3 Landsomfattende tilsyn med barnevernets undersøkelser

Det landsomfattende tilsynet med barnevernstjenestens undersøkelser er en frivillig tilsynsaktivitet i regi av Statens helsetilsyn og statsforvalterne i perioden 2024–2026. Formålet har vært å bidra til bedre kvalitet i undersøkelsene som skal avklare om barn har behov for hjelp, og til å styrke barnevernstjenestenes arbeid i en tidlig og avgjørende fase av sakene.

Tilsynsaktiviteten har hatt høy deltakelse. 83 prosent av landets barnevernstjenester gjennomførte første egenkontroll, og 74 prosent deltok i begge rundene. Til sammen er nær 4000 undersøkelser gjennomgått. Det gir et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan barnevernstjenestene arbeider med undersøkelser, og om hvilke områder som fortsatt krever oppmerksomhet.

I denne delen presenteres status fra første runde våren 2025. Status fra første runde er gjengitt i sin helhet fra en artikkel Statens helsetilsyn publiserte våren 2025. [7] Status fra andre runde våren 2026 vil bli oppsummert innen utgangen av 2026.

[7] Rett hjelp til rett tid – barnevernstjenestenes innsats for bedre undersøkelser av barns behov.

Våren 2025 sluttførte statsforvalterne første runde med landsomfattende tilsyn med barnevernstjenestens undersøkelser. Nedenfor presenterer vi status våren 2025.

Tilsyn har vist at det ofte oppstår svikt i barnevernsarbeidet når ledelsen mangler oversikt og ikke følger opp feil. [8] Den landsomfattende tilsynsaktiviteten skal derfor gi barnevernstjenestene praktisk erfaring med å følge med på kvaliteten i arbeidet gjennom systematiske egenkontroller. Målet er at tjenestene skal kunne oppdage og forstå hvor det er behov for forbedringer, og med støtte i anerkjent forbedringsmetodikk, gjennomføre konkrete tiltak. I tillegg legger aktiviteten til rette for erfaringsdeling og læring i nettverk med andre barnevernstjenester.

[8] Helsetilsynets rapport fra 2022 «Det handler om ledelse»

Per april 2025 har 183 av landets 233 barnevernstjenester gjennomført egenkontroll og vurdert 1871 undersøkelsessaker. Tjenestene vurderer at de i hovedsak ivaretar kravene til forsvarlig undersøkelsesarbeid, men det er også områder hvor praksis svikter. Noen forbedringsområder utpeker seg nasjonalt:

Sen oppstart og mangelfull planlegging

I gjennomsnitt går det 13 dager fra bekymringsmelding er vurdert til første undersøkelsesaktiviteter. Variasjonen er stor – fra 1,5 til 57 dager. I 30 prosent av sakene vurderer tjenestene at de kom for sent i gang.

Tjenestene vurderer undersøkelsesplanen sin som utilstrekkelig i 45 prosent av sakene.

Mangelfull planlegging og sen oppstart kan føre til at nødvendige undersøkelsesaktiviteter ikke gjøres, eller at undersøkelsen ikke gjennomføres innen fristen på tre måneder. Dette kan igjen medføre at barn og familier ikke får den hjelpen de trenger – verken riktig hjelp eller hjelp i tide.

Barns medvirkning – fortsatt en hovedutfordring

I 35 prosent av sakene vurderes barnets medvirkning som kun delvis eller ikke ivaretatt. Vurderingene av barnets beste er utilstrekkelige i 30 prosent av sakene, og i 42 prosent er barnets mening ikke godt nok vurdert eller vektlagt.

Dette er alvorlig, og et kjent sviktområde fra tidligere tilsyn.[9]  Hvis barnet ikke blir hørt, eller det barnet sier ikke tas med i vurderingene, risikerer barnevernet å fatte beslutninger som ikke er til barnets beste. Det kan føre til feil tiltak og manglende hjelp – og at barnet mister tillit til dem som skal hjelpe. 

Fare for at viktig informasjon glipper

Selv om 83 prosent av tjenestene vurderer at det er en sammenheng mellom bekymring, vurdering og tiltak, mener samtidig 30 prosent at viktig informasjon kan ha gått tapt underveis.

Når tjenestene skal samle, sammenfatte og vurdere all informasjon i en undersøkelse, er det avgjørende at vesentlige bekymringer ikke glipper. Manglende oversikt og bruk av viktige opplysninger kan føre til feil tiltak eller at behov for hjelp ikke fanges opp. At dette skjer i så mange saker, er bekymringsfullt.

Forbedringsarbeidet er i gang – og må støttes

Tjenestene som har gjennomført første egenkontroll, er nå i gang med forbedringsarbeid. Gjennom tilsynsaktiviteten får de veiledning om forbedringsmetodikk og støtte for å øke sannsynligheten for å lykkes. Men forbedring skjer ikke av seg selv – det krever tid, kapasitet og tydelige prioriteringer. Kommunale ledere og politikere har et viktig ansvar for å sikre at tjenestene har rammer og støtte til å lykkes.

[9] Helsetilsynets rapporter fra tilsyn med barnevernet bl.a. 9/2019, 2/2020, 2/2022, 4/2024 og 8/2024.

Neste egenkontroll gjennomføres vinteren 2025/26. Da skal det vurderes om forbedringene har hatt ønsket effekt. I mellomtiden fortsetter tjenestene å gjennomføre forbedringstiltak og dele erfaringer og bygge kunnskap sammen i nettverk. Målet er å etablere faste og praktisk gjennomførbare styringsaktiviteter som gir varig forbedring – ikke bare i undersøkelsesarbeidet, men i hele tjenesten. Bedre styring av kvalitet gir bedre hjelp til barn og familier.