Helsetilsynet

Våre tilsynserfaringer tilsier at helseforetakene har mye å lære av hverandre. Derfor presenterer vi her et godt eksempel på egenkontroll fra UNN.

I 2011 ble det gjennomført et landsomfattende tilsyn med helseforetakenes behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd. Skrøpelige eldre pasienter trenger bredere tilnærming enn yngre og sprekere pasienter. Det må derfor fokuseres på pasientens totale helsetilstand, og ikke bare på en spesifikk tilstand eller et enkelt organsystem. Følgelig var blant annet ernæringsstatus et viktig fokusområde i dette tilsynet. Det ble i de aller fleste helseforetakene dessuten avdekket regelverksbrudd (avvik) på dette området. For pasienter med ernæringsmessige problemer skal opplysninger om ernæringsstatus og eventuelt igangsatte tiltak framkomme både i pasientjournalen og i epikrisen.

Det er fra tilsynsmyndigheten forventninger om at helseforetakene gjør en analyse av hvorfor de har regelverksbrudd, og at de sørger for å endre sin praksis slik at de etterlever myndighetskravene.

Oppslag i Helsemagasinet Pingvinen Nr. 3 2012 viser at det Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN) har gjort med tanke på oppfølging av ernæringsstatus er et eksempel til etterfølgelse, se spesielt side 7 til 10 der de tar opp underernæring som hovedsak. Under overskriften ”Forsømmer underernærte pasienter” henvises det til tilsynet med helseforetakets behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd.  Se også magasinets leder side 2.

Statens helsetilsyn er opptatt av at tilsyn skal bidra til økt pasientsikkerhet, og tenker derfor at erfaringene fra UNN vil kunne være interessante for andre helseforetak. Vi kontaktet leder Hugo Nilssen ved ernæringssenteret ved UNN, for å høre litt mer om deres undersøkelser. Han kunne opplyse at:

5. mars 2010 ble det kartlagt ernæringsstatus på pasientene innlagt ved åtte avdelinger i UNN ved bruk av internasjonalt screeningsvektøyet (NRS 2002).

De avdelingene som deltok var: Geriatrisk/Gastromedisinsk/Nyre (sammenslått til en avdeling), Gyn./Urologisk avdeling, Hjertekirurgisk avdeling, Hjertemedisinsk avdeling, Gastrokirurgisk avdeling, Kreftavdelingen, Nevrologisk avdeling og Ortopedisk avdeling. Til sammen ble 206 pasienter kartlagt.

Resultatene fra kartleggingen av ernæringsstatus til pasientene innlagt ved de ovennevnte avdelingene viste at 10 – 53 % av pasientene, i følge de nasjonale retningslinjene (2009), enten var i ernæringsmessig risiko eller undernærte. Gjennomsnittet for alle avdelingene var 31 %.

Det ble samtidig undersøkt om disse pasienten fikk ernæringsbehandling i form av tilskudd (næringsdrikk eller annen tilrettelagt ernæring), sondernæring eller total parenteral ernæring. Resultatene viste at 33 % av de pasientene som var i ernæringsmessig risiko eller underernærte fikk ernæringsbehandling.

Det ble ikke sjekket om ernæringsscreening eller ernæringsbehandling ble dokumentert til journal for disse pasientene.
Det ble imidlertid kjørt rapport på bruk av ernæringsrelaterte diagnosekoder (E43, E44, E46) fra elektronisk journal (DIPS) for den perioden undersøkelsen ble foretatt. Det var da knapt to prosent av pasientene som hadde fått slik kode.

Når en sammenligner resultatene fra helsetilsynets undersøkelse av ernæringsdokumentasjon til journal og bruk av diagnosekoder for underernæring, så ser det ved vårt sykehus ut til at slik kodebruk er en god indikator på i hvilken grad ernæringsrelatert virksomhet blir dokumentert til journal.

Pingvinen: Pingvinen nr 3/2012 [gjengitt med tillatelse fra Pingvinen]