2. Rettslige rammer

Tilsynet gjennomføres i medhold av helsetilsynsloven §§ 1, 4 og 7. Tilsynet er knyttet opp mot tjenestenes plikter i spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a, helsetilsynsloven § 5 og forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Tilsynet bruker handlingsrommet som helsetilsynsloven §§ 1 og 4 gir statsforvalterne, for å veilede og følge opp tjenestenes forbedring av et helt sentralt område med betydelige konsekvenser for pasienter, pårørende og tjenester. 

Som del av tilsynet skal helseforetakene gjennomføre egenkartlegginger. Informasjonen fra egenkartleggingene gir helseforetakene grunnlag for å analysere, vurdere og kontrollere tjenesteytelsen, det vil si grunnlag for å følge med på egen praksis. Opplysningene fra egenkartleggingene omfattes av opplysningsplikten virksomhetene har etter helsetilsynsloven § 7, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-2, og skal sendes til statsforvalteren. 

Statens helsetilsyn forventer at enheter/seksjoner som gjennomfører egenkartleggingene, også deltar på samlingene som en del av tilsynet. Forventningen om deltagelse gjelder også enheter/seksjoner som etter første og andre kartlegging vurderer at de har et godt screeningsnivå. Også for dem med gode resultater, er det viktig å følge med på at den gode praksisen er av varig karakter. I tillegg vil de være et viktig bidrag inn i samlingene med sine erfaringer og kunnskap for å bedre spesialisthelsetjenestens kvalitet og pasientsikkerhet. 

Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a skal alle som yter tjenester etter loven sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Pliktene konkretiseres i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. 

Virksomhetene må ha oversikt over områder med risiko for svikt og områder med behov for vesentlig forbedring av kvaliteten på tjenesten og pasientsikkerheten, planlegge hvordan slik risiko kan minimaliseres og gjennomføre egne planer og tiltak som forutsatt, jf. §§ 6 og 7 i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Helseforetakene må evaluere gjennomføringen av planene og tiltakene og korrigere virksomhetens aktiviteter for å ivareta kravene i helselovgivingen, jf. §§ 8 og 9 i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helseforetakene har ansvar for å følge opp at de korrigerende tiltakene er virksomme for å sikre tilstrekkelig etterlevelse.

Sentralt i dette tilsynet er sykehusenes plikt til systematisk kvalitetsarbeid, her med tema identifisering av delirium og iverksettelse av tiltak basert på screening av delirium som tema, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-4 a, helsetilsynsloven § 5 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. 

Tilsynet legger opp til at foretakene ved gjennomføring av tre egenkartlegginger sikrer seg informasjon, evaluerer tjenesteytelsen og følger opp med kvalitetsforbedrende tiltak for å forbedre ytelsen, jf. §§ 8 og 9 i forskrift om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. 

Det er vanskelig å utlede hva den rettslige standarden faglig forsvarlighet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 innebærer konkret i form av rettslige kriterier for tilsynets tema. Tilsynet skal på denne bakgrunn ikke undersøke, bedømme og konkludere om spesialisthelsetjenesten og helsepersonell yter forsvarlige tjenester til pasientgrupper eller enkeltpasienter med delirium. Men tilsynet skal både bidra til og vurdere om helseforetakene sikrer seg informasjon, evaluerer tjenesteytelsen og følger opp med tiltak for å forbedre ytelsen.  

Uoppdaget delirium er en kjent risiko som krever oppmerksomhet og oppfølging fra tjenestene. Det er også et område som har behov for vesentlig forbedring. Helsetilsynet forventer at helseforetakene gjennom systematisk kvalitetsforbedringsarbeid sikrer at pasienter med delirium blir identifisert og at nødvendige forebyggende og behandlende tiltak blir iverksatt. Dette innebærer at helseforetakene:

• screener pasienter over 75 år for delirium ved bruk av et screeningverktøy, for eksempel 4AT eller CAM
• iverksetter nødvendige forebyggende/behandlende tiltak for pasienter med delirium
• evaluerer egen praksis og iverksetter forbedringstiltak ved behov