Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4, samt gjeldende lovkrav til journalføring, jf. § 40.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXXXX fra Fylkesmannen i XXXXXX (heretter Fylkesmannen) oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder helsehjelpen du ga en navngitt pasient ved XXXXXX legesenter den XXXXXX.

Vi orienterte deg ved brev av XXXXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til dette ved brev av XXXXXX.

Vi oversendte XXXXXX din uttalelse til Pasient- og brukerombudet i XXXXXX for uttalelse.

Vi mottok uttalelser fra pasienten, via Pasient- og brukerombudet, datert XXXXXX. Vi har ikke ansett det nødvendig å oversende deg disse for uttalelse, da vi anser saken som tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17.

Statens helsetilsyn gjør oppmerksom på at vi også har avsluttet tilsynssak mot en annen fastlege ved XXXXXX legesenter og en legevaktslege ved XXXXXX legevakt, knyttet til behandling og oppfølging av samme pasient. Vi påpekte lovbrudd overfor legevaktslegen, og avvik fra god praksis overfor fastlegen.

Vi beklager lang saksbehandlingstid.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXXXX. Du er født XXXXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXXXX. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen var du fastlege ved XXXXXX legesenter.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Klage fra Pasient- og brukerombudet

Fylkesmannen opprettet tilsynssak etter klage XXXXXX fra Pasient- og brukerombudet i Buskerud, på vegne av XXXXXX, født XXXXXX (heretter kalt pasienten). Pasient- og brukerombudet redegjorde i klagen for at pasienten skadet hodet den XXXXXX mens han var på ferie. Slaget mot hodet var smertefullt, men han tenkte ikke så mye mer over dette uhellet. Da pasienten kom hjem fra ferie den XXXXXX, hadde han store smerter på høyre side av hodet. Han kontaktet fastlegen sin ved XXXXXX legesenter tirsdag XXXXXX, men fikk beskjed om at fastlegen var på ferie og at legene ved XXXXXX legesenter var vikar.

Dagen etter, den XXXXXX, kontaktet pasienten XXXXXX legesenter på grunn av økende og vedvarende smerter. Din fastlegekollega undersøkte pasienten, vurderte at han hadde bihuleinfeksjon, og behandlet ham med Prednisolon. Smertene tiltok kraftig ut over dagen, og pasienten og samboer oppsøkte XXXXXX legevakt sent på kvelden onsdag XXXXXX. Pasienten ble undersøkt av legevaktslege for store smerter i hodet og høyre øreregion, og sendt hjem etter undersøkelsen.

Torsdag XXXXXX var pasienten dårligere og sov mesteparten av dagen. Den XXXXXX tok samboeren pasienten med seg til XXXXXX legesenter på nytt, og du vurderte da pasienten. Samboeren la frem sin opplevelse av at noe var svært alvorlig galt med pasienten. Du undersøkte pasienten, og sendte en henvisning til XXXXXX hvor pasienten fikk time til CT-undersøkelse den XXXXXX. Pasienten fikk beskjed om ikke å kjøre bil før svar på prøver forelå og ble deretter sendt hjem. Lørdag morgen XXXXXX var pasienten så dårlig at samboeren ringte 113. Pasienten ble kjørt til XXXXXX sykehus, hvor det ble påvist en blødning i hodet.

Det fremgår av klagen at pasienten og samboeren ikke følte seg tatt på alvor og lyttet til i situasjonene med vikarleger og legevaktslege. Ifølge klagen fokuserte alle legene på ørevondt, selv om pasienten og samboeren flere ganger spurte om det ikke kunne være noe annet. Når det gjelder din undersøkelse bemerker pasientens samboer at hun flere ganger sa til deg at pasienten var «rar» og hadde endret seg. Hun stiller spørsmål ved hvorfor pasienten ikke ble sendt til akutt CT-undersøkelse ved XXXXXX sykehus i stedet for å bli henvist til XXXXXX med flere ukers ventetid.

Konsultasjon hos deg XXXXXX

Vedlagt din uttalelse til Fylkesmannen av XXXXXX var en udatert journal­utskrift fra din konsultasjon XXXXXX, der de seks første setningene til og med linjen som beskriver status med blodtrykk, puls og CRP mm., er kopi av din kollegas journalnotat av XXXXXX:

XXXXXX Konsultasjon

Har vært i XXXXXX på ferie og hoppet i vannen fra en bru, fikk mye vann i nesa og har nå i 2 uker hatt tette bihuler på hø siden, spesielt frontal- og ethmoidalsinus. Har trange bihuler ifølge ham. Har hodepine og ikke blitt bra av å bruke nesespray. Når han hoster blir det verre. Ikke særlig øm over bihuler ved palp.

ST: god AT, afberil, BT 120/80, Puls 60 rgm. Diff telling og CRP neg.

kona nevner at han har fått hukommelses problemer, er mer slapp og daglig aktiviteter har forsvunnet. leser ikke avis/ ser ikke på nyheter. ikke noe nevrologiske utfall.

sender henvisning til CT caput mtp cerebri og bihuler obs cerbralt status.

Tiltak:

-Sendt RTG rekv.; XXXXXX: CT caput mtp cerebri og bihuler obs cerbralt status.

– Epi: XXXXXX Spes.i allmenn-med. Epikrise

RP:RINEXIN Depottablett 50 mg No: 30x1»

Utdrag av din uttalelse til Fylkesmannen

Det fremgår av din uttalelse av XXXXXX at pasienten var på XXXXXX legesenter den XXXXXX, og at din kollega skrev ut Prednisolon for behandling av sinusitt. Pasienten tok på nytt kontakt med kontoret den XXXXXX. Ifølge medarbeider som noterte i avtaleboken var kontaktårsaken «fortsatt vondt i høyre øre».

Du skriver at pasienten møtte sammen med sin kone. Pasienten opplyste at han tidligere hadde fått påvist tette bihuler og at han hadde vært i XXXXXX, hoppet i vannet fra en bro, fått mye vann i nesen og blitt tett i bihulene. Videre ble det opplyst at pasienten ikke ble bra av nesespray og Prednisolon. Mot slutten av konsultasjonen nevnte kona at pasienten ikke husket så godt som tidligere, at han var mer slapp og ikke lenger interessert i daglige aktiviteter som å lese avis og se nyheter.

Om din undersøkelse skriver du at pasienten ikke var særlig øm over bihuler, var i god allmenntilstand, hadde gode vitalia og var afebril. Du undersøkte pasienten grundig nevrologisk, uten funn av nevrologiske utfall. På grunn av pasientens hukommelses­besvær og endrede atferd, henviste du pasienten til CT caput og bihuler. Du oppfattet at pasienten fortsatt hadde sinusitt og ga Rinexin-tabletter. Ifølge din uttalelse ble det verken opplyst om at pasienten hadde fått noen hodeskade i XXXXXX, eller at han hadde vært hos legevakten dagen før. Dersom du hadde fått vite om hodeskaden, ville du tenkt på subduralt hematom. 

Utdrag av din uttalelse til Statens helsetilsyn

Du skriver i brev av XXXXXX at pasienten den XXXXXX fortsatt hadde følelse av tette bihuler, hodepine, og at han ikke ble bedre av å bruke nesespray. Pasienten kom gående til konsultasjon, var i god allmenntilstand, redegjorde selv for syke­historien og samarbeidet godt ved undersøkelsen.

Videre skriver du at pasientens kone sa at pasienten ikke husket så godt, at han var mer slapp og ikke lenger så interessert i daglige aktiviteter som å lese avis og se nyheter. Det virket som at dette hadde kommet gradvis etter ferien. Ifølge deg redegjorde pasienten selv for dette, bortsett fra hukommelses- og atferdsforandringer. Du lyttet både til pasienten og ektefellen, tok pasientens nye symptomer på alvor og undersøkte pasienten grundig nevrologisk.

Du skriver at pasienten ikke hadde nevrologiske symptomer som kunne være indikasjon for akutt innleggelse med CT caput ved XXXXXX sykehus. Du henviste derfor pasienten til CT caput på mistanke om cerebral prosess, eventuelt demens, og det fremgår av din uttalelse at ventetiden på subakutt CT ved XXXXXX var mye kortere enn ved XXXXXX sykehus.

Vedlagt uttalelsen var en datert journalutskrift som viser at alle journalnotater er daterte. Du skriver at ditt journalnotat inneholder deler av din kollegas notat fordi du skulle bruke anamnesen i henvisningen til CT. Du supplerte derfor din kollegas notat med dine nye opplysninger.

Utdrag av uttalelser fra Pasient- og brukerombudet

Pasienten og hans samboer uttaler i brev av XXXXXX, via Pasient- og brukerombudet, at de ikke tenkte på noen hodeskade. De mener det er legens ansvar å ha kunnskap om at en hodeskade kan gi hjerneblødning i ettertid, og at legen må spørre om pasienten har vært utsatt for hodetraumer. Videre stiller de seg spørrende til at du sier du ikke visste at pasienten var til konsultasjon på legevakt dagen før. Pårørende forteller at hun fortalte deg både om tidligere konsultasjon hos legevakt og hos vikarlege.

Pasienten og hans samboer gir i brev av XXXXXX sine kommentarer til din uttalelse av XXXXXX. De mener du bagatelliserer pasientens symptomer. De skriver at de kontaktet deg som tredje lege på grunn av pasientens sterke hodesmerter, og at samboer overfor deg uttrykte stor bekymring for pasienten da han på dette tidspunktet i tillegg til smertene også hadde endret atferd.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 første og annet ledd og/eller kravene til journalføring i samme lov § 40.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»

Helsepersonelloven § 4 stiller krav til faglig forsvarlighet. Hva som er faglig forsvarlig er situasjonsbestemt og avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke avgjørende hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt. Hva som er faglig forsvarlig bestemmes med utgangspunkt i normer utenfor loven, som er forankret i anerkjent fagkunnskap og faglige retningslinjer. Disse utgjør det som betegnes som god praksis. Samtidig danner normene utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot faglig uforsvarlighet går. Det må foreligge et relativt klart avvik fra god praksis før en handling er å anse som faglig uforsvarlig.

Helsepersonelloven § 40 første ledd lyder:

«Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.»

Helsepersonelloven § 40 må sees i sammenheng med forskrift om pasientjournal (journalforskriften) §§ 7 og 8. 

Statens helsetilsyns vurdering       

Statens helsetilsyn vil vurdere om din undersøkelse og vurdering av pasienten den XXXXXX var faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. Vi vil også vurdere om du har overholdt kravene til journalføring i helsepersonelloven § 40.

Det fremgår av klagen at pasienten hadde store smerter i hodet fra den XXXXXX, og at smertene tiltok kraftig etter første lege­undersøkelse den XXXXXX. Ved kontakt med legevakten hadde pasienten store hodesmerter, og pasienten sov utover dagen den

XXXXXX. Av ditt journalnotat fremkommer at pasienten har hodepine, at kona nevner han har fått hukommelsesproblemer, er mer slapp, og at daglige aktiviteter er forsvunnet.

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at pasienten oppsøkte deg som tredje lege på to døgn for symptomene store hodesmerter, økende slapphet og endret atferd med hukommelsesproblemer. 

