Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Avgjørelse – avslutning av tilsynssak

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt helsepersonelloven § 21 om taushetsplikt. Vi har etter en skjønnsmessig vurdering likevel ikke funnet det formålstjenlig å gi deg en advarsel.

Tilsynssaken mot deg er med dette avsluttet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXXXX fra Fylkesmannen i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder spørsmål om mangelfull behandling av og kommunikasjon med en pasient samt spørsmål om brudd på taushetsplikten.

Vi orienterte deg i brev av XXXXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til dette ved brev av XXXXXX.   

Vi beklager lang saksbehandlingstid.

Saksforholdet

Du er utdannet ved Universitetet i XXXXXX og fikk autorisasjon som lege den XXXXXX. Ditt helsepersonellnummer er XXXXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene var du fastlege ved XXXXXX legekontor, hvor du fortsatt arbeider.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Fylkesmannen i XXXXXX mottok klage datert XXXXXX fra XXXXXX i XXXXXX  på vegne av pasient XXXXXX, født XXXXXX (heretter pasienten), på behandlingen XXXXXX fikk av deg da du var XXXXXX fastlege fra XXXXXX til høsten XXXXXX. Klagen gikk hovedsakelig ut på at XXXXXX opplevde behandlingen hos deg som krenkende og belastende, og at du har brutt taushetsplikten. Pasienten har uttalt seg ytterligere til Fylkesmannen ved advokatfullmektig XXXXXX i brev av XXXXXX. Du har uttalt deg til Fylkesmannen i brev av XXXXXX, XXXXXX og XXXXXX. Nedenfor følger en gjennomgang av temaene som omfattes av klagen. Vi viser for øvrig til oversendelsesbrevet fra Fylkesmannen.

Kommunikasjon, rekvirering av Dexamfetamin m.m.

Fra og med XXXXXX ble du pasientens nye fastlege. Pasienten var til konsultasjon hos deg XXXXXX i forbindelse med fornyelse av resept på Dexamfetamin tabletter mg. Du sendte søknad til Fylkeslegen i brev av samme dato og XXXXXX om å få skrevet ut Dexamfetamin til pasienten som ledd i behandling av ADHD. Du redegjorde for bakgrunnen for bruken av legemiddelet og livssituasjonen til pasienten. I løpet av XXXXXX og  XXXXXX fikk pasienten utlevert resept på Dexamfetamin syv ganger, før XXXXXX igjen skiftet fastlege.

Utdrag fra pasientens klage

Det fremgår av klagen at pasienten reagerer på at du skrev ut Dexamfetamin til XXXXXX, uten at du på forhånd hadde lest XXXXXX journal. Pasienten skriver at XXXXXX opplevde at du uriktig stemplet XXXXXX som rusmisbruker og psykiatrisk pasient, og at dette var et tema under flere av konsultasjonene, noe som gjorde pasienten svært forvirret og utilpass. XXXXXX følte seg kryssforhørt da XXXXXX også fikk spørsmål av deg om alkoholbruk og om XXXXXX solgte medisin, og opplevde dette som svært ubehagelig og krenkende. Ifølge pasienten hadde du kun fokus på XXXXXX  psykiske helse, og tok verken ADHD-diagnosen eller XXXXXX fysiske plager på alvor, herunder nakke- og ankelproblemer og ønske om opphold på XXXXXX.

Utdrag fra dine uttalelser til Fylkesmannen i XXXXXX

Du viser i dine uttalelser til Fylkesmannen at du omtalte pasienten positivt i søknaden til Fylkesmannen angående rekvirering av Dexamfetamin. Du var bekymret for at pasienten ville få avslag på grunn av alkoholbruk og opphold i institusjoner, og argumenterte derfor med at du ofte så XXXXXX og at du ikke mistenkte et overforbruk av alkohol. Du uttaler at du ikke leste pasientens tidligere journal. Videre skriver du at du ikke kan huske at pasienten nevnte de fysiske plageneXXXXXX viser til. Dersom det stemmer at pasienten nevnte plagene, er du enig i at andre undersøkelser burde vært gjort. Når det gjelder pasientens ønske om opphold på XXXXXX, viser du til at senteret ikke har tilbud for ADHD-pasienter.

Utdrag fra din uttalelse til Statens helsetilsyn

I din uttalelse til Statens helsetilsyn av XXXXXX, skriver du at du skrev ut Dexamfetamin til pasienten etter XXXXXX eget ønske. Du hadde da ikke fått journalen, men forklarer at slike rekvireringer på dette tidspunktet måtte godkjennes av fylkeslegen, noe som kunne ta tid.

Det var vanskelig for deg å komme i samtaleposisjon, og ifølge deg var pasientens ønske å få en struktur på livet sitt, og du forklarer at det er «noe annet enn en vond ankel eller nakke». Du skriver at du ville håndtert konsultasjonene annerledes dersom du hadde kjent pasienten bedre. Du tok kontakt med pasienten både skriftlig og per telefon om et livsmestringskurs i XXXXXX , noe pasienten takket ja til.   

Vedrørende plager i forbindelse med XXXXXX

Pasienten var til undersøkelser hos deg for plager med XXXXXX og XXXXXX. Ifølge journalen henviste du pasienten til XXXXXX. Det ble også tatt blodprøver som bekreftet at pasienten var i XXXXXX. Pasienten viser i sin klage til at du mente at plagene var relatert til psykiske plager, i tillegg til abstinens eller medisiner. Pasienten opplevde dette som svært krenkende, og reagerer på at du ikke tok de fysiske plagene XXXXXX på alvor. 

Du skriver i dine uttalelser til Fylkesmannen i XXXXXX og i din uttalelse til Statens helsetilsyn, at du henviste pasienten til XXXXXX og tok blodprøver etter XXXXXX ønske. Du skriver videre at du aldri hadde tenkt at plagene kom av abstinenser, og viser til at dette heller ikke fremgår av journalen. Du viser også til at pasienten fikk utlevert medisiner regelmessig, og at du aldri hørte noe negativt om dette.

Taushetsplikt

Overlevering av helseopplysninger til pasienten via tidligere samboer

I klagen skriver pasienten at XXXXXX tidligere samboer, i forbindelse med en konsultasjon hos deg, fikk utlevert en konvolutt som skulle til pasienten, ettersom du hadde fått brevet i retur. (Det er for Statens helsetilsyn noe uklart ut fra saksdokumentasjonen om pasienten og samboeren var i et samboerforhold på det aktuelle tidspunktet. I det følgende omtaler vi vedkommende som «tidligere samboer»). I konvolutten var det kopi av svar fra XXXXXX og opplysninger om at Dexamfetamin var skrevet ut. Den tidligere samboeren overleverte konvolutten til pasienten. XXXXXX skriver at du var kjent med at XXXXXX og samboeren benyttet en postboksadresse, og reagerer på at du utleverte konvolutten til den tidligere samboeren uten XXXXXX samtykke.   

Du viser i dine uttalelser til Fylkesmannen i XXXXXX og i din uttalelse til Statens helsetilsyn at brevet du sendte kom i retur to ganger på grunn av feil adresse, og at du forsøkte å sende det til pasientens offisielle adresse. I tillegg ringte du til pasienten uten å få svar. Da du for tredje gang skulle forsøke å sende brevet, denne gang til pasientens postboksadresse, kom imidlertid pasientens tidligere samboer innom legekontoret. Du ga derfor brevet i lukket konvolutt til den tidligere samboeren, slik at XXXXXX kunne gi brevet videre til pasienten.

Andre episoder

I klagen nevner pasienten for øvrig at du skal ha diskutert pasienten og XXXXXX psykiske helse med XXXXXX tidligere samboer uten at XXXXXX var til stede. I tillegg mener pasienten at den tidligere samboeren ble brukt som rådgiver for deg, i problemstillinger som gjaldt pasienten. Pasienten reagerer også i sin klage på måten du skal ha omtalt andre pasienter på. XXXXXX viser blant annet til at du skal ha utpekt en person på venterommet og sagt til pasienten at vedkommende var alkoholiker. Videre skal du ha snakket negativt om andre i bygden, slik at pasienten kunne forstå hvem det gjaldt. For eksempel skal du ha opplyst til pasienten at en konkret overvektig kunde i en butikk ikke hadde stoffskiftesykdom, slik kunden selv hevdet. 

Du uttaler til Fylkesmannen i XXXXXX at du ikke husker at du har hatt slike samtaler med pasienten om andre pasienter. Du har videre bedt om en nærmere redegjørelse fra pasienten om påstandene, uten å ha fått et klart svar.

I din uttalelse til Statens helsetilsyn av XXXXXX, skriver du at du ikke har noen sterkt overvektige pasienter på din liste, og at du aldri ville sagt noe negativt om pasientene til andre. Du har verken snakket med din XXXXXX eller kollegaer om saken. Du skriver videre at pasienten og den tidligere samboeren ofte kom til konsultasjoner sammen til deg. Du har ikke snakket om pasienten til den tidligere samboeren, uten at pasienten har vært til stede.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Statens helsetilsyn vil vurdere om har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4 og bestemmelsen om taushetsplikt i helsepersonelloven § 21.

Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelsene:

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»

Helsepersonelloven § 21:

«Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.»

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om:

  • du ved din kommunikasjon med og behandling av pasienten har opptrådt faglig forsvarlig og gitt omsorgsfull hjelp, jf. helsepersonelloven § 4
  • du har brutt taushetsplikten, jf. helsepersonelloven § 21

Faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Statens helsetilsyn har vurdert om du ved din kommunikasjon med og behandling av pasienten har opptrådt faglig forsvarlig og gitt omsorgsfull hjelp, jf. helsepersonelloven § 4.

Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse. Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

Kravet til å gi omsorgsfull hjelp er en selvsagt del av forsvarlighetskravet. I kravet til omsorgsfull hjelp ligger blant annet at en som helsepersonell skal møte og behandle pasienten med respekt, empati og ivareta pasientens verdighet og integritet. Helsepersonell har et selvstendig ansvar for å opptre profesjonelt i pasientrelasjoner.

Kommunikasjon

God kommunikasjon med pasienter er en grunnleggende og vesentlig del av det å drive legevirksomhet. Som helsepersonell er det legens ansvar å legge til rette for god dialog. I det ligger det også å kartlegge pasientens legesøkning, slik at man fanger opp hvorfor pasienten kommer og hva pasienten ønsker hjelp med.

I denne saken er det tydelig ut fra pasientens og dine uttalelser at kommunikasjonen mellom dere ikke har lagt til rette for en god dialog. Pasienten gir uttrykk for at XXXXXX ikke ble tatt på alvor. Forhold som pasienten hevder å ha tatt opp går ikke fram av journalen, og du kan ifølge din uttalelse ikke huske at de er nevnt. Videre har pasienten en oppfatning om at du hadde fokus på XXXXXXpsykiske helse, og at du tilla denne mer vekt enn det pasienten mente var rett. Slik du forklarer deg, kan det virke som om pasientens ordvalg og fremtreden kan ha overskygget behovet for å ta XXXXXX fysiske plager på alvor, men det kommer ikke frem av argumentasjonen.

På bakgrunn av sakens dokumenter vurderer vi at du ikke har oppfattet problemstillinger pasienten har forsøkt å ta opp, og ikke har fått fram XXXXXX budskap i vurderingene dine. Dette kan ha ført til at XXXXXX fysiske plager i form av nakke- og ankelsmerter ikke har blitt tatt opp til vurdering. Du har ikke lykkes i etablere tilstrekkelig medvirkningsmulighet for pasienten, og din kommunikasjon har ikke vært i tråd med god praksis.

Når det gjelder XXXXXX, skal legen vurdere «differensialdiagnoser». Både psykiske plager, bivirkninger av medisiner og abstinens kan gi generelle og uspesifikke plager. Vi vurderer at det er sannsynlig at du har kommunisert dine avveininger dårlig til pasienten, men at du ikke handlet faglig uforsvarlig.

Din kommunikasjon med pasienten har vært uheldig, og vi vurderer at du kunne ha opptrådt noe mer respektfullt og omsorgsfullt. Etter en samlet vurdering vurderer vi at du ikke har opptrådt slik at kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp er brutt, jf. helsepersonelloven § 4.

Behandling med Dexamfetamin og annen behandling

For å kunne rekvirere et sentralstimulerende legemiddel, slik som Dexamfetamin, må rekvireringen være startet opp og stabilisert av spesialist i psykiatri. Videre må fastlegen sikre seg at nødvendig utredning og diagnostisering foreligger før fastlegen rekvirerer disse legemidlene. Vi bemerker at det etter 1. januar 2014 ikke er nødvendig å søke Fylkesmannen om godkjenning til å rekvirere legemidlet.

Pasienten hadde før første konsultasjon hos deg fått rekvirert Dexamfetamin fra andre behandlere. Du skriver i dine uttalelser at du ikke hadde lest pasientens tidligere journal da du rekvirerte legemidlet, men at du fikk opplysninger fra pasienten til søknaden til fylkeslegen. Vi vurderer det som kritikkverdig at du ikke leste journaldokumentasjonen før du rekvirerte legemidlet.

Pasienten har en sammensatt sykehistorie med ADHD og andre tilstander. Godt fastlegearbeid forutsetter at legen setter seg inn i pasientens sykehistorie og medisinene vedkommende bruker. Du burde ha satt deg inn i journalopplysningene før du startet behandling av pasienten. Det gjelder både XXXXXX  ADHD og tidligere dokumenterte XXXXXX. Du har her ikke handlet i tråd med god praksis.

Vi har etter en samlet vurdering kommet til at din behandling av pasienten og arbeidsmetode ikke var i tråd med god praksis, men at du ikke har opptrådt uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. 

Taushetsplikt

Vi har videre vurdert om du har brutt taushetsplikten ved overlevering av helseopplysninger til pasienten via XXXXXX tidligere samboer, og ved samtaler om andre pasienter med pasienten, jf. helsepersonelloven § 21.

Helsepersonelloven § 21 har som formål å verne om pasientenes integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Bestemmelsen om taushetsplikt skal sikre at pasienter oppsøker helsetjenesten ved behov for helsehjelp uten at de trenger å frykte at uvedkommende får tilgang til opplysninger om dem. Taushetsplikten er et bærende element i tilliten til helsetjenesten og til den enkelte fagperson. Betydningen av taushetsplikten inngår i kjernekunnskapen til alt helsepersonell.

Det fremgår av helsepersonellovens lovforarbeider (Ot.prp.nr. 13 (1998-99)) at taushetsplikten ikke bare er en passiv plikt til å tie, men også en aktiv plikt til å hindre uvedkommende i å få tilgang til taushetsbelagt informasjon. Forsvarlig håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger er en forutsetning for å etterleve taushetsplikten.

Det var forståelig at du ikke traff pasienten på rett adresse, da pasienten ikke hadde meldt flytting til folkeregisteret (det er adressen som er registrert i folkeregisteret fastleger automatisk får tildelt). Pasienten gikk ut fra at du kjente til XXXXXX postboksadresse. Vi legger til grunn at du ga brevet til pasienten til XXXXXX tidligere samboer i en lukket konvolutt da XXXXXX kom innom legekontoret. Bakgrunnen var at du forsøkte å finne en løsning for å få overbrakt viktig informasjon til pasienten.

Det er et brudd på taushetsplikten å gi medisinske opplysninger til uvedkommende. Du burde ha forsøkt å sende brevet til postboksadressen, eventuelt sikret deg at pasienten på forhånd godkjente at den tidligere samboeren hentet opplysninger i lukket konvolutt.

Når det gjelder andre episoder som nevnt over, om at du skal ha gitt videre opplysninger om andre pasienter til pasienten og skal ha diskutert helseopplysninger om pasienten med XXXXXX  tidligere samboer, står det påstand mot påstand. Du har etterspurt en nærmere utdypelse fra pasienten om XXXXXX påstander, uten at pasienten har uttalt seg nærmere om dette. Vi har etter en konkret vurdering ikke funnet grunnlag for å si at pasientens versjon er mer sannsynlig enn din versjon. Vi vurderer det derfor ikke som sannsynliggjort at du har brutt taushetsplikten ved de påståtte hendelsene.

Statens helsetilsyn vurderer at du ikke har forholdt deg til den lovpålagte taushetsplikten du har som lege ved å gi et brev med helseopplysninger til pasientens tidligere samboer i en lukket konvolutt. Vi har etter dette kommet til at du har brutt helsepersonelloven § 21.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn vurderer at du har brutt helsepersonelloven § 21.  

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.»

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. Vurderingstemaet i denne saken er om du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Vi legger blant annet vekt på i vurderingen om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Som nevnt over, burde du forsøkt å sende brevet med helseopplysninger til pasientens postboksadresse da brevet hadde kommet i retur to ganger til den folkeregistrerte adressen, og ikke gitt brevet til pasientens tidligere samboer for overlevering, til tross for at brevet var i en lukket konvolutt.   

Statens helsetilsyn vurderer på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Pasienter skal som klar hovedregel selv bestemme hvem som skal få tilgang til opplysninger om sine helsemessige eller andre personlige forhold. Ved å muliggjøre at taushetsbelagte opplysninger kunne bli kjent for andre, har du etter Statens helsetilsyns vurdering handlet på en måte som er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning og som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til deg som helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten generelt.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel, som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige lovbrudd.

Statens helsetilsyns praksis er streng i saker som gjelder brudd på taushetsplikten. Dette taler for at du skal gis en advarsel.

Vi legger til grunn at du ga brevet til pasienten til XXXXXX tidligere samboer i en lukket konvolutt da XXXXXXkom til legekontoret for en konsultasjon. Bakgrunnen var at du forsøkte å finne en løsning for å få overbrakt viktig informasjon til pasienten. Du hadde to ganger tidligere forsøkt å sende brevet til pasientens folkeregistrerte adresse, og du hadde forsøkt å ringe pasienten uten å få svar. Vi legger videre til grunn at det er en enkeltstående hendelse, og vi har etter en skjønnsmessig vurdering kommet til at det ikke er formålstjenlig å reagere med en advarsel.

Du har ikke kommentert hendelsen nærmere i dine uttalelser. Statens helsetilsyn forventer at du i fremtiden utviser større forsiktighet når det gjelder problemstillinger knyttet til den lovbestemte taushetsplikten du har som lege.

Konklusjon

Statens helsetilsyn vurderer at du har brutt helsepersonelloven § 21 om taushetsplikt. Vi har etter en skjønnsmessig vurdering likevel ikke funnet det formålstjenlig å gi deg en advarsel.

Tilsynssaken mot deg er med dette avsluttet.

Med hilsen

XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Kopi til:
XXXXXX
XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX


Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker