2. Innledning

I 2024 var det over 270 000 personer som mottok helsetjenester i hjemmet, og en stor andel av dem er eldre over 67 år [1]. Utdeling av legemidler er for mange en viktig del av denne helsehjelpen, og feil i legemiddelhåndteringen kan få alvorlige konsekvenser.

Legemiddelrelaterte hendelser er blant de hyppigst rapporterte årsakene til varsler om alvorlige hendelser i helsetjenesten. Dette inkluderer feil i dosering, utdeling av feil legemiddel, og manglende oppfølging av legemiddelbehandling. Formålet med det landsomfattende tilsynet med bruk medisindispensere er å bidra til at hjemmeboende eldre får en god og trygg legemiddelhandtering. 

Hjemmeboende eldre som har behov for hjelp til å administrere legemidler, har rett på helsehjelp fra kommunen. Medisindispenser kan være et tiltak for å dekke et slikt behov. Legemiddelhåndtering omfatter enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert, til det er utdelt eller eventuelt kassert. Undersøkelsene i tilsynet var avgrenset til utdeling og administrering av legemidler, som er funksjonen og formålet med medisindispenser som tiltak.

For å få svar på om kommunene legger til rette for og følger med på om medisindispenser gir forsvarlig administrasjon av legemidler, undersøkte statsforvalterne om kommunene har en praksis for å:

• velge medisindispensere ut fra en egnethetsvurdering,
• gi opplæring til pasienten i bruk av medisindispenseren og
• følge med på medisindispenser som tiltak.

Disse tre undersøkelsesområdene kan samlet ses som en helsefaglig prosess. Hvert ledd henger tett sammen og overlapper til dels hverandre, og er forutsetninger for forsvarlig administrasjon av legemidler. Undersøkelsene omfattet videre om pasientene får medvirke i egne tjenester. Tilsynet var rettet mot kommunens virksomhetsansvar og ikke det enkelte helsepersonell.

[1] Tallene er hentet fra: https://www.ssb.no/statbank/table/11642

Andelen eldre i samfunnet vil øke, og dermed øker også behovet for helsetjenester. Samtidig er helsetjenester til eldre pleietrengende under press, og tilsynserfaringer viser at flere eldre ikke får den hjelpen de har rett på. Helsetilsynet har derfor startet en tilsynssatsing rettet mot helse- og omsorgstjenester til eldre. Dette tilsynet inngår som en del av tilsynssatsingen.

Mange kommuner bruker velferdsteknologi for å øke egenmestring og livskvalitet hos eldre, slik at de kan bo hjemme lenger. Dette kan også redusere behovet for antall hjemmebesøk fra helsepersonell, slik at kommunen kan frigjøre ressurser og bruke dem der det er størst behov.

Medisindispensere er en type velferdsteknologi som støtter legemiddeladministrasjon for hjemmeboende, og bruken har økt betydelig.  I 2023 da tilsynet ble gjennomført brukte nærmere 9 300 personer medisindispensere, og tallet har økt i 2024 til over 11000 brukere. Av disse var ca. 84% 67 år eller eldre i 2024¹.

Helsetilsynet har tidligere identifisert risiko for pasientsikkerhet ved feil i IKT-systemer og økende bruk av velferdsteknologi. Vi har mottatt varsler om uønskede hendelser som inkluderer bruk av medisindispenser.

Figur 1: Figuren viser utviklingen av totalt antall medisindispensere i bruk år for år, og utvikling i antall medisindispensere hos dem over 67 år (Tall hentet fra SSB): https://www.ssb.no/statbank/table/11642

Ulike medisindispensere kan ha ulike funksjoner, men felles for dem er at de varsler pasienten om å ta medisiner på forhåndsinnstilte tidspunkt. Enkle dispensere fungerer som tradisjonelle dosetter med et låst kammer, som åpnes ved varsling.

Figur 2:  Illustrasjonsfoto: Eksempler på medisindispensere, fra venstre, Pilly (som fungerer mer som en tradisjonell dosett), samt medisindispenserne E300, Medido og Karie, som benytter multidosepakninger. Bildene er hentet fra produsentenes nettsider.

Mer avanserte dispensere bruker multidose, hvor legemidler pakkes maskinelt i doseringsposer merket med medikamentnavn og tidspunkt. Multidose kan fås via apotek, hjemmebaserte tjenester eller sykehjem, og prosessen involverer en multidoseansvarlig lege som forordner medisinene, et multidoseapotek som pakker dem, og hjemmetjenesten som fyller dispenseren.

Dispenserne gir varsler og veiledning til pasienten om medisinering gjennom lyd, lys, tekst og tale, og kan noen ganger også sende meldinger fra helsetjenesten. Hvis medisiner ikke tas i tide, trekkes de inn i et låst kammer, og helsepersonell varsles. Informasjon fra dispenserne overføres til elektroniske systemer, ofte kalt fjernpleiesystemer, og registreres elektronisk. Noen kommuner bruker Velferdsteknologisk knutepunkt fra Norsk Helsenett. Denne løsningen gjør det mulig å sende informasjon fra dispenseren til pasientens journal slik at varsler loggføres automatisk.