Hopp til hovedinnhold

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 ved å ikke undersøke pasienten. Vi har også kommet til at du har brutt kravene til journalføring i samme lovs § 40.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXXfra Fylkesmannen XXXX oversendt en tilsynssak mot deg og helsefagarbeider XXXX, som omhandler deres behandling av pasient XXXX.

Tilsynssaken ble opprettet etter klage av XXXX fra Pasient- og brukerombudet i XXXX.

Tilsynssaken mot deg gjelder din vurdering av pasienten etter at XXXX ankom legekontoret, og din journalføring av hendelsen. Vi orienterte deg ved brev XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til dette ved brev XXXX.

Tilsynssaken mot helsefagarbeider XXXX gjelder XXXX håndtering av pasientens henvendelse på telefon, samt samhandlingen med deg etter at pasienten ankom legekontoret. Statens helsetilsyn har i eget brev avsluttet saken mot helsefagarbeideren. Vi vurderer at XXXX ikke har brutt bestemmelser i helsepersonelloven.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXX. Du var spesialist i allmennmedisin fra XXXX. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen var du fastlege ved XXXX legekontor.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Klage fra Pasient- og brukerombudet i XXXX

Det fremgår av klagen at pasienten var tidligere vesentlig frisk og uten tidligere kjent hjerte-kar sykdom. Den XXXX fikk pasienten akutte brystsmerter, smerte i venstre arm, smerte mellom skulderbladene, generell uvelhet og oppkast. XXXX venninne tok telefonisk kontakt med XXXX legekontor og fortalte om nevnte symptomer, og fikk beskjed om at de kunne komme til legekontoret.

Ved ankomst gjentok venninnen det XXXX hadde forklart i telefonen, og ba spesielt om at situasjonen måtte tas alvorlig selv om pasienten muligens bagatelliserte sin egen tilstand. Pasienten selv fortalte at smertene hadde avtatt. Det fremgår av klagen at det ble tatt EKG og målt blodtrykk etter ca. 20 minutter. Videre at pasienten fikk beskjed av helsefagarbeider XXXX om at du hadde tolket EKG, at alt så bra ut og at pasienten kunne dra hjem. Det er presisert i klagen at du ikke så pasienten eller pratet med XXXX.

Etter å ha blitt sendt hjem fra legekontoret, oppsøkte pasienten en bekjent som XXXX visste hadde nitroglyserin resoribletter, og forsøkte to slike uten effekt. Da symptomene ca. kl. 17 tiltok, kontaktet XXXX legevakt, og det ble rekvirert ambulanse. Da ambulansen ankom kl. XXXX ble det tatt nytt EKG, og konstatert pågående hjerteinfarkt. Det ble startet opp behandling med metalyse (blodproppoppløsende medikament) og MONA. Pasienten døde kort tid etter ankomst på XXXX.

Journaldokumentasjon

I pasientjournalen ble det av legesekretær XXXX dokumentert følgende: «Bt 161/90. Ekg er tatt. Diagnose(r): K29 Hjerte-karsystemet symptomer/plager IKA.» Du skrev ikke journalnotat, men registrerte at det hadde vært «enkel pasientkontakt». Journalen inneholder også utskrift av EKG, som viser at EKG ble tatt ca. kl. XXXX.

Utdrag fra helsefagarbeider XXXX uttalelse XXXX

Helsefagarbeider XXXX forklarer at pasientens venninne ringte legekontoret, og fortalte at pasienten hadde smerter i en arm og vondt i brystet. XXXX ba venninnen om å bringe pasienten til legekontoret med en gang for videre undersøkelser. Venninnen opplyste at de befant seg på XXXX, og at de skulle kjøre med én gang.

Ved ankomst på legekontoret var det helsesekretær XXXX som hadde kontakten i luken. XXXX tok deretter pasienten med for å ta EKG og måle blodtrykk. XXXX forklarer at pasienten ved undersøkelse fremsto som upåfallende, og selv anga at XXXX bare var stresset. XXXX beskrev at smertene hadde startet under vasking, vart i 10-15 minutter, og at XXXX ikke kjente noe ubehag på tidspunktet for undersøkelsen. Etter undersøkelsene fikk pasienten beskjed om å vente mens XXXX tok kontakt med lege.

XXXX forklarer at pasientens fastlege (du) var på jobb, men at du hadde avsatt dagen til administrativt arbeid. XXXX tok derfor først kontakt med dr. XXXX, som var på vakt. XXXX mente imidlertid at pasienten burde vurderes av «sin egen» lege, og XXXXn gikk derfor videre til deg. XXXX forklarer at XXXX viste deg EKG og ba deg se på pasienten. Du spurte om hvordan pasienten var nå, og XXXX opplyste at pasienten var våken, klar og oppegående nå, at XXXX ikke hadde noen smerter og selv anga at XXXX var helt fin. Du vurderte EKG, som var normalt, og konkluderte med at pasienten kunne dra hjem. XXXX spurte om du ikke skulle se på pasienten, men du mente at det ikke var behov for noen konsultasjon.

XXXX opplyser at det fremgår av legekontorets rutiner at lege skal se på pasienter som kommer inn med denne type symptomer/plager, og XXXX reagerte derfor på at pasienten skulle sendes hjem uten konsultasjon. Hun diskuterte dette med sin kollega XXXX, og de ble enige om å følge din avgjørelse.

Utdrag fra helsesekretær XXXX uttalelse XXXX

Helsesekretær XXXX forklarer at pasienten bagatelliserte sine symptomer ved ankomst på legekontoret, men venninnen som fulgte pasienten forklarte at pasienten var alvorlig syk. XXXX ba derfor XXXX om å måle blodtrykk og ta EKG, og deretter ta kontakt med lege. Etter dette hadde hun ikke kontakt med pasienten. XXXX forklarer også at XXXX og XXXX reagerte på din beslutning om å ikke undersøke pasienten.

Utdrag fra din uttalelse til Fylkesmannen, mottatt XXXX

Det fremgår av din uttalelse at du var godt kjent med at pasienten svært sjelden oppsøkte lege. Den aktuelle dagen fikk du beskjed om at pasienten tre timer tidligere hadde hatt brystsmerter i ti minutter, men at XXXX ikke hadde hatt smerter siden og var upåfallende ved undersøkelse. Du forklarer også at en mannlig kollega skal ha tilsett pasienten, da han kjente XXXX fra tidligere. Denne legen skal ha hørt XXXX anamnese, vurdert EKG og bedt pasienten dra hjem ettersom XXXX vurderte XXXX som helt frisk.

Det fremgår videre av din uttalelse at pasientens EKG var normalt og at: «Brøstsmærta i 10 minuter ær ingen cardiell smærta var min bedømning. [...] Med denna anmnese ock ett fullstændigt normalt EKG sænde jag hem [pasienten] utan vidare undersøkelse». Du opplyser på generelt grunnlag at din rutine ved sentrale brystsmerter er at pasienten får en nitroglyserin og avventer i ti minutter. Dersom det fortsatt er smerter, gis en nitroglyserin til, og dersom det fortsatt etter ytterligere ti minutter er smerter, blir pasienten innlagt på sykehus.

Om den aktuelle situasjonen forklarer du at du først i etterkant fikk vite hva pasientens venninne hadde fortalt, og du presiserer at dette ikke ble formidlet til deg da pasienten var til stede på legekontoret. Du retter skarp kritikk mot kontorpersonalet for ikke å ha formidlet nødvendig informasjon.

Det fremgår av din uttalelse at du tar selvkritikk for at du ikke har dokumentert noe i journal, og for at du ikke personlig undersøkte pasienten. Du mener likevel ikke at det ville utgjort noen forskjell om du hadde pratet med pasienten, ettersom pasienten, slik du ser det, hadde bestemt seg for å «manipulere» alle på legekontoret til å tro at hun var frisk. Du understreker at en lege må jobbe med de opplysninger han/hun har, og reflekterer rundt muligheten for å kunne sette riktig diagnose når pasienten «serverar en falsk historia».

Utdrag fra din uttalelse til Statens helsetilsyn datert XXXX

Det fremgår av din uttalelse at da pasienten ankom legekontoret ba du helsesekretær XXXX om ta EKG og «vanlige parametere». XXXX kom tilbake etter en stund med «helt normalt» EKG, og blodtrykk «og alt annet» var også uten anmerkninger. Du spurte XXXX om hvordan pasienten følte seg, og XXXX svarte at pasienten «mår prima, kjenner sig precis som vanligt». Det var på denne bakgrunn du vurderte at pasienten kunne dra hjem. Du understreker at du ville handlet annerledes dersom du hadde fått formidlet opplysningene fra pasientens venninne. Du skriver at pasienten selvsagt ville fått nitroglyserin dersom XXXX hadde bedt om det. Da ville du også forstått at pasienten hadde brystsmerter, og XXXX ville blitt innlagt umiddelbart.

Du forklarer at vedkommende lege som undersøkte pasienten var XXXX. XXXX har en XXXX stilling på legekontoret, og pleier i tillegg å komme ned på kontoret ved 13-tiden på XXXX . Du tror pasienten møtte XXXX på vei ut fra «skiftestua». XXXX kjente pasienten fra tidligere, og ifølge deg så XXXX på pasientens EKG før XXXX sa til XXXX at XXXX var «helt frisk» og kunne dra hjem.

Du opplyser også at du har hatt redusert helsetilstand, med XXXX  og XXXX  på grunn av XXXX. Du har følt deg overarbeidet, og dette har påvirket både ditt arbeid og privatliv.

Informasjon fra XXXX kommune i brev XXXX

Fylkesmannen har bedt XXXX kommune redegjøre for hvilke kommunikasjonsrutiner som er gjeldende på legekontoret ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp-tilstander, og hvordan det sikres at nødvendig informasjon går dit den skal. Kommunen har blant annet opplyst at prøver som man får svar på med én gang, for eksempel EKG, skal vurderes av lege, og at pasient skal inn til lege for å få resultat av prøve og avklare videre oppfølging.

Tidligere tilsynssaker

Helsetilsynet/Fylkesmannen i XXXX har i tre tidligere tilsynssaker påpekt lovbrudd, uten at du har fått administrativ reaksjon. Tilsynssak XXXX gjaldt uforsvarlig behandling og dårlig kommunikasjon med en pasient. Tilsynssak XXXX gjaldt at du sa fra deg en pasient på din fastlegeliste og manglende journalføring. Tilsynssak XXXX gjaldt forsinket diagnostikk og manglende oppfølging av kreft.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4, og om du har ført journal i strid med kravene til journalføring i samme lovs § 40, jf. journalforskriften. Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelsene:

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»

Helsepersonelloven § 40:

«Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert personell.

Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal.»

Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse. Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

Helsepersonelloven § 40 må sees i sammenheng med journalforskriften §§ 7 og 8, der det blant fremgår at journalen skal føres fortløpende og blant annet inneholde hva som er bakgrunnen for helsehjelpen, sykehistorie, diagnose, undersøkelser, funn, behandling, vurdering og plan for videre oppfølging. Journalføringsplikten og kravet til journalers innhold må også ses i sammenheng med kravet til gi faglig forsvarlig helsehjelp. Journalopplysningene skal blant annet bidra til å dokumentere at man som helsepersonell har handlet i samsvar med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om du har opptrådt faglig uforsvarlig ved å ikke undersøke pasienten. Vi har også vurdert om du har brutt journalføringsplikten i helsepersonelloven § 40.

Manglende undersøkelse av pasienten

God praksis

Følgende opplysninger oppgis fra «Norsk elektronisk legehåndbok» (NEL), men samtlige faglige retningslinjer er ensartede: Brystsmerter er en hyppig kontaktårsak i allmennpraksis, og kan skyldes en rekke ulike tilstander, som myalgier (muskelsmerter), hjertekrampe, hjerteinfarkt, aortadisseksjon, blodpropp til lungen, magesår eller refluks, lungebetennelse mm. Med økende alder blir det mindre sannsynlig at pasientens symptom kommer fra muskel- og skjelettsystemet, og mer sannsynlig at det er et uttrykk for sykdom i respirasjons- eller hjerte- og karsystemet.

For å avklare hva som kan være sannsynlig årsak til smertene, er sykehistorien sentral. Det må kartlegges hvor smertene sitter, deres karakter og varighet, om de flytter seg eller stråler ut til andre steder, og om noe letter eller forverrer smertene. Det må videre kartlegges om det foreligger andre symptomer, om det foreligger skade, risikofaktorer eller familiær opphopning av sykdom (som hjerte-karsykdom). Det må videre foretas en klinisk undersøkelse med vurdering av allmenntilstand, puls, blodtrykk, lytte på hjerte og lunger og palpere brystvegg, øvre del av buken.

Dersom det er mistanke om hjerteinfarkt, må det tas EKG. I henhold til NEL har første EKG kun sensitivitet på 20-60 % for akutt koronarsyndrom. Et normalt hvile-EKG ved akutte brystsmerter utelukker derfor ikke hjerteinfarkt. Den internasjonale faglig oppdaterte nettsiden www.uptodate.com anbefaler gjentatte EKG hver 20.-30. minutt dersom smertene vedvarer og det er mistanke om akutt koronarsykdom. Det kan også være aktuelt å måle blodprosent og infeksjonsprøver, eventuelt D-dimer (gjøres sjeldent ved legekontor) ved mistanke om blodpropp i lungen.

Akutt koronarsyndrom inkluderer ustabil angina (hjertekrampe) og hjerteinfarkt. De typiske symptomene er akutte smerter midt i brystet, eventuelt med utstråling til arm, kjeve, hals, rygg eller buk, kvalme, brekninger, eventuelt pustevansker og svimmelhet. Smerteutstråling til skulder, venstre arm eller begge armer øker sannsynligheten for akutt koronarsyndrom. Den første vurderingen krever en fokusert sykehistorie, inkludert analyse av risikofaktorer, fysisk undersøkelse og EKG. Enhver pasient med symptomer på akutt koronarsyndrom skal vurderes med EKG og eventuelt kardial monitorering. Ved vedvarende brystsmerter i hvile i mer enn 20 minutter, med besvimelse eller ustabile vitale tegn, skal pasienten innlegges umiddelbart.

Vår vurdering

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger vi til grunn at pasienten den XXXX hadde klassiske symptomer på koronarsykdom, med brystsmerter med utstråling til arm og rygg, påvirket allmenntilstand og brekninger. Ved ankomst på legekontoret ble det tatt EKG, før helsesekretær tok kontakt med deg for vurdering. Du ble da orientert om at pasienten hadde hatt kortvarige brystsmerter for tre timer siden som hadde gått over, og at pasienten fremsto som upåfallende ved ankomst. Vi legger til grunn at du ikke ble orientert om opplysningene som ble gitt av pasientens venninne.

Du har opplyst at annen lege ved kontoret XXXX også vurderte pasienten. Ut fra dine opplysninger legger vi til grunn at denne vurderingen skjedde uavhengig av din, og at du verken var kjent med eller la vekt på XXXX vurdering da du foretok din vurdering. Det var du som var ansvarlig lege for pasienten, og vi finner det derfor ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvordan XXXX vurderte pasienten.

Det er forståelig at din vurdering av situasjonen ble vanskeliggjort av at du ikke fikk presentert hele symptombildet fra kontorpersonellet. EKG var riktignok også upåfallende uten ST-elevasjon (som senere ble funnet ved XXXX), men det kan ofte mangle ved hjerteinfarkt i tidlig fase. Statens helsetilsyn understreker at brystsmerter kan skyldes livstruende tilstander, og vi forutsetter at du som lege i slike situasjoner selv foretar en vurdering. Det fremgår også av legekontorets rutiner at pasient skal vurderes av lege etter å ha tatt EKG.

Det er velkjent at enkelte pasienter kan bagatellisere sine symptomer. Dette kan ha ulike årsaker, som frykt for sykdom, motvilje mot å belaste helsepersonell m.m. Det vil uansett være ditt ansvar som lege å foreta en objektiv vurdering av pasientens symptombilde og sykehistorie. Du var kjent med at denne pasienten sjelden oppsøkte lege, og du burde derfor ha utvist ekstra aktsomhet da XXXX tok akutt kontakt. Da du ble kjent med at årsaken til kontakten var nylig oppståtte brystsmerter burde du ha tatt pasienten inn til en konsultasjon, for en mer inngående anamnese og klinisk undersøkelse.

Du har anført at det ikke ville hjulpet å snakke med pasienten, da du mener at pasienten hadde bestemt seg for å «manipulere» alle til å tro at XXXX var frisk.

Statens helsetilsyn understreker at du, ved å avvise pasienten, valgte bort muligheten til å stille elementære oppfølgingsspørsmål som kunne ha avdekket akutt hjerte-kar sykdom. Vi legger til grunn at du ville fått komparent­opplysninger fra pasientens venninne, som hadde fulgt pasienten siden symptomene oppsto. Etter vår vurdering ville du da kunne ha stilt en infarktdiagnose, alternativt, dersom symptomene hadde avtatt, vurdert at pasienten hadde ustabil angina som tilsa innleggelse på sykehus.

Du har opplyst at du hadde redusert helsetilstand på det aktuelle tidspunktet, og at dette har påvirket ditt arbeid. Statens helsetilsyn bemerker at helsepersonelloven stiller krav til at helsepersonell utfører sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet som kan forventes ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Hvis din helsesituasjon var slik at du ikke var i stand til å utføre forsvarlig legearbeid, skulle du enten informert din oppdragsgiver (kommunen) eller sørget for sykmelding.

Statens helsetilsyn vurderer det som et betydelig avvik fra god praksis at du sendte pasienten hjem etter kun vurdering av helsefagarbeider og et normalt EKG. Vi har kommet til at din manglende undersøkelse av pasienten var uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Din journalføring

Vurderingstemaet er om din journalføring i pasientjournalen er i strid med kravene til journalers innhold i helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften § 8.

Statens helsetilsyn bemerker at en pasientjournal har flere funksjoner. Den skal fungere som et arbeidsverktøy, og skal i tillegg gi pasienter og blant annet tilsynsmyndigheten anledning til å få innsyn i den behandlingen som er utført. Den er også sentral der pasienten bytter behandler, slik at ny behandler skal kunne få oversikt over helsehjelpen som tidligere har blitt gitt. Journalen skal føres fortløpende, og den skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om kontaktårsak, undersøkelse, funn, kliniske vurderinger og diagnostiske overveielser, foruten plan for videre behandling. Ved utredning av alvorlig sykdom forventer man grundigere journalføring.

I dette tilfellet har dine medhjelpere journalført resultatet av blodtrykksmålingen og at «Ekg er tatt». Du har ikke dokumentert din vurdering av pasienten i journalen, ut over å registrere at det var «enkel pasientkontakt». Du har heller ikke dokumentert kontaktårsak, sykehistorikk, beskrivelse av pasientens tilstand eller observasjoner. Dette utgjør et klart brudd på journalførings­plikten.

Statens helsetilsyn har kommet til at din journalføring XXXX brøt med kravene til journalens innhold i helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften § 8.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven §§ 4 og 40.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.»

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. Vurderingstemaet i denne saken er om du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Du har erkjent at du burde ha undersøkt pasienten personlig, og at du burde dokumentert hendelsen i journalen. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du hadde handlingsalternativer og at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Etter Statens helsetilsyns vurdering er det klart at det kan medføre en betydelig belastning for pasienter med akutte brystsmerter at de ikke får tidsnok medisinsk tilsyn, da forsinkelser i behandlingen kan være avgjørende for prognose og overlevelse.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Ved vurderingen av om du skal gis en advarsel har vi blant annet lagt vekt på at din manglende undersøkelse av pasienten innebærer et alvorlig brudd på kravet til forsvarlighet, og på kommunens rutiner for håndtering av øyeblikkelig hjelp-henvendelser. Du har erkjent at du burde ha undersøkt pasienten, men du skyver også ansvaret for dette over på dine medhjelpere og pasienten selv. Ved vurderingen av om du skal gis en advarsel har vi også lagt vekt på at du ikke synes å være tilstrekkelig bevisst på ditt overordnede faglige ansvar for at pasienter som oppsøker legekontoret blir møtt på en forsvarlig måte.

Statens helsetilsyn vurderer at det er formålstjenlig å gi deg en advarsel på bakgrunn av sakens alvorlige karakter, og for å forhindre fremtidige lovbrudd.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens §§ 4 og 40.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark, se vedlagte kopi.

Klagerett

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX
XXXX

XXXX
XXXX

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak.
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Styrelsen for Patientsikkerhed.

Kopi til:
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX

Andre brev i saken

Pasient med hjerteinfarkt – helsefagarbeiders håndtering av telefonhenvendelse og samhandling med lege

 


Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker