Helsetilsynet

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4 ved at du har foretatt en sammenblanding av privat og profesjonell rolle i to behandlingsrelasjoner.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som behandler ved XXXX XXXX.

Tilsynssaken gjelder spørsmål om sammenblanding av profesjonell og privat rolle og grenseoverskridende atferd.

Du ble ved brev XXXX orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du har ikke uttalt deg til dette brevet.

Statens helsetilsyn har også ved brev av XXXX bedt om en redegjørelse fra din arbeidsgiver, XXXX HF. XXXX HF, XXXX, besvarte vår henvendelse ved brev mottatt XXXX.

Saksforholdet

Av sakens opplysninger fremgår at du er XXXX og at du på det tidspunktet hendelsene fant sted arbeidet ved XXXX, XXXX HF. Du har ikke autorisasjon som helsepersonell.

Statens helsetilsyn har vurdert denne saken med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Den XXXX mottok avdelingsleder ved XXXX, XXXX telefon fra XXXX, hvis XXXX var under utredning ved XXXX for XXXX. Du skal ha vært behandlingsansvarlig for XXXX. I følge XXXX skal hun ha mottatt SMS-meldinger med seksualisert innhold fra deg, og hun oppfattet dette som ubehagelig og utilbørlig. Hun ønsket av den grunn å bytte behandler for XXXX. Du erkjente dette forholdet i et møte med avdelingsleder den XXXX.

XXXX meldte i brev av XXXX til XXXX HF, XXXX og XXXX og XXXX, om at du hadde utvist grenseoverskridende atferd som behandler. Av brevet fremgår det at XXXX kontaktet XXXX den XXXX for å få hjelp til å takle en samlivskrise som hadde oppstått etter at det ble avdekket at du siden XXXX hadde hatt et forhold til hans kone, XXXX.

XXXX, datteren til XXXX, startet utredning for XXXX ved XXXX i XXXX. Hun var da XXXX år. Behandlingen ble avsluttet i XXXX, og epikrise ble sendt XXXX. Du var hovedansvarlig for behandlingen. Du og XXXX skal i følge oversendt dokumentasjon ha hatt hyppige kontakter av privat karakter. I møte med avdelingsleder ved XXXX, XXXX den XXXX, har du erkjent de faktiske forhold. Du informerte divisjonsledelsen den XXXX om at XXXX var gravid, og at du var oppført som barnets far. Du har også bekreftet de faktiske forhold i din redegjørelse til divisjonsledelsen ved sykehuset. Du har opplyst at forholdet startet med private SMS-meldinger i XXXX, og at det utviklet seg til et seksuelt forhold i XXXX.

Pasientens far klaget på deg til XXXX i brev av XXXX. I nytt brev til XXXX var det vedlagt kopi av SMS-melding du hadde sendt pasientens XXXX den XXXX. I SMS-meldingen, som er omfattende og av privat karakter, ga du uttrykk for dine følelser om situasjonen og barnet du skal bli far til. Du uttrykte også ønske om tilgivelse og forsoning.

Arbeidsgivers uttalelser av XXXX og XXXX

Av arbeidsgivers uttalelse fremgår at XXXX HF har behandlet saken som en personalsak, og du ble den XXXX gitt en advarsel. Som en konsekvens av dette ble det den XXXX laget en oppfølgingsplan underskrevet av deg og enhetsleder ved XXXX, XXXX. I følge planen skal du og enhetsleder ha jevnlige oppfølgingsmøter. Temaer som skal evalueres i disse møtene er sosial atferd og fagpraksis. I oppfølgingsplanen er det presisert at du skal følge opp interne møter, komme tidsnok og ved forsentkomming skal du utvise diskresjon og ro ved ankomst. Vedrørende væremåte presiseres det at det er viktig å være bevisst på hvordan man kommuniserer, både internt overfor kolleger og eksternt overfor samarbeidspartnere. Det skal, spesielt i kommunikasjon med voksne samarbeidspartnere og kolleger, unngås kommunikasjon som er unødig sleivete og/eller fleipete fordi slik kommunikasjon oppfattes på forskjellig måte av forskjellige personer og det er viktig å ha entydig kommunikasjon. Videre fremgår det av oppfølgingsplanen at kommunikasjon med pasienter/foresatte etter arbeidstid og/eller om tema som ikke vedrører det faglige ansvaret ikke skal forekomme. Kun allment anerkjente (evidensbaserte) metoder i psykisk helsevern skal benyttes og veiledende prosedyrer for utredning av nevrobiologiske tilstander ved XXXX skal benyttes.

Det skal være medarbeider i alle saker og alle saker skal konkluderes diagnostisk i teamdrøfting og/eller med fagrelevant spesialist. Du skal ha et tak på 50 saker.

I uttalelse fra sykehuset av XXXX fremkommer det at sykehuset ser svært alvorlig på utenomfaglige relasjoner mellom behandler og pasient. Det opplyses videre at sykehuset ikke har skriftlige referater fra den interne saksbehandlingen som ble gjort i forbindelse med arbeidsgivers vurdering av saken. Sykehuset har heller ikke prosedyrer og/rutiner vedrørende temaet rollesammenblanding. Det forutsettes at personale etterlever aktuelt regelverk for virksomheten, helsepersonelloven, yrkesetiske retningslinjer for de forskjellige profesjoner og sykehusets verdigrunnlag og normer; Kvalitet - Trygghet - Respekt.

Din uttalelse av XXXX

Du opplyser at første SMS kontakt med XXXX var i XXXX. Du opplyser at dere utvekslet mange SMSer om ulike temaer. Du opplyser at du poengterte overfor henne at dersom deres "aktivitet" gikk utover familien hennes ville du trekke deg ut. Du opplyser videre at XXXX ønsket at dere hadde kontakt, og hun forsikret deg om at dette ikke gikk ut over familien. Du uttaler at alle SMSene besto av alvor og humor hånd i hånd, og de handlet om hennes familie og privatlivet.

Da det kom for en dag at XXXX hadde ekteskapelige problemer ønsket du å bryte forbindelsen, samtidig som du følte det var behov for å gå inn i en rådgivningsrolle overfor henne. Du anbefalte også at XXXX og ektefellen burde be om hjelp fra familierådgivningskontor. Du skriver at du anslår at du på det meste har skrevet ca 500 meldinger i måneden til XXXX. Du uttaler at korrespondansen mellom dere var frivillig fra begge sider, og atskilt fra arbeidet ditt i XXXX. Du skriver videre at det fra første stund kunne oppfattes som uheldig i forhold til arbeidet ditt i XXXX, tross i uskyldigheten i korrespondansen. Du opplyser at deres første private møte utenom arbeidet var i XXXX. Du uttaler at du erkjenner i ettertid at du burde ha sagt nei til all form for kontakt med XXXX, og at du tar selvkritikk på at forholdet fikk utvikle seg.

Vedrørende SMS-utvekslingen mellom deg og XXXX så opplyser du at denne fant sted kun en ettermiddag over ca en time XXXX. Du bekrefter at du har utvekslet SMS av en karakter som kan virke svært umodent og uvørent, men at det var gjensidig og humoristisk. Du opplyser at du har beklaget dette overfor henne, samtidig som du uttrykker følelse av skam. Du uttaler at du har lært av dine feil.

Arbeidsgivers brev av XXXX

Det fremgår av brevet at dine arbeidsoppgaver særlig er knyttet til utredning og testing. For alle andre enn leger og psykologer har klinisk videreutdanning etter grunnutdanningen vært en konvensjonell forpliktelse. Du har ikke en klinisk videreutdanning, men en bred praksis og XXXX som gjør deg kvalifisert til arbeidet.

Arbeidsgiver opplyser at det ikke har kommet skriftlige klager på deg ut over det som har fremkommet i foreliggende sak.

I henhold til en egen oppfølgingsplan har enhetsleder ved XXXX hatt møter med deg. Temaene i disse møtene har vært med utgangspunkt i avtalen fra XXXX. Det har vært gjennomført 4 samtaler med bakgrunn i denne planen. Oppfølgingssamtalene har vært særlig rettet mot forebygging av mulig kommunikasjon som ikke har vært strengt relatert til arbeidsoppgavene. Det har vært tydeliggjort fra leders side at kommunikasjon utover ordinær arbeidstid ikke skal forekomme, og at kommunikasjon bare skal ha faglig innhold. Særlige risikosituasjoner, som for eksempel spørsmål om time sendt på sms etter arbeidstid, har vært drøftet. Det har også vært fokusert på generell samtalemåte og viktigheten av alltid å snakke tydelig og saklig. Det har vært fokusert på at omgangstone må tilpasse mottakeren, og at det ved kontakt med foresatte skal fokuseres på saken og at unødvendige kommentarer skal unngås.

Arbeidsgiver vurderer deg som skikket til ditt arbeid og som mer enn vanlig kunnskapsrik innen ditt felt. Videre uttales det at du har respekt og forståelse for de tema som har vært tatt opp som ledd i avtalen av XXXX. Arbeidsgiver mener at du ser alvoret i hendelsen, og forstår ledelsens behov for oppfølgings-samtaler.

Statens helsetilsyns vurdering

Helsepersonellovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten, jf helsepersonellovens § 1.

I henhold til helsepersonelloven § 2 gjelder lovens bestemmelser for "helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket." Med helsepersonell menes "personell i helsetjenesten som utfører handlinger som nevnt i § 3 tredje ledd", jf § 3 første ledd nr 2. Videre fremgår det at med helsehjelp menes "enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell", jf § 3 tredje ledd. I lovens forarbeider er det presisert at "Loven gjelder all yrkesutøvelse der man opptrer i kraft av å være helsepersonell."

Som XXXX ved XXXX yter du helsehjelp, og du er derfor å anse som uautorisert helsepersonell. Som uautorisert helsepersonell er du underlagt de plikter som gjelder for autorisert helsepersonell, og som er regulert i helsepersonelloven.

Det sentrale vurderingstemaet i saken er om du ved din sammenblanding av privat og profesjonell rolle i to behandlingsforhold har brutt kravet til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Nedenfor gjengis den aktuelle bestemmelsen.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

I forsvarlighetskravet ligger det i henhold til lovens forarbeider (0t. prp. nr. 13 1998/99), blant annet at helsepersonell skal utøve sin virksomhet i tråd med faglige normer og lovbestemte krav for yrkesutøvelsen. I dette ligger også en etisk standard.

Tillit og trygghet til helsepersonellet er en viktig forutsetning for behandlingsrelasjoner. I en situasjon der et barn på XXXX gjennomgår en langvarig utredning for mulig XXXX vil barnet og dets foreldre være i en sårbar situasjon, og både barnet og foreldrene står i et avhengighetsforhold til helsepersonellet som behandler. En forutsetning for tillit og trygghet til helsepersonellet er at helsepersonellet både ivaretar pasientens og familiens behandlings- og hjelpebehov, men også viser respekt for deres rettigheter, verdighet og integritet i en situasjon hvor de er særlig sårbare.

Det forventes at man som behandler ved XXXX er i stand til å skille klart mellom behandlerrelasjoner og private relasjoner. Som behandler må man være forberedt på at pasienter av ulike grunner vil komme til å utfordre ens integritet og vurderingsevne. Enkelte pasienter vil i løpet av en behandlingsrelasjon kunne oppleve at behandleren representerer en unik form for forståelse, bekreftelse og nærhet. Dette kan medføre at pasienten blir tiltrukket av behandleren på et personlig plan. Det er ikke uvanlig at pasienten ønsker å omgjøre behandlingsrelasjonen til en personlig, eventuelt intim relasjon. Det er behandlerens oppgave å være klar over at det kan skje, og iverksette relevante tiltak for å beskytte pasienten hvis det oppstår, som for eksempel å rådføre seg med kolleger eller søke relevant veiledning.

Etter Statens helsetilsyn vurdering er det nærliggende å tenke at en behandler ved XXXX også overfor foreldre i en sårbar situasjon kan representere en slik unik form for forståelse, bekreftelse og nærhet som beskrevet ovenfor. Etter vår vurdering må derfor en behandler ved XXXX ha det samme ansvar til ikke å privatisere relasjonen til et barns foreldre, som til barnet selv. Det er helsepersonellet som den profesjonelle part som har ansvar for ikke å privatisere behandlingsrelasjoner.

Dersom et helsepersonell utnytter en behandlingsrelasjon til å privatisere relasjonen så anses dette som et grovt tillitsbrudd og et svik mot pasienten. Sviket består i at behandleren setter egne personlige behov fremfor pasientens behov. Slike handlinger er også egnet til å svekke tilliten til både helsepersonell og helsetjenesten.

Statens helsetilsyn finner at du ved å innlede en privat og intim relasjon til moren til et barn du hadde behandlingsansvar, har bidratt til en rollesammenblanding som er uforsvarlig. Vi finner at du, ved å ha omfattende SMS-kontakt med mor, og innta en rolle som hennes rådgiver/venn, opptrådte på en måte som var egnet il å skape forvirring omkring din rolle som ansvarlig behandler ved XXXX. Når du så innledet et seksuelt forhold til pasientens mor så har du foretatt en sammenblanding av privat og profesjonell rolle som ikke kan anses forenlig med forsvarlig virksomhet som behandler ved XXXX.

Du har også privatisert forholdet til en annen pasients mor. Dette medførte at mor ikke lenger følte det komfortabelt å følge XXXX til XXXX, og derfor uteble fra utredningen av sønnen. Som følge av dette måtte barnet bytte behandler med den belastning dette medfører for barnet.

Pasientene (barna) og deres familier har rett til å bli møtt på en profesjonell måte i kontakten med XXXX, og skal være trygge på at de får faglig og profesjonell hjelp. Ved å blande den profesjonelle rollen som behandler ved XXXX med rollen som privatperson har du satt dine egne behov foran pasientenes og familienes behov. Dette er å anse som grove tillitsbrudd og et svik mot pasientene og deres familier. Dine handlinger er også egnet til å svekke tilliten til helsepersonell og helsetjenesten for øvrig.

Statens helsetilsyn finner at du ved din privatiserende og grenseoverskridende atferd klart har brutt kravet til forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Statens helsetilsyn vil bemerke at dine handlinger vurderes å være et så alvorlig avvik fra hva som forventes av en behandler ved XXXX at dersom du hadde hatt autorisasjon som helsepersonell så ville du blitt ansett som uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, og dette ville gitt grunnlag for å tilbakekalle autorisasjonen.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn er kommet til at du har brutt helsepersonelloven § 4.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer. Statens helsetilsyn finner at du hadde handlingsalternativer og at din handlemåte var klart uaktsom.

Ved vurderingen av om dine uaktsomme handlinger er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere handlingens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten.

Statens helsetilsyn finner at din privatiserende atferd er egnet til å påføre pasientene og deres familier en betydelig belastning. Din atferd er også egnet til i vesentlig grad svekke tilliten til helsepersonell og helsetjenesten.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes imidlertid at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering må ses i sammenheng med formålet med å gi advarsel. Formålet er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art.

Statens helsetilsyn finner at forholdene i denne saken er av en slik karakter at du skal gis advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 en advarsel for brudd på lovens § 4.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Statens helsetilsyn gjør oppmerksom på at vi vil sende informasjon til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) om at du har fått en advarsel for brudd på helsepersonelloven § 4. En slik advarsel kan få konsekvenser ved en eventuell senere søknad om autorisasjon som helsepersonell.

Med hilsen

XXXX

XXXX

 

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi: XXXX
XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker