Hopp til hovedinnhold

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56. Vi har kommet til at du har brutt taushetsplikten i helsepersonelloven § 21.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som psykolog. Tilsynssaken gjelder brudd på taushetsplikten.

Vi orienterte deg ved brev av XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg.

Vi beklager lang saksbehandlingstid.

Saksforholdet

Du er utdannet ved Universitetet i XXXX og fikk autorisasjon som psykolog den XXXX. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen var du psykologspesialist ved XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

XXXX (heretter foreldrene) ba i XXXX, om å bli henvist til en psykolog eller psykiater for å snakke med noen om det å leve med et barn med en kronisk lidelse. XXXX (heretter barnet) på XXXX år hadde på dette tidspunktet vært plaget med magesmerter og søvnproblemer om natten helt siden XXXX var nyfødt. Du hadde hatt en samtale med foreldrene ved barnets innleggelse i XXXX og tok kontakt med foreldrene. Foreldrene møtte deretter til en konsultasjon hos deg den XXXX.

Du har i «psykiatrisk tilsynsnotat» gitt følgende vurdering etter konsultasjonen:

«Foreldrene fremstår som sliten og fastlåst ifht å jobbe med samspill og mestring av at barnet våker om natten og at de bekymrer seg for XXXX somatiske helse/plager. Det vurderes at de kan ha liten toleranse og forståelse for å tåle barnets ubehag/frustrasjon. Utfra tidligere samtaler med foreldrene og samtale i dag er det sannsynlig at de trenger hjelp til å utvikle toleranse og mestring av barnets atferd/ubehag. Foreldrene mulig sykeliggjør barnet. Barnet står i fare for å utvikle seg uhensiktsmessig

Foreldrene trenger hjelp til døgnrytme for seg selv og barnet.
Hjelp til struktur og rammer.
Hjelp til å jobbe med samspill mellom dem og barnet».

I journalen er også følgende nedtegnet om samtykke:

«Undertegnede får tillatelse til å kontakte spe og småbarnsteamet i PBU og til å kontakte barnehagen for opplysninger om barnet.»

Den XXXX ringte du XXXX barnehage. Fra samtalen har du journalført at barnehagen «har en stor bekymring rundt foreldrenes overbeskyttende holdning» og at de er «bekymret for barnets utvikling».

Barnehagen har nedtegnet et referat fra samtalen, som blant annet lyder:

«Hun sier at hun er bekymret for barnet og medisinbruk, og situasjonen med foreldre. Vi blir enige om å ringe hverandre om det skulle være behov for ett tettere samarbeid eller for å bli enige om det beste for XXXX. Hun spør meg også om XXXX. har vært syk i barnehagen, og jeg sier at det har vi ikke opplevd men utdyper at vi også ikke har noen kompetanse pr. d.d. på dette, vi er avhengig av et samarbeid med foreldrene. Da forteller hun meg at hun opplever foreldrene ustelt og at hun synes det er vanskelig å formidle til dem at noe av det XXXX viser er normalt, journalen til XXXX. viser/sier ikke noen ting om at XXXX er syk, og lurer på om foreldrene uttrykker at barnet deres er sykere enn XXXX faktisk er.»

Klagen fra foreldrene XXXX

I foreldrenes klage til Fylkesmannen i XXXX vises det til at barnet har vært plaget med nattlige (mage)smerter helt siden XXXXX var nyfødt. XXXX ble etterhvert nøye utredet både på XXXX. På XXXX ble det i XXXX konkludert med at barnet har en betydelig XXXX. Foreldrene viser til at de fikk informasjon om at dette er en diagnose som sjelden er mulig å behandle, men som barnet må vokse av seg, mest sannsynlig i løpet av småbarnsalder. Videre viser de til at det er en psykisk påkjenning for dem å se at barnet har så vondt, uten å kunne gjøre noe annet enn å vise nærhet og forsøke å trøste. Samtidig er det også belastende å ha nattevåk natt etter natt, i så lang tid.

Under en samtale på XXXX fikk foreldrene vite at sykehuset hadde egne psykologer som snakket med foreldre som hadde kronisk syke barn. Foreldrene viser til at de fikk inntrykk av at disse psykologene snakket med foreldre om den belastningen det å ha et kronisk sykt barn medfører, og hvordan man best mulig kan leve i en slik situasjon. Dette syntes foreldrene hørtes nyttig ut. På møtet med deg den XXXX opplevde imidlertid foreldrene at du angrep saken fra en annen vinkel enn de både hadde trodd og ønsket, og de oppfattet at du raskt begynte å stille kritiske spørsmål rundt barnets sykdomsbilde og medisinbruk.

Foreldrene viser videre til at allerede da de hentet barnet i barnehagen dagen etter, merket de at gruppelederen på avdelingen der barnet går, forholdt seg annerledes til dem enn tidligere.

Tre dager senere fortalte gruppeleder til mor at barnehagen ville ha et møte så fort som mulig. Torsdag den XXXX deltok foreldrene på møtet med barnehagen. Dette møtet hadde tidlig en helt annen tone enn møter foreldrene hadde opplevd før. Barnehagen uttalte blant annet at de opplevde at barnet hadde mange avvik fra det de opplevde fra andre barn på XXXX alder. De var også kritiske til at barnet gikk på XXXX og stilte spørsmål ved XXXX medisinbruk. Da foreldrene ville fortelle mer om barnets XXXX, brøt gruppeleder inn og sa at det ikke sto noe om denne sykdommen i barnets journal. Gruppelederen viste i den anledning til at hun hadde blitt oppringt av deg som hadde fortalt henne dette.

Foreldrene ringte deg den XXXX. Du vedgikk i telefonsamtalen at du hadde vært i kontakt med barnehagen for å innhente opplysninger om barnet, og du ga også uttrykk for at barnehagen var bekymret for barnets utvikling generelt. Samtidig sa du til foreldrene at det var de som hadde gitt deg tillatelse til å ringe barnehagen under konsultasjonen dere hadde. Dette tilbakeviste foreldrene og sa at det var XXXX samt eventuelt kommunehelsetjenesten du skulle snakke med, men ikke barnehagen. Foreldrene viste videre til at det heller aldri var gitt tillatelse til at du skulle dele informasjon om barnet, men derimot å foreta en generell henvendelse til disse instansene for å finne ut hvilke tilbud som eventuelt fantes i familiens hjemkommune. Du uttalte at dette var feil oppfattet og viste til at du hadde journalført at du kunne ringe barnehagen. Du tilbakeviste også påstanden om at du hadde gitt journalopplysninger til barnehagen.

Det vises ellers til klagen i sin helhet.

Din uttalelse til Fylkesmannen i XXXX

Du har i din uttalelse vist til at du under samtalen med foreldrene den XXXX oppfattet at foreldrene ga samtykke til at du kunne innhente informasjon fra barnehagen, for videre å kontakte XXXX og kommunehelsetjenesten for eventuell bistand fra kommunepsykolog på XXXX. Du har videre vist til at dette ble journalført etter samtalen.

Bakgrunnen for å innhente informasjon fra barnehagen var ifølge deg å få komparentopplysninger til videre henvisning til XXXX eller for oppfølging/videre hjelpetiltak fra kommunepsykologtjenesten.

Du har videre vist til at du den XXXX ringte barnehagen og snakket med pedagogisk leder. Ifølge deg fikk du informasjon om at barnehagen var bekymret for foreldrenes overbeskyttende holdning til barnet, og at de var bekymret for barnets utvikling. Ifølge deg stilte pedagogisk leder spørsmål om barnet hadde en alvorlig somatisk sykdom XXXX noe du med bakgrunn i den somatiske journalen avkreftet.

Du har i din uttalelse også vist til at det er vanlig og nødvendig at dere i konsultasjonstjenesten setter dere inn i barnets sykehistorie i forbindelse med tilsyn og faglige vurderinger dere skal bidra til. Det er også nødvendig at dere samarbeider med barneklinikkens leger, og at dere sammen drøfter problemstillinger knyttet til bakgrunnen for tilsynsforespørsler.

[Avsnitt fjernet]

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysninger i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har brutt taushetsplikten i helsepersonelloven § 21 som lyder:

«Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.»

Statens helsetilsyns vurdering

Det sentrale vurderingstemaet er om du brøt taushetsplikten i forbindelse med din kontakt med XXXX barnehage den XXXX.

Helsepersonelloven § 21 har som formål å verne pasienters integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell, og skal sikre at pasienter oppsøker helsetjenesten ved behov for helsehjelp uten at de trenger å frykte at uvedkommende får tilgang til opplysninger om dem. Taushetsplikten er et bærende element i tilliten til helsetjenesten og til det enkelte helsepersonell, og er en del av kjernekunnskapen til alt helsepersonell.

Helsepersonell har plikt til å gjøre seg kjent med og holde seg oppdatert om det regelverket som regulerer egen yrkesutøvelse. Som generelt prinsipp er ikke rettsvillfarelse, altså at man er ukjent med regelverket eller forståelsen av det, noe som fritar for ansvar.

Du har i din uttalelse vist til at du oppfattet at foreldrene ga samtykke til at du kunne innhente informasjon fra barnehagen. Du har videre vist til at da pedagogisk leder stilte spørsmål om barnet hadde en alvorlig somatisk sykdom/tarmsykdom, avkreftet du dette med bakgrunn i den somatiske journalen.

Foreldrene er uenige i at de har gitt samtykke til å kontakte barnehagen for å innhente og/eller utveksle informasjon om barnet. De hevder at de ga samtykke til at du kunne å foreta en generell henvendelse til ulike instanser for å finne ut hvilke tilbud som eventuelt fantes i familiens hjemkommune. Statens helsetilsyn vil i den anledning presisere at selv om vi skulle legge din versjon til grunn, vil ikke samtykket til å innhente informasjon om barnet omfatte samtykke/tillatelse til å dele opplysninger/informasjon om barnet.

Det følger av helsepersonelloven § 21 at du som helsepersonell skal hindre at andre får kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold. Opplysninger om fravær av sykdom regnes å være omfattet av helsepersonells taushetsplikt etter § 21 – XXXX.

I Helsedirektoratets rundskriv IS-2012-8 går det frem at: «En opplysning om at noen som anføres å være syk, likevel skal være frisk, må åpenbart anses som en opplysning om personens «helsesituasjon».» Denne forståelsen har gode grunner for seg: Det ville være vanskelig å praktisere en taushetsplikt som skiller mellom opplysninger om sykdom og opplysninger om fravær av sykdom, fordi det kan tenkes situasjoner hvor et avslag på å gi opplysninger om fravær av sykdom, kan indikere at noen er syke - og således røpe taushetsbelagt informasjon.

Opplysninger om fravær av sykdom, som er basert på opplysninger i journalen, omfattes av taushetsplikten. Ved å gi opplysningene til barnehagen, har du brutt taushetsplikten.

Ifølge barnehagens referat har du også omtalt barnets foreldre. Det fremgår at du uttalte at du opplevde foreldrene som ustelt, at det var vanskelig å formidle til dem at noe av det barnet viste var normalt, at barnets journal ikke bekreftet sykdom samt at du lurte på om foreldrene uttrykte at barnet var sykere enn det XXXX var. Du har ikke uttalt deg om dette, men på bakgrunn av referatet finner Statens helsetilsyn det tilstrekkelig sannsynliggjort at du faktisk uttalte dette til barnehagen.

Vi legger til grunn at din vurdering av foreldrene er basert på konsultasjonen de hadde med deg den XXXX. Dette er vurderinger du gjorde som helsepersonell da foreldrene oppsøkte deg for å få helsehjelp. Opplysningene har likheter med ditt journalnotat «Psykiatrisk tilsynsnotat» som er omtalt ovenfor.

XXXX, kan det kanskje diskuteres om opplysningene om foreldrene i referatet fra barnehagen kan anses som opplysninger om «legems- eller sykdomsforhold», jf. helsepersonelloven § 21, men så lenge opplysningene stammer fra vurderinger fra en psykologkonsultasjon, som er delvis nedtegnet i journalen, taler mye for at opplysningene uansett bør anses som taushetsbelagte fordi de gjelder «personlige forhold».

Statens helsetilsyn er etter dette kommet til at også enkelte av de opplysningene om foreldrene som du ga til barnehagen og som fremkommer i barnehagens referat, omfattes av taushetsplikten.

Statens helsetilsyn finner etter dette at du har brutt helsepersonelloven § 21.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.»

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Etter vår vurdering hadde du slike handlingsalternativer. Selv om man legger til grunn at du var i god tro med tanke på at du kunne kontakte barnehagen for å innhente opplysninger om barnet, kunne dette vært gjennomført uten å dele opplysninger eller informasjon om barnet og/eller foreldrene. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingene er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Statens helsetilsyn har vurdert om din uaktsomme handling var egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning. Ved å formidle opplysninger om barnet (og som i tillegg i ettertid har blitt tilbakevist som uriktige opplysninger) samt informasjon om dine egne vurderinger av foreldrene, satte du familien i en vanskelig situasjon med tanke på videre samarbeid og samhandling med personalet i barnehagen. Etter vår vurdering er handlingene derfor egnet til å påføre pasienter en betydelig belasting, og til i vesentlig grad egnet til å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Bruddet på taushetsplikten var en enkelthendelse, men du har i liten grad reflektert over eller vist innsikt i at du har gjort noe galt og/eller at din handlemåte satte familien i en vanskelig situasjon. Statens helsetilsyn finner det derfor nødvendig å gi deg en advarsel for å fremme lovens formål.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 21.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark, se vedlagte kopi.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX
XXXX

XXXX
XXXX

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
XXXX
XXXX
XXXX.

Kopi til:
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX

 


Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker