1. Leders beretning 2022

Vi gikk inn i 2022 med en forventning om at samfunnet sakte, men sikkert, skulle komme tilbake til normaltilstand etter et par år med pandemi. Året ble imidlertid et annerledes år, preget av store og nye utfordringer. Knapt noen forutså eller var forberedt på at det ble startet en krig i vår del av verden. Invasjonen i Ukraina har ført til migrasjon, destabilisert forsyningssituasjonen for matvarer og andre varer, og vist oss alle hvor sårbare og avhengige vi og andre nasjoner er av hverandre. Det var ikke lenger utfordringen med å håndtere en pandemi som var det viktigste, men å kunne bidra i forsvarssamarbeidet for å støtte Ukraina, forsvare oss og yte humanitær hjelp. Kommuner og andre myndigheter måtte igjen øke beredskapen, og legge til rette for å ta imot og bosette flyktninger. Igjen ble beredskaps-Norge, inkludert statsforvalterne og kommunene, satt på nye prøver. 

For tilsynsmyndighetene preges også året av at svikt i tjenestene får stadig større oppmerksomhet, og etterspørselen og ønsket om tilsyn øker som følge av det. Det har vært omfattende mediedekning av svikt i barnevernet, om at personer som trenger det ikke kommer i kontakt med Nav, økt behov for hjelp fra matstasjoner og om mange og ulike hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Sivilombudet har også vurdert og funnet svikt ved noen statsforvalteres arbeid når det gjelder tvang og makt. Det utfordrer våre prioriteringer, og stiller krav til en tydelig rolleforståelse basert på god innsikt i og forståelse for hvor ansvar er plassert.

Lovendringene om reaksjoner mot helsepersonell m.m. (Prop. 57 (2021:2022)) som trådte i kraft i 2022, skaper et godt utgangspunkt og mandat for å sikre at tilsynet med helse- og omsorgstjenestene kan brukes der det er mest effektivt, både overfor virksomheter og overfor helsepersonell.  Dette er helt i tråd med Helsetilsynets strategiske plan for perioden og de føringene som har ligget til grunn for tilsynssaksprosjektet. At lovgivningen er blitt enda tydeligere på at formålet med tilsyn, inkludert bruken av reaksjoner mot helsepersonell, er å bidra til sikkerhet, kvalitet og tillit, har stor betydning for det kontinuerlige arbeidet med å utvikle tilsynet på alle våre områder. Helsetilsynet har pågående utviklingsprosjekter og arbeid på gang på alle våre områder, og jobber kontinuerlig med å få mest mulig effektivt tilsyn ut av de ressursene som er til rådighet.

Helsetilsynet har i flere år arbeidet med utvikling av tilsynet gjennom tilsynssaksprosjektet. Prosjektet dreide seg i utgangspunktet om tilsyn med helse- og omsorgstjenestene og ble avsluttet i 2022. Arbeidet med å justere praksis og implementere nye veiledere og arbeidsmåter fortsetter, og prinsippene det har utviklet skal også ligge til grunn for tilsynet med sosiale tjenester i Nav og med barnevern. Policy og veiledning gir statsforvalterne større ansvar og rom for å gjøre prioriteringer ut fra risiko og vesentlighet på alle tilsynsområdene. Erfaringene så langt er at endringene virker – handlingsrommet er tatt i bruk og nedbyggingen av gamle restanser er godt i gang både hos statsforvalterne og i Helsetilsynet.

For at tilsynet skal ha effekt på sikkerhet og kvalitet i de tjenestene vi fører tilsyn med, er det nødvendig å fremstå som et helhetlig og harmonisert tilsyn. Helsetilsynet har i 2021 og 2022 iverksatt en rekke tiltak for å operasjonalisere ansvaret med overordnet faglig styring av tilsynsaktivitetene innen barnevern, sosial- og helsetjenestene hos statsforvalterne. Arbeidet har inkludert saksbehandlingstid, harmonisering og koordinering av tilsyn og implementering av ny saksbehandlingsveiledning. Aktivitetene i 2021 og inn i 2022 var til dels fortsatt preget av omstillinger etter sammenslåinger av statsforvaltere og pandemien. Vi venter ytterligere effekt av tiltakene i 2023.

Det ble i 2022 lansert et styringspanel som oppdateres fortløpende, og som viser måloppnåelse på resultatmål for utvalgte og prioriterte saksområder. Styringspanelet er tilgjengelig for alle statsforvalterne, og blir supplert med nye styringsindikatorer etter behov. Videre avholdes faste faglige styringsdialogmøter med statsforvalterne der fokus er på resultatoppnåelse på de prioriterte områdene i tildelingsbrevet.

Helsetilsynet har i flere omganger gitt sine innspill til en mulig endring av statsforvalterstrukturen, sist i forbindelse med høringen om evalueringen av statsforvalternes geografiske inndeling. Statsforvalterembetene er de svakeste gruppers viktigste, og til dels eneste, rettssikkerhetsinstans. Embetene har med knappe ressurser store problemer med å overholde resultatkravene, og vi gir i vårt høringssvar en klar advarsel mot en situasjon som ytterligere kan komme til å svekke både kompetanse og kapasitet til å føre tilsyn.

Det må være et tilstrekkelig volum og omfang av planlagte tilsyn for å forebygge svikt og sikre kvalitet og rettssikkerhet i tjenestene. Funnene fra planlagte tilsyn, inkludert de landsomfattende, gir unik kunnskap om tjenestene og er viktige bidrag for å utvikle den aktuelle sektor. Helsetilsynet konstaterer at omfanget av tilsyn hos statsforvalterne ennå ikke har kommet opp på samme nivå som før pandemien. Dette tematiseres i alle styringsdialogene med statsforvalterne. Helsetilsynet vil følge opp og stadig ha fokus på å tilrettelegge slik at kravene til omfang av tilsyn kan nås.

I 2022 har vi arbeidet med å utvikle en strategi for digitalisering av tilsynsvirksomheten. Økt digitalisering er en forutsetning for å kunne utvikle og effektivisere tilsynet. Det er etablert samarbeid med Statsforvalterens fellestjenester (STAF), noe som er en forutsetning for utvikling av et felles fagsystem og den videre digitaliseringen som berører Helsetilsynet og statsforvalterne.

For å prioritere riktig og bidra med kunnskap om tjenestene, er det nødvendig å ha god og relevant kunnskap om resultatene av vår egen tilsynsvirksomhet og klagesaksbehandling. I 2022 har vi startet arbeidet med å styrke vår kompetanse, kapasitet og metoder for analyse og formidling. Dette er et pågående arbeid som fortsetter videre, og som vil skje sammen med tilsvarende miljøer hos fagdirektorat og hos statsforvalterne.

Skal vi lykkes med å ivareta vårt samfunnsoppdrag må vi også ha riktig kompetanse til rett tid. Mot slutten av 2022 startet vi opp et arbeid med en kompetansestrategi, med formål å sikre at tilsynsmyndigheten på sikt har en kompetanseprofil og
-sammensetning som understøtter målene og møter utfordringene.

Antallet varsler om alvorlige hendelser til Helsetilsynet har nær doblet seg fra 2021 til 2022. På tross av kontinuerlig arbeid for å effektivisere og forbedre arbeidet med varsler, er dette ikke bærekraftig innenfor de rammene som finnes. Vi imøteser rapporten fra utvalget som gjennomgår ordningens formål, våre metoder og ressurser. 

Helsetilsynet har i flere år hatt et eget brukerråd. Brukerrådet i Helsetilsynet er en betydelig pådriver for vårt interne forbedringsarbeid, og har også i 2022 bidratt med sine erfaringer og kunnskap i arbeidet med utvikling av tilsynet og i drøftinger om hvordan tilsynsmyndigheten skal prioritere bruken av våre samlede ressurser.

Min samlede vurdering er at Helsetilsynet har levert på oppdraget for 2022.

Oslo, 15. mars 2023

Jan Fredrik Andresen
direktør