Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forbudet mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger i samme lov § 21 a. 

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXXXX fra Fylkesmannen i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder påstand om urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med oppdrag som sakkyndig vitne i rettssak.

Vi orienterte deg ved brev av XXXXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til dette ved brev av XXXXXX. Vedlagt fulgte brev av samme dato fra advokat XXXXXX til XXXXXX politidistrikt.

I brev av XXXXXX til XXXXXX politidistrikt anmodet vi om å få oversendt dokumentene i straffesaken. Statens helsetilsyn mottok de etterspurte opplysningene i brev av XXXXXX.

Saksforholdet

Du er utdannet ved Universitetet i Oslo og fikk autorisasjon som lege XXXXXX. Ditt HPR-nr. er XXXXXX. På det aktuelle tidspunktet jobbet du som overlege ved XXXXXX, XXXXXX. Ditt oppdrag som sakkyndig vitne ble gjort på vegne av XXXXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tilsynssaken er initiert på bakgrunn av klage datert XXXXXX fra advokat XXXXXX på vegne av pasient XXXXXX. Advokat XXXXXX ber tilsynsmyndigheten vurdere om du urettmessig har tilegnet deg taushetsbelagte opplysninger, jf. helsepersonelloven § 21 a.

I forbindelse med ankesak for Borgarting lagmannsrett XXXXXX mellom pasienten og XXXXXX engasjerte forsikringsselskapet deg som nytt sakkyndig vitne under hovedforhandlingen. I forsikringsselskapets prosesskrift av XXXXXX ble det opplyst at du skulle utarbeide en spesialisterklæring. Videre fremgår følgende: «Selskapets private sakkyndige ønsker for sakens opplysning en gjennomgang av oppdaterte sykehusjournaler og dette provoseres således fremlagt.»

Advokat XXXXXX har opplyst at han på det aktuelle tidspunktet ikke kunne se at ytterligere journalopplysninger var relevant for saken. Han ba imidlertid pasienten innhente oppdaterte journaler fra XXXXXX, for det tilfelle at lagmannsretten skulle ønske disse fremlagt.

Logg fra pasientens journal ved XXXXXX viser at du den XXXXXX gikk inn i 13 ulike dokumenter i journalen. Du har aldri hatt behandleransvar for pasienten.

Statens helsetilsyn har mottatt kopi av fullmakter fra pasientens pårørende fra XXXXXX og XXXXXX, hvor det er angitt at forsikringsselskapet kan innhente relevante journalopplysninger fra nærmere angitte helseinstanser/helsepersonell. XXXXXX er ikke oppført på fullmaktene.

I ditt brev av XXXXXX til Fylkesmannen skriver du blant annet at du har vært av den oppfatning at «partenes intensjoner har vært full åpenhet om bevisene av medisinske forhold», og at taushetsplikten dermed var opphevet av pasienten. Videre skriver du at pasienten således hadde akseptert at du kunne se hele journalen i egenskap av å være sakkyndig vitne for forsikringsselskapet.

I kommentaren til din uttalelse skriver advokat XXXXXX at det med all tydelighet fremgår at forsikringsselskapet ikke har hatt fullmakt til å innhente journalopplysninger fra XXXXXX, og at du som engasjert sakkyndig heller ikke har hatt slik fullmakt.

I brev av XXXXXX gjentar du dine anførsler i brev XXXXXX. Du opplyser videre at advokat XXXXXX representerer deg i anledning straffesaken. I vedlagt brev fra advokat XXXXXX til XXXXXX politidistrikt fremgår det at du hadde rett til å gjøre deg kjent med de journaler som ble fremlagt i rettssaken, og at du derfor handlet i god tro da du sjekket om alle relevante helseopplysninger hadde kommet med før du avga din sakkyndige uttalelse til retten. Ifølge advokat XXXXXX forsto du ikke at du ikke hadde samtykke til å gjøre deg kjent med journalen.

Forelegg av XXXXXX

Ved forelegg utferdiget XXXXXX av Politimesteren i XXXXXX ble du forelagt en bot stor kr. 30 000, subsidiært fengsel i 60 dager for overtredelse av helsepersonelloven § 21 a. Du vedtok ikke forelegget. 

Dom av XXXXXX

I ikke rettskraftig dom XXXXXX fra Oslo tingrett ble du frikjent for brudd på helsepersonelloven § 21 a. Fra dommen hitsettes:

«Etter dette legger retten til grunn at tiltalte ved sin handlemåte i objektivt henseende har overtrådt bestemmelsen i helsepersonelloven § 21 a.

Retten finner at XXXXXX har opptrådt kritikkverdig ved at han har sammenblandet sine roller som henholdsvis ansatt og privatengasjert sakkyndig, ved misbruk av sin tilgang i sykehusets datasystem, og at han har utvist uaktsomhet ved å gå inn i skadelidtes journaler uten å ha forvisset seg om at samtykke forelå. Dette kunne han uten problemer gjort ved å henvende seg til sin oppdragsgiver som så ville tatt det opp med skadelidtes advokat.»

Bakgrunnen for frifinnelsen var at du etter rettens vurdering ikke hadde utvist «grov uaktsomhet», jf. skyldkravet i helsepersonelloven § 67.

Vilkåret for å kunne ilegge en advarsel i medhold av helsepersonelloven er at helsepersonellet har utvist uaktsomhet. Utfallet av straffesaken har derfor ikke avgjørende betydning for vår vurdering.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysninger i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 21 a. Bestemmelsen lyder:

«Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.»

Hva angår vilkåret om særskilt hjemmel i lov eller forskrift vises det til helsepersonelloven § 22, som lyder:

«Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 annet ledd.»

Statens helsetilsyns vurdering       

Det sentrale vurderingstemaet er om du har brutt helsepersonelloven § 21 a ved at du i forbindelse med et sakkyndigoppdrag for XXXXXX benyttet dine tilgangsrettigheter som ansatt ved XXXXXX til å tilegne deg taushetsbelagte opplysninger om pasienten. 

Helsepersonelloven § 21 a har samme formål som hovedregelen om taushetsplikt i § 21, nemlig å verne pasienters integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Bestemmelsene om taushetsplikt skal sikre at pasienter oppsøker helsetjenesten ved behov for helsehjelp uten at de trenger å frykte at uvedkommende får tilgang til opplysninger om dem. Taushetsplikten er et bærende element i tilliten til helsetjenesten og til det enkelte helsepersonell, og er en del av kjernekunnskapen til alt helsepersonell.

Det følger av helsepersonelloven § 21 a at tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger må være begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller ha særskilt hjemmel i lov eller forskrift.

Tilegnelse av helseopplysninger i forbindelse med sakkyndigoppdrag er verken knyttet til helsehjelp til pasienten eller til administrasjon av slik hjelp. Vurderingstema i det følgende er derfor om du hadde særskilt hjemmel i lov eller forskrift.

Du har opplyst at du var av den oppfatning at «partenes intensjoner har vært full åpenhet om bevisene av medisinske forhold», og at taushetsplikten dermed var opphevet av pasienten. Videre har advokat XXXXXX anført at taushetsplikten kan oppheves ved samtykke fra pasienten, og at dette må forstås slik at helsepersonell i slike tilfeller også kan tilegne seg helseopplysninger direkte fra journalen.

Det følger av helsepersonelloven § 22 at taushetsplikten kan oppheves ved samtykke fra pasienten. Som beskrevet ovenfor er XXXXXX ikke oppført på fullmaktene fra pasientens pårørende. Vi kan heller ikke se at pasienten på annen måte har samtykket til at du kunne gjøre oppslag i hennes pasientjournal ved XXXXXX. Vi har merket oss at advokat XXXXXX deler denne oppfatningen, idet hun anfører at du ikke forstod at du ikke hadde samtykke til å gjøre deg kjent med journalen.

Advokat XXXXXX har anført at du «ikke [er] advokat, og han reflekterte ikke over om skadelidte hadde et ønske om å holde tilbake deler av sin sykehistorikk. Han trodde ikke han gjorde noe galt…». Vi bemerker at helsepersonell har en plikt til å gjøre seg kjent med og holde seg oppdatert om det regelverket som regulerer egen yrkesutøvelse. I denne sammenheng viser vi til at du var en erfaren sakkyndig, som har utført et stort antall oppdrag. Vi understreker også at rettsvillfarelse, altså at man er ukjent med regelverket eller forståelsen av det, som generelt prinsipp ikke er noe som fritar for ansvar.

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt forbudet mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger, jf. helsepersonelloven § 21 a.

Statens helsetilsyn vil bemerke at du ved å benytte dine tilgangsrettigheter i journalsystemet i forbindelse med ditt oppdrag som sakkyndig, har sammenblandet dine roller som lege ved XXXXXX og sakkyndig for forsikringsselskapet XXXXXX.

Statens helsetilsyn vil for øvrig bemerke at selv om det skulle ha foreligget et gyldig samtykke fra pasienten til å innhente helseopplysningene, burde du etter vår vurdering ha anmodet virksomheten/behandlende personell om å få oversendt opplysningene – og ikke benyttet tilgangsrettighetene som du er gitt i journalsystemet i egenskap av å være lege ved XXXXXX.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 21 a.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.»

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Som beskrevet ovenfor er rettsvillfarelse som generelt prinsipp ikke er noe som fritar for ansvar. På bakgrunn av at du som erfaren sakkyndig ikke sørget for at det forelå et gyldig samtykke før du innhentet taushetsbelagte opplysninger i journalsystemet ved XXXXXX, finner Statens helsetilsyn at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Etter Statens helsetilsyns vurdering er misbruk av tilgangsrettigheter i elektronisk pasientjournal egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning. Det svekker også tilliten til helsepersonell, og utgjør således en fare for sikkerheten i helsetjenesten ved at pasienter kan vegre seg for å oppsøke helsetjenesten eller unnlate å oppgi viktig informasjon.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Statens helsetilsyn finner etter en samlet vurdering at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du skal gis advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 21 a.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark, se vedlagte kopi.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Styrelsen for Patientsikkerhed

Kopi:
Fylkesmannen i XXXXXX
Advokat XXXXXX

Juridisk saksbehandler: XXXXXX, tlf. XXXXXX


Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i saker om svikt

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker