5. Søknad om dispensasjon fra utdanningskravet

Utdanningskravet skal sikre forsvarlig gjennomføring av tvangstiltakene (§ 9-9 andre ledd).

Statsforvalteren kan etter søknad gi dispensasjon fra utdanningskravene «i særlige tilfeller» (jf. § 9-9 tredje ledd). Søknaden kan følge kommunens vedtak om tiltak og behandles da samtidig med overprøvingen. Kommunen kan også søke om dispensasjon i vedtaksperioden.

Statsforvalteren kan kun gi dispensasjoner «i særlige tilfeller» (jf. § 9-9 tredje ledd). Utover denne begrensningen gir loven ingen føringer om hvordan statsforvalteren skal behandle søknader om dispensasjon fra utdanningskrav. Statsforvalterens behandling av søknaden om dispensasjon bør inkludere en begrunnelse for hvorfor unntak fra utdanningskravet utgjør et særlig tilfelle i den aktuelle saken. Det følger av forarbeidene at det er avgjørende at statsforvalteren finner det forsvarlig å dispensere fra utdanningskravet. Personellets kompetanse må sees i sammenheng med vilkåret om faglig og etisk forsvarlighet i § 9-5 andre ledd. En søknad om dispensasjon skal derfor ikke behandles løsrevet fra opplysningene i kommunens vedtak. Dette gjelder både når søknad foreligger sammen med vedtaket og når søknad kommer inn etter at statsforvalteren har godkjent kommunens vedtak. Statsforvalteren skal vurdere om hver enkelt tjenesteyter, ut fra kommunens beskrivelse, vil kunne være ansvarlig for en forsvarlig gjennomføring av de konkrete tvangstiltakene.

Nedenfor er det listet opp noen momenter som bør inngå i statsforvalterens vurdering i det enkelte tilfellet knyttet til den enkelte tjenesteyter det søkes dispensasjon for.

Momenter som kan tale mot innvilgelse av dispensasjon

Tiltaket

• tiltak der det kan være utfordrende å følge med på om tiltaket har negative virkninger
• opplærings- og treningstiltak
• tiltak som er faglig utfordrende, eksempelvis fysiske inngrep for å hindre skade på andre personer eller alvorlig selvskading

Organiseringen av tjenestene

• Det er søkt dispensasjon for flere tjenesteytere. Jo flere det søkes for, desto større fare for at gjennomføringen blir uforsvarlig.
• Faglig ansvarlig for tiltakene har ikke treårig høgskoleutdanning og er ikke til stede når tjenesteyteren skal ha ansvar for gjennomføring av tvangstiltak. Se rundskrivet punkt 4.9.5.3.
• Det mangler tilstrekkelige rutiner for opplæring og oppfølging.
• Det er ikke satt av tid til å følge opp rutiner og gjennomføre fastsatt opplæring, evaluering og oppfølging av gjennomføringen av tiltaket.

Den aktuelle tjenesteyteren

• har ikke god kjennskap til brukeren
• jobber i lav stillingsprosent og har ikke erfaring fra å gjennomføre tiltaket/-ene
• har ikke fått opplæring i grunnleggende kunnskaper om diagnosen psykisk utviklingshemming og hvilke utfordringer dette medfører, personens spesielle utfordringer og diagnoser
• har ikke kunnskap om andre løsninger, eller fått opplæring i det/de konkrete tiltaket/-ene
• har ikke fått kurs og trening i gjennomføring av tiltaket/-ene
• har ikke fått opplæring i kapittel 9
• får ikke oppfølging og veiledning om tvangsbruken

Momenter som kan tale for at det er forsvarlig å gi dispensasjon kan være

• Tiltaket/-ene krever ikke spesiell kompetanse, som innlåsing av farlige gjenstander, bruk av inngripende varslingssystemer og spesialbelter under transport. Når det gjelder varslingssystemer, vil det nødvendigvis ha stor betydning hvilken bistand som skal ytes når varselet utløses.
• Brukeren viser ikke motstand mot tiltaket.
• Brukeren selv eller brukerens representant formidler ønsker om å få hjelp av personell uten formell kompetanse.

I saker hvor statsforvalteren er i tvil, bør spesialisthelsetjenesten konsulteres om hva som bør inngå av kompetanse for å kunne utføre tiltaket.

Statsforvalteren skal avslå en søknad om dispensasjon dersom kravet til faglig forsvarlighet ikke er oppfylt. Dersom søknad omdispensasjon kommer i etterkant av et godkjent vedtak, må statsforvalteren forsikre seg om at vilkårene for godkjenningenfortsatteroppfylt.

Statsforvalterens avgjørelse av dispensasjonssøknaden kan få følgende utfall:

• innvilgelse for en eller flere av de tjenesteyterne det er søkt for, eller for enkelte av tiltakene som er godkjent.
• innvilgelse, med vilkår, eks. om opplæring og veiledning eller krav til turnus. Dette forutsetter at vilkårene er mulige for kommunen å oppfylle. Statsforvalteren må følge opp at kommunen oppfyller vilkårene.
• tidsbegrenset dispensasjon, ved at det fra et gitt tidspunkt må være kompetanse som fyller formalkrav.

Statsforvalteren skal behandle søknader om dispensasjon fra utdanningskravet i en egen avgjørelse. Statsforvalteren skal begrunne hvorfor det er, eller ikke er, et særlig tilfelle. Statsforvalterens avgjørelse av søknader om dispensasjon fra utdanningskrav anses ikke som enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages. Dette må gå tydelig fram i avgjørelsen.

Behandlingen av søknader om dispensasjon fra utdanningskrav skal registreres i NESTOR. Hva som skal registreres kommer frem av registreringsbildet for overprøving av vedtak.  Det må registreres totalt antall personer det er søkt dispensasjon for, og hvor mange som er innvilget dispensasjon. Nestor skal oppdateres på antall godkjente dispensasjoner ved ettersendt dispensasjonssøknad.

Det er utarbeidet mal for statsforvalterens avgjørelse om dispensasjon.