Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXXXX fra Fylkesmannen i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som jordmor. Tilsynssaken gjelder en hendelse som fant sted den XXXXXX ved XXXXXX. Sykehuset varslet samme dato Statens helsetilsyn om alvorlig hendelse, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a. Pasientens navn er XXXXXX, f. XXXXXX (heretter pasienten). Hun var innlagt ved sykehuset i forbindelse med fødsel.

Vi orienterte deg ved brev av XXXXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. I brev av samme dato anmodet vi også om en uttalelse fra XXXXXX. Svar fra sykehuset ble mottatt her den XXXXXX. Du uttalte deg til saken ved brev av XXXXXX.   

Saksforholdet

Du er utdannet ved XXXXXX og fikk autorisasjon som jordmor den XXXXXX. Du har autorisasjon som sykepleier fra XXXXXX, HPR nr. XXXXXX. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen var du jordmor ved XXXXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen, samt de senere uttalelsene fra deg og XXXXXX. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Hendelsen den XXXXXX

Pasienten, som opprinnelig kom fra XXXXXX, var XXXXXX år gammel og tredjegangsfødende. Hun var noe overvektig, men ellers frisk. Pasienten ble i XXXXXX vakuumforløst, og hun gjennomgikk akutt keisersnitt i XXXXXX på grunn av langsom fremgang og fostertakykardi. I det aktuelle svangerskap ble termin fastsatt ved ultralyd til XXXXXX. Pasienten var til undersøkelse XXXXXX i svangerskapsuke 38 på grunn av lite liv og høyt SF-mål. Det ble konstatert et normalt svangerskap, og fødsel ble derfor planlagt som vaginal fødsel. Vekstestimatet var på 3 210 gram. CTG ble ikke tatt ved denne konsultasjonen. Glukosebelastningen tidligere i svangerskapet hadde vært normal.

Pasienten ble innlagt ved fødeavdelingen om kvelden den XXXXXX, men hun var på dette tidspunktet ikke i aktiv fødsel. Det ble vurdert å sende henne hjem, men på grunn av sosiale omstendigheter ble det besluttet å beholde pasienten i avdelingen. Hun ble på grunn av sin fødselshistorikk vurdert som risikofødende. Pasienten gikk etter hvert i aktiv fødsel, og partogrammet ble startet kl. 00.16 den XXXXXX. Åpningen var da på 3 cm, og hodet sto i bekkeninngangen. Status var uendret kl. 01.33, og du tok beslutning om amniotomi og utførte deretter dette. Fostervannet var blakket. CTG ble innledningsvis vurdert som normal. ST-analyse ble igangsatt fra kl. 03.13, og epidural ble gitt kl. 03.30.

Livmorhalsen var åpen 5 cm kl. 03.59. Du besluttet å starte oksytocindrypp kl. 04.06 på grunn av primær risvekkelse. Dryppet ble gradvis økt med 15 ml/t etter prosedyre. Vakthavende overlege skrev i operasjonsbeskrivelsen at CTG var avvikende fra kl. 04.20 på grunn av ukompliserte variable deselerasjoner. Videre er det nedtegnet at CTG var patologisk fra kl. 04.47 på grunn av deselerasjoner og takykardi. Du har ikke dokumentert din tolkning av CTG i Partus. Fremgangen var deretter fin frem til det ble konstatert full åpning kl. 05.28, men hodet sto fortsatt over spina. Du bedømte at uterus var bløt og uøm mellom riene.

Rett før kl. 06.00 besluttet du at pasienten kunne begynne å trykke. Etter to trykkerier inntraff bradykardi i 2-3 minutter som kortvarig ble normalisert, før det igjen kl. 06.06 inntraff en bestående bradykardi på 60-70 og nedsatt variabilitet. Kl. 06.12 tilkom en ST-event med episodisk basislinje T/QRS 0,22. På dette tidspunkt ble lege tilkalt. Primærvakt undersøkte først pasienten, og konstaterte at barnets hode sto i bekkeninngangen. Overlege i sekundærvakt var allerede på vei, og da hun undersøkte pasienten fikk hun mistanke om uterusruptur. Det ble besluttet katastrofekeisersnitt ca. kl. 06.14. Barnet ble født kl. 06.26 og fikk Apgar 1-1-3, hadde arterielt pH 6,68 og BE- 31, 9, venøs pH 6,72 og BE -27. Barnet ble resuscitert på asfyksibordet og deretter overflyttet til XXXXXX kl. 09.00 samme dag for hypotermibehandling. I forbindelse med keisersnittet ble det påvist uterusruptur med dislokasjon av fosterhodet ut i abdomen.

Relevante prosedyrer

Sykehuset har oversendt relevante prosedyrer i saken. Disse gjennomgås i det følgende.

Av prosedyre XXXXXX fremgår at keisersnitt ved tidligere fødsel klassifiserer fødende som tilhørende rød gruppe, altså risikofødende. Prosedyren for fosterovervåking ved risikofødsel fremgår av XXXXXX. CTG-overvåkingen skal følge avdelingens prosedyre, og STAN tilstrebes ved alle risikofødsler med intern fosterovervåking. Medikamentell ristimulering ved protrahert fødsel følger egen prosedyre, XXXXXX, som regulerer bruk av Pitocin under fødsel. Av prosedyren fremgår at jordmor skal tilkalle lege ved protrahert fødselsforløp. I prosedyren XXXXXX heter det at lege er ansvarshavende. Jordmor er delegert ansvar for gjennomføring, men skal alltid konsultere/tilkalle lege ved endring i CTG-mønsteret fra normalt til avvikende/patologisk. Videre heter det at lege bør være til stede på fødeavdelingen under trykketiden hos kvinner der CTG-mønsteret er patologisk. Ved konferering med eller tilkalling av lege skal jordmor dokumentere dette i Partus. Erfaren jordmor blir prioritert til å følge risikofødsel.

Uttalelser fra arbeidsgiver

Avdelingsoverlege XXXXXX har i redegjørelse av XXXXXX vurdert at kommunikasjonen mellom jordmødrene og leger ikke fungerte tilfredsstillende, men at jordmors observasjoner er godt dokumentert og i tråd med avdelingens rutine.

I brev av XXXXXX gjentar XXXXXX at jordmors observasjoner underveis i fødselsforløpet er godt dokumentert, med unntak av manglende signering på CTG, og ikke avvikende fra avdelingens rutiner. Han mener imidlertid at jordmor ikke har vurdert CTG adekvat, og derfor heller ikke tatt kontakt med lege når det var påkrevd. Avdelingen har i undervisning og på temadager dette året hatt ekstra fokus på kommunikasjonen mellom jordmødre og leger.

Dine uttalelser til saken

Du har uttalt deg til saken i redegjørelse av XXXXXX. Du viser til at det var en svært travel nattevakt, noe som gjorde det vanskelig å konferere med jordmorkollegaer og vakthavende lege. I ettertid ser du at kommunikasjonen kunne fungert bedre, og at du burde vært mer aktiv med å informere legen. Videre mener du at dine vurderinger og handlinger underveis var gjort i beste hensikt, for å sikre fremgang i fødselen. Du erkjenner at dokumentasjonen fra din side burde vært bedre, særlig med hensyn til signering av CTG og beskrivelse/tolkning av denne underveis.

I brev av XXXXXX kommer du med enkelte presiseringer til din tidligere uttalelse. Det fremgår at vakthavende lege (forvakt) ikke var inne på fødestuen før lege ble tilkalt ca. kl. 06.12. Da du mottok signert meldeskjema for epidural mellom kl. 03.13 og kl. 03.25, ga du samtidig legen en statusoppdatering før epidural ble gitt. Du startet Syntocinondrypp kl. 04.06. Legene (for- og bakvakt) var på dette tidspunktet ikke til stede. Du presiserer at den fødendes uterus var uøm mellom riene, og at det ikke forekom noen overstimulering. Videre sier du at du var restriktiv sett i forhold til prosedyren da du trappet opp Syntocinondryppet. Legene var fremdeles ikke til stede ved opptrappingen, men du informerte ansvarshavende jordmor. Du sier at selv om du ikke signerte CTG-registreringen underveis, så fulgte du nøye med på denne og foretok tolkninger. Det forekom ikke noen ”event” på STAN-registreringen før den akutte situasjonen oppsto.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysninger i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4.

Nedenfor gjengis den aktuelle bestemmelsen:

§ 4 Forsvarlighet

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Statens helsetilsyns vurdering

Det sentrale vurderingstema er om din overvåking og behandling av pasienten/fosteret gjennom fødselsforløpet, herunder samhandling med og innhenting av bistand fra vakthavende lege, var faglig forsvarlig.

Ved den konkrete vurderingen av om din handlemåte i saken var forsvarlig, tar Statens helsetilsyn utgangspunkt i den generelle beskrivelsen av hva som bør kunne forventes/”god praksis”. Det legges vekt på gjeldende faglige retningslinjer.

Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt. Ved forsvarlighetsvurderingen tas det videre hensyn til handlingsalternativene i den aktuelle situasjonen, samt om helsepersonellet innretter seg etter egen kompetanse og erfaring. Det forventes at helsepersonellet kommuniserer og samarbeider med annet personell, og innhenter bistand der det er nødvendig.

Det vektlegges også om virksomheten er organisert slik at helsepersonellet er i stand til å oppfylle sine lovpålagte plikter. Der det er utarbeidet prosedyrer eller etablert rutiner for å sikre forsvarlig helsehjelp, vurderer vi om helsepersonellet har handlet i tråd med disse.

Ikke ethvert avvik fra ”god praksis” vurderes som uforsvarlig. Det må foreligge et relativt klart avvik fra god praksis før handlingen er uforsvarlig i henhold til helsepersonelloven § 4. Ved forsvarlighetsvurderingen legges det vekt på hvor stor risiko for skade et avvik vil være forbundet med. Innholdet i forsvarlighetskravet skjerpes dersom det er stor risiko for alvorlig skade hvis det gjøres feil.

Statens helsetilsyn har vurdert om din helsehjelp til pasienten var forsvarlig. I den forbindelse har vi vurdert fosterovervåkingen, ristimuleringen og din samhandling med lege under fødselsforløpet.

Generelt om fødsel ved tidligere keisersnitt

Pasienter som ønsker vaginal fødsel etter tidligere keisersnitt har økt risiko for komplikasjoner i fødsel. Det er først og fremst høyere risiko for langsom fremgang, CTG-forandringer, asfyksi, akutt keisersnitt og uterusruptur. Disse fødslene må derfor regnes som risikofødsler, og helsehjelpen må innrettes deretter.

Helsedirektoratet utga i desember 2010 veilederen ”Et trygt fødetilbud”, der det fremgår at pasienter som planlegger vaginal fødsel etter tidligere keisersnitt skal føde på en avdeling som innehar nødvendig kompetanse. Det skal være lav terskel for å involvere lege som skal være lett tilgjengelig i avdelingen.

Uterusruptur inntreffer hos knapt 1 % av de som forsøker vaginal fødsel etter tidligere keisersnitt. Det er en alvorlig tilstand for både mor og barn når det skjer en ruptur i det gamle arret. Da vil en alvorlig asfyksi kunne utvikle seg raskt. Denne kategorien av fødsler må derfor håndteres av fødselshjelpere som har den nødvendige kompetansen, og det må foreligge rutiner som sikrer at fødslene overvåkes på en forsvarlig måte.

Det er god praksis at det allerede før fødsel legges en plan for hvordan fødselen skal håndteres. Lege må involveres i disse vurderingene. Planlegging av fødsel kan gjøres i god tid før fødsel, for eksempel i en fødepoliklinikk. I de tilfellene hvor dette ikke er gjennomført, må det legges plan for overvåking og behandling av pasienten når hun kommer inn i fødsel. Det er viktig at jordmor og lege da samhandler om dette.

Overvåking av fosteret under fødsel må gjøres på en betryggende måte. Det innebærer at CTG må tas så snart pasienten kommer inn til fødeavdelingen for å se at fosteret er velbefinnende. Videre fosterovervåking må skje som kontinuerlig overvåking med CTG og tillegg av avansert fosterovervåking (ST-analyse, evt. laktat eller pH). Dersom fødselen bare blir overvåket med CTG, er det god praksis å benytte intern elektrode for registrering av fosterhjertefrekvensen. Den interne registreringen gir god registrering av variabilitet, og den gir kontinuerlig registrering selv om barnet beveger seg. Variabiliteten er spesielt viktig å vurdere hvis det foreligger truende asfyksi. Intern registrering gir en kontinuerlig registrering av fosterlyden også når det inntreffer en uterusruptur med endring av barnets posisjon.

Kontinuerlig registrering av fosterlyden er nødvendig fordi det er viktig å oppdage tegn til truende fosterasfyksi tidlig i forløpet. CTG-forandringer er det hyppigste og ofte eneste tegn på truende uterusruptur. CTG er en kontinuerlig registrering av fosterets tilstand, og dersom det foreligger alvorlige forandringer i CTG kan det være indikasjon for forløsning selv om ikke ST-analysen viser signifikante forandringer som tilsier forløsning. I slike situasjoner er det viktig å konferere med lege. God obstetrisk praksis er å forløse før det inntreffer en uterusruptur, noe som kan la seg gjøre i de fleste tilfellene.

Unormale smerter under fødsel kan gi mistanke om begynnende ruptur i livmoren. Smertene vil være lokalisert i arret i livmoren, og typisk vil smertene være konstante. Jordmors observasjon av den fødende kvinnen vil derfor være av stor betydning. Under fødselsforløpet bør pasienten ha kontinuerlig tilsyn nettopp for å se hvordan smertemønsteret eventuelt endrer karakter. Det er særlig viktig at helsepersonell er til stede under siste del av åpningsfasen og under utdrivningsfasen, fordi det vanligvis er på dette tidspunkt hvor uterusruptur skjer.

Helsepersonell som arbeider på fødeavdeling skal kjenne til symptomer på uterusruptur. Dette er viktig for å kunne gripe inn på rett tidspunkt og gi nødvendig helsehjelp. Helsepersonell må ha fokus på endret smertemønster og CTG-forandringer under fødsel, men de må også vite at et fosterhode som plutselig endrer posisjon i fødselskanalen kan være et uttrykk for komplett uterusruptur. Dersom det oppstår tegn på uterusruptur, foreligger det en katastrofesituasjon i fødsel. Da må helsepersonellet vite hva som skal gjøres, og nødvendig hjelp fra kompetent personale må hentes umiddelbart.

Lege som har vakt på fødeavdelingen bør involveres fortløpende i fødselsforløpet. Dette er særlig viktig hvis det foreligger tegn til patologi i fødselen i form av CTG-forandringer, avvikende leie hos fosteret, langsom fremgang i fødselen, unormale smerter, stimulering med Pitocin m.v. Dersom det skulle inntreffe en katastrofesituasjon, som for eksempel uterusruptur, skal lege tilkalles umiddelbart. Tilkalling av annen jordmor før vakthavende lege tilkalles vil skape unødvendig forsinkelse av forløsningen. I en katastrofesituasjon kan få minutters forsinkelse ha stor betydning for om barnet blir født med eller uten permanente skader.

Vurdering av den aktuelle hendelsen

Pasienten gikk i aktiv fødsel natt til XXXXXX, to dager etter termin. Partogrammet ble startet kl. 00.16, og livmorhalsen var på dette tidspunkt åpen med tre cm. Kl. 01.30 beskrev du at pasienten hadde gode rier, to på 10 minutter. Kl. 01.56 hadde pasienten rier av middels styrke. Du gjorde amniotomi kl. 02.10 selv om det da ikke forelå langsom fremgang. Fostervannet var blakket. God praksis hadde vært å samhandle med lege allerede på dette tidspunkt. Du burde ha informert om at pasienten var i aktiv fødsel og at du vurderte amniotomi.

Du koblet på intern elektrode for fosterovervåking kl. 03.10 og startet samtidig ST-analyse. Det var imidlertid grunn til å koble på en intern elektrode tidligere enn dette fordi den ytre registreringen med CTG viste dårlig signalkvalitet allerede fra kl. 01.30. Avdelingens prosedyre for fosterovervåking tilsier følgende: ”Ved behov for kontinuerlig overvåkning under fødsel, skal intern registrering m/STAN benyttes som metode etter at vannet er gått. Dette var en risikofødsel som oppfylte kriteriene for kontinuerlig overvåking. Etter Statens helsetilsyns vurdering burde du derfor koblet på ST-analysen tidligere.

Kl. 03.59 var livmorhalsen åpen 5 cm. Du startet infusjon med oksytocin kl. 04.06 på indikasjonen ”primær risvekkelse”. På dette tidspunkt var ikke tiltakslinjen i partogrammet krysset, men du mente at tiltak likevel var indisert. Du startet oksytocin på eget initiativ uten å konferere med ansvarshavende lege. Avdelingens prosedyre tilsier at du skulle ha konferert med lege: ”Jordmor skal tilkalle lege ved et protrahert fødselsforløp”.  Ved å starte oksytocin på egen hånd, handlet du dermed i strid med avdelingens prosedyre.

CTG endret seg markant kl. 04.20, idet kurven fra dette tidspunktet viste et patologisk mønster. Fosterlyden var takykard, og det forelå kompliserte variable deselerasjoner. Endringen i CTG-mønsteret kom kort tid etter at oksytocin var startet, og det var derfor nærliggende å tro at oksytocin forårsaket endringen, eller i hvert fall var medvirkende til CTG-forandringene. Etter Statens helsetilsyns vurdering skulle du på dette tidspunkt ha stoppet oksytocininfusjonen og tilkalt lege for å diskutere hvordan fødselen skulle håndteres videre. Det fremgår også av avdelingens rutine for fosterovervåking at du skulle kontaktet lege: ”Jordmor har delegert ansvar for gjennomføring, men skal alltid konsultere/tilkalle lege ved endringer i CTG mønster fra normalt til avvikende /patologisk mønster. Dette var etter Statens helsetilsyn et kritisk tidspunkt i forløpet. CTG-registreringen viste alvorlige tegn på asfyksi, men du fortsatte stimulering med et preparat som kan forverre en allerede pågående hypoksi. Dette er et alvorlig avvik fra god praksis.

Pasienten begynte å trykke rett før kl. 06.00. På dette tidspunkt var CTG fremdeles patologisk. Ifølge avdelingens prosedyre for fosterovervåking burde du også her ha tilkalt lege, fordi utdrivningsfasen kan forverre hypoksi ytterligere. Avdelingens prosedyre sier: Lege bør være tilstede på fødeavdelingen under trykketiden hos kvinner der CTG mønsteret er patologisk. Du tilkalte ikke lege selv om CTG-forandringene viste patologisk mønster som hadde vedvart litt over en og en halv time. Dette er et alvorlig avvik fra god praksis.

Du tilkalte lege da det tilkom en ST-event kl. 06.12. Det var imidlertid grunn til å tilkalle lege lenge før dette inntraff, jf. det ovenstående.

Oppsummering

Det foreligger flere avvik fra god praksis, og noen av disse er alvorlige. Du har ved din feiltolking av CTG-mønsteret utvist svikt i basale kunnskaper om fosterovervåking. Du burde også koblet på en intern elektrode tidligere. Videre har du utvist svikt i samhandlingen med lege. Det var god grunn til å tilkalle lege på flere tidligere tidspunkt i fødselsforløpet for å informere om oksytocinstimulering, risvekkelse og patologisk CTG på en pasient som tidligere var forløst med keisersnitt. Avdelingens rutiner ble heller ikke fulgt på de ovennevnte punkter. Det foreligger således gjentatt alvorlig svikt i kjerneområdet for en jordmors arbeidsoppgaver ved fødsel. Statens helsetilsyn mener at du samlet sett ikke har gitt pasienten forsvarlig behandling, og at det dermed foreligger brudd på helsepersonelloven § 4.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 4. Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56, som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Som beskrevet ovenfor kunne du ha reagert tidligere på at CTG-registreringen var patologisk. Du kunne ha konferert med og tilkalt vakthavende lege på et tidligere tidspunkt. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

Ved vurderingen av om din uaktsomme handling er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere handlingens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten. Statens helsetilsyn finner at din handlemåte er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten og å påføre pasienter en betydelig belastning.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel, som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art. Statens helsetilsyn har sett hen til at det gjelder en enkelthendelse. Etter vår vurdering innebærer imidlertid dine feilvurderinger svikt på områder som er sentrale for en jordmor, og hvor konsekvensene av feil kan bli fatale. Forholdet i saken anses så alvorlig at du skal gis en advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 4.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Sundhedsstyrelsen i Danmark, se vedlagte kopi.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXXXX

XXXXXX

 

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Sundhedsstyrelsen

Kopi:
Fylkesmannen i XXXXXX
XXXXXX

Juridisk saksbehandler: XXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX
XXXXXX


Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker