Helsetilsynet

Se også Informasjonen var mangelfull og kom ofte for sent. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. (Rapport fra Helsetilsynet 1/2016)

Samlerapporter til regionale helseforetak etter landsomfattende tilsyn

 

Sammendrag

Det er i 2015 gjennomført landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenesten i Helse Nord RHF og med kommuner i Nordland, Troms og Finnmark. Tema for tilsynet var samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Tilsynet var avgrenset til å gjelde pasienter som ble skrevet ut til egen bolig med behov for hjemmesykepleie.

I Nordland, Troms og Finnmark ble det ført tilsyn med fem kommuner og tre helseforetak:

  • Bodø kommune, Meløy kommune og Nordlandssykehuset HF, Bodø
  • Tromsø kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø
  • Vadsø kommune, Sør-Varanger kommune og Finnmarkssykehuset HF, Kirkenes

Tilsynene ble gjennomført i perioden januar – november 2015.

Det ble påpekt ett avvik (lovbrudd) ved hvert av de tre helseforetakene. Helseforetakene sikret ikke at informasjonsutveksling/samhandling om den aktuelle pasientgruppen var i samsvar med myndighetskrav. 

Dato:  18.11.2015     

Jan-Petter Lea
fylkeslege
Fylkesmannen i Nordland

Knut-Ivar Berglund
fung. fylkeslege
Fylkesmannen i Troms

Eivind Merok
fylkeslege
Fylkesmannen i Finnmark

 

 

 

1. Innledning

Samhandling ved utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene var tema for det landsomfattende tilsynet i 2015. Tilsyn ble gjennomført som systemrevisjon.

Samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommunen skal blant annet omfatte retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter. Disse retningslinjene er rettslig bindende og styrende for partene.

Fylkesmennene skulle undersøke om helseforetakene ved systematisk styring sikret forsvarlig utskrivning av pasienter fra sykehus til egen bolig, med behov for hjemmesykepleie.

Tilsynet omfattet samhandling og utveksling av informasjon mellom helseforetak og kommune, med spesielt fokus på legemidler som en sentral markør for samhandling.

Videre skulle tilsynet undersøke kommunens planlegging, mottak og iverksetting av tjenester avgrenset til de første dagene etter pasientens hjemkomst, og hjemmesykepleiens samhandling med fastlegene de første to ukene etter utskrivning.

Det ble foretatt et utvalg av pasienter, og journaldokumentasjon for de samme pasientene ble  gjennomgått både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Som en del av tilsynet ble det gjennomført en spørreundersøkelse til utvalget av pasienter som var skrevet ut fra sykehus. Spørsmålene handlet om mottatt informasjon i forbindelse med utskrivning og om medvirkning til tjenester etter utskrivning.

Fastlegene til de aktuelle pasientene ble også invitert til å delta i en spørreundersøkelse. Spørsmålene de fikk var om de mottok epikrise tidsnok fra sykehuset, om den inneholdt nødvendige opplysninger til å følge opp pasienten på en god måte, og om det var noe fastlegene vurderte som særlig sårbart i samhandlingen med sykehuset.

Tilsynet med samhandling mellom helseforetak og kommuner omfattet ikke virksomheten til den enkelte fastlege.

2.   Gjennomføring

I Nordland, Troms og Finnmark ble det ført tilsyn med fem kommuner og tre helseforetak:

  • Bodø kommune, Meløy kommune og Nordlandssykehuset HF, Bodø
  • Tromsø kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø
  • Vadsø kommune, Sør-Varanger kommune og Finnmarkssykehuset HF, Kirkenes

Tilsyn med kommunene ble gjennomført av tilsynslag fra Fylkesmannen i det enkelte fylket. Tilsyn med spesialisthelsetjenesten ble gjennomført av det lokale tilsynslaget i det enkelte fylket i tillegg til en medarbeider fra hvert av de to andre fylkene.

3. Funn og vurderinger

Tilsynsrapportene for det enkelte foretak er sendt til det aktuelle foretaket og er tilgjengelige på nettsiden til Statens helsetilsyn.

Det ble påpekt ett avvik (lovbrudd) ved hvert av de tre helseforetakene. Helseforetakene sikret ikke at informasjonsutveksling/samhandling om den aktuelle pasientgruppen var i samsvar med myndighetskrav. 

3.1 Samarbeidsavtaler

Det var inngått overordnet samarbeidsavtale og flere tjenesteavtaler mellom helseforetakene og de omliggende kommunene.

Ikke alle ansatte som hadde behov for det, kjente til innholdet i tjenesteavtalen som inkluderte retningslinjer for samarbeid med kommunen om pasienter ved utskrivning.  

I Troms og Finnmark var det ikke gjennomført årlige gjennomganger med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser av avtalene.

3.2 Elektronisk meldingsutveksling

Både ledere og ansatte i kommunene og foretakene formidlet at den elektroniske meldingsutvekslingen hadde bedret kommunikasjon mellom sykehus og kommuner og internt i kommunene.  Men en problemstilling som ble tatt opp, var at spesialisthelsetjenesten og kommunene ikke har en felles måte å formidle informasjon om pasientens funksjonsvurdering på, hvilket behov de har og hva de får hjelp til.

Kommunene benytter IPLOS [1] (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) til å kartlegge funksjonsnivå og som del av grunnlaget for tildeling av tjenester. IPLOS benyttes ikke i spesialisthelsetjenesten. Disse kodene alene ga derfor ikke tilstrekkelig opplysninger om pasientens funksjonsnivå og tjenestebehov når pasienten ble innlagt på sykehus. Det ble da vanskelig for de ansatte i sykehus å vurdere om det ved utskrivelse forelå endrede/nye tjenestebehov.

Ved UNN HF var det ikke sendt «Varsel om utskrivningsklar pasient» fra helseforetaket til kommunen i noen av de 19 undersøkte pasientforløpene. I intervju kom det fram at det hadde utviklet seg en praksis der «Varsel om utskrivningsklar pasient» ikke var en del av den elektroniske meldingsutvekslingen mellom helseforetak og Tromsø kommune når det gjaldt utskrivning av pasienter til egen bolig med behov for hjemmesykepleie.

3.3 Epikrise eller tilsvarende informasjon til oppfølgende helsepersonell

Helseforetakene sendte ikke systematisk epikrise skrevet av lege eller tilsvarende relevant informasjon, herunder legemiddellister, til det helsepersonell som trengte opplysningene for å kunne gi forsvarlig oppfølging etter utskrivning.

Selv om hjemmesykepleien skulle administrere legemidler for pasienten og i flere tilfeller hadde behov for informasjon om medisinsk oppfølging, fikk de ikke alltid oppdaterte legemiddellister og opplysninger om medisinsk oppfølging.

Pasientene fikk en kopi av foreløpig epikrise/epikrise med seg hjem ved utreise. Når pasienten var utskrevet fra sykehuset, kunne hjemmesykepleien eventuelt få tilgang til pasientens kopi. Hjemmesykepleien beskrev at de ofte måtte bruke mye tid på å sikre seg nødvendig informasjon om legemiddelbehandling.  

I flere av de undersøkte pasientforløpene i Nordland mottok ikke fastlegen foreløpig epikrise/ epikrise innen forsvarlig tid.

Spørreundersøkelse til fastlegene

Spørreundersøkelse til fastlegene

Kommune

Antall fastleger som ble invitert til å delta i undersøkelsen

Antall fastleger som svarte

Hvor mange pasienter var de fastleger for

Bodø

10

9

9

Meløy

4

2

4

Tromsø

16

15

16

Vadsø

7

6

11

Sør-Varanger

10

6

21

Flere av fastlegene i alle tre fylker vurderte at sene epikriser og feil i medikamentlister er risikoområder ved overganger mellom sykehus og kommune.

3.4 Fastlegenes involvering i arbeid med tjenesteavtaler

Fastlegene som deltok i undersøkelsen hadde i liten grad deltatt i arbeidet med utarbeiding eller revisjon av tjenesteavtalene om innlegging og utskrivning av pasienter.

I Bodø kommune hadde to av fastlegene deltatt i utarbeidelse eller revisjon av samarbeidsavtalen. I Meløy hadde ingen av fastlegene deltatt i dette arbeidet. I Tromsø kommune hadde ingen av fastlegene deltatt i arbeidet med tjenesteavtaler. I Vadsø og Sør-Varanger hadde henholdsvis en og to av fastlegene deltatt.

3.5 Samhandlingsavvik

Terskelen for å melde avvik på samhandling mellom foretak og kommuner var høy. Ansatte i virksomhetene kjente i liten grad til hvordan meldeordningen for samhandlingsavvik i praksis fungerer. Det var uklare oppfatninger av hva som skulle meldes og hvem som skulle følge opp meldte avvik. Samhandlingsavvik ble i liten grad meldt, og slike avvik ble også i liten grad etterspurt av ledelsen. Den samlede vurderingen er at avvikssystemet ikke bidrar i vesentlig grad til et systematisk forbedringsarbeid.

3.6 Ivaretakelse av pasientenes/pårørendes krav til informasjon og brukermedvirkning ved utskrivning

Til sammen 74 pasienter i Nordland, Troms og Finnmark, som var skrevet ut av sykehuset i løpet av de siste månedene før tilsynet ble meldt, ble invitert til å delta i spørreundersøkelse.

Svarene ga ikke grunnlag til å konkludere med at pasienter ikke fikk medvirke ved utskrivning og tildeling av tjenester i kommunen.

Tallet på pasienter som ble invitert til å delta i spørreundersøkelsen var lavt i forhold til volumet på pasienter som er innlagt ved de aktuelle avdelingene. Andelen svar ved det enkelte tilsynet var også så lav at svarene ikke kunne legges til grunn for vurdering av om praksis godt nok ivaretok retten til informasjon og medvirkning.

Spørreundersøkelse til pasienter

Spørreundersøkelse til pasienter

 

Kommune

Tallet på pasienter som ble invitert til å delta i spørreundersøkelsen

Tallet på pasienter som svarte på spørreundersøkelsen

Bodø

17

2

Meløy

  8

4

Tromsø

19

7

Vadsø

10

1

Sør-Varanger

20

4

 


[1] IPLOS er et lovbestemt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk for helse- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og for statlige myndigheter.

 


Alle tilsynsrapportene fra det landsomfattende tilsynet

2015 Samhandling ved utskrivning av pasienter

Søk