4. Faglige krav og forventninger til virksomhet og helsepersonell

Vi legger til grunn de nasjonale faglige rådene som er gjeldende, dette er veiledende utgangspunkt fra Helsedirektoratet som ikke er rettslig bindende, men som gir en pekepinn på hva som forventes av innhold og omfang i tjenestene.

Pasienter med somatisk sykdom som diabetes type 1, som selv skal ha ansvar for egen oppfølging og behandling, må være i stand til å ta beslutninger om egen helse. Dette inkluderer å justere insulindoser basert på blodsukkermålinger og livsstilsfaktorer. Uten riktig behandling kan pasientene oppleve alvorlige akutte komplikasjoner på grunn av hypo- og hyperglykemi, og langsiktige skader. Det er i nasjonal faglige retningslinje for diabetes lagt til grunn at pasienter med diabetes type 1 bør tilbys tverrfaglig oppfølging av spesialisthelsetjenesten, og at oppfølging må tilpasses den enkeltes behov[12].

[12] se Helsedirektoratets prioriteringsveileder; Endokrinologi og endokirurgi

Noen pasienter med alvorlige psykiske lidelser kan ha behov for langvarige tjenester, der det stilles særlige krav til tverrfaglighet, koordinering og samhandling mellom tjenestene. Regelmessig vurdering, evaluering og beslutning om videre tiltak er vesentlig for å sikre at behandlingen er effektiv og individuelt tilpasset pasienten[13].

[13] se Helsedirektoratets veileder: Psykiske lidelser – voksne. Vi har vurdert saken etter tidligere veileder, men viser til at den nå foreligger en revidert utgave som tjenestene bør følge

Pasientoverganger mellom enheter og aktører som yter helsehjelp utgjør en risiko for pasientsikkerheten. Det anbefales at personer med alvorlige psykiske lidelser og sammensatte tjenestebehov, som ikke greier å dra nytte av det ordinære tjenestetilbudet, får tilbud om behandling og oppfølging i et aktivt oppsøkende behandlingsteam, som for eksempel FACT.

Prosedyrer for overføring av pasienter mellom akuttmottak og mottakende instanser er viktig for å sikre sammenhengende pasientforløp og at nødvendig informasjon følger pasienten. Det bør være rutiner som understøtter at mottaker av pasienten får tidlig og nødvendig informasjon om pasienter som skal overføres fra akuttmottak. Pasienter som sendes hjem bør få med seg en plan for oppfølging, og skriftlig informasjon fra oppholdet[14].

Pasienter med diabetes type 1 og samtidig alvorlig psykisk lidelse lever med jevn høy risiko og er spesielt sårbare. Behandlingen krever koordinering mellom somatisk og psykisk helsehjelp for å gi helhetlig og trygg behandling, noe som kan være utfordrende. Hvis pasienten mottar helsehjelp fra flere aktører, er samhandling avgjørende[15].

[14] se Helsedirektoratets veileder: Somatiske akuttmottak

[15] se Helsedirektoratets veileder: Oppfølging av personer med store og sammensatte behov