6. Årsregnskap

Ledelseskommentar årsregnskapet 2025

Formål 

Statens helsetilsyn er et bruttobudsjettert forvaltningsorgan i den sentrale statlige helseforvaltningen, og er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. 

Innenfor det samlede samfunnsoppdraget har Statens helsetilsyn roller som myndighetsutøver, overordnet faglig tilsynsmyndighet, fagdirektorat for tilsyn og som samfunnsaktør.

Årsregnskapet utgjør del 6 av årsrapporten til Statens helsetilsyn.  

Bekreftelse 

Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R‐115 fra Finansdepartementet og instruks for Statens helsetilsyn fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Regnskapet gir et dekkende bilde av disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld. 

Vurderinger av vesentlige forhold 

I 2025 har Statens helsetilsyn samlet disponert tildelinger på utgiftssiden pålydende
228 235 000 kroner, jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Regnskapet for 2025 viser en mindreutgift på 9 547 029 kroner på kapittel 0748 post 01, og en mindreutgift på
10 655 644 kroner på kapittel 0748 post 21 jf. note B. Mindreutgiftene på post 01 og 21 søkes overført til 2026.

Mindreutgiften på kapittel 0748 post 01 skyldes i hovedsak forskyvning i disponering av frigjorte lønnsmidler som er omprioritert til utviklings- og digitaliseringstiltak og kompetansebygging. Statens helsetilsyn har i senere år arbeidet systematisk med å skape et økonomisk handlingsrom for å kunne utvikle virksomheten på lang sikt. Det er gjort ved å frigjøre ressurser på lønnsbudsjettet, som betyr at færre ansatte arbeider med Helsetilsynets eksisterende tilsynsoppgaver, noe som er nødvendig, men krevende over tid.

I 2025 har vi lagt vekt på å ha en helhetlig og målrettet disponering av ressurser under hhv. post 01 og post 21 som støtter opp under utviklingsarbeidet forankret i Tilsyn 2035. Vi har derfor vært tilbakeholdne med å disponere alle midler på post 01 i 2025 fordi vi vil ha et vesentlig større behov for ressurser til utviklingstiltak i 2026, og for å redusere risikoen knyttet til utviklingsarbeidet. Se omtale av post 21 nedenfor.

Mindreutgiften på kapittel 0748 post 21 kan knyttes til felles fagsystem og dataplattform (5 615 000 kroner), hvor det i stor grad er brukt interne ressurser til oppstartsaktiviteter (beslutninger, organisering og roller) i et komplekst «økosystem» - Helsetilsynet, statsforvalterne, STAF, NHN og andre leverandører. Et veikart vil bli ferdigstilt i mars 2026 og vil tydeliggjøre investeringsbehovene i 2026 og påfølgende år. En andel av mindreutgiften (5 041 000 kroner) knytter seg til etablering av et prosjekt hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus for å håndtere store restanser på helseområdet.

Artskontorapporteringen viser at netto rapporterte driftsutgifter var
201 444 530 kroner i 2025, mot kr 184 939 055 i 2024.  Utbetaling til lønn beløper seg til 138 494 762 kroner i 2025, mot 132 337 781 kroner i 2024. Økningen i utbetaling til lønn skyldes i hovedsak etablering av en ny enhet i 2025, Nasjonal enhet for undersøkelse av svikt mot barn (NUBA). Andre utbetalinger til drift beløper seg til 63 949 768 kroner i 2025, mot 53 610 986 kroner i 2024. Økning i andre utbetalinger til drift skyldes i hovedsak etablering av NUBA i 2025, implementering av ny strategisk plan 2025-2035, samt arbeid med nytt felles fagsystem og dataplattform for Statens helsetilsyn og statsforvalterne.

Mellomværende med statskassen utgjorde 11 847 689 kroner per. 31.12.2025. Hoveddelen av mellomværende er knyttet til skyldig skattetrekk 6 917 830 kroner og avsatt pensjonspremie til Statens pensjonskasse 4 942 903 kroner (Note 7B). 

Tilleggsopplysninger 

Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per dags dato, men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2026. Revisjonsberetningen vil bli publisert på helsetilsynet.no. 

Oslo, 16. mars 2026

Sjur Lehmann
direktør

Regnskapsprinsipper for bruttobudsjetterte virksomheter –

Virksomhetsregnskap avlagt i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS)

Virksomhetsregnskapet er satt opp i samsvar med de statlige regnskapsstandardene (SRS).

Åpningsbalanse

Ved utarbeidelse av åpningsbalansen er immaterielle eiendeler og varige driftsmidler verdsatt til gjenanskaffelsesverdi eller virkelig verdi.

Gjenanskaffelsesverdi for en eiendel er det beløp det vil koste dersom eiendelen skulle anskaffes i dag, vurdert til samme kvalitet, standard og funksjonalitet som eksisterende eiendel.

Omløpsmidler er verdsatt til gjenanskaffelsesverdi eller virkelig verdi. Kortsiktig gjeld er verdsatt til pålydende 32 144 478 kroner.

Det ble foretatt en endring i åpningsbalansen som gjaldt pensjonspremie knyttet til lønnsoppgjøret 2024, og denne endringen sammen med tidligere godkjent åpningsbalanse (08.05.2025) gav en mer korrekt klassifisering og verdsettelse av Statens helsetilsyns eiendeler og gjeld.

Inntekter fra bevilginger

Bruttobudsjetterte virksomheter har en forenklet praktisering av prinsippet om motsatt sammenstilling ved at inntekt fra bevilgninger beregnes som differansen mellom periodens kostnader og opptjente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter fra tilskudd og overføringer til Statens helsetilsyn. En konsekvens av dette er at resultat av periodens aktiviteter blir null.

Kostnader

Utgifter som gjelder transaksjonsbaserte inntekter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt.

Utgifter som finansieres med inntekt fra bevilgning og inntekt fra tilskudd og overføringer, kostnadsføres i samme periode som aktivitetene er gjennomført og ressursene er forbrukt.

Pensjoner

SRS 25 Ytelser til ansatte legger til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming til pensjoner. Statlige virksomheter skal ikke balanseføre netto pensjonsforpliktelser for ordninger til Statens pensjonskasse (SPK).

Statens helsetilsyn resultatfører arbeidsgiverandel av pensjonspremien som pensjonskostnad. Pensjon kostnadsføres som om pensjonsordningen i SPK var basert på en innskuddsplan.

Fra 2022 har SPK lagt om pensjonspremiemodellen for statlige virksomheter. Fra 1. januar 2022 betaler Statens helsetilsyn en virksomhetsspesifikk hendelsesbasert arbeidsgiverandel som del av pensjonspremien. At premien er virksomhetsspesifikk, betyr at den beregnes ut fra den enkelte virksomhets forhold, ikke for grupper av virksomheter samlet. At den er hendelsesbasert, betyr at den tar hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden i Statens helsetilsyn, slik at premiereserven er ajour i forhold til medlemmets opptjening. Medlemsandelen på to prosent av lønnsgrunnlaget er uendret.

Leieavtaler

Statens helsetilsyn har valgt å benytte forenklet metode i SRS 13 om leieavtale for lokaler i Møllergata 24, og dette klassifiserer som operasjonell leieavtale.

Klassifisering og vurdering av anleggsmidler

Anleggsmidler er varige og betydelige eiendeler som disponeres av Statens helsetilsyn. Med varige eiendeler menes eiendeler med utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelige eiendeler forstås eiendeler med anskaffelseskost på 50 000 kroner eller mer. Anleggsmidler er balanseført til anskaffelseskost fratrukket avskrivninger.

Kontorinventar og IKT-utstyr (PC-skjermer, AV-utstyr møte-/multirom) med utnyttbar levetid på 3 år eller mer er balanseført som egne grupper.

Egenutvikling av programvare

Statens helsetilsyn benytter egne ansatte til utvikling av systemer, og har ikke pålitelige system for tidsregistrering. Vi har derav valgt å ikke balanseføre egeninnsatsen knyttet til utvikling av programvare eller systemer.

Klassifisering og vurdering av omløpsmidler og kortsiktig gjeld

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.

Beholdning av varer og driftsmateriell

Statens helsetilsyn har beholdninger av varer og driftsmateriell i liten størrelse, og dette skal normalt ikke inngå i en åpningsbalanse, Vi har på denne bakgrunn satt null i åpningsbalansen.

Fordringer

Fordringer er oppført i balansen til pålydende 3 420 599 kroner etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Statens kapital

Statens kapital utgjør nettobeløpet av Statens helsetilsyns eiendeler og gjeld, og fremgår i regnskapslinjen for avregninger i balanseoppstillingen. Bruttobudsjetterte virksomheter presenterer ikke konsernkontoene i Norges Bank som bankinnskudd. Konsernkontoene inngår i regnskapslinjen avregnet med statskassen.

Statlige rammebetingelser

Selvassurandørprinsippet

Staten opererer som selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser.

Statens konsernkontoordning

Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle innbetalinger og utbetalinger daglig gjøres opp mot Statens helsetilsyns oppgjørskontoer i Norges Bank.

Statens helsetilsyn tilføres ikke likvider gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. For bruttobudsjetterte virksomheter nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto i Norges Bank ved overgang til nytt regnskapsår.

Prinsippnote til årsregnskapet

Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (bestemmelsene). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av november 2025 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

a) Regnskapet følger kalenderåret.

b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret.

c) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet.

d) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp.

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet.  Sumlinjen «Netto rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik i begge oppstillingene.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Bevilgningsrapporteringen

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen «Samlet tildeling» viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for «Samlet tildeling», men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for «Regnskap».

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for «Samlet tildeling», men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for «Regnskap». De avgitte fullmaktene framkommer i note B til bevilgningsoppstillingen.

Artskontorapporteringen

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke rapportert som en inntekt til statsregnskapet og derfor ikke vist som inntekt i artskontorapporteringen.

* Samlet tildeling skal ikke reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter (gjelder både for utgiftskapitler og inntektskapitler). Se note B Forklaring til brukte fullmakter og beregning av mulig overførbart beløp til neste år for nærmere forklaring. Samlet tildeling skal ikke inkludere mottatte belastningsfullmakter eller mottatte betalinger etter rundskriv R-111 punkt 4, tilvisninger gjennom rundskriv eller bruk av felleskontoer.

*Maksimalt beløp som kan overføres er 5% av årets bevilgning på driftspostene 01-29, unntatt post 24 eller sum av de siste to års bevilgning for poster med stikkordet "kan overføres".
Se årlig rundskriv R-2 for mer informasjon om overføring av ubrukte bevilgninger.
**Se årlig rundskriv R-2 for mer informasjon om mulig overførbart beløp.

Forklaring til bruk av budsjettfullmakter

Mottatte belastningsfullmakter

Kapittel 0702 post 21

Statens helsetilsyn har mottatt belastningsfullmakt på inntil 200 000 kroner, og det er regnskapsført 199 313 kroner knyttet til tilsyn med kommuners, regionale helseforetaks arbeid med beredskapsplaner og smittevernplaner, samt intern beredskap. Midlene er i sin helhet benyttet til lønnskostnader i forbindelse med overvåking av streik.

Kapittel 0840 post 21

Statens helsetilsyn har mottatt belastningsfullmakt på inntil 10 000 000 kroner, og det er regnskapsført 9 831 212 kroner til å drifte en undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (NUBA) innenfor rammene av eksisterende lovverk.

Kapittel 0854 post 21

Statens helsetilsyn har mottatt belastningsfullmakt på inntil 1 000 000 kroner, og det er regnskapsført 735 939 kroner i tilknytning til oppdrag om å gi systematisk oversikt over funn fra gjennomførte tilsynsaktiviteter i barnevernet. Midlene er i sin helhet benyttet til lønnskostnader.

Avgitte belastningsfullmakter (utgiftsført av andre)

Kapittel 0748 post 01

Statens helsetilsyn har avgitt belastningsfullmakt på inntil 1 000 000 kroner til Statsforvalterens fellestjenester, og det er regnskapsført 1 000 000 kroner i forbindelse med samarbeidsavtale av 10.12.2023 om utviklingsarbeid mellom Statsforvalternes fellestjenester (STAF) og Statens helsetilsyn. Avtalen gjelder fortrinnsvis samarbeid om forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling av Helsetilsynets løsninger i styringspanelet, NESTOR og ny løsning for et felles fagsystem som vil dekke dagens systemer for tilsyn med og klagesaksbehandling for barnevern, sosial- og helsetjenestene.

Kapittel 0748 post 21

Statens helsetilsyn har avgitt belastningsfullmakt på inntil 2 500 000 kroner til Statsforvalterens fellestjenester, og det er regnskapsført 1 688 315 kroner i forbindelse med å et nytt, felles fagsystem og dataplattform for Statens helsetilsyn og statsforvalterne. 

Statens helsetilsyn har avgitt belastningsfullmakt på inntil 7 000 000 kroner til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, og det er regnskapsført
2 458 757 i forbindelse med etableringa av et prosjekt for å bistå med å håndtere store restanser på helseområdet.     

Mulig overførbart beløp

Kapittel 0748 post 01

Overførbart beløp utgjør 9 547 029 kroner i 2025, og er innenfor 5 prosent av årets bevilgning. Beløpet er søkt overført til 2026.

Stikkordet "kan overføres"

Kapittel 0748 post 21

Mindreforbruk på 5 614 401 kroner kan knyttes til felles fagsystem og dataplattform, hvor det i stor grad er brukt interne ressurser til oppstartsaktiviteter; beslutninger, organisering og roller i et komplekst «økosystem» (Helsetilsynet, statsforvalterne, STAF, NHN og andre leverandører). Beløpet er søkt overført til 2026.

Mindreforbruk på 5 041 242 kroner gjelder etablering av et prosjekt for å bistå Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus med å håndtere store restanser på helseområdet. Beløpet er søkt overført til 2026.

Avtale om leie av kontorlokaler
Helsetilsynets leiekontrakt for kontorbygget i Møllergata går ut 1. november 2027. I løpet av 2025 har vi med bistand fra Statsbygg iverksatt et prosjekt for å finne nye lokaler. Etter planen vil ny leiekontrakt signeres sommeren 2026. Varighet over 5 år er innarbeidet med 10 år (opsjon/prologering utover 10 år er ikke innarbeidet).

* Økningen i utbetaling til lønn skyldes i hovedsak etablering av Nasjonal enhet for undersøkelse av svikt mot barn (NUBA).
** Økning i andre utbetalinger til drift skyldes i hovedsak etablering av NUBA, implementering av ny strategi Tilsyn 2035, samt nytt felles fagsystem og dataplattform for Statens helsetilsyn og statsforvalterne.
*** Pensjonstrekket til de ansattes lønn (2%) på konto 263 inngår også på denne linjen.

* Helsetilsynet er i en 5-årsperiode tildelt ekstra midler over statsbudsjettet for å utvikle nytt fagsystem og ny data- og analyseplattform for Helsetilsynet og statsforvalterne. Til dette utviklingsarbeidet må vi leie inn spisskompetanse som f.eks. virksomhetsarkitekter. Vi samarbeider med STAF (Statsforvalternes fellestjenester) og deres ressursmiljø om dette utviklingsarbeidet for å bygge en fremtidsrettet og robust løsning. Vi bygger intern kompetanse internt ved å ansette eller utvikle interne ressurser, og faser konsulenter inn/ ut etter som behovene endrer seg.
** Kjøp av andre fremmede tjenester kan i hovedsak knyttes til løpende driftsoppgaver IKT, Norsk helsenett (NHN).

Statens helsetilsyn har husleieavtale med varighet på 2 år på rapporteringstidspunktet, og årlig husleiekostnad er kroner 16 528 000.

Mellomværende med statskassen består av kortsiktige fordringer og gjeld som etter økonomiregelverket er rapportert til statsregnskapet (S-rapport).
Avregnet med statskassen viser finansieringen av virksomhetens netto eiendeler og gjeld

* På bakgrunn av at lønnsoppgjøret i staten for 2024 ikke var ferdigstilt før i slutten av november 2024, fikk ikke virksomheten utbetalt resultatet av lønnsoppgjøret i 2024. Virksomheten gjorde derfor et estimat for lønnsavsetningen for det sentrale lønnsoppgjøret (lokale og eventuelt sentrale tillegg) pr. 31.12.24. Avsetningen inkluderte også virksomhetens eget bidrag til lønnsforhandlinger utover det som ble fremforhandlet sentralt.