Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4 ved din behandling og oppfølgning av pasient XXXXXX. 

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. 

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXXXX fra Fylkesmannen i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din behandling og oppfølgning av pasient XXXXXX, født XXXXXX (heretter kalt pasienten).

Vi orienterte deg ved brev av XXXXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til dette ved brev XXXXXX. Videre kom du med tilleggsopplysninger til saken ved brev av XXXXXX. 

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge XXXXXX, HPR nr XXXXXX. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen var du fastlege ved XXXXXX.  

Tilsynssaken er initiert på bakgrunn av brev av XXXXXX fra Pasient- og brukerombudet i XXXXXX til Fylkesmannen i XXXXXX. 

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering. 

Av klagen fra Pasient- og brukerombudet i XXXXXX fremkommer det at pasienten var i slutten av sitt første svangerskap da hun begynte å få kløe, spesielt under føtter og i håndflatene. Det fremkommer at pasienten hadde termin XXXXXX, og at hun hadde vært i god form gjennom svangerskapet. Det anføres at pasienten under konsultasjon med deg den XXXXXX skal ha fortalt deg at «kløen var så plagsom at hun måtte stå opp om natten for å dusje benene, og at hun lå med ispose på føttene». Ifølge klagen skal pasienten ha klødd så mye mens hun var hos deg at «hun nesten ikke klarte å sitte stille». Dette skal pasienten ha påpekt overfor deg. Det fremkommer at du ordinerte ekstra blodprøver, samt at du ga pasienten Zyrtec for kløen. 

I klagen anføres det at du hadde uttalt at du skulle på ferie, men at pasienten skulle få beskjed dersom det var «noe galt med blodprøvene». Ifølge klagen skulle prøvesvar foreligge den XXXXXX. Pasienten skal angivelig ha forsøkt å komme i kontakt med legekontoret den aktuelle dagen for å forsikre seg om at prøvene var i orden, uten og lykkes. Pasienten skal derfor ha sendt en sms. Ifølge klagen skal denne ha blitt besvart påfølgende dag. Pasienten skal da ha fått beskjed om at hun ville få svar når du var tilbake fra ferie. Samtidig skal pasienten ha fått time hos deg den XXXXXX.

Av klagen fremkommer det at fødselen startet den XXXXXX. Pasienten skal ha kontaktet XXXXXX sykehus og blitt bedt om å komme til sykehuset, da hun ikke kjente liv mellom riene. På sykehuset ble det konstatert at barnet ikke lenger levde.

Ifølge klagen skal pasienten ha blitt informert om at blodprøvene som ble tatt den XXXXXX hos deg viste at leververdiene var forhøyet med ti ganger, samt at nivået for gallesyre var svært høyt. Det anføres videre i klagen at pasientens jordmor og overlege i møte med pasienten hadde uttalt at hun skulle ha vært henvist til sykehuset allerede XXXXXX, og at barnet da med stor sannsynlighet hadde vært reddet.

Av oversendt pasientjournal fremkommer det at pasienten var til førstegangskontroll i svangerskapet hos deg den XXXXXX. Det fremkommer at termin anslås til XXXXXX og det etableres kontakt med jordmor for svangerskapsoppfølging.

Det er videre journalført at pasienten var hos deg i forbindelse med behov for sykemelding den XXXXXX og XXXXXX. Det fremkommer av journalnotatene at jordmor tok seg av svangerskapskontrollene.  

Den XXXXXX var pasienten til siste svangerskapskontroll hos jordmor. Pasienten var gravid i uke 36 og jordmor journalførte at det var «bra m/liv» og alt var upåfallende hos den gravide. I pasientens helsekort for gravide er det ikke skrevet noe vedrørende kløe i de seks journalnotatene som gjelder perioden XXXXXX - XXXXXX.

Den XXXXXX var pasienten til siste svangerskapskontroll hos deg. Du journalførte at pasienten «klør en del ca 1 mnd. Ikke smerter. r Lament pigg». Det fremkommer ikke eksplisitt at du spurte om hun hadde kløe i håndflater og under føttene, heller ikke hvorvidt du undersøkte for kloremerker/excoriasjoner eller gulhet/icterus. Fosterlyd var ifølge journalen normal. Du bestilte blodprøver som ble tatt av pasienten samme dag, men du journalførte ikke hvilke differensialdiagnoser du vurderte og hvilke tiltak som skulle iverksettes ved et eventuelt unormalt prøvesvar i den perioden du var på ferie.

Av innkomstjournalen fra føde-/barselavdelingen datert XXXXXX fremkommer det at pasienten «ikke [har] kjent liv siden i går og rier», samt at hun hadde «hatt svangerskapskløe de siste dagene». Det fremkommer at pasienten forløses vaginalt på kvelden og føder en fullbåren død XXXXXX rundt kl. XXXXXX. 

Pasienten ble utskrevet den XXXXXX. Av epikrisen fremkommer det at pasienten innkom «etter ikke å ha følt fosterbevegelser i to døgn», og at det er påvist «ALATstigning».

Da du var tilbake fra ferie, tok du kontakt med pasienten vedrørende hendelsen og hadde oppfølgningssamtaler med henne.

I din redegjørelse av XXXXXX til Fylkesmannen i XXXXXX oppga du at det kom svar «på økt ALAT på 423» mens du var på ferie, uten at andre tiltak ble iverksatt enn at pasienten fikk ny time den XXXXXX. Du skrev at du ikke hadde mulighet til å forstå at den kløen pasienten fortalte om på konsultasjonen den XXXXXX, kunne representere en potensielt farlig tilstand fordi «for at jeg skal klare å danne et slikt bilde er det i stor grad avhengig av hvilken informasjon og hvilket bilde pasienten selv evner å vise/informere om under konsultasjonen». Du anførte videre at du «kan ikke erindre at hun gav et annet bilde en generell vanlig svangerskapskløe», men at du for sikkerhets skyld «ville prøve å følge opp samvittighetsfullt og tok blodprøver for å forsikre meg».

Du reflekterer over hvorvidt du eller andre på legekontoret burde ha oppfattet prøvesvar og agert raskere og konkluderer med at «det er vanskelig å se hvordan de andre på kontoret burde reagert». Når det gjelder øvrige leger og hjelpepersonell på kontoret vektlegger du at deres evne til å oppfatte situasjoner også avhenger av hvor godt de kjenner pasienten fra tidligere. Du skrev at du synes det derfor er vanskelig å si om deres reaksjon spilte noe inn på utfallet. Du konkluderer ved å skrive at «jeg drister meg til å si at jeg ikke tror det».

Denne hendelsen er ifølge deg diskutert på legekontoret hvor dere har gått gjennom rutiner med økt sikring på å kvalitetssikre andres post. Du oppga at det etter din vurdering «er en fordel, men vil ikke gi 100 % trygghet da det er vanskelig å tolke prøvesvar uten å kjenne pasienten eller situasjonen fullt ut».

I ditt brev av XXXXXX til Fylkesmannen i XXXXXX, skrev du at legesenterets rutiner nå var lagt om slik at legesekretæren skal melde fra til en vakthavende på senteret for grenser for en del prøveverdier som rutinemessig skal legesjekkes.

Dine kommentarer

I ditt brev av XXXXXX presiserer du at verken du eller pasienten er uenige om at blant annet kløe ble tatt opp under konsultasjon det er snakk om. Imidlertid bestrider du at pasienten fortalte deg at kløen var så plagsom at hun måtte stå opp om natten for å dusje bena, og at hun lå med ispose på føttene. Du bestrider også at pasienten ikke klarte å sitte stille under konsultasjonen.

Ut ifra journalføringen oppfattet du pasienten under konsultasjonen som «alment pigg», hvilket for deg ikke innebefattet at hun var så plaget av kløe at hun ikke klarte å sitte stille eller at hun har formidlet kløe i den grad som nevnt tidligere. Du opplyser videre at du i svangerskapsjournalen skrev svangerskapskløe og ikke mistanke om intrahepatisk cholestase, fordi førstnevnte var ditt forslag til diagnose ut ifra informasjonen som forelå.

Videre påpeker du at pasienten ikke oppga kløe som årsak til konsultasjonene med deg, og pasienten ytret heller ikke noe ønske om raskere tilsyn enn to-tre uker. Du hevder at «dersom pasientens informasjon medførte riktighet, vil pasienter med så store symptomer ofte vise større ønske om raskere tilsyn både for første kontroll og eventuelt underveis for revurdering av denne».

Du bestrider også at pasienten fikk beskjed om at dersom hun ikke hadde fått svar fra legekontoret, så betydde det at blodprøvene var normale. Pasienten fikk ifølge deg både beskjed om å ta kontakt ved forverring og for resultater av prøver. Imidlertid mener du det er kritikkverdig at pasienten ikke fikk svar på prøvene, men det var ikke du som holdt tilbake informasjonen og det var heller ikke din intensjon. Du påpeker «at personale på kontoret ikke gav henne informasjon på prøvesvar og ikke lege ble kontaktet for vurdering av disse er meget beklagelig, og her har vi som tidligere i brevsform beskrevet gjort en stor jobb for å etablere rutiner slik at tilsvarende situasjon så langt som mulig råd er aldri mer vil kunne skje». Du presiserer at du har innskjerpet dine egne rutiner når det gjelder svangerskapskløe og intensitet, samt kontrollprøver i disse tilfellene.

Videre påpeker du at du tenker «fremdeles daglig på situasjonen og føler med pasientens fortvilelse». Imidlertid anfører du at du og pasienten opplever konsultasjonen ulikt, og at du i alle fall har journal som dokumentasjon til å underbygge din side av saken.

Tilleggsopplysninger til saken

I ditt brev av XXXXXX viser du til to sakkyndigvurderinger som Norsk pasientskadeerstatning har innhentet på bakgrunn av at pasienten søker erstatning. Disse uttalelsene som følger vedlagt, mener du underbygger hva du selv har beskrevet i tilknytning til tilsynssaken.

I sakkyndigvurderingen av XXXXXX (spesialist i allmennmedisin) uttales det blant annet at han vurderer at undersøkelse og behandling ved kontrollen XXXXXX, har vært etter vanlige retningslinjer i allmennpraksis. Imidlertid vurderer XXXXXX at oppfølgningen ved legesenteret i tiden fra XXXXXX til XXXXXX ikke har vært i tråd med vanlige retningslinjer. Pasienten burde i dette tidsrommet blitt henvist til øyeblikkelig hjelp ved fødeavdelingen.

I sakkyndigvurderingen av XXXXXX (spesialist XXXXXX) fremkommer det blant annet at han er enig i at pasienten burde vært henvist til fødeavdelingen som øyeblikkelig hjelp, i tidsrommet XXXXXX - XXXXXX.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysninger i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Nedenfor gjengis den aktuelle bestemmelsen.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse.

Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt. Ved den konkrete vurderingen av om din handlemåte var forsvarlig, tar Statens helsetilsyn utgangspunkt i den generelle beskrivelsen av hva som bør kunne forventes/«god praksis». Det legges blant annet vekt på gjeldene retningslinjer innenfor fagfeltet. Forsvarlighetskravet betyr at det enkelte helsepersonell har en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer. Ved forsvarlighetsvurderingen tas det videre hensyn til handlingsalternativene i den aktuelle situasjonen, samt om helsepersonellet innretter seg etter sin faglige kompetanse og innhenter bistand når det er nødvendig.

Ikke ethvert avvik fra «god praksis» vurderes som uforsvarlig. Det må foreligge et relativt klart avvik fra god praksis før handlingen er uforsvarlig i henhold til helsepersonelloven § 4. Ved forsvarlighetsvurderingen legges det vekt på hvor stor risiko for skade et avvik vil være forbundet med. Innholdet i forsvarlighetskravet skjerpes dersom det er stor risiko for alvorlig skade hvis det gjøres feil. 

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har i denne saken vurdert om din handlemåte er forsvarlig. Det sentrale vurderingstema er om din behandling og oppfølgning gitt under og etter konsultasjonen den XXXXXX var faglig forsvarlig. For å ta standpunkt til dette må vi vurdere:

  • Om behandlingen og oppfølgningen av pasienten ved konsultasjonen den XXXXXX ble utført forsvarlig
  • Om du hadde tilstrekkelige/adekvate rutiner for å fange opp patologiske prøvesvar i ditt fravær.

Om behandlingen og oppfølgningen av pasienten ved konsultasjonen den XXXXXX ble utført forsvarlig

God praksis for svangerskapsomsorg er å følge Helsedirektoratets Nasjonal faglig veileder for svangerskapsomsorgen (IS-1179). Denne veilederen har imidlertid ingen omtale av kløe som svangerskapsproblem. Ifølge NEL er svangerskapskløe uskyldig, forekommer hos ca 5 % av de gravide, og går over av seg selv. Hos under 1 % av de gravide skyldes kløen leversykdom. Det anbefales sykehusinnleggelse ved økende symptomer, påvirket allmenntilstand og stigende gallesyrer/leverprøver. Intrahepatisk kolestase i svangerskapet har forekomst i området 1-3 % og har følgende symptomatologi: kløe i siste trimester, typisk mest intens kløe i håndflater og fotsåler, og verst om natten. Patologiske blodprøvesvar avgjør diagnosen: forhøyet nivå av gallesyrer og/eller levertransaminaser, gamma-GT, eventuelt bilirubin. Ved funn av slike patologiske blodprøvesvar, skal den gravide henvises spesialisthelsetjenesten da fare for intrauterin fosterdød foreligger.

Videre er god praksis ved legekonsultasjon av en gravid kvinne i uke 37 (+ 3 dager) med symptomer på svangerskapskløe å lese pasientjournalen inkludert helsekort, og deretter ved anamneseopptak få frem relevante fakta om symptomet kløe, så som lokalisasjon og intensitet. Videre vil det være å undersøke pasienten og journalføre de fremkomne opplysningene og de kliniske funn.

Svangerskapskløe er en (uskyldig) eksklusjonsdiagnose, slik at andre årsaker til kløe må utredes og utelukkes først. Uspesifikk kløe som eneste symptom hos en ellers frisk pasient, er svært sjelden uttrykk for alvorlig sykdom som det haster å få henvist spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også for gravide. Å gi forsvarlig helsehjelp vil si å utrede og lindre kløen. Å ta blodprøver med tanke på sykdom i lever/galleveier bør umiddelbart gjøres i utredningsøyemed. Det er vanlig i allmennpraksis at diagnostikk kan være vanskeliggjort ved at sentrale opplysninger ikke fremkommer fra pasienten. Under en konsultasjon er imidlertid legen den profesjonelle part og har ansvaret for å stille de rette spørsmålene.

Vurdering av din handlemåte

Det blir påstand mot påstand når det gjelder hva som ble sagt om kløens intensitet og lokalisasjon. Den intensiteten pasienten beskriver, er klart avvikende fra vanlig svangerskapskløe og klart suspekt på Intrahepatisk kolestase (opphopning av galle inni leverens galleganger), men du sier at slik intensitet og lokalisasjon ikke ble beskrevet for deg.

I denne saken burde opplysninger om kløens lokalisasjon og intensitet være lette å få frem, idet pasienten redegjorde for kløe under konsultasjonen. Dersom spesielle kommunikasjonsvansker forelå, burde dette vært journalført. I journalnotatet av XXXXXX har du notert «klør en del ca 1 mnd. Ikke smerter. r Lament pigg». På bakgrunn av pasientjournalen og din uttalelse legger Statens helsetilsyn til grunn at intensiteten og lokalisasjonen av kløen ikke ble gjort kjent for deg.

Det viktigste i konsultasjonen var å vurdere om det forelå helsemessige faresignal fra pasienten (som smerter, påvirket almenntilstand, høyt BT, patologi i urin, uakseptabelt vektavvik, ødemer, hemoglobin-avvik) eller foster (eksempelvis avvikende fosterlyd, avvikende SF-mål). Statens helsetilsyn er av den oppfatning at slike faresignaler ikke forelå ved konsultasjonen XXXXXX, og at det derfor var adekvat å sende pasienten hjem i påvente av blodprøvesvar. I vurderingen har vi og sett hen til at du anbefalte pasienten å ta kontakt med legesenteret ved behov, jf. pasientjournalen.

Statens helsetilsyn finner ikke at du har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 ved behandlingen og oppfølgningen av pasienten ved konsultasjonen den XXXXXX.

Det foreligger ikke brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, ved konsultasjonen den XXXXXX.

Om du hadde tilstrekkelige/adekvate rutiner for å fange opp patologiske prøvesvar i ditt fravær

Det forventes at en allmennlege fanger opp patologi som er meddelt i et blodprøvesvar og deretter iverksetter de tiltak som er adekvate ut fra blodprøvesvaret. Det forventes også at det ved et legesenter foreligger rutiner som sikrer at slike patologiske prøvesvar fanges opp i angjeldende leges fravær. Mangel på adekvat oppfølging av patologiske blodprøvesvar kan medføre betydelig helserisiko for pasienter.

Som rekvirerende lege har en ansvaret for at prøvesvar fanges opp i eget fravær. I praksis gjøres dette på et legesenter vanligvis ved å ha egnet avtale med andre kolleger ved samme legesenter, både leger og legesekretær.

Vurdering av din handlemåte

Både saksforløpet og din redegjørelse i etterkant avdekker klart kommunikasjonsvikt mellom deg og annet helsepersonell vedrørende prøvesvaret, noe som utgjør en helserisiko for pasienten.

Videre avdekkes det at legesenteret hadde mangelfulle rutiner for håndtering av patologiske prøvesvar i ditt fravær. Statens helsetilsyn finner det uforsvarlig at det ikke forelå klar beskjed fra deg om at pasienten fikk time hos en annen lege på legesentret, dersom blodprøvesvaret var utenfor referanseområdet, eller dersom pasienten på ny søkte helsehjelp ved legesenteret i ditt fravær.

Statens helsetilsyn bemerker at den nyinnførte rutinen hvor legesekretær skal reagere dersom blodprøvesvar er utenfor referanseområdet, ikke er tilfredsstillende. Dette fordi et blodprøvesvar kan ligge innenfor referanseområdet, men den aktuelle pasient kan likevel ha en tilstand som krever utredning og behandling.

Statens helsetilsyn er av den oppfatning at pasienten skulle vært henvist spesialisthelsetjenesten når det patologiske blodprøvesvaret forelå (hos deg).

Statens helsetilsyn finner at du har brutt forsvarlighetskravet ved mangelfull oppfølgning av pasienten etter konsultasjonen den XXXXXX, på bakgrunn av manglende rutiner for håndtering av prøvesvar ved fravær.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 4.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Etter vår vurdering skulle du ha sikret at patologiske prøvesvar ble fanget opp i ditt fravær. På bakgrunn av pasientens symptomer og innsendte prøver, burde du som ansvarlig rekvirerende lege ha avtalt med andre kollegaer ved samme legesenter videre oppfølgning av pasientens prøvesvar i ditt fravær. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

For å kunne reagere med advarsel er det dessuten et vilkår at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten eller påføre pasienter en betydelig belastning. Det er ikke avgjørende om pasienten i den konkrete saken er påført betydelig belastning eller om det oppsto fare for sikkerheten i helsetjenesten.

Statens helsetilsyn har vurdert din uaktsomme handling opp mot den potensielle fare for sikkerheten eller belastningen på pasienten som den medførte. Etter Statens helsetilsyns vurdering var manglende rutiner for håndtering av prøvesvar i din ferieavvikling egnet til å påføre pasienten en betydelig belastning ved at blodprøvesvaret som var utenfor referanseområdet ikke ble oppdaget i tide. Denne mangelen på rutine gjorde at da det patologiske prøvesvaret forelå, fikk ikke pasienten den nødvendige henvisningen til spesialisthelsetjenesten.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art.  

Dette gjelder en enkeltstående hendelse. Det vises imidlertid til at den aktuelle hendelsen medførte en betydelig helserisiko for pasienten. Videre vises det til at pasientens symptomer og de innsendte prøver tilsa at du skulle sikret at pasienten fikk adekvat oppfølgning i form av forsvarlig håndtering av innkomne prøvesvar i ditt fravær.

Statens helsetilsyn finner derfor etter en samlet vurdering at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du skal gis advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 4.

Vi sender informasjon om vedtaket til Socialstyrelsen i Sverige og Sundhedsstyrelsen i Danmark, se vedlagte kopi.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.  

Med hilsen

XXXXXX

XXXXXX

 

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til Socialstyrelsen og Sundhedsstyrelsen 

Kopi:

Fylkesmannen i XXXXXX
Pasient- og brukerombudet i XXXXXX 

Juridisk saksbehandler: XXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX


Lenker om varsel om alvorlige hendelser 

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Varsel om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten