Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven
§ 56 annet ledd. Vi har kommet til at du gjennom din anførsel om at du i fremtiden ikke vil overholde meldeplikten til barnevernet, samt gjennom dine nedsettende kommentarer om ansatte i barnevernstjenesten og barnevernstjenesten generelt, har utvist en atferd som i vesentlig grad er egnet til å svekke tilliten til din yrkesgruppe.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXXXX fra Fylkesmannen i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som psykolog.

Vi orienterte deg ved brev av XXXXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg.

Du har tidligere uttalt deg til saken i brev av XXXXXX til Fylkesmannen XXXXXXX.

Saksforholdet

Du fikk autorisasjon som psykolog den XXXXXX. Ditt HPR-nr. er XXXXXX. På det aktuelle tidspunktet var du psykolog i privat praksis. Ifølge Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret har du også jobbet som psykolog i XXXXXX kommune siden XXXXXX

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tilsynssaken er initiert på bakgrunn av bekymringsmelding av XXXXXX fra XXXXXX ved XXXXXX og XXXXXX. I klagen vises det til at du i sosiale medier har skrevet at du ikke vil følge gjeldende regelverk hva angår meldeplikten til barnevernet. Videre har du kommet med nedsettende uttalelser om ansatte i barnevernet og barnevernet generelt. Det bemerkes at disse uttalelsene kan ha skadelige følger, blant annet ved at andre kan avstå fra å melde bekymring for barn som lever med omsorgssvikt. Vedlagt klagen følger utskrift av den aktuelle Facebook-korrespondansen.

Etter det Statens helsetilsyn kjenner til er innholdet hentet fra en åpen Facebook-gruppe. I det følgende vil vi gjengi et utdrag av korrespondansen.

Kommentar på Facebook, udatert:
Deg: «Som psykolog har jeg løst problemet elegant for egen del - jeg kommer aldri mer til å sende bekymringsmelding til Barnevernet»
Debattant: «Det hørtes ikke spesielt smart ut da du som psykolog helt klart har en meldeplikt.»
Deg: «Det er så mange paragrafer i dette landskapet som er sovende. Blant annet de som skulle trygget rettsikkerheten for de som utsettes for inkompetente saksbehandlere i det offentlige. Så det går helt sikkert greit.»
Debattant: «Som psykolog, om du får kjennskap til omsorgssvikt, så melder du ikkje? Er det det du seier?»
Deg: «Det stemmer.»

Kommentar på Facebook, XXXXXX
Deg: «Det jeg skulle ønske meg, f.eks, var at Barnevernet sluttet å være vernet arbeidsplass for jenter med sosial angst og/eller Asperger. Det hadde vært et sted å begynne.»

Kommentar på Facebook, XXXXXX
Deg: «Etter å ha vært vitne til Barnevernets arbeid, over tid, har jeg ingen problemer med å se hvordan barnevernets gode intensjoner blir misforstått.

Det er altfor lavt krav til fagkompetanse i barnevernet. Det finnes ingen ekstern kontrollfunksjon som rent faktisk fungerer.

Som psykolog ønsker jeg, før noe annet, å få reservasjonsrett mot meldeplikten til Barnevernet (Det er bare pro forma, naturligvis. Om jeg skulle bryte meldeplikten har jeg full anledning til å beskytte meg bak faglig skjønn, paragrafer og taushetsplikt, jeg også).»

Kommentar på Facebook, XXXXXX:
Deg: «Pålagt og pålagt av loven, fru Blom ...

Dersom man rent faktisk vet at det lokale barnevernet ikke så mye er et barnevern som en vernet arbeidsplass for jenter med dårlig sosial og kognitiv fungering, så er det å melde til dem i strid med faglig skjønn, som vi *også* er pålagt å følge.

Hva gjør man da?»

Kommentar på Facebook, XXXXXX
Deg: «Du har tydeligvis ikke erfaring med barnevern og; heller ikke kompetanse innen feltet.

Ca 70% av det offentlige barnvernet består av grove og uforsvarlige feilansettelser Dette fordi det ikke er mulig å få tak i flinke folk. Dette fordi det er en ond sirkel - de enkelte barnevern får for dårlige folk, de flinke orker ikke jobbe der og slutter. Det finnes ikke noen systematikk for innsyn i og kontroll av barnevernet, så å drive sånn er fullstendig uproblematisk.

Dette, [navn på debattant], ops, regner jeg med at du har uoverkommelige sperrer mot å ta over deg.»

Kommentar på Facebook, XXXXXX
Deg: «Fordi barnevernet som oftest består av jenter som kan alt men som skjønner ikkeno, og som skader mer enn de hjelper? Det er dessverre ¬_også_ en tvingende nødvendig tanke.»

Din uttalelse til tilsynssaken
I din uttalelse datert XXXXXX redegjør du for din bekymring for barneverntjenesten, og fremholder at dette er gjennomtenkt fra din side.

Du viser til personlige erfaringer med barnevernet i relasjon til XXXXXX, og til erfaringer med barnevernet gjennom ditt arbeid med pasienter.

Videre viser du til kunnskap fra organisasjonspsykologien om hvor galt det kan gå når en organisasjon ikke har mekanismer for å stille de ansatte til ansvar. Du påpeker blant annet at det begås feil i barnevernet ut fra de beste hensikter. Du skriver også at det ikke finnes reelle muligheter for å stille til ansvar ansatte i barnevernet som begår faglige feil. Videre anfører du at fylkesmannen ikke kan vurdere faglige avgjørelser, og at man ikke kan stole på at kommunens kontrollkomité har faglig kompetanse.

Du bemerker at du har sett «provoserende inkompetanse og manglende profesjonalitet» i kommunene XXXXXX, XXXXXX, XXXXXX, XXXXXX, XXXXXX og XXXXXX. Du har imidlertid sett «kompetanse, medmenneskelighet og forståelse» hos barnevernet i XXXXXX, XXXXXX og XXXXXX. Du vurderer samtidig at barnevernet ikke har nok faglig kompetanse til å fortjene en slik tillit som meldeplikten innebærer.

Du skrivere videre at «Den friheten man har til å vurdere når melding til Barnevernet skal finne sted, er i prinsippet stor. Det er klart at når jeg ser at skaden som er påført barn er så stor at Barnevernet neppe kan gjøre skaden større, risikerer jeg lite ved å melde, og vil følgelig gjøre det. Jeg vil altså holde meg innenfor loven, så strengt som loven og min samvittighet tillater.»

Du tror ikke det er mulig å forstå «det etiske dilemmaet ved å melde bekymring til Barnevernet uten selv å ha opplevet hvor galt det kan gå.»

Rettslig grunnlag for vurderingen

Det er ikke opplysninger i saken som gir grunnlag for å vurdere om du så langt har brutt meldeplikten til barnevernet i helsepersonelloven § 33.

I det følgende vil vi likevel vurdere om du skal ilegges en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 annet ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.»

I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 25 (2007-2008), er det presisert at tillitsbruddet må være av en viss alvorlighet. Pliktbrudd som bare er egnet til å svekke tilliten i mindre grad, vil det ikke kunne reageres mot i form av advarsel. Det er ikke et vilkår at den utviste atferden faktisk har ført til svekket tillit.

I saker der vi vurderer å gi en advarsel, har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene foreligger før advarsel kan gis. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig.

Statens helsetilsyns vurdering

På bakgrunn av sakens dokumenter legger Statens helsetilsyn til grunn at du i sosiale medier, i egenskap av å være psykolog, har anført at du i fremtiden ikke vil sende bekymringsmeldinger til barnevernet. Du har videre anført at ca. 70 % av det offentlige barnevernet består av grove og uforsvarlige feilansettelser, og at du skulle ønske at barnevernet sluttet å være en vernet arbeidsplass for jenter med sosial angst og/eller Asperger syndrom.

I din uttalelse til Fylkesmannen i XXXXXX datert XXXXXX begrunner du din oppfatning av barnevernet med personlige erfaringer i relasjon til XXXXXX og erfaringer som vitne gjennom dine klienter. Videre nyanserer du dine ytringer, da det fremkommer at du vil varsle barnevernet i de tilfellene hvor barnevernet ikke kan gjøre allerede påført skade større. Du anfører at du vil holde deg innenfor loven, men da så strengt som loven og din samvittighet tillater.

Vurderingstema er om du gjennom din anførsel om at du i fremtiden ikke vil overholde meldeplikten til barnevernet, samt gjennom dine nedsettende kommentarer om ansatte i barnevernstjenesten og barnevernstjenesten generelt, har utvist en atferd som i vesentlig grad er egnet til å svekke tilliten til din yrkesgruppe.

Det er en grunnleggende forutsetning at samfunnet/allmennheten kan ha tillit til helsepersonell og helsetjenesten generelt. Det enkelte helsepersonell representerer ikke bare seg selv, men også sin profesjon og helsetjenesten generelt. Hvordan helsepersonellet opptrer, vil ha betydning for hvordan pasienter, pårørende og andre vil forstå og vurdere helsetjenesten. Det må derfor stilles strenge krav til det enkelte helsepersonells etiske holdning og atferd.

Virksomhet som psykolog forutsetter en betydelig grad av allmenn tillit, særlig fordi psykologen har et selvstendig og direkte ansvar for behandlingen av pasienten. Uten denne tilliten vil det være vanskelig for pasienter å oppsøke psykologer når de er i sårbare situasjoner og i behov av deres tjenester. En forutsetning for å opprettholde nødvendig tillit blant pasienter og allmennheten for øvrig er at psykologen, både i og utenfor yrkesutøvelsen, opptrer i tråd med allment aksepterte etiske normer. Det må kunne stilles strenge krav til deg som psykolog om å opptre på en tilbørlig måte, også utenfor yrkesutøvelsen.

Meldeplikten til barnevernet etter helsepersonelloven § 33 er et unntak fra taushetsplikten i lovens § 21, og inntreffer i de tilfellene der helsepersonell har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller der barnet har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Formålet med bestemmelsen er å beskytte barn mot mishandling og omsorgssvikt. Av formuleringen «grunn til å tro» følger at det ikke stilles krav om sikker kunnskap, men det må foreligge visse holdepunkter for å anta at barnet er i en situasjon som kan oppfylle vilkårene for omsorgsovertakelse. Ansvarlige myndigheter innenfor helse-, omsorg og barnevern er opptatt av at helsepersonell skal oppfylle plikten til å gi opplysninger, og det legges til grunn at det ikke foreligger brudd på taushetsplikten dersom det i ettertid skulle vise seg at situasjonen ikke var så alvorlig som melderen hadde «grunn til å tro». Når vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, plikter helsepersonellet «av eget tiltak» å sende melding til barnevernet. Helsepersonellet skal ikke overta barnevernets rolle, som er å foreta faktiske undersøkelser og deretter konkludere/iverksette begrunnede tiltak for å ivareta barns omsorgssituasjon.

Omsorgssvikt og liknende alvorlige belastninger i barneårene kan få alvorlige konsekvenser for barn både på kort og lang sikt, herunder langvarige psykiske og somatiske plager. At barnevernet mottar bekymringsmeldinger om slike forhold er derfor av stor betydning. Det er særlig bekymringsfullt at en psykolog som forventes å ha god kunnskap om barn og unges psykiske hele, tar prinsipielt standpunkt om ikke å melde fra til barnevernet. At standpunktet delvis begrunnes med egne private erfaringer med barnevernet, bidrar etter vår vurdering til å svekke tilliten ytterligere. Det må kunne forventes av psykologer at de klarer å holde personlig mistillit til en tjeneste de er pålagt å samhandle med, utenfor utøvelsen av sitt virke som psykolog.

Etter Statens helsetilsyns vurdering viser du mangelfull faglig innsikt når du foreslår at du selv kan gjennomføre en potensiell bred barnevernfaglig undersøkelse, med en vurdering av mulig sekundær skade på et barn. Ved en slik praksis går du utenfor din kompetanse, ditt ansvar og dine muligheter som psykolog. Dine vurderinger, blant annet basert på personlige erfaringer med barnevernet, ville potensielt kunne lede til en mangelfull og uforsvarlig behandling av en bekymringssak.

Statens helsetilsyn bemerker videre at helsepersonell som ytrer seg i det offentlige rom ikke bare representerer seg selv, men også sin yrkesgruppe med de funksjoner en er tillagt å fylle. Etter Statens helsetilsyns vurdering har du gjennom dine nedsettende kommentarer om ansatte i barnevernstjenesten og barnevernstjenesten generelt utvist dårlig dømmekraft. Slike grove, udokumenterte påstander fremstår som sterkt avvikende fra det som kan forventes av deg som psykolog.

Etter en helhetsvurdering har vi kommet til at du gjennom din anførsel om at du i fremtiden ikke vil overholde meldeplikten til barnevernet, samt gjennom dine nedsettende kommentarer om ansatte i barnevernstjenesten og barnevernstjenesten generelt, har utvist en atferd som i vesentlig grad er egnet til å svekke tilliten til din yrkesgruppe.

Vurdering av om du skal gis en advarsel
Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 annet ledd er oppfylt. Statens helsetilsyn skal også foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering må sees i sammenheng med formålet med å gi advarsel etter denne bestemmelsen. Av forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 25 (2007-2008)) fremgår det at formålet er å kunne reagere på sterkt kritikkverdig atferd utenfor yrkesutøvelsen, der forholdet ikke er så alvorlig at det er grunnlag for tilbakekall av autorisasjonen. En adgang til å gi advarsel i denne typen saker vil også kunne ha en preventiv effekt.

Som psykolog har du et ansvar for opptre på en tillitvekkende måte. Dine innlegg i sosiale medier vitner om manglende dømmekraft og evne til å reflektere over hvorledes dine handlinger er egnet til å svekke tilliten til deg som helsepersonell og din yrkesgruppe. Videre fremstår du som lite korrigerbar i korrespondansen med tilsynsmyndigheten. Statens helsetilsyn finner etter en samlet vurdering at forholdene i saken er så alvorlige at du skal gis advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 annet ledd.

Vi gjør oppmerksom at dersom du ikke innretter deg etter vedtaket, vil dette kunne få konsekvenser for din autorisasjon som psykolog.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Sundhedsstyrelsen i Danmark, se vedlagte kopi.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Sundhedsstyrelsen

Kopi:
Fylkesmannen i XXXXXXX
Fylkesmannen i XXXXXXX


Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver XXXXXX, tlf. XXXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver XXXXXX, tlf. XXXXXX


Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker