8. Ledelsesstyrt evaluering av tilsynet

Som ledd i tilsynsmyndighetens egen læring og forbedring, bør tilsynslaget etter gjennomført tilsyn gjøre en vurdering og oppsummering av hvordan det gikk. Etter hvert tilsyn bør det utarbeides et kortfattet notat om de viktigste erfaringene og forbedringspunktene.

Disse notatene vil kunne bidra til et styrt forbedringsarbeid både for den enkelte i tilsynslaget og for embetet. Nedtegningen vil gjøre det mulig å systematisere erfaringene for bruk til analysering og prioritering mellom forbedringsområder. På grunnlag av dette kan tiltak og korrigeringer iverksettes, og det blir mulig å følge opp om det har hatt noen effekt. Revisorer kan gis mulighet til personlig utvikling og forbedring, og ledelsen får innsikt i hvordan en vesentlig del av tilsynets oppgaver fungerer.

Det stilles ikke strenge metodiske eller formmessige krav til hvordan dette bør gjøres. Det viktigste er at det blir gjort og nedtegnet for kollektiv historie og hukommelse, og ikke minst for kvalitetsforbedring av den enkelte avdelings egen tilsynsvirksomhet.

En enkel disposisjon kan være:

• Hva fungerte bra og hvorfor?
• Hva fungerte mindre bra og hvorfor?
• Hva kan vi lære av dette og hvordan?

Sammen med tilsynsrapportene vil disse notatene være et naturlig utgangspunkt for en eventuell dialog mellom embetene og Statens helsetilsyn også på ledernivå.

Ellers vises det til informasjon om systemrevisjonsgruppa inkludert sjekkliste for vurdering av kvaliteten på den enkelte tilsynsrapport: http://losen.helsetilsynet.no/Kunnskapskilder/Tilsyn-verktoykasse/Planlagt-tilsyn/Systemrevisjonsgruppa/. Der oppfordres det til at revisjonslagene gjør egenvurdering av «sine» tilsynsrapporter, og bruker det som ledd i intern kvalitetsforbedring i egen avdeling. Ved behov kan en slik egenvurdering danne bakgrunn for dialog med aktuell kontaktperson i systemrevisjonsgruppa.