Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven 56 første og andre ledd. Vi har kommet til at du ved din manglende oppfølging og mangelfull kommunikasjon med pasienter har brutt plikten til omsorgsfull hjelp i samme lov § 4. I tillegg finner vi at du har utvist en adferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXXXX fra XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. XXXXXX oversendte ytterligere opplysninger i saken den XXXXXX og ved brev av XXXXXX og XXXXXX. Tilsynssaken gjelder spørsmål om brudd på kravet til forsvarlig og omsorgsfull hjelp etter helsepersonelloven § 4, og spørsmål om brudd på helsepersonelloven § 56 annet ledd som følge av din adferd ved en konsultasjon i skolehelsetjenesten.

Du ble ved brev av XXXXXX orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Videre ble du ved brev av XXXXXX orientert om at det var tilkommet ytterligere opplysninger i saken og du ble gitt anledning til å uttale deg til disse. Du har ikke uttalt deg til saken.

Statens helsetilsyn beklager lang saksbehandlingstid.

Saksforholdet

Du fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXXXX på bakgrunn av en XXXXXX autorisasjon. HPR-nummer XXXXXX. Ditt utdanningssted og din spesialitet er ikke oppgitt for tilsynsmyndigheten, men det er opplyst at du er født i XXXXXX. For tiden er du ansatt som fastlege i XXXXXX kommune, og du jobbet som dette da de aktuelle hendelsene fant sted.

Statens helsetilsyn ga deg en advarsel for uforsvarlig virksomhet i vedtak av XXXXXX.

Advarselen var blant annet begrunnet med sviktende kommunikasjon med pasienter og annet helsepersonell, og at det til tross for klagene ikke så ut til å ha medført en endring i din oppførsel.

Siden dette har XXXXXX mottatt seks klager på din virksomhet som lege. Disse er:

1 XXXXXX, født XXXXXX

2. XXXXXX, født XXXXXX

3. XXXXXX, født XXXXXX

4. XXXXXX, født XXXXXX

5. XXXXXX på vegne av sin XXXXXX XXXXXX, født XXXXXX

6. XXXXXX, født XXXXXX

I tillegg foreligger det en utredning fra NAV datert XXXXXX hvor det reises spørsmål om hvorvidt du blant annet skriver ut sykemeldinger uten at det foretas konsultasjoner. Statens helsetilsyn viser til at dette er forhold som ligger utenfor vårt myndighetsområde. Vi er imidlertid kjent med at NAV har saken til vurdering.

Videre ble XXXXXX som kopimottaker av brev datert XXXXXX, orientert av XXXXXX kommune om at barneverntjenesten i XXXXXX og XXXXXX hadde måttet purre flere ganger på opplysninger fra en undersøkelse av et barn hos deg. Saken ble ikke påklaget. XXXXXX tok opplysningene til orientering. Statens helsetilsyn finner ikke grunnlag for å gå nærmere inn i dette forholdet.

Som følge av en melding om uhygieniske forhold ved legekontoret ditt, gjennomførte XXXXXX en inspeksjon av lokalene den XXXXXX. Det ble gjennomført en ny inspeksjon den XXXXXX, og de påpekte forholdene var da rettet.

Statens helsetilsyn tar derfor ikke dette forholdet med i sin vurdering av denne saken.

Statens helsetilsyn har vurdert hver enkel klage for seg. I det følgende vil pasientene bli omtalt som pasient 1,2,3, etc.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4 og helsepersonelloven § 56 annet ledd.

Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelsene:

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Helsepersonelloven § 56 annet ledd:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Når det gjelder forsvarlig og omsorgsfull hjelp vil Statens helsetilsyn bemerke at det er den konkrete situasjonen som avgjør hvorvidt helsepersonell har opptrådt forsvarlig eller ikke. Normen for faglig forsvarlighet varierer med faglig kompetanse og utvikling og med hvilke handlingsalternativer helsepersonellet sto overfor i den enkelte situasjon. Kravet til omsorgsfull hjelp legger til grunn at pasienter skal bli møtt med respekt, verdighet, innlevelse og imøtekommenhet av helsepersonellet.

Vurderingen av et helsepersonells handlinger vil ta utgangspunkt i hvordan helsepersonellet burde ha opptrådt på bakgrunn av egne kvalifikasjoner og situasjonen for øvrig.

Når det gjelder adferd som er egnet til å vesentlig svekke tillit til helsepersonell, viser Statens helsetilsyn til at det her legges til grunn en objektiv vurdering av den konkrete adferden. Det er en grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helsetjenesten at allmennheten har den nødvendige tillit til helsepersonell og til helsetjenesten generelt. Pasienter, kollegaer og samfunnet for øvrig skal kunne være trygge på at denne tilliten ikke misbrukes.

Saken er vurdert med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen.

Statens helsetilsyns vurdering

Vurderingstemaet er om du har gitt forsvarlig og omsorgsfull hjelp til de nevnte seks pasientene og/eller om du har vist en adferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til din yrkesgruppe.

Pasient 1

Pasienten hadde første konsultasjon hos deg den XXXXXX på grunn av kvalme og øyebesvær.

I XXXXXX skal pasienten ha tatt blodprøver hos deg for å få undersøkt hormonene. Dette er ikke journalført.

Neste konsultasjon er XXXXXX. Du stilte da diagnosen "øye sandpapirfølelse" og "Menoragi" (blødninger). Med hensyn til øyeplagene antok du at det kunne være allergi eller irritasjon, og at henvisning til øyelege skulle vurderes etter hvert. På grunn av menoragien ønsket pasienten å bli henvist til kvinneklinikken ved XXXXXX . Dette skulle du ordne så snart det elektroniske kommunikasjonssystemet var rettet.

Den XXXXXX ringte pasienten og etterlyste henvisningene. Du ble enig med pasienten om at hun snarlig skulle henvises til gynekologisk undersøkelse og eventuelt også øyelege. Det elektroniske kommunikasjonssystemet var fortsatt ikke operativt.

Den XXXXXX purret pasienten på nytt på henvisningene. Henvisning var fortsatt ikke sendt og det elektroniske kommunikasjonssystemet var fortsatt ikke operativt.

Den XXXXXX møtte pasienten opp hos XXXXXX og fikk hjelp til å sette opp en klage da hun ikke var så god i norsk. I klagen viste pasienten blant annet til at du ikke ga henne medisinsk hjelp og at hun hadde betalt for blodprøver som hun ikke hadde fått resultatet på.

Den XXXXXX purret pasienten igjen på henvisningen. Ifølge journalen ble forsøket med elektronisk henvisning mislykket og en skriftlig henvisning ble sendt til gynekolog den XXXXXX. Pasienten ble som følge av dette undersøkt av gynekolog XXXXXX i XXXXXX.

XXXXXX viser til at det gikk ca 4 mnd fra henvisning til gynekolog ble avtalt til dette faktisk ble gjort. Epikrise av XXXXXX fra gynekolog XXXXXX viser at man fant 2 tumorer inn mot endometriet, og pasienten ble henvist videre til kvinneklinikken.

Den XXXXXX møtte pasienten igjen hos XXXXXX. Hun viste da til at hun aldri ble henvist til øyelege av deg og at hun hadde byttet fastlege.

Som følge av disse forholdene ble du i brev av XXXXXX bedt om å gi en redegjørelse til XXXXXX. Du svarte i brev datert XXXXXX, og beklaget her sterkt at henvisningen til gynekolog tok så lang tid og viste til det elektroniske henvisningssystemet ved legekontoret som ikke fungerte.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn finner ikke å kunne ta stilling til hvorvidt pasienten hadde betalt for blodprøver som hun ikke hadde fått svar på, da det ikke foreligger journalnotater. Statens helsetilsyn legger for øvrig til grunn forholdet slik det fremstår.

Fastlegens skal henvise pasienter videre til helsepersonell med annen kompetanse når man ikke besitter denne selv. God praksis er å henvise pasienten videre til spesialisthelsetjenesten uten noen form for forsinkelse.

Statens helsetilsyn finner at du ikke handlet i tråd med god praksis da du ikke henviste pasienten til øyelege i det hele tatt, og først henviste pasienten til gynekolog etter fire måneder og gjentatte purringer. Vi viser til at slike forsinkelser kan innebære en betydelig belastning for pasientene. Det forhold at det elektroniske kommunikasjonssystemet ikke var operativt, kan ikke forklare en slik forsinkelse.

Statens helsetilsyn har lagt vekt på at det forhold pasienten ble henvist for i dette konkrete tilfellet ikke krevde en øyeblikkelig undersøkelse, og at risikoen for at det skulle være noe galt, ikke var veldig høy. Sett i denne sammenheng utgjorde ikke forsinkelsen en særlig høy risiko. Vi finner derfor at du i denne konkrete situasjonen ikke opptrådte uforsvarlig.

Vi har også vurdert forholdet opp mot kravet til omsorgsfull hjelp. Vi har i denne sammenheng lagt vekt på at det gikk ca 4 måneder fra henvisning ble avtalt til dette faktisk ble gjort. Pasienten purret på deg flere ganger, og opplevde det belastende at du ikke gjennomførte det du lovte. Statens helsetilsyn finner at du ved å ikke henvise pasienten videre, slik du gjentatte ganger lovte henne, ikke ivaretok pasienten på en respektfull måte. Vi finner på denne bakgrunn at forholdet utgjør et brudd på kravet til omsorgsfull hjelp og således et brudd på helsepersonelloven § 4.

Pasient 2

Pasienten oppsøkte deg den XXXXXX på grunn av en metallbit han hadde fått i øyet med påfølgende smerter. I følge pasienten ringte han deg sammenhengende fra kl 08.00 til kl 08.25 uten å få svar på verken telefon eller nødtelefonnummer. Deretter kontaktet han legevakten hvor han fikk beskjed om å oppsøke deg på legekontoret.

Dette gjorde han kl 08.35, men fant kontoret ditt stengt. Etter å ha kontaktet legevakten på nytt, fikk han beskjed om å dra til XXXXXX legesenter hvor han fikk nødvendig hjelp.

Pasienten påklaget hendelsen til XXXXXX den XXXXXX og viste til at det ikke var første gang pasienter ble stående uten å vite hvor de skulle henvende seg i ditt fravær. Pasienten viste videre til at du ikke pleide å lese inn på telefonsvarer hvem som ga øyeblikkelig hjelp når du var fraværende.

XXXXXX ba om en redegjørelse fra deg på denne hendelsen i brev av

XXXXXX. Det ble purret ved brev av XXXXXX og XXXXXX. Først XXXXXX besvarte du henvendelsene. Du beklaget at det hadde tatt tid å besvare dem. Med hensyn til den aktuelle hendelsen viste du til at du hadde vært fraværende pga et engasjement i skolehelsetjenesten. Du viste også til at det hadde vært et problem med kontorets elektroniske kommunikasjonssystem mot pasienter, samarbeidspartnere og andre og at du jobbet kontinuerlig for å forbedre dette.

XXXXXX gjorde i sitt oversendelsesbrev til Statens helsetilsyn oppmerksom på at det i den tidligere saken også var omtalt situasjon hvor du ikke var tilgjengelig på telefon uten å legge igjen beskjed.

Det fremgår av saksfremstillingen i vedtak om advarsel av XXXXXX at du skal ha opplyst at de påklagede forholdene da var blitt rettet opp (sak nr XXXXXX). I følge ditt brev datert XXXXXX til XXXXXX planla du snarest å endre på legekontorets telefonsvarer slik at den oppga numrene til samarbeidende kontorer, legevakt og AMK-sentral.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn legger til grunn at du den XXXXXX ikke hadde lagt igjen beskjed på telefonsvareren om at du var fraværende, og således ikke hadde forsikret deg om at dine pasienter var ivaretatt når du var ute av kontoret. Det kan synes som om dette er en vanlig situasjon hos deg, slik pasienten anfører, siden du henviser til mangler med kontorets elektroniske kommunikasjonssystem. Statens helsetilsyn legger til grunn at du har vært klar over denne mangelen en god stund. XXXXXX viser også til at dette var forhold som var tatt opp med deg tidligere.

Et grunnleggende krav for å kunne drive forsvarlig virksomhet som fastlege, er at du har etablert et system som sikrer at dine pasienter får helsehjelp når dette er nødvendig. Systemet må ivareta at pasientene får beskjed om hvordan de skal forholde seg når du er fraværende, som telefonsvarer med opplysninger og liknende.

I dette konkrete tilfellet er det imidlertid uklart for Statens helsetilsyn hvorvidt du ble kontaktet fordi du hadde ansvar for daglegevakt, eller fordi du var pasientens fastlege. Under forutsetning at du ikke hadde daglegevakt, var det feil av den kommunale legevakten å henvise en pasient i en slik tilstand til å reise ut for å sjekke om du var på kontoret.

Statens helsetilsyn har lagt avgjørende vekt på at din rolle i denne sammenhengen er uklar og at pasienten fikk nødvendig helsehjelp. Vi finner derfor at du i denne konkrete situasjonen ikke opptrådte uforsvarlig.

Vi ser imidlertid at forholdet kan være aktuelt å vurdere opp mot kravet til omsorgsfull hjelp. Vi har i denne sammenheng lagt vekt på at du synes å mangle systemer som ivaretar pasientene når du er ute av kontoret. Statens helsetilsyn finner det forhold at du ikke har rettet opp slike mangler, til tross for at du i lang tid har vært klar over problemet, utgjør en manglende ivaretakelse av dine pasienter. Vi finner at du ved dette har brutt kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Pasient 3

Pasienten flyttet fra XXXXXX til XXXXXX i XXXXXX og fikk deg som fastlege. Hun var gravid med termin i XXXXXX og hadde sin første konsultasjon hos deg den XXXXXX. Hun hadde psykiske plager og var sterkt overvektig.

Den XXXXXX mottok du journalen fra tidligere fastlege, og samme dag hadde pasienten en ny konsultasjon hos deg.

Den XXXXXX var pasienten hos jordmor, og jordmor fastslo at pasienten var blitt psykisk verre.

I journalnotat av XXXXXX er det notert at du diskuterte på telefon med jordmor hvem som skulle henvise pasienten til Voksenpsykiatrisk poliklinikk - om det var fastlegen eller de tidligere behandlerne i XXXXXX. I følge den senere klagen i saken nektet du å henvise pasienten til Voksenpsykiatrisk poliklinikk.

Den XXXXXX hadde pasienten en ny konsultasjon hos deg, og den XXXXXX henviste du henne til diabetesklinikken på XXXXXX for glucosebelastningstest.

Den XXXXXX var pasienten på nytt hos jordmor og jordmor formidlet da kontakt med kommunepsykologen. Den XXXXXX skrev kommunepsykologen et notat som kunne legges ved din henvisning til Voksenpsykiatrisk poliklinikk. Den XXXXXX henviste du pasienten til Voksenpsykiatrisk poliklinikk for "Angst depresjon blandet lidelse", vedlagt kommuneoverlegens notat. På grunnlag av denne henvisningen fikk pasienten time hos lege på Voksenpsykiatrisk poliklinikk den XXXXXX, og tilbud om fortsatt behandling der. Pasienten byttet etter dette fastlege.

Saken ble påklaget på vegne av pasienten av jordmor den XXXXXX og det ble vist til at pasienten ikke fikk den helsehjelpen hun hadde krav på av deg som hennes

fastlege. Det ble vist til at du ikke ville henvise pasienten til Voksenpsykiatrisk poliklinikk og at du selv ikke foretok en glucose-belastningstest. I ditt tilsvar til XXXXXX den XXXXXX viser du til at du ”finner jordmor XXXXXX klage på undertegnede for manglende behandling/oppfølging av ovennevnte pasient som svært urettferdig, også uetterrettelig".

Saken ble avsluttet uten at det ble funnet brudd på helselovgivningen. XXXXXX bemerket imidlertid i sitt oversendelsesbrev til Statens helsetilsyn at ved henvisninger i denne saken anførte du ikke noe om problemer med det elektroniske kommunikasjonssystemet, og at du også tidligere har hatt samarbeidsproblemer med jordmor.

Det vises i denne forbindelse til vedtak om advarsel av XXXXXX hvor det blant annet ble lagt til grunn flere tilfeller av kommunikasjonsproblemer med jordmor.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har lagt til grunn at du ikke henviste pasienten videre til Voksenpsykiatrisk poliklinikk til tross for jordmors anbefalinger, og at du først gjorde det etter at jordmor formidlet kontakt mellom pasienten og kommunepsykologen. Vi legger til grunn for vår vurdering at du var uenig/i konflikt med jordmor i dette tilfellet og at du i flere tilfeller tidligere har kommet i konflikt med jordmødre.

Kopi av brev fra kommunepsykologens brev er ikke vedlagt, og begrunnelsen for hvorfor du ikke henviste pasienten videre er noe uklar.

Som foran nevnt er det ditt ansvar som fastlege å henvise dine pasienter videre til spesialisthelsetjenesten ved behov. Det er i tråd med forsvarlig virksomhet at man skal henvise pasienten videre til helsepersonell med annen kompetanse når man ikke besitter denne selv. God praksis er å henvise pasienten videre til spesialisthelsetjenesten uten noen form for forsinkelse.

Statens helsetilsyn vil påpeke at det var du som fastlege som hadde ansvaret for å ta stilling til å henvise pasienten videre til Voksenpsykiatrisk poliklinikk.

Statens helsetilsyn har imidlertid lagt avgjørende vekt på at pasienten ble henvist uten særlig forsinkelse. Vi finner derfor at du i denne konkrete situasjonen ikke opptrådte uforsvarlig.

Vi har også vurdert forholdet opp mot kravet til omsorgsfull hjelp. Ved den forsinkede henvisningen framstår det som utilsomt at pasienten har oppfattet deg som lite imøtekommende. Vi finner at du ved dette har brutt kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Pasient 4

Pasienten flyttet fra XXXXXX til XXXXXX og fikk deg som sin fastlege. Hun slet med psykiske plager og rusproblemer.

Pasientens tidligere miljøterapeut påklaget din behandling av pasienten til deg ved brev av XXXXXX. Kopi av brevet ble sendt XXXXXX. Det ble i klagen vist til at man hadde etablert et oppfølgingsapparat rundt pasienten slik at hun skulle kunne fortsette med nedtrappingsplanen hun allerede var inne i da hun flyttet til XXXXXX for å starte på nytt. Pasienten og representant for rehabiliteringteamet ved XXXXXX møtte til konsultasjon hos deg den XXXXXX, og det ble da avtalt at pasienten skulle komme noen dager senere og hente resept på Strattera og at du skulle skrive ut Temgesic etter at du hadde snakket med rusenheten.

Etter dette forsøkte rusenheten gjentatte ganger å få tak i deg på telefon. I to uker fikk de opplyst av sentralbordet at du skulle ringe tilbake, noe som ikke skjedde. Dette resulterte i at pasienten ble stående uten Temgesic midt i en nedtrappingsplan, noe som medførte abstinenser og stress for henne.

Når det gjaldt resepten på Strattera møtte pasienten opp hos deg som avtalt uten at resepten var klar. Etter 40 minutters venting fikk hun beskjed om å komme tilbake. Da hun så kom tilbake igjen etter noen timer, måtte hun på ny vente i 30 minutter før hun fikk resepten. Denne var da skrevet på hvit resept, noe som aldri tidligere hadde skjedd siden pasienten hadde brukt medisinen på blå resept i XXXXXX år. Videre ble det vist til at da pasienten fikk resept på sine resterende medikamenter, var det gjennomgående at du ikke visste hva hun hadde brukt og hvordan hun skulle bruke dem. Det ble i klagen anført at som pasientens fastlege var nettopp dette ditt ansvar. Ved brev av XXXXXX orienterte XXXXXX pasienten om mulighetene for å eventuelt klage til tilsynsmyndigheten. Saken ble deretter tatt til orientering av tilsynsmyndigheten.

Du har ikke uttalt deg til denne saken.

Statens helsetilsyns vurdering

I denne saken foreligger ikke journal eller resepter, bare pasientens klage. Statens helsetilsyn finner likevel at klagen i tilstrekkelig grad dokumenterer selve forholdet. Vi legger i denne sammenheng til grunn at klagen ble skrevet av pasientens miljøterapeut og sendt direkte til deg med kopi til XXXXXX. Du ble også orientert om klagen gjennom vårt brev til deg XXXXXX.

Imidlertid finner vi det ikke tilstrekkelig dokumentert hvorvidt pasient eller rusenhet sørget for oversendelse av tidligere journal til deg som den nye fastlegen. Idet det ikke foreligger journaler eller resepter i saken, har det ikke vært mulig for Statens helsetilsyn å ta stilling til i hvilken grad oppført dosering var forsvarlig eller utilstrekkelig for pasienten.

Statens helsetilsyn har lagt avgjørende vekt på at klagen gir opplysninger som tilsier at en ny fastlege ikke uten videre kunne gå inn i nedtrapping av Temgesic i kombinasjon med Stattera. Vi viser til at det ikke er uvanlig at det ved videreføring av legemiddelbehandling påføres for eksempel ”etter avtale med lege”. Vi finner derfor at du i denne konkrete situasjonen ikke opptrådte uforsvarlig.

Forholdet er imidlertid vurdert opp mot kravet til omsorgsfull hjelp. Vi har i denne sammenheng lagt vekt på at du gjennom to uker ikke tok kontakt med rusenheten som avtalt. Dette til tross for gjentatte purringer. Du var klar over at pasienten var midt i en nedtrappingsplan hvor hun trengte oppfølging og medisiner. Vi finner derfor at du ved å unnlate å følge opp kontakten med rusenheten viste manglende respekt og imøtekommenhet over pasienten. Statens helsetilsyn finner at du ved dette brøt kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Pasient 5

Pasienten var innkalt til helseundersøkelse ved XXXXXX XXXXXX i forbindelse med skolestart XXXXXX. I innkallelsen het det at legen ville foreta en undersøkelse av barnet som sådan og sjekke hals, hjerte og pust. I klagen fremgår det at pasientens mor forklarte deg at hun hadde en frisk gutt uten spesielle helseforhold, men at hun forventet at du skulle sjekke barnet slik det var forutsatt. Dette gjorde du ifølge mor ikke. Da pasientens mor senere snakket med helsestasjonen, ble hun gjort oppmerksom på at du hadde skrevet følgende i pasientens journal:

”Han har normal hud og slimhinner samt hals og svelg. Det er intet å bemerke på ører og ingen åpenbare tegn på skjeling av øyne. Han er hjerte og lunge frisk og det er intet å bemerke på abdomen, CNS og muskelskjelettsystemet.”

Ved brev av XXXXXX påklaget pasientens mor forholdet inn til XXXXXX. Hun anfører at du overhodet ikke undersøkte barnet fysisk.

Du har ikke uttalt deg til denne saken.

Statens helsetilsyns vurdering

I saken foreligger kopi av pasientens journal hvor ovennevnte forhold fremgår. Det er også registrert at mor ringte helsestasjonen og forklarte at dine opplysninger om at du hadde undersøkt barnet ikke stemmer. Du er blitt gitt anledning av Statens helsetilsyn til å uttale deg til saken, men har ikke kommentert forholdet.

Statens helsetilsyn fester lit til mors forklaring om at din undersøkelse av barnet var mangelfull til tross for at du har notert ned opplysninger i journal som forutsetter en fysisk undersøkelse. Vi legger derfor til grunn at du ikke undersøkte barnet slik du har beskrevet i journalen. Statens helsetilsyn finner likevel ikke, på bakgrunn av den sparsommelige dokumentasjonen, å kunne ta stilling til hvorvidt det foreligger et brudd på helsepersonelloven § 4 eller ikke.

Vi stiller imidlertid spørsmål om din adferd er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe. Vi viser i denne sammenheng til at formålet med helseundersøkelsen av førskolebarn er å kunne gi en tidlig diagnostisering og å gi en mulighet for tidlig intervensjon, og på denne måten forebygge fremtidig sykdom og plager. Selve undersøkelsen er i regi av skolehelsetjenesten og skal foregå i tråd med gjeldende retningslinjer for undersøkelser av førskolebarn. Undersøkelsen er obligatorisk og det er naturlig nok knyttet store forventninger til den hos foreldre og pårørende idet barnet er på et stadium hvor det skal begynne å tilegne seg nye ferdigheter gjennom skolen.

Sett i lys av de samlede forventningene som ligger til den obligatoriske helseundersøkelsen av førskolebarn, finner Statens helsetilsyn at du, ved å uriktig dokumentere at du har gjennomført en helseundersøkelse av barnet, har hatt en adferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til legers virksomhet i skolehelsetjenesten, jf helsepersonelloven § 56 andre ledd.

Pasient 6

Pasienten var innvilget LAR-behandling som var planlagt å starte om 6-7 måneder. Han oppsøkte deg som sin fastlege og ba om å få "ventekvote" slik at han kunne leve et normalt liv i ventetiden. Dette ville ikke du gi uten en skriftlig bekreftelse fra LAR på dette.

Pasienten påklaget forholdet inn til XXXXXX den XXXXXX.

XXXXXX ba deg i brev av XXXXXX om en uttalelse til saken samt å sende inn kopi av journal. Da pasienten trakk klagen, valgte XXXXXX å henlegge saken, og du ble orientert om dette i brev av XXXXXX.

Det foreligger ingen journalopplysninger i saken.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn legger til grunn forholdet slik det er beskrevet. Vi viser til at det tidligere ikke var vanlig med ventekvote, og at det heller ikke i dag er vanlig at LAR overlater til fastlegen å forskrive ventekvote. God praksis ville imidlertid vært å ta kontakt med LAR for å avklare inntaket av pasienten og en eventuell individuell plan.

Statens helsetilsyn har imidlertid lagt avgjørende vekt på at saken er sparsommelig dokumentert og at den er mer enn fire år gammel. Vi finner derfor at det i denne konkrete situasjonen ikke foreligger brudd på helsepersonelloven § 4.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner det dokumentert at du hos fire av de aktuelle pasientene har brutt kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4. Du viser i disse sakene en påfallende mangel på å følge opp avtaler med pasientene. Til tross for gjentatte purringer gjennomfører du ikke det du har lovet pasienten, enten det er å henvise pasienten videre eller å ringe pasienten tilbake på telefon.

Vi har tidligere gitt deg tilbakemelding på at god kommunikasjon og det å være lydhør overfor pasienten er et grunnleggende krav for forsvarlig og omsorgsfull legevirksomhet. Det er legen som er den profesjonelle part i pasient behandlerforholdet, og som er ansvarlig for at det gjennomgående er en tilfredsstillende dialog med pasienten. Dette innebærer også å følge opp pasienten med henvisninger og annet hvor dette er nødvendig, ta kontakt med pasienter når dette er avtalt og å gi tilfredsstillende informasjon om din tilstedeværelse og hvem man ellers kan kontakte når du ikke er tilgjengelig.

Det vises til at nettopp spørsmål knyttet til din kommunikasjon og samhandling med pasienter og annet helsepersonell var en del av grunnlaget for den advarsel du fikk i XXXXXX.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ved vurderingen av om din uaktsomme handling er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere handlingens skadepotensial.

Det er vår oppfatning at en holdning preget av unnlatelse og manglende oppfølging av pasienter kan føre til at pasienter får feil behandling. Selv om din opptreden i ovennevnte saker ikke medførte konkrete skader for pasientene, er vi likevel av den oppfatning av din mangel på omsorgsfull hjelp til dine pasienter er egnet til å påføre dem en betydelig belastning.

Vi viser også til det forhold at du ved undersøkelse av et førskolebarn ikke gjennomførte den undersøkelsen du dokumenterte i journalen at du hadde gjort. Etter Statens helsetilsyns vurdering er en slik handling egnet til å svekke tilliten til helsetjenesten i vesentlig grad.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes imidlertid at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel.

Statens helsetilsyn finner at du hadde handlingsalternativer og at du handlet uaktsomt i de aktuelle forholdene, og at forholdene i denne saken er av en slik karakter at du skal gis advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 for brudd på lovens § 4 og § 56 andre ledd.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXXXX

XXXXXX

 

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi: XXXXXX
XXXXXX

Sladdet kopi: XXXXXX

Juridisk saksbehandler: XXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX

Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker