Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om tilbakekall av din autorisasjon som helsefagarbeider

Statens helsetilsyn har vedtatt å tilbakekalle din autorisasjon som helsefagarbeider i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi har kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av «grove pliktbrudd» og på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».

Dette betyr at du ikke lenger kan arbeide eller titulere deg som helsefagarbeider.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXXXX (heretter Fylkesmannen) ved brev datert XXXXXX. Tilsynssaken gjelder domfellelse for underslag av penger fra en bruker.

Vi orienterte deg i brev datert XXXXXX om at vi ville vurdere å tilbakekalle din autorisasjon. Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg.

Saksforholdet 

Du fikk autorisasjon som helsefagarbeider den XXXXXX. Du er født XXXXXX XXXXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene arbeidet du som helsefagarbeider ved XXXXXX bofellesskap i XXXXXX kommune. Det fremgår av Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) at du fra XXXXXX arbeider som helsefagarbeider ved XXXXXX kommune.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

XXXXXX XXXXXX blad skrev den XXXXXX en artikkel om at en kvinnelig ansatt i et bofellesskap i XXXXXX kommune var dømt for å ha stjålet til sammen Kr 3 500,- fra en sterkt funksjonshemmet kvinne. På bakgrunn av denne informasjonen innhentet Fylkesmannen dommen fra XXXXXX tingrett, hvor det fremgikk at det var du som ble dømt for forholdet. Fylkesmannen opprettet deretter tilsynssak mot deg. Du har ikke uttalt deg om saken til Fylkesmannen.

Dom fra XXXXXX tingrett avsagt XXXXXX
Det fremgår av dommen at du var tiltalt for overtredelse av straffeloven (1902) § 255 og straffeloven (2005) § 324. Grunnlaget var at du i perioden XXXXXX til XXXXXX skaffet deg en uberettiget vinning ved å tilegne deg til sammen kr 3 500,- fra konto tilhørende en navngitt bruker som du hadde tilgang til gjennom din stilling.

Du var sekundærkontakt for brukeren, og hadde blant annet ansvar for å føre/ kontrollere regnskapet over brukerens pengebruk og kontantbeholdning. Brukerens lommebok og bankkort lå innelåst i et skap på et kontor som de ansatte hadde tilgang til, og lommeboken ble hentet ut dersom brukeren skulle gjøre ærend o.l. I slike tilfelle var det alltid to ansatte fra bofellesskapet sammen med henne.

Brukerens primærkontakt reagerte i XXXXXX på at det var forholdsvis mange håndskrevne kvitteringer i regnskapet, og kontaktet hennes verge. Ved gjennomgang av kontoutskrifter og kvitteringer ble det oppdaget en differanse på til sammen kr 3 500,- mellom uttakene som kontoutskriftene viste og regnskapet for «kontant­innskudd». Differansen relaterte seg til seks uttak fra brukerens konto, foretatt henholdsvis den XXXXXX og XXXXXX, og XXXXXX.

Ved samtlige av disse anledningene fremgår dine initialer på regnskapet hvor «kontantinnskuddet» i lommeboken er ført. Alle innskuddene dreide seg om minibankuttak. Det var imidlertid ikke vedlagt regnskapet originale kvitteringer fra minibankuttaket, slik rutinen var, til tross for at det ved fem av seks anledninger var bedt om kvittering. I stedet for original kvittering var det vedlagt en håndskrevet kvittering med din underskrift. Videre viste vaktlistene at du hadde vært en av to ansvarshavende for brukeren ved samtlige seks anledninger.

Det fremgår av dommen at du i møter med arbeidsgiver nektet for å ha tatt penger fra brukeren og mente at noen ville «sverte deg». Du hevdet at det ikke var din skrift/ underskrift på noen av de aktuelle kvitteringene eller regnskapsinnføringene. Du ble likevel sagt opp fra din stilling i XXXXXX kommune, og bestred ikke oppsigelsen. Videre har du ikke hatt noen konkrete teorier omkring hvem som skulle ha tatt pengene og skrevet falske kvitteringer i ditt navn.

Retten kom til at det ikke var rimelig og fornuftig tvil om at det var du som borttok beløpet i tiltalebeslutningen. Det ble lagt særlig vekt på at du var sammen med brukeren ved alle seks anledningene, det var din underskrift på kvitteringene, og det fremsto som helt usannsynlig at en annen person skulle ha «fabrikkert» bevisførselen mot deg, med falske kvitteringer, falske underskrifter, kontroll av vaktlister, etc.

Retten kom til at du hadde handlet med forsett, og la særlig vekt på at uttakene var begått i en periode på over ett år. Det ble vektlagt i skjerpende retning at handlingene innebærer et klart og alvorlig tillitsbrudd, både mot beboeren som pengene ble tatt fra og som var ute av stand til selv å ta vare på seg selv og sin egen økonomi, og mot din arbeidsgiver. Du ble dømt til fengsel i XXXXXX dager som ble gjort betinget med en prøvetid på XXXXXX, samt en bot på kr XXXXXX,-. Du ble også dømt til å betale kr XXXXXX ,- i erstatning til brukeren.

Opplysninger fra XXXXXX kommune datert XXXXXX
I oversendt dokumentasjon fra XXXXXX kommune fremgår at du har arbeidet i fast 100 % stilling som helsefagarbeider ved XXXXXX bofellesskap fra XXXXXX til XXXXXX.

Du ble konfrontert med avvikene i regnskapet til den aktuelle brukeren i samtale XXXXXX. Du benektet å ha tatt pengene fra brukeren. Etter dette meldte du deg syk med egenmelding og sykmelding. I avklaringsmøte med arbeidsgiver den XXXXXX  benektet du igjen for å ha tatt pengene fra brukeren, og hevdet at underskriftene på kvitteringene var forfalsket. I brev av XXXXXX vedtok XXXXXX kommune å si deg opp fra din stilling med fratreden XXXXXX, og tilbød å frita deg fra arbeidsplikten i oppsigelsestiden.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i saken vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon som helsefagarbeider. Vilkårene for tilbakekall følger av helsepersonelloven § 57 første ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»

De sentrale vurderingstemaene er om du, ved å underslå penger fra en bruker du var sekundærkontakt for, er uegnet til å utøve ditt yrke som helsefagarbeider forsvarlig på grunn av «grove pliktbrudd» og/eller på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».

En viktig bestemmelse i vurderingen av om du har utvist «grove pliktbrudd» er helsepersonelloven § 4 første ledd, som lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»

I saker der Statens helsetilsyn vurderer å tilbakekalle helsepersonells autorisasjon, har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighets­overvekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Når helsepersonell er dømt for et forhold, foretar Statens helsetilsyn normalt ingen selvstendig bevisvurdering. Hvis domstolen har funnet at helsepersonellet er skyldig i hendelsen i forbindelse med straffesak mot vedkommende, legger vi til grunn det samme faktum som retten har bevist. Dette har sammenheng med at beviskravet knyttet til vedtak om administrative reaksjoner etter helsepersonelloven ikke er like strengt som beviskravet for å kunne idømme straff ved de ordinære domstolene etter straffelovens bestemmelser. På denne bakgrunn legger vi til grunn det samme saksforholdet som tingretten fant bevist.

Atferd uforenlig med yrkesutøvelsen
Statens helsetilsyn har under dette punktet vurdert om du ved å underslå penger fra en bruker du var sekundærkontakt for, har utvist en «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen» som helsefagarbeider, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Helsepersonell er avhengig av stor grad av allmenn tillit, og det stilles strenge krav til helsepersonellet for å opprettholde denne tilliten. Med «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen» menes at helsepersonell etter en konkret helhetsvurdering kan anses uegnet til å utøve sitt yrke på grunn av handlinger, i eller utenfor tjenesten, som medfører at allmennheten ikke lenger kan ha den nødvendige tillit til dem. Straffbare handlinger som tyveri og underslag er i helsepersonellovens forarbeider (Ot.prp. nr. 13 1998–99) nevnt som eksempler på «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».

Arbeid som helsefagarbeider krever stor grad av allmenn tillit. Dette gjelder i særlig grad i dette tilfellet, hvor du hadde tilgang til brukerens lommebok/bankkort. Det er av stor betydning at brukere, pårørende, annet personell og arbeidsgiver kan stole på og ha tillit til helsepersonell. Brukere skal kjenne seg trygge på at helsepersonell ikke utnytter sin stilling til egen vinning. Kravet til helsepersonells atferd og integritet er derfor stort.

Statens helsetilsyn legger til grunn opplysningene i dom fra XXXXXX tingrett avsagt XXXXXX, hvor du ble dømt for underslag av penger fra en bruker. Selv om du ikke har erkjent forholdet, finner vi det sannsynliggjort at det var du som med forsett borttok kr 3 500,- fra kontoen til en bruker som du hadde tilgang til gjennom din stilling.

Statens helsetilsyn ser svært alvorlig på at helsepersonell stjeler fra brukere. Helsepersonell skal ikke under noen omstendighet utnytte sin stilling til egen fordel eller vinning, verken økonomisk eller på andre måter. Ansvaret og forståelsen for å utøve sin praksis i tråd med dette er grunnleggende for alt helsepersonell.

Etter Statens helsetilsyns vurdering har du, ved dine handlinger, opptrådt på en måte som i betydelig grad er egnet til å svekke tilliten til deg som helsefagarbeider, til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten generelt.

Statens helsetilsyn har etter dette kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke som helsefagarbeider på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen», jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Grove pliktbrudd – brudd på kravet til omsorgsfull hjelp
Statens helsetilsyn har vurdert om du ved å stjele fra brukeren har brutt kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4. Vurderingstemaet er videre om forholdet i så fall innebærer at du er uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av «grove pliktbrudd», jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Kravet til omsorgsfull hjelp innebærer at all helsehjelp må utføres med respekt for brukernes behov og interesser, og bygge på innlevelse, omtanke og vennlighet. Helsepersonell møter brukere som i varierende grad er i stand til å ivareta sine behov og interesser, og det er avgjørende at helsepersonell ivaretar sitt ansvar på en god måte. Pålitelighet og ærlighet er viktige grunnverdier som dette ansvaret hviler på.

Ved å stjele penger fra brukeren gjentatte ganger i en periode på over ett år, har du vist manglende forståelse og respekt for brukeres behov og interesser, og manglende forståelse for ditt ansvar som helsepersonell.

Underslag av penger fra brukere er et alvorlig brudd på kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4. Etter Statens helsetilsyns vurdering innebærer din handlemåte et så stort avvik fra hva som forventes av deg som helsefagarbeider, at du må anses som uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av «grove pliktbrudd», jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Vurdering av om vi skal tilbakekalle din autorisasjon som helsefagarbeider
I vurderingen over kom vi til at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som helsefagarbeider er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi må likevel foreta en samlet vurdering av om din autorisasjon skal tilbakekalles. Formålet med å tilbakekalle en autorisasjon er å bidra til å sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig at allmennheten har nødvendig tillit til helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten. Tilbakekall skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter/brukere mot helsepersonell dersom yrkesutøvelsen utgjør en risiko.

Statens helsetilsyn har vurdert om det er en forholdsmessig reaksjon å tilbakekalle din autorisasjon. Å stjele penger fra en bruker som var ute av stand til å ta vare på seg selv og sin egen økonomi, er et markant avvik fra hva som forventes av deg som helsefagarbeider. Slike forhold er dessuten egnet til å svekke tilliten til både deg som helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten generelt, og representerer en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.

Etter vår vurdering er dine handlinger av en så alvorlig karakter at det ikke er tilstrekkelig å reagere med en mindre streng reaksjon. Vi har derfor kommet til at din autorisasjon må tilbakekalles. 

Vedtak

Statens helsetilsyn tilbakekaller din autorisasjon som helsefagarbeider i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi har kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke som helsefagarbeider forsvarlig på grunn av «grove pliktbrudd» og på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».

Dette betyr at du ikke lenger kan arbeide eller titulere deg som helsefagarbeider.

Vi sender informasjon om vedtaket til aktuelle instanser, se vedlagte kopi. Vedlagt følger også rundskrivet IK-2/2017 «Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den».

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonell­nemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.  

Med hilsen

XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
XXXXXX
XXXXXX
XXXXXX              

Kopi til:
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX


Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker