5. Vurdering av framtidsutsikter

De grunnleggende forvaltningsverdiene demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet er sentrale for Helsetilsynets arbeid. Både nasjonalt og internasjonalt ser vi utviklingstrekk som viser betydningen av en forvaltning av høy kvalitet, som fortjener folks tillit.

Vi er nå inne i totalforsvarsåret 2026, hvor landets evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig skal styrkes. Dette vil påvirke hvilke aktiviteter som prioriteres i tjenestene og igjen hvor og hvordan tilsynsmyndigheten bør innrette sin virksomhet.

Innenlands peker Regjeringens perspektivmelding (Meld. St. 31 (2023 –2024)) på at en av hovedutfordringene fremover vil være knyttet til knapphet på arbeidskraft; omsorgsoppgavene blir flere, men vi blir ikke flere i yrkesaktiv alder til å utføre dem. Kommunekommisjonens første rapport (NOU 2026:1) peker på de samme trendene og hvilke utfordringer det vil gi for det kommunale tjenestetilbudet i årene mot 2040.

Fremover vil offentlig sektor ha behov for omstilling for å fortsatt kunne levere gode tjenester til befolkningen. Dette utfordrer også Helsetilsynet, både som en del av forvaltningen, men viktigst som tilsynsmyndighet for tjenester som er under press. Tjenestene utfordres allerede på tilgang til kompetanse og ressurser, sett opp mot forventninger og behov. Det vil da være særlig viktig å sikre at innbyggerperspektivet også blir tilstrekkelig ivaretatt, som en sentral del av Helsetilsynets oppdrag.

Tilsynsmyndigheten må utvikle og ta i bruk nye måter å jobbe på, for å tilpasse oss endringer i samfunnet og bidra til at tjenestene opprettholder sin kvalitet og fortsatt har tillit i befolkningen. Som en del av dette vil vi nå gjennomgå vår egen organisering, og vurdere endringer hos oss selv for å kunne ivareta oppgavene våre på en bedre, mer fleksibel og effektiv måte.

Et felles fagsystem og en ny data- og analyseplattform er nødvendig for å kunne samle den kunnskapen som Helsetilsynet og statsforvalterne sitter på, for å kunne bruke dataene til å identifisere nasjonale og lokale risikoområder og målrette tilsyn der de har størst effekt, bruke ressursene våre mest mulig effektivt, og å spre kunnskap på tvers av tjenestene. Den nye meldeordningen for alvorlige hendelser støtter opp om denne måten å jobbe på. Vi ser også på hvordan KI kan hjelpe oss i å få bedre oversikt og innsikt i tilsynsdata på en trygg måte og videreutvikle tilsynet. I vårt videre digitale utviklingsarbeid er statsforvalterne helt sentrale medspillere.

Velferdstjenester er komplekse, samtidig som mange innbyggeres behov går på tvers av én enkelt sektor. Vi har særlig sett eksempler på manglede samhandling mellom barnevern og helsetjenester. Helsetilsynet jobber med å utvikle tilsynsmetoder som på en bedre måte skal sikre at de helhetlige hjelpebehovene blir varetatt, fremmer kunnskapsbasert praksis, og ikke gir uønskede effekter.

For tilsynet er det viktig å utvikle tilsyn som ivaretar de mest sårbare gruppene i samfunnet, de som kanskje ikke bruker klageretten sin i like stor grad som andre. Tilsynssatsingen på helse- og omsorgstjenester til eldre som går fra 2024-2027 er et eksempel, et annet er den landsomfattende tilsynsaktiviteten for sosiale tjenester som går på Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad.

Vi forventer en høy endringstakt i samfunnet og i tjenestene i årene fremover. Noen utviklingstrekk ser vi ikke fullt ut konsekvensene av. Et eksempel på dette er eventuelt økt offentlig-privat samarbeid, tjenester på tvers av landegrenser, og økt innslag av helprivate tjenester, som gjør at vi må tenke nytt i hvordan vi fører tilsyn. Analyse og utvikling må derfor være en del av alt vi gjør, og tilsynsmyndigheten må kunne respondere fleksibelt og effektivt når utfordingsbildet endrer seg.