God praksis ved vurdering av hodesmerter med endret atferd

Hodesmerter kan ifølge Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), komme fra en rekke ulike anatomiske strukturer i nakke og hode. Vanlige årsaker til hodesmerter er:

  • Migrene
  • Muskulære spenninger i nakke, hode og kjeve
  • Ansiktsnerver smertetilstander (trigeminusnevralgi)
  • Skader på hode og/eller nakke
  • Hjerneblødninger
  • Hjernepåvirkning av legemidler, høyt blodtrykk, svulster eller økt trykk i cerebrospinalvæsken
  • Infeksjoner som bihuleinfeksjon, hjernehinnebetennelse, tinning arterier og systemisk infeksjon
  • Sykdom i øyne (glaukom), ører (sterk betennelse), nese, bihuler, tenner, munn, eller andre ansikts- eller kraniale strukturer


En grundig sykehistorie er viktig for diagnostisk vurdering av hodesmerter, ettersom mange ulike tilstander kan gi hodesmerte. God praksis er at legen avklarer hvilke symptomer pasienten har, og stiller nødvendige spørsmål for å belyse symptomenes mulige årsak. Ifølge NEL kan relevante spørsmål være når hodesmerten debuterte, om pasienten har vært utsatt for skade, hvor smerten er lokalisert, om noe forverrer/utløser smerten, hvordan smertekarakteren er, om smerten ledsages av bevissthetsendringer eller endrede allmennsymptomer, og om pasienten har feber eller tegn til annen sykdom.

Undersøkelsen av pasienten skal supplere sykehistorien, og gi legen et forsvarlig informasjonsgrunnlag for diagnose og behandling. God praksis ved vurdering av nylig innsettende hodesmerter ledsaget av endret atferd, er ifølge NEL at legen undersøker pasienten grundig for å utelukke alvorlige og eventuelle livstruende tilstander. Undersøkelsen bør avklare om pasienten kan ha hjerneblødning, meningitt, hjerneslag, svulster, betennelse i hodets arterier og akutt høyt øyetrykk (glaukom). Legen bør konkret undersøke om pasienten er nakkestiv som ved meningitt, om pasientens hodeskalle viser tegn til skade, om det er infeksjon i ører, om øyetrykk er normalt, foreta nevrologisk undersøkelse og vurdere pasientens motorikk, våkenhetsgrad og språkfunksjon. Blodtrykk, temperatur og CRP bør også måles.

Dersom hodesmerte ledsages av nakkestivhet, nylig oppstått personlighetsendring, redusert bevissthetsnivå eller taleforstyrrelser, er dette symptomer på alvorlig sykdom i nervesystemet og grunn til akutt innleggelse.

Dersom legen ikke selv har fagkompetanse til å forstå eller utrede pasienter med store hodesmerter, er god praksis at legen innretter seg etter sine kvalifikasjoner, innhenter bistand og vurderer innleggelse.

God praksis for journalføring
En legejournal skal fungere som et arbeidsverktøy, og skal gi pasienter, ny behandler og tilsynsmyndigheten anledning til å få innsyn i den behandlingen som er utført. Journalen skal føres fortløpende, inneholde relevante og nødvendige opplysninger som kontaktårsak, sykdomsforløp over tid, undersøkelse, funn, kliniske vurderinger, diagnostiske overveielser og plan for videre behandling. Hva som er relevante og nødvendige opplysninger vil variere avhengig av situasjonen.

Opplysninger i journal skal være korrekte. Det er grunnleggende ved god praksis at det som nedtegnes i journalen er en sannferdig og korrekt gjengivelse av opplysninger fremkommet ved aktuelle konsultasjon.

Vår samlede vurdering
Store deler av sykehistorien og alle undersøkelsesfunn om pasienten, bortsett fra bemerkningen om «ikke noe nevrologiske utfall», i ditt journalnotat av XXXXXX, er kopi fra din kollegas journalnotat av XXXXXX. Det fremgår ikke av journalen at du har innhentet nye opplysninger om pasientens sykdom de siste to døgn. På bakgrunn av dette legger vi til grunn at du har basert din vurdering av pasienten på din kollegas to dager gamle sykehistorie og undersøkelse.

Du skulle ha innhentet oppdatert informasjon om pasientens sykdomsutvikling, satt deg inn i pasientens situasjon, stilt nødvendige spørsmål og fått belyst mulige årsaker til hodesmerten (som nakkeplager, hodetraume, migrene, infeksjoner, hjerneblødning, høyt øyetrykk, mm.). Vår vurdering er at du ved ikke å innhente oppdatert syke­historie, har handlet i strid med faglig god praksis.

Videre vurderer vi at din undersøkelse og vurdering av pasienten var svært kort og avgrenset. Av journalen fremgår kun at pasienten ikke hadde noe nevrologisk utfall. Øvrige undersøkelser angitt i journal, er en kopi av undersøkelser utført av din kollega den XXXXXX . På grunn av pasientens hodesmerter med nylig tilkomne atferd­sendringer, skulle du undersøkt pasienten med tanke på alvorlig sykdom i nakke, hodeskalle, blodpropp, hjerneblødning eller meningitt, mm.

Statens helsetilsyns vurdering er at du ikke innhentet tilstrekkelig informasjon om pasienten gjennom å kartlegge sykehistorie, og du gjennomførte ikke nødvendige undersøkelser. Grunnlaget for å stille riktig diagnose og for å gi pasienten forsvarlig behandling var mangelfullt.

Videre var din journalføring delvis kopi av din kollegas journalnotat, og gir en misvisende forståelse av at du har utført undersøkelsene din kollega utførte to døgn tidligere. Vi anser derfor din journalføring for å være utenfor god praksis.

Statens helsetilsyn har etter dette kommet til at din undersøkelse og vurdering av pasienten den XXXXXX var faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. Vi har også kommet til at du har brutt med gjeldende lovkrav til journalføring, jf. helsepersonelloven § 40.                                        

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt helsepersonelloven §§ 4 og 40.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.»


For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. Vurderingstemaet i denne saken er om du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Vi legger blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen.

Etter Statens helsetilsyns vurdering hadde du mulighet til å kartlegge sykehistorien, gjøre nødvendige undersøkelser og sikre forsvarlig oppfølging av pasienten. Du burde også ha ført journal slik at det fremgikk at sykehistorien og undersøkelsesfunnene var din kollegas vurdering av pasienten den XXXXXX. Vi bemerker for øvrig at når pasienten tar gjentatt kontakt med lege for samme problemstilling på to døgn, stiller dette økte krav til aktsomhet. Statens helsetilsyn har på dette grunnlag kommet til at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Etter vår vurdering er mangelfull innhenting av sykehistorie og mangelfull undersøkelse av pasient, egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten og til å påføre pasienter en betydelig belastning da det kan medføre uriktig eller forsinket diagnostisering, oppfølging og behandling. Det å ikke lytte til pårørendes uttalte bekymringer er også egnet til å medføre en fare for sikkerheten i helsetjenesten og til å påføre pasienter en betydelig belastning.

Mangelfull journalføring kan medføre at det ikke foreligger relevante og nødvendige opplysninger om pasienten, og at annet helsepersonell senere ikke forstår pasientens situasjon. Dette kan også være egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning, og til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Selv om det var en enkeltstående hendelse, utviste du etter Statens helsetilsyns vurdering svikt på fagområder som er sentrale innen allmennmedisin. I vår vurdering av om du skal gis en advarsel, har vi også lagt vekt på at vi ikke kan se i din uttalelse at du har vist forståelse eller innsikt i dine feil.

Statens helsetilsyn har etter en samlet vurdering kommet til at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at det er formålstjenlig å gi deg en advarsel. 

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens §§ 4 og 40.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Sundhedsstyrelsen i Danmark, se vedlagte kopi.

Informasjon om klagerett

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
XXXXXX
XXXXXX

Kopi:
XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

Andre brev i saken

Hodesmerter – mangelfull undersøkelse og diagnostikk hos fastlege

Svikt i undersøkelse av hodesmerter på legevakt – turnuslege


Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i saker om svikt

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker