5. Vurdering av framtidsutsikter

Norge har kanskje verdens beste helse- og velferdstjenester. Det økonomiske handlingsrommet og ambisjonsnivået har vært stort. Nå ser vi at forutsetningene endrer seg. Det får betydning også for tilsynet og tilsynsmyndighetene.

I inneværende strategiske planperiode (2020–2025) vil våre prioriterte innsatsområder være:

• Kvaliteten på vårt arbeid er god og stabil.
• Vi bidrar til raske endringer og varig forbedring.
• Vårt arbeid skal bidra til å utvikle sektorene vi har tilsyn med.
• Brukerinvolvering er en del av vårt fundament.
• Vi er i stand å forutse fremtidens behov for tilsynsfaglig innsats og utvikling.

Utfordringsbildet for tilsynet endrer seg i takt med samfunnsutviklingen. Og selv om våre velferdsordninger og tjenester er i verdensklasse, utfordres også vi på måter som gjør at flere i samfunnet strever mer enn tidligere. Dyrtid medfører økt sosial- og fattigdomsproblematikk, og rammer særlig de mest sårbare gruppene i samfunnet. Når ressurssituasjonen endrer seg, må helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og de sosiale tjenestene endre seg for å kunne levere gode tjenester til folk. Det betyr at samfunnet må få mer og gode nok tjenester for de ressursene som er til rådighet – det innebærer andre valg og prioriteringer, og endrede arbeidsprosesser. Helsetilsynet mener at helsepersonellkommisjonen gir en dekkende beskrivelse og vurdering av status og utfordringsbildet tjenestene står overfor. Utfordringen er tilgang på hoder og hender, ikke mangel på økonomiske ressurser. Da må vi prioritere hardere, og jobbe annerledes.

Endringsprosesser kan medføre en risiko for kvaliteten og sikkerheten i tjenestene, og det er utfordrende å føre tilsyn med tjenester i stadig og rask endring. Tilsynet må videreutvikles og tilpasses for å gi både mer tilsyn per krone, og mer effekt av hver tilsynskrone. Tilsynsmyndighetene må levere nok tilsyn til å bidra med unik kunnskap til utvikling av tjenestene innenfor de rammene som finnes, og være oppmerksomme på den ressursallokering som tilsyn kan føre til. Alt tilsynsarbeid må tydelig formidle at ansvar for forbedring og endring ligger hos virksomheten selv, og ha som mål og støtte opp om virksomhetenes eget forbedringsarbeid og deres styring og ledelse for at folk som trenger det skal få gode nok tjenester. 

Vi må utvikle oss for å kunne levere på samfunnsoppdraget i alle våre roller i takt med tjeneste- og samfunnsutviklingen. Vi skal bidra til økt sikkerhet og kvalitet i tjenestene og tillit til tjenester og personell. Vi ser økte forventninger til tilsynsmyndighetene. Vi skal levere kunnskap og gi innsikt i tilstanden i tjenestene – vi må følge med, og det er forventninger om handlekraft og tempo. Det forventes også at tilsynsarbeidet og prioriteringene er basert på vurderinger av risiko og sårbarhet, og at tilsynet ikke bare skal være drevet av enkeltsaker eller media. En grunnleggende forutsetning for å lykkes i dette arbeidet, er at vi klarer å se helheten i våre egne tiltak og utviklingsløp.

Vi må også følge godt med på hva som skjer av utviklings- og utredningsarbeid på våre sektorer. Oppvekstreformen innebærer endrede ansvarsforhold og forutsetter samarbeid mellom ulike tjenester – vi må følge med på kilder som belyser konsekvensene barna opplever. Vi må også vektlegge den innsikten som kommer fra utredninger og utvalg om for eksempel klageordningene i Nav og utredningen om tilbudet i barnevernsinstitusjonene. Vi må på alle tilsynsområdene samarbeide med de ulike fagmyndighetene.

For å møte endrede utfordringer har Helsetilsynet satt i gang utviklingsarbeid på flere områder:

• arbeid med tilsynsfaglige analyser og formidling
• en strategi for kompetanse
• utvikle kvalitetsmål og kvalitetsindikatorer for statsforvalterne og hvordan disse kan brukes i sammenheng med kvalitetsforbedring av tilsynssaksbehandlingen
• utvikling av kvalitetsindikatorer for planlagt forebyggende tilsyn

I tilknytning til de landsomfattende tilsynene med barnevernstjenester og sosiale tjenester har vi pågående forskningsprosjekter rettet mot kvalitetsutvikling av tilsynene.

Den åpenbart største utfordringen for alt tilsynsarbeid er imidlertid knyttet til digitalisering. Digitalisering i Helsetilsynet handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre måten Helsetilsynet og statsforvalterne utfører sitt samfunnsoppdrag på. Vi har i dag et fagstøttesystem i NESTOR som gir oss viktig oversikt over aktiviteter, men som er langt fra et fullverdig fagsystem for all tilsynsvirksomhet på våre områder. Tillit forutsetter åpenhet og innsyn. Tilsyns-myndigheten selv, men ikke minst samfunnet rundt oss; oppdragsdepartement, media og brukerorganisasjoner, må fremover ha lettere tilgang på systematisk informasjon om tilsynets aktivitet og resultat. Utvikling og implementering av et felles digitalt fagsystem for både statsforvaltere og Helsetilsynet på tre viktige samfunnsområder vil kreve ressurser og tid. Helsetilsynet har videreført det gode samarbeidet med statsforvalternes fellestjenester (STAF). Første skritt på veien er å gjennomføre en konseptanalyse for et felles fagsystem mellom Helsetilsynet og statsforvalterne.

Tilsynet med helse- og omsorgstjenestene, sosiale tjenester i Nav og barnevernet er organisert med statsforvalterne som operative tilsynsførere med Helsetilsynet som faglig overordnet for tilsynet. Verdien og effekten av tilsynet for barn, brukere og pasienter avgjøres av omfanget og kvaliteten av den samlede tilsynsinnsatsen. Det er krevende å få ti ulike statsforvaltere til å fremstå som en helhetlig og samlet myndighet. Det vil innebære en betydelig risiko for tap av kompetanse og ressurser dersom statsforvalterstrukturen igjen endres slik at antallet embeter øker.