4. Styring og kontroll i virksomheten

Helsetilsynets styres gjennom instruks, årlig tildelingsbrev, og etatsstyringsmøter. Vår samlede oppgaveportefølje består av faste oppgaver, tidsavgrensede oppgaver og oppgaver som Helsetilsynet selv tar initiativ til.

Effektiv styring og kontroll er avgjørende for Helsetilsynets evne til å fylle samfunnsoppdraget. Helse- og omsorgsdepartementet har fastsatt 5 hovedmål for virksomheten med tilhørende styringsparametere. Helsetilsynet lager en årlig virksomhetsplan og har etablert rutiner for oppfølging av virksomheten og rapporterer til departementet og Riksrevisjonen i henhold til gjeldende krav. Helsetilsynet rapporterer på måloppnåelse i årsrapportens del III.  

Langsiktig utvikling

Helsetilsynet og statsforvalterne har laget en felles strategi for perioden 2025-35, jf. omtalen under pkt. 3.1. Strategien gir retning for en samlet tilsynsmyndighet i møte med fremtidens krav til kvalitet, tillit og effektivitet i statlig tilsyn. Strategien vektlegger behovet for fagutvikling, digitalisering og videreutvikling av arbeidsprosesser, noe som skal bidra til bedre måloppnåelse og til at vi løser oppdraget mer effektivt.

For å realisere de strategiske målsetningene er utviklingen av et nytt felles fagsystem og felles data- og analyseplattform et viktig verktøy og virkemiddel. KI er tenkt brukt inn i de nye fagsystemene. Alle ansatte har fått opplæring i bruken av en anskaffet KI-løsning som effektiviserer rutineoppgaver.  Løsningen vår er presentert for andre statlige virksomheter.

Helsetilsynet har i dag lokaler som i liten grad er tilpasset våre behov og lite arealeffektive. Helsetilsynets leiekontrakt for kontorbygget i Møllergata går ut 1. november 2027. I løpet av 2025 har vi med bistand fra Statsbygg iverksatt et prosjekt for å finne nye lokaler. Etter planen vil ny leiekontrakt signeres sommeren 2026.

Internkontroll

Internkontroll er en integrert del av Helsetilsynets styring og skal gi rimelig sikkerhet for måloppnåelse og etterlevelse av gjeldende lover og regler. Internkontrollen omfatter bl.a. fastsettelse og oppfølging av mål og krav i virksomhetsplanen, risikovurderinger, kontrolltiltak i arbeidsprosesser, samt rutiner for dokumentasjon, avvikshåndtering og løpende forbedring. Helsetilsynets interne styringsprosesser reflekterer dette, og inkluderer bl.a. ledelsens gjennomgang med tertialrapportering hvor internkontroll settes på dagsorden.

Som ledd i utviklingen av internkontrollen i Helsetilsynet, innførte vi et kvalitetssystem i 2024. Systemet har moduler for styrende dokumenter, virksomhetsplanlegging og avvikshåndtering, og har i løpet av 2025 blitt videreutviklet med nye moduler for risikovurderinger og personvern. 

Vi vil arbeide videre med å styrke helhetlig styring og internkontroll i virksomheten og å forbedre relevante styringsprosesser. IMI-saken i 2025 avdekket svikt i Helsetilsynets internkontroll, og vi vil ta med erfaringer og anbefalinger fra rapportene i forbedringsarbeidet, se nærmere omtale av IMI-saken under neste punkt.

Tiltak iverksatt i forbindelse med oppfølging av varsler om helsepersonell fra utlandet

Som omtalt i kapittel 3.1 ble det i 2025 avdekket alvorlige svakheter i håndtering og oppfølging av varsler om helsepersonell fra utlandet gjennom EU-systemet Internal Market Information System (IMI), noe som reiste grunnleggende spørsmål om Helsetilsynets risikostyring, rolleavklaringer og organisatorisk robusthet og hensiktsmessighet.

I denne konkrete saken viste fordelingen av et oppdrag på tvers av avdelinger seg å være krevende og med stor risiko for svikt. Det ble iverksatt flere strakstiltak for å forbedre håndteringen av varslene, herunder endringer i organiseringen av arbeidet.

Det ble videre nedsatt en intern arbeidsgruppe med mandat til å kartlegge og analysere hva som hadde gått galt, samt å komme med korrigerende tiltak. Arbeidsgruppens rapport ble levert 31. oktober 2025. I tillegg ble det besluttet at det var nødvendig med en ekstern, uavhengig gjennomgang for å sikre læring og varig forbedring, både knyttet til håndteringen av varslene gjennom IMI, og for å sikre at erfaringer og læring fra dette arbeidet skulle ha overføringsverdi til andre deler av virksomheten.

Helsetilsynets egen rapport vil derfor bli supplert med en ekstern gjennomgang av funn og tiltak for å sikre at vi har gjort tilstrekkelige vurderinger og tiltak på virksomhetsnivå. Den eksterne gjennomgangen skal kunne gi vurderinger og råd som grunnlag for en mer effektiv og trygg håndtering av IMI-varslene og at vi som organisasjon nå får brukt erfaringene fra IMI-saken til å vurdere den samlede oppgaveløsningen vår, også av øvrige kjerneoppgaver og prosesser. Den eksterne gjennomgangen vil bli ferdigstilt innen utgangen av mars 2026.

Helsetilsynet har samlet arbeid med intern sikkerhet og beredskap, herunder arbeid med informasjonssikkerhet og personvern, i Avdeling for virksomhetsstyring. Avdelingen har det samlede ansvaret for styrende dokumenter innen sikkerhet og beredskap, systematisk sikkerhetsstyring, og det strategiske ansvaret for sikkerhetsområdet med tilhørende risikostyring.

I 2025 arbeidet Helsetilsynet videre med å styrke informasjonssikkerheten som en integrert del av virksomhetsstyringen og den daglige driften. Arbeidet har særlig vært rettet mot å videreutvikle og operasjonalisere styringssystemet for informasjonssikkerhet (ISMS) som ble påbegynt i 2023, med vekt på tydelige rammer og ansvar, risikobasert prioritering av tiltak og systematisk oppfølging av avvik og sikkerhetshendelser. Vi har også fulgt opp sikkerhetsmessige forhold knyttet til endringer i systemporteføljen og bruk av leverandører, samt gjennomført aktiviteter for å styrke etterlevelse, kompetanse og sikkerhetskultur i organisasjonen.

I årene som kommer vil vi møte utfordringer rundt større behov for datadeling, mer kompleks infrastruktur, flere leverandører og parallelt utviklingsarbeid i Helsetilsynet. Personvern står sentralt. Det skaper komplekse og faglige problemstillinger knyttet til innsyn, infrastruktur, datautveksling og risikostyring. Helsetilsynet vil derfor styrke kapasitet og bemanning i 2026 for å forbedre og intensivere arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern.

Helsetilsynet har, sammen med Norsk Helsenett (NHN) og Statsforvalterens fellestjenester (STAF), i 2025 gjennomført flere tiltak og aktiviteter for IKT-tjenester og infrastruktur for å øke robustheten i vår IKT-portefølje.

Norsk helsenett leverer IKT-tjenester til Helsetilsynet. Dette inkluderer brukerstøtte, drift, forvaltning, overvåkning, beredskap og administrasjon av infrastruktur, applikasjoner og kontorstøtte/arbeidsflate. Helsetilsynet har gjennomført kritikalitetsvurderinger av systemporteføljen vår og har en egen IT-kontinuitetsplan som er delt med NHN. Samtidig er vi pålagt å benytte NHN for størstedelen av system og applikasjoner, for anskaffelser, samt for sentrale deler av infrastrukturen vår, inkludert serverdrift og bruk av Microsoft-produkter som M365. Vi samarbeider derfor tett med NHN om risikovurderinger og ROS-analyser, forvaltning, videreutvikling og den daglige driften av porteføljen. Dette innebærer at vår evne til å opprettholde drift og håndtere hendelser i stor grad er avhengig av NHN sine leveranser og tiltak.

I arbeidet med risiko og kontinuitet bygger Helsetilsynet i stor grad på NHN sine ROS-analyser og kontinuitetsplaner for de tjenestene de leverer til oss. I tillegg gjennomfører Helsetilsynet egne vurderinger og analyser der det er nødvendig, for å supplere og kvalitetssikre bildet for vår virksomhet.

Helsetilsynet forvalter våre anskaffelser i samarbeid med NHN, og ivaretar et systematisk og helhetlig arbeid for å øke sikkerheten, spesielt innenfor IKT.

Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk.

Den største muligheten vi har for å redusere klimaavtrykket er ved å stille krav til utstyr og leverandører i anskaffelser. Dette ivaretar NHN som gjør anskaffelser på vegne av Helsetilsynet. I tillegg har utstrakt bruk av digitale møteformer bidratt til å styrke dette arbeidet. Helsetilsynets reisepolicy sier at ut fra klimahensyn skal nødvendigheten av en reise alltid vurderes før den foretas.

Positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring.

Helsetilsynet fortsetter arbeidet med å bli en mer inkluderende virksomhet. Dette gjøres særlig i forbindelse med rekruttering. Gjennomsnittlig har om lag 5 pst. av alle rekrutteringer i Helsetilsynet vært personer med funksjonsnedsettelse eller “hull i CV”.

I 2025 ble det ansatt én person med funksjonsnedsettelse.

Redusere konsulentbruken

Helsetilsynet er i en 5-årsperiode tildelt ekstra midler over statsbudsjettet for å utvikle nytt fagsystem og ny data- og analyseplattform for Helsetilsynet og statsforvalterne. Til dette utviklingsarbeidet må vi leie inn spisskompetanse som f.eks. virksomhetsarkitekter. Vi samarbeider med STAF (Statsforvalternes fellestjenester) og deres ressursmiljø om dette utviklingsarbeidet for å bygge en fremtidsrettet og robust løsning. Vi bygger kompetanse internt ved å ansette eller utvikle interne ressurser, og faser konsulenter inn/ut etter som behovene endrer seg.

Kjøp av konsulenttjenester fra kommunikasjonsbransjen

På konto for kjøp av kommunikasjonstjenester og rådgivning har vi regnskapsført 1,37 mill. kroner. Vi har fått bistand til utvikling av egen grafisk profil og egen nettside for Nasjonal enhet for undersøkelse av svikt mot barn (NUBA) som ble etablert i 2025. Vi har også gjort nødvendige oppgraderinger på Helsetilsynets nettsider for å sikre stabil og trygg oppetid og drift. I forbindelse med oppfølging av strategiplanen «Tilsyn 2035» startet vi et konseptarbeid med bistand fra eksternt kommunikasjonsfirma med tanke på en kort informasjonsfilm om tilsyn. Hensikten med filmen er å formidle et samordnet budskap ut til befolkningen og tjenestene om hvilken funksjon tilsyn har i samfunnet og hva befolkningen kan forvente i møte med tilsynsmyndigheten. Øvrige kostnader er knyttet til oversettelser av rapporter fra Helsetilsynet.

Helsetilsynet behandler en stor mengde innsynsbegjæringer. Det ble i 2025 behandlet 12 856 begjæringer om innsyn mot 8 515 i 2024. I tillegg behandlet Helsetilsynet 37 klager på egne vedtak om avslag på innsyn, og 99 klager på statsforvalternes vedtak om avslag på innsyn i 2025.

På grunn av den store mengden innsynsbegjæringer og klager brukte Helsetilsynet i 2024 ca. 2,5-3 årsverk til dette formålet (jusstudenter i faste deltidsstillinger).