Mest hjelp skrøpelige sykehjem - minst psykisk syke hjemmeboende
Pressemelding 10/2003 fra Helsetilsynet 16. oktober 2003
De fleste brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilstrekkelig hjelp, men det er klare forbedringsområder i sektoren. Mennesker med psykiske lidelser og hjelpetrengende som bor i egne hjem, får i mindre grad dekket behovet for hjelp slik de har krav på. Mennesker med psykiske lidelser kommer dårligst ut på alle områder i den første nasjonale kartleggingen av kommunale pleie- og omsorgstjenester.
Rapporten Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene: tjenestemottakere, hjelpebehov og tilbud offentliggjøres i dag (wordfiler vedlagt). Helsetilsynet har kartlagt hvem som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester, hva slags hjelpebehov brukerne har, hvordan tilbudet om hjelp er fordelt på ulike grupper og hvordan bemanningssituasjonen er i hjemmesykepleien og i sykehjemmene.
Representative data
Kartleggingen omfatter mer enn 13 000 tjenestemottakere i et representativt utvalg på 73 kommuner. Resultatene er gyldige for pleie- og omsorgstjenestene i landet som helhet.
Om bakgrunnen for undersøkelsen sier helsedirektør Lars E. Hanssen: - Den offentlige debatten om eldreomsorgen preges av sterke meningsytringer og er i varierende grad underbygd med dokumenterte data. Nå har vi fått representative data om pleie- og omsorgssektoren som vil være et nyttig redskap i tilsynsmyndighetenes og tjenestenes arbeid.
- De fleste tjenestemottakerne får tilstrekkelig hjelp i forhold til behovet de har, viser undersøkelsen. De skrøpligste brukerne i sykehjem får mest hjelp og de sprekeste hjemmeboende får minst. Det er Helsetilsynet tilfreds med. Men det er likevel flere klare forbedringsområder i sektoren, påpeker helsedirektør Lars E. Hanssen.
Stor andel psykisk syke
De viktigste årsakene til tjenestemottakernes hjelpebehov er: Aldersdemens (21%), hjerte- og lungelidelser (14%), psykiske lidelser (13%) og hjerneslag (11%). 43% av tjenestemottakerne i sykehjem har aldersdemens som hovedårsak til at de bor i institusjon. Hver sjuende beboer (14 %) i omsorgsbolig har psykisk lidelse som hovedårsak til sitt hjelpebehov. Hver femte tjenestemottaker (18%) som bor i andre kommunale boliger og 13% av de som bor i eget hjem, har psykisk lidelse som hovedårsak til at de trenger hjelp.
Kartleggingen viser at mennesker med psykiske lidelser sjeldnere får tilstrekkelige tjenester enn andre tjenestemottakere gjør. Det gjelder på alle områder som er undersøkt.
- Det skuffer meg at mennesker med psykiske lidelser kommer dårligst ut i undersøkelsen. Slik kan vi ikke ha det, sier Lars E. Hanssen.
Boform påvirker hjelpen
Tjenestemottakere som bor i sykehjem og i kommunale boliger får den mest tilstrekkelige hjelpen. De som bor i egne hjem får mindre tilstrekkelige tjenester enn alle andre brukere på de fleste områder som er undersøkt.
- Det er særdeles bekymringsfullt at boform skal påvirke innhold og omfang av hjelpen som blir gitt og det er svært uheldig at mange brukere ikke får dekket sitt behov for tjenester slik de har krav på. Det gjelder særlig psykisk syke og brukere som bor i eget hjem, sier helsedirektør Lars E. Hanssen. - Det er grunn til å spørre om kommunale tildelingsprosesser sikrer at disse gruppenes behov blir godt nok utredet og tatt hensyn til.
Bare 40% av tjenestemottakerne i undersøkelsen fikk et tilstrekkelig tilbud om sosial kontakt og aktivitet, vurdert med en fagpersons øyne. Helsetilsynet understreker at det kommunenes ansvar å legge til rette for tiltak som har stor betydning for den enkeltes subjektive livskvalitet.
Korttidsplasser lite brukt
Bare 8 % av dem som oppholdt seg i sykehjem da kartleggingen ble gjort, var der på korttidsopphold. Helsetilsynet finner grunn til å spørre om dette er et uttrykk for at antall plasser i sykehjem fortsatt er for lavt.
- Et godt utbygd tilbud om korttidsplasser gir kommunene gode forutsetninger for fleksibelt samarbeid med 2. linjetjenesten om utskrivingsklare pasienter. Korttidsplasser er nødvendig som tilbud om avlastning til pårørende med omfattende omsorgsoppgaver, sier Lars E. Hanssen.
Turnusplaner blir ikke dekket
I løpet av ett døgn i januar ble bemanningssituasjonen i hjemmesykepleien og i sykehjemmene i 73 kommuner kartlagt. Det kommer fram at én av ti (9,2 %) stillinger i hjemmesykepleien var helt uten personell på dagvakt det aktuelle døgnet. Det betyr at det trolig var flere brukere som ikke fikk de tjenestene de var lovet. Særlig var det stor mangel på sykepleiere på vakt, omkring 20% av disse vaktene var udekket både i hjemmesykepleien og ved sykehjemmene.
Kartleggingen viser at kommunene sliter med å gjennomføre vaktene med det antall sykepleiere og hjelpepleiere som er satt opp i turnusplanen. I sykehjemmene var det en relativt liten andel vakter som var udekket. Blant de som var på jobb var det imidlertid svært mange ufaglærte, til tross for at det ifølge turnusplanen skulle vært faglært personell i disse vaktene. Samtidig har kommunene i utgangspunktet planlagt med en stor andel ufaglærte i turnusplanene, særlig i hjemmesykepleien.
-Samlet gir dette inntrykk av en bekymringsfull mangel på personell med fagkompetanse i mange kommuner, sier Lars E. Hanssen.
Oppfølging på alle nivåer
Rapporten Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene: tjenestemottakere, hjelpebehov og tilbud skal sendes til Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, fylkesmenn og til landets kommuner.
-Helsetilsynet legger til grunn at de ansvarlige instanser merker seg resultatene og vurderer behovet for oppfølging innen sitt eget ansvarsområde, sier helsedirektør Lars E. Hanssen.
Om rapporten
Statens helsetilsyn engasjerte forsker Tor Inge Romøren ved forskningsinstituttet NOVA til å utforme metoden, gjennomføre og analysere resultatene. Helsetilsynet har selv stått for datainnsamlingen.
Aktuelle rapporter om temaet på Internett
Rapport fra Helsetilsynet 3/2002 Oppsummeringsrapport for fylkeslegenes tilsyn med helsetjenester til aldersdemente. (pdf)
Stortingsmelding nr. 45 (2002-2003). Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene.