulykken. Han opplyser til AMK at du har vært ute på parkeringsplassen og har bedt klageren/XXXXXX ringe AMK. Han opplyser at du lot pasienten ligge i bilen og gikk inn igjen. AMK operatøren opplyser at de prøver å ringe legen (deg) på legevakten for å få deg til å komme ut. Det fremgår ikke av lydfilen om pasienten ble undersøkt av deg.

XXXXXX kontaktet AMK på nytt med ny informasjon om pasientens tilstand (Lydfil 2 klokken 3.16). Navnet på pasienten og fødselsdato oppgis til AMK. AMK sier de har kontaktet deg, og at du sier at du har lovet å komme ut. AMK ber XXXXXX ringe på døra mens de snakker. XXXXXX fremstår på lydspor nr 2 svært provosert i ventetiden over å måtte vente til du kom ut til pasienten andre gang, og han gir uttrykk for at dersom ikke du straks innfinner deg, vil de transportere pasienten videre til akuttmottak uten videre legevurdering. AMK nekter XXXXXX å transportere pasienten uten legeundersøkelse først. AMK sier de vil ringe deg på nytt.

Etter en stund skal du ha kommet ut til bilen igjen med en rullestol som du ba klageren plassere pasienten oppi. Klageren hadde ikke villet gjøre dette av hensyn til sin egen helse og heller ikke av hensyn til pasienten som klaget over nakkesmerter. Du var i følge klageren sint fordi AMK var kontaktet om at de ikke fikk hjelp. I følge deg hadde du ikke kunnet hjelpe fordi du drev med hjerte-lunge redning på en annen pasient. Du ønsket å anmelde XXXXXX til politiet på grunn av hans kontakt med AMK. I følge klager gikk du inn igjen uten å undersøke pasienten.

AMK kontaktet deg på nytt (lydfil 3 kl 3.18). Det fremgår at det tar lang tid før du svarer. Du sier til AMK at de to hjelperne kranglet med deg og at de avviste å hjelpe deg, blant annet med å forflytte pasienten, noe du ikke kunne klare alene. Du opplyser til AMK at du er engstelig for XXXXXX som du føler truer deg. Du sier at du syns XXXXXX virker beruset. Du sier at du har sagt at de bare kan komme inn med pasienten, men at de nekter. Du forteller AMK operatøren at du har sett at pasienten er bevisst og at hun lå i bilen og smilte. Du er meget opphisset og sier til AMK at XXXXXX og klageren har kritisert deg for at du har sendt pasienten, som du var opptatt med da de kom, hjem. Du sier at du ikke kan diskutere en annen pasient med dem, og AMK operatøren sier seg enig i dette. Du blir enig med AMK om at AMK skal bestille ambulanse.

XXXXXX kontaktet AMK på nytt (lydfil 4 kl 3.19). På lydsporet fanger mikrofonen opp en hissig dialog i bakgrunnen som særlig du tar del i. I forgrunnen er det dialog mellom XXXXXX og AMK. Ved flere anledninger høres latter fra XXXXXX foranlediget av din emosjonelle opptreden. AMK råder XXXXXX til å gi deg 5 minutter slik at du får roet deg. XXXXXX rapporterer at du går inn uten å undersøke pasienten. XXXXXX diskuterer med AMK hva de skal gjøre, deretter prater AMK operatøren med pasienten. Det avtales at XXXXXX kjører opp til ambulansen. AMK kontakter ambulansen og politiet.

Klageren og XXXXXX besluttet i samråd med AMK å kjøre pasienten i møte med ambulansen. (AMK/LV AMIS viser at AMK ble kontaktet kl 3.34 og at ambulansen ble varslet 3.40 og var hos pasienten 4.28.)

XXXXXX kontaktet AMK på nytt (lydfil 5) og rapporterer at han nå er ved ambulansen.

Ambulansen kjørte innom legevaktkontoret på veien til sykehuset for å hente innleggelsesskrivet du hadde laget. I følge vaktlaget på ambulansen kom du ut i ambulansen for å se til pasienten. Pasienten ønsket ikke å ha deg der.

Journalnotat XXXXXX skrevet av deg viser:

”Diagnose: LOl Nakke symptomer/plager

Skjema, Røntgenrekvisisjon, Helse XXXXXX HF, radiologisk avd

Legevakt: Konsultasjon øyeblikkelig hjelp

Ble involvert i bilulykke da 2 biler i natt kolliderte i farten. Var sittende i baksete uten sikkerhetsbeltet på. Undersøkes liggende i ambulansebilen med anlagt fikseringskrage på. Klar og orientert. Oppgir plager far nakke og akutt svimelhet da hun er oppreist, men ingen plager når hun ligger. Sirkulatorisk stabil.BT 140/70. Ingen pustebesvær. Opprinnelig vil ikke på sykehuset pga tidligere lang sykehistorikken med operasjon for prolaps, Kommer moren i litt senere tid. Så har det bliott avgjørt om radiologisk undersøkelse ved XXXXXX sykehus, poliklinisk vurdering etterpå da det er midt på natten og lenge til neste fergen går over til XXXXXX. En ringer til AMK i XXXXXX og varsler om pasienten kommer inn.”

Tidligere behandlede tilsynssaker

Helsetilsynet i XXXXXX har tidligere behandlet tre klager på deg, hvorav to saker har blitt avsluttet med råd og veiledning knyttet til din kommunikasjonsform. Dette gjelder:

Klage fra XXXXXX (Helsetilsynet i XXXXXX sak nummer XXXXXX)

Pasientens klaget over din oppførsel og at hun fikk mangelfull hjelp for sine ryggsmerter under sin første konsultasjon hos deg som fastlege den XXXXXX. Helsetilsynet i XXXXXX kommenterte i sitt avsluttende brev at du og pasienten hadde beskrevet hendelsesforløpet ulikt, men at saken handlet om dårlig kommunikasjon, gjensidige forventninger og kulturforskjeller. De fant ikke at det forelå brudd på helsepersonellovens bestemmelser om å gi faglig forsvarlig helsehjelp, men det ble påpekt at du hadde et forbedringspotensiale med hensyn til kommunikasjon med pasienter. Helsetilsynet i XXXXXX viste til at plikten til omsorgsfull hjelp etter § 4 innebærer at helsepersonell skal vise respekt og omtanke for pasienten, og at helsepersonell forventes å kunne kommunisere med alle slags pasienter uten å la seg provosere til munnhuggeri.

Klage fra XXXXXX (Helsetilsynet i XXXXXX sak nummer XXXXXX)

Saken gjaldt en kvinne som ba om å ha sin samboer med under gynekologisk undersøkelse. Pasienten opplyste i sin klage at du hadde nektet henne dette og at du hadde vært frekk, spydig og skjelt henne ut. Pasienten hadde da følt seg så dårlig behandlet at hun forlot legekontoret. Helsetilsynet har i sitt brev til deg påpekt at pasientrettighetsloven gir pasienter rett til å ha med seg en ledsager under ytelse av helsehjelp. Videre ble det påpekt at du har plikt til å gi omsorgsfull hjelp, og at du har ansvar for å ivareta en god kommunikasjon med pasient og pårørende.

Statens helsetilsyns vurdering

Ut fra sakens opplysninger har vi vurdert om du har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4, øyeblikkelig hjelp i § 7 og informasjonsplikten i helsepersonelloven § 10, jf. pasientrettighetsloven § 3-2 første ledd.

Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelsene:

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Helsepersonelloven § 7

Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.

Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.

Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.

Helsepersonelloven § 10 første ledd, første punktum:

Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 3-2 til § 3-4.

Pasientrettighetsloven § 3-2 første ledd:

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Klage fra russisk pasient - XXXXXX

Du har tilbakevist XXXXXX sin fremstilling av konsultasjonen XXXXXX som usann. Du har ikke lagt frem journal for å dokumentere konsultasjonen eller årsak til at det ble konflikt.

Vi viser til det som er sagt om kommunikasjon i drøftelsen under. Behandlende lege plikter å gi omsorgsfull hjelp og har ansvar for å legge til rette for at pasienten skal føle seg ivaretatt når konsultasjonen er ferdig. Pasienten opplevde at hun ikke ble tilstrekkelig ivaretatt under konsultasjonen. Det er imidlertid ikke dokumentert at din opptreden kvalifiserer til brudd på kravet om omsorgsfull hjelp etter
helsepersonelloven § 4.

Legevakt XXXXXX

Vurderingstema er om du på legevakt XXXXXX utførte arbeidet i tråd med kravet til faglig forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4, om du har overholdt plikten til å yte øyeblikkelig hjelp i § 7 og om du har gitt pasienten tilstrekkelig informasjon jf. helsepersonelloven § 10, jf pasientrettighetsloven § 3-2.

Helsefaglig norm

Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt. I kravet til faglig forsvarlig virksomhet ligger det at helsepersonell skal utøve sin virksomhet i tråd med faglige normer og lovbestemte krav for yrkesutøvelsen. Forsvarlighetskravet omfatter blant annet helsepersonellets atferd i tjenesten i sin alminnelighet. Det er således ikke bare en faglig, men også en etisk standard. Plikten til omsorgsfull hjelp knyttes til hva som kan forventes ut fra kvalifikasjoner og situasjonen for øvrig.

Legevaktarbeid stiller særlige krav til behandlingsansvarlig lege. Legen må ha tilstrekkelig medisinsk kompetanse, være i stand til å mestre varierende og til tider høyt arbeidspress, gjøre prioriteringer og kommunisere med medarbeidere og samarbeidende helsepersonell på en effektiv og adekvat måte.

Dersom legen under arbeid med høyt prioritert pasient tilkalles til en annen pasient der det foreligger opplysninger som kan tyde på behov for høy prioritering, f. eks. uklar tilstand etter traume, skal legen avbryte om mulig pågående arbeid og gjøre en foreløpig vurdering av hastegrad f. eks. ved å samtale kort med pasient eller ledsagere og eventuelt inspisere pasienten. Deretter er det god praksis å fortsette arbeidet videre med den pasienten som har høyest prioritering.

I tilfeller der det kan bli aktuelt å henvise pasienten videre til innleggelse, øyeblikkelig hjelp og pasienten presenteres for legen liggende i transportkjøretøy, skal legen vurdere om det er tilstrekkelig å undersøke og eventuelt behandle pasienten der, eller om pasienten må tas ut av bilen og evt transporteres til et annet sted f. eks. eget legekontor.

Legen skal ta de nødvendige beslutninger om den videre oppfølging og gi samarbeidende helsepersonell nødvendig instruksjon på en vennlig og adekvat måte. Annet helsepersonell skal innrette seg etter de instruksjonene som legen gir.

Så langt det er mulig skal legevaktlegen gjøre undersøkelser og ta opp anamnese som er tilstrekkelig for å kunne vurdere oppfølging og behandlingsbehov på kort sikt, f. eks om pasienten bør innlegges øyeblikkelig hjelp på sykehus, og deretter organisere helsehjelpen eller kommunisere til andre som kan sørge for organiseringen, f. eks AMK-sentral.

I kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4 ligger blant annet at en som helsepersonell skal møte og behandle pasienter med respekt og empati og ivareta deres verdighet og integritet. Helsepersonell har et selvstendig ansvar for å opptre profesjonelt i pasientrelasjoner og god kommunikasjon med pasienter er en vesentlig del av det å drive legevirksomhet. Vi understreker at et behandlingsforhold er asymetrisk, hvor helsepersonellet som skal hjelpe får en maktposisjon overfor pasienten som trenger deres hjelp. Dette gir helsepersonellet et spesielt ansvar for å etablere en kommunikasjon som gir grunnlag for tillit og trygghet i behandlingsforholdet.

Vurdering

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at du arbeidet som eneste lege på den lokale legevakten og at du arbeidet med en annen pasient med høy prioritering inne på legevakten da hjelperne/klager ankom med pasienten i bil til legevakten.

I følge klager ventet de en stund utenfor legevakten, før du kom ut og spurte hva de gjorde der. Klageren fortalte hva som hadde skjedd og du skal ha svart krasst at hun måtte ringe AMK sentralen, at politiet ikke hadde noe med dette å gjøre, og at klageren skulle sette seg i bilen å vente. Det er ikke lydopptak fra denne innledende samtalen.

Det fremgår ikke om du så pasienten ligge i bilen ved denne første kontakten ute på plassen. En må anta at både pasient og hjelpere hadde forventninger om å få rask og effektiv helsehjelp og ble skuffet. XXXXXX fremstår på lydspor 2 som svært provosert over at du ikke kommer ut og tar deg av pasienten. Han har åpenbart ikke forstått/akseptert at du er opptatt med en annen pasient der hastegraden er større. Du burde ha forsøkt å forklare prioriteringskonflikten på en rolig måte og beroliget de som kom med pasienten om at pasienten ville få hjelp så snart du hadde den andre pasienten under kontroll. Du kunne også ha bedt AMK operatøren om hjelp til å roe ned innringeren ved å forklare situasjonen. Vi legger til grunn at pasient og hjelpere ikke ble ivaretatt på en måte som var egnet til å skape trygghet og aksept for din avgjørelse om å vende tilbake til legekontoret uten å undersøke pasienten nærmere.

Det ser ut til at XXXXXX og XXXXXX manglende medvirkning til å flytte pasienten over i en rullestol da du kom ut på plassen for andre gang, og at du har følt deg truet av XXXXXX, økte konfliktnivået. Statens helsetilsyn har merket seg at det ved flere anledninger høres latterlignende ytringer fra XXXXXX foranlediget av din emosjonelle opptreden. Det fremgår av lydspor 3 at du da du var ute på plassen for andre gang hadde du sett at pasienten var bevisst og at hun lå i bilen og smilte. Det fremgår også at du ble enig med AMK operatøren om å bestille ambulanse.

På lydspor 4 har du kommet ut på plassen for tredje gang og du er i hissig dialog i bakgrunnen. På dette tidspunktet oppfatter vi at behandlingen av andre pasienter ikke lenger har første prioritet (forrige pasient er sendt hjem). Du går imidlertid inn på kontoret igjen uten å undersøke pasienten, noe hjelperne reagerer på. Etter Statens helsetilsyns oppfatning er din opptreden/verbale utbrudd overfor hjelperne ved den ventende bilen slik den fremkommer på lydspor 4 avvik fra god praksis.

Konflikten med hjelperne medførte at det ble vanskelig for deg å oppnå den nærhet og tillit hos pasienten som er ønskelig ved all diagnostikk og behandling. Pasienter skal ha informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Du gjorde ingen forsøk på å kommunisere direkte med pasienten som lå i bilen da du var ute andre og tredje gang, noe som kunne ha beroliget både pasient og de som kom med pasienten. Pasienten var aldri del av konflikten, men observerte deg i en emosjonell dialog som medførte at pasienten senere avviste helsehjelp fra deg. Din manglende kommunikasjon med pasienten er et brudd på informasjonsplikten i helsepersonelloven § 10, jf. pasientrettighetsloven § 3-2.

Etter Statens helsetilsyns mening har konflikten medført at pasienten ikke fikk så omsorgsfull helsehjelp som forventet, dette skyldes for en del din opptreden som avvek fra god praksis. Vi finner imidlertid ikke at dine voldsomme utbrudd forhindret forsvarlig medisinsk behandling etter helsepersonelloven § 4 og § 7 i det du registrerte at pasienten var smilende og bevisst, og at du rekvirerte ambulanse/besluttet innleggelse allerede etter andre tur ut på plassen.

Ved bedømmelsen av om avviket fra god praksis er et pliktbrudd, må det legges vekt på at du arbeidet i legevakt i en situasjon som var svært stressende. Det vektlegges også at de som kjørte pasienten til legevakten var lite støttende for deg som hadde det medisinske ansvaret. Videre ser vi heller ikke bort fra at det at du har et annet morsmål og en annen kulturell bakgrunn har hatt betydning.

Konklusjon: Din opptreden i den gitte situasjon var avvik fra god praksis, men avviket er ikke tilstrekkelig stort til å kvalifisere for brudd på kravet om omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Konklusjon

Opplysningene fra de to aktuelle klagene og de to avsluttede tilsynssakene viser at du gjentatte ganger har havnet i konfliktfylt og emosjonell kommunikasjon med dine pasienter. Det er ditt ansvar å sørge for en god kommunikasjon, og du må forsikre deg om at pasienter og pårørende oppfatter dine vurderinger og beskjeder.

Vi oppfatter at du behersker norsk fagspråk relativt godt, men at språket kan være mangelfullt hva gjelder nyanser i norsk dagligtale. I stressede situasjoner ser det ut til at dette blir et betydelig problem.

Mangelfull kommunikasjon med pasienter kan være egnet til å påføre pasientene betydelig belastning ved at situasjoner kan misforstås, diagnostiseringen kan bli ufullstendig og behandlingen og oppfølgingen av pasienten kan bli uforsvarlig. På samme måte er god kommunikasjon viktig i legens samhandling med annet helsepersonell.

Du har et ansvar for å holde deg faglig oppdatert, også innenfor kommunikasjonsferdigheter. Vi anbefaler deg å gå i veiledningsgruppe for leger og eventuelt ta kurs i medisinske adferdsfag.

Vi har nettopp mottatt en ny tilsynssak vedrørende din rekvireringspraksis. Den saken vil bli behandlet separat, men vi gjør oppmerksom på at de tilsynssakene som har vært omtalt i dette brevet kan ha betydning i den nye eller eventuelt senere tilsynssaker.

Med hilsen

XXXXXX XXXXXX

XXXXXX XXXXXX

Kopi: Helsetilsynet i XXXXXX

Pasientene underrettes i eget brev

Juridisk saksbehandler: XXXXXX

Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX

Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker