6. Klager på vedtak

I dette kapitlet beskriver vi statsforvalterens gjennomgang av klagen og forberedelser av klagesak som skal til behandling i barneverns- og helsenemnda. Statsforvalteren forbereder klagesaken etter reglene i forvaltningsloven § 33 første til fjerde ledd (jf. hol. § 9-11 fjerde ledd). Barneverns- og helsenemnda behandler klagesaken etter reglene i barnevernsloven kapittel 14 (jf. hol. § 9-11 tredje ledd).

Hvis de private parter har klaget på et vedtak som statsforvalteren har godkjent, kan vedtaket ikke iverksettes før barneverns- og helsenemnda har godkjent vedtaket, jf. § 9-7 fjerde ledd. Det vil si at allerede iverksatte tvangstiltak skal opphøre under klagebehandlingen.

Brukeren, verge og nærmeste pårørende har klageadgang etter § 9-11 andre ledd. Det er vergen som, innenfor rammen av sitt mandat, juridisk sett er brukerens representant. Brukeren har likevel selvstendig klagerett.

Statsforvalteren må vurdere om brukeren har fått tilstrekkelig hjelp fra vergen, også om vergen er uenig med brukeren. For å sikre at relevante synspunkter fra de pårørende kan bli lagt fram, slik at saken kan bli så godt opplyst som mulig, er også pårørende gitt visse partsrettigheter. Definisjonen av pårørende i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav b skal legges til grunn ved forståelsen av pårørende i helse- og omsorgstjenesteloven.

Klageadgangen gjelder også når statsforvalteren har nektet å godkjenne kommunens vedtak, forutsatt at kommunen fortsatt ønsker å gjennomføre tiltaket (jf. § 9-11 andre ledd).

Kommunen har ikke rett til å klage, og kan derfor ikke påklage at statsforvalteren har nektet å godkjenne et vedtak.

Klagefristen er tre uker fra vedtaket er kommet frem til den som har klagerett (jf. § 9-11 femte ledd).

Kommer klagen inn etter at klagefristen har utløpt, må statsforvalteren vurdere om klagen likevel skal behandles eller om den skal avvises (jf. forvaltningsloven § 31). På grunn av sakens karakter, bør statsforvalteren ha lav terskel for å behandle klagen selv om den erkommetinnetterfristen.

Forvaltningsloven § 32 stiller krav til klagens form og innhold, men de formelle kravene til klagen er beskjedne.

Klagen skal være skriftlig, og undertegnet av klager. Klagen skal nevne vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes i vedtaket. Det er ikke krav om å begrunne klagen, men den bør nevne forholdene det klages over, og inneholde opplysninger som kan være av betydning for behandlingen av klagen.

Dersom klagen inneholder feil eller mangler, skal statsforvalteren sette en kort frist for retting eller utfylling (jf. forvaltningsloven § 32).

Når statsforvalteren finner grunn til å avvise en klage, skal det fattes et enkeltvedtak som kan påklages. Helsetilsynet er klageinstans i saker etter helse- og omsorgstjenesteloven der statsforvalteren fatter vedtak som førsteinstans (det vil si blant andre avvisningsvedtak).

Statsforvalteren skal varsle partene ved klage, da de kan ha interesse av sakens utfall og ønske om å uttale seg før saken tas under behandling, jf. forvaltningsloven § 33 tredje ledd og § 16. Unntak gjelder der partene allerede kjenner til klagen og klagens innhold, eller der det av andre grunner må anses åpenbart unødvendig å varsle.

Partene er brukeren, vergen og nærmeste pårørende (jf. § 9-11 andre ledd).

Statsforvalteren skal sette en frist for uttalelse. Fristen bør være kort, og gjelde fra den dag varselet blir sendt. Statsforvalteren må også informere kommunen og spesialisthelsetjenesten om klagen, slik at de får mulighet til å komme med skriftlige kommentarer. Statsforvalteren bør sette en relativt kort frist for eventuelle kommentarer av hensyn til den samlede saksbehandlingstiden av klagen.

Statsforvalteren har som underinstans ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst. Dette følger av forvaltningsloven § 33 første ledd, som blant annet viser til utredningsplikten i samme lovs kapittel IV.

Statsforvalteren kan etterkomme klagen og oppheve eller endre sin avgjørelse, eller avvise klagen (jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd). Se likevel forvaltningsloven § 31 om oversitting av klagefristen.

I praksis handler dette om å godkjenne et kommunalt vedtak som ikke er godkjent, eller ikke godkjenne et vedtak som er godkjent. Statsforvalterens vurdering av om vilkårene er oppfylt, vil følge tilsvarende retningslinjer som fremgår i denne retningslinjens kapittel 4.

Finner statsforvalteren at avgjørelsen ikke skal endres, skal statsforvalteren tilrettelegge saken for behandling i barneverns- og helsenemnda. Statsforvalteren bør behandle klagen og eventuelt oversende den til barneverns- og helsenemnda så snart som mulig, og senest innen fire – 4 – uker.

Ved vurdering av klagen vil det ofte være de samme temaene som må vurderes som ved overprøving av vedtak. Se kapittel 4 om krav til saksbehandling ved overprøving av vedtak.

Barneverns- og helsenemndenes rutiner for behandling av saker etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 kommer frem av barnevernsloven kapittel 14. Det er ikke utarbeidet egne rutiner for barneverns- og helsenemndenes behandling av saker etter helse- og omsorgstjenesteloven. Prosessen som følges i saker etter kapittel 9 vil være som i en ordinær sivil rettssak.

Statsforvalteren må samle sakens dokumenter og gi barneverns- og helsenemnda en oversikt over sakens bakgrunn og en begrunnelse for standpunktet som statsforvalteren har kommet frem til. Det bør lages en kronologisk oversikt over dokumentene. Statsforvalteren skal vurdere eventuelle nye anførsler fra klageren, og må tydelig begrunne sin konklusjon. Skriftlige uttalelser og forklaringer som vedtaket bygger på skal vedlegges.

Statsforvalteren må vurdere hvilke bevis som skal fremmes og opplyse om hvilke personer som skal gi forklaring for barneverns- og helsenemnda (jf. § 9-11 fjerde ledd). Overordnet faglig ansvarlig for tjenesten i kommunen og den som har løpende daglig ansvar for gjennomføringen av tiltakene der de utføres, vil være aktuelle. Det samme gjelder sentrale personer i spesialisthelsetjenesten.

Den offentlige part er staten ved Statsforvalteren. Som regel skal den offentlige parten være representert av advokat (jf. barnevernsloven § 14-7 første ledd). Statsforvalteren bestemmer ellers selv hvem som skal møte fra statsforvalteren, men det vil være naturlig at saksbehandler som kjenner saken møter.

De med partsrettigheter har rett til advokat betalt av staten i saker som behandles av barneverns- og helsenemnda.

Vedlegg: Mal for statsforvalterens overprøving og mal for avgjørelse av dispensasjonsvedtak [ikke publisert på internett]