Hopp til hovedinnhold
Innhold 3 Rettslig grunnlag for tilsynet

Meny

Innhold 3 Rettslig grunnlag for tilsynet

3. Rettslig grunnlag for tilsynet

Helsetilsynet er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten, og skal i saker som gjelder varsel om alvorlige hendelser foreta stedlig tilsyn dersom dette anses nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst (helsetilsynsloven § 6). Vi skal ved tilsyn bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i tjenestene. Det er et overordnet mål at svikt i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp for å redusere risikoen for at lignende situasjoner oppstår.

Etter Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) § 3-1 innebærer kommunens ansvar å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift.

Helsetjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige. I forsvarlighetskravet ligger blant annet en plikt for kommunen til å tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig, koordinert og verdig tjenestetilbud samt at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Kommunen skal videre tilrettelegge tjenestene slik at helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å yte forsvarlig helsehjelp og overholde sine lovpålagte plikter. Dette følger av HOL § 4-1, bokstavene a til d og helsepersonelloven § 16, jf. § 4.

Kommunen skal arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. HOL § 4-2. Kommunens plikt understøttes nærmere i helsetilsynsloven § 5 og i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Kommunen skal blant annet ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller der svikt kan få alvorlige konsekvenser for pasienter og brukere og ut fra dette planlegge hvordan de ulike aktiviteter kan tilpasses denne risikoen.

Dokumentasjonsplikten er regulert i helsepersonelloven §§ 39 og 40 og i pasientjournalforskriften. Pasientjournalen skal inneholde relevant informasjon om pasienten/brukeren og den helsehjelpen som er gitt. Med «relevante og nødvendige opplysninger» menes opplysninger det er behov for å ha tilgjengelig for å kunne gjennomføre undersøkelser, behandling og tilpasset oppfølging av pasienten/brukeren. Det må foretas en konkret vurdering av hvilke opplysninger som på et gitt tidspunkt kan ha betydning for pasienten/brukeren eller pasientbehandlingen.

Pasienter, brukere og eventuelt pårørende, har rett til medvirkning og informasjon, i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 og 3-3. Det skal også gis tilbud om møte med helse- og omsorgstjenesten så snart som mulig etter en uønsket hendelse.