Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helsedirektoratet
Vår ref.: 2016/1579 3 OFU

Vi viser til Helsedirektoratets høringsbrev av 1. juli 2016 vedrørende Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1 til 3. Bakgrunnen for høringen er at Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å vedta læringsmål i spesialistutdanningen for leger.

Helsedirektoratet ber om høringsinstansenes innspill på følgende:

  1. Om valg og utforming av læringsmål er dekkende i forhold til kompetansebehovene i årene fremover?
  2. Er praktisk gjennomførbare?
  3. Gir et felles medisinskfaglig grunnlag for videre spesialistutdanning?

Innledende bemerkninger

Innledningsvis presiseres det at den detaljerte utformingen av flere av læremålene og delmålene, i stor grad er av faglig karakter og bør utformes i nært samarbeid med de fagmedisinske foreningene. Helsetilsynet vil derfor være noe varsom med å gå langt inn i hvordan disse konkret skal utformes. Helsetilsynets kommentarer vil være av mer overordnet karakter sett fra et tilsynsmessig perspektiv.

I Helsedirektoratets høringsbrev fremgår det at læringsmålene skal tas inn som  vedlegg til ny forskrift om spesialistutdanningen og godkjenningen av legespesialister. I lys av den faglige og metodologiske utviklingen innen legevitenskapen vil det være av betydning at det skjer regelmessig oppdatering av læringsmålene i tråd med denne.

Vedrørende læringsmål for de kliniske fagene i del 1 i den nye spesialistutdanningen for leger

Selv om den detaljerte utformingen av flere av læremålene og delmålene, i stor grad er av faglig karakter og bør utformes i nært samarbeid med de fagmedisinske foreningene, kan man på et overordnet nivå reise flere problemstillinger vedrørende læringsmål- og delmål for de kliniske fagene i del 1 av den nye spesialistutdanningen av leger:

1) Er det for mange lærings- og delmål i del 1?

For del 1 av spesialistutdanningen (det som tidligere ble kalt turnustjeneste) er det foreslått:

  • 13 læringsmål for indremedisin med 47 delmål,
  • 10 læringsmål for psykiatri med 17 delmål,
  • 30 læringsmål for kirurgi med 13 delmål samt
  • 24 læringsmål for allmennmedisin med 74 delmål.

Sammenlagt er det derfor foreslått 77 læringsmål og 151 delmål for del 1 av den nye spesialistutdanningen for leger.

I lys av at del 1 av legenes spesialistutdanning skal skje over 1 ½ år, kan det settes spørsmålstegn ved hvorvidt det vil være praktisk mulig for en lege i spesialisering (LIS) å nå alle disse 77 læringsmålene med 151 delmål løpet av denne tidsperioden.

Vi foreslår at det alternativt kan vurderes om enkelte læringsmål/delmål kan legges  inn under felles kompetansemoduler i del 2 og del 3 av den nye spesialistutdanningen.

2) Forutsetter lærings- og delmålene i del 1 kompetanse på et for høyt nivå i forhold til hva en kan forvente av en lege i spesialisering?

Innledningsvis presiseres det at en lege i spesialisering i del 1, vil tilsvare dagens turnustjeneste.

Det bør fremgå klart av læringsmålene at det ikke forventes det samme nivået av kunnskaper og ferdigheter hos nyutdannede leger som av leger med flere års erfaring når det gjelder å utrede eller behandle pasienter. Flere av læringsmålene er utformet på en slik måte at de kan gi inntrykk av et større krav til kunnskaper og ferdigheter enn det en kan forvente av en nyutdannet lege. Det vises f.eks. til læringsmål 3, delmål 2 under kirurgi om å «Kunne vurdere pasienters operabilitet på bakgrunn av komorbiditet og status presens». Det bør framheves at den viktigste oppgaven for LIS  i del 1 ved et uklart symptombilde er å skille alvorlig sykdom fra mindre alvorlig sykdom. Om pasienten fremstår akutt alvorlig syk, skal pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp; uansett tentativ diagnose.

Vedrørende læringsmål i felles kompetansemoduler i del 1 til 3 i den nye spesialistutdanningen for leger

Erfaringer fra tilsynssaker hos fylkesmennene og Statens helsetilsyn, viser at manglende rolleforståelse noen ganger kan være en utfordring i legens møte med pasienter. Helsetilsynet imøteser en større bevissthet rundt dette temaet i opplæring/utdanning av leger, slik at legen blir trygg i sin rolle dersom han/hun blir utfordret følelsesmessig i møte med pasienter. Mange pasienter ønsker noen ganger en mer privat kontakt med legen, alt fra vennskap eller kontakt via sosiale medier til mer intime relasjoner. En for sterk privatisering kan imidlertid være ødeleggende for behandlingen av pasienten. En større bevissthet om dette i opplæringen av helsepersonell, vil kunne bidra til å unngå uheldige relasjoner mellom lege og pasient.

Det er verdt å merke seg at en av de hyppigste årsakene til at leger mister sin autorisasjon, er at legen har inngått intim relasjon til pasienten.

Videre har man sett i flere tilsynssaker sakkyndigerklæringer som ikke tilfredsstiller kravene til attester i helsepersonelloven, og at enkelte leger mangler kjennskap om regelverket for å inneha førerkort ved f.eks. bruk av vanedannende legemidler. Mange oppfyller dermed ikke meldeplikten til fylkesmannen i forbindelse med vurdering av om helsekravene er oppfylt eller ikke.

Tilsvarende har erfaringer fra tilsynssaker hos fylkesmennene og Statens helsetilsyn, vist betydningen av god kommunikasjon mellom pasienter, leger og øvrige helsepersonell, og hvor viktig dette har vært for å finne frem til rett diagnose og behandling samt skape tillit mellom lege og pasient.

Det vurderes derfor som positivt at det i de felles kompetansemodulene er definert læringsmål innenfor sentrale tilsynsmessige tema som etikk, lovverk, forskningsforståelse, kunnskapshåndtering, og ikke minst innen kvalitet og pasientsikkerhet, kommunikasjon, pasient- og brukermedvirkning, samhandling samt pasient- og pårørendeopplæring.

Det vurderes som positivt at man under tema «Kvalitet og pasientsikkerhet» og Læringsmål 1 om å «Kunne bidra til forbedring av kvalitet og pasientsikkerhet på egen arbeidsplass», har som delmål 1.3 å «Kunne melde en uønsket hendelse og pasientskader, forstå mulige årsaker til hendelsen, vite hvordan hendelsen skal følges opp og hvordan ideer til forbedring kan fremmes og arbeides med på egen arbeidsplass».

Tilsvarende er det positivt at man under tema «Kommunikasjon», har som Delmål 1.2 om å «Kunne bruke kommunikasjon effektivt for å innhente og forstå pasientens perspektiver som grunnlag for presis diagnostikk».

Det vurderes også som positivt at man f.eks. under tema «Pasient- og brukermedvirkning», har som delmål 1.1 å «Kunne anerkjenne og anvende pasienters erfaringskompetanse på en slik måte at pasienten selv oppfatter seg som verdsatt og respektert».

Videre vurderes det som positivt at man under tema «Samhandling», har som delmål

1.3 å «Kunne lede et akutt behandlingsteam», og under tema Pasient- og pårørendeopplæring», har som delmål 1.1 å «Kunne identifisere og konkretisere individuelle behov for opplæring og legge til rette for læring og mestring».

Sammenlagt er det foreslått 23 læringsmål med 55 delmål innenfor disse felles kompetansemodulene som skal foregå over den resterende del av spesialistutdanningen (del 1 til 3). I lys av at dette pågår over lenger tid enn del 1 av den nye spesialistutdanningen, vurderes det ikke å være et urealistisk gjennomførbart antall mål i løpet av del 1 til del 3.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi etter fullmakt
assisterende direktør                                         

Ole Kristian H. Furulund
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandlere: seniorrådgiver Ole Kristian Haug Furulund, tlf. 21 52 99 24
seniorrådgiver Trude Bakke, tlf. 21 52 99 